"Ytringsfrihed bør finde sted". Forslag til ny Grunnlov §100 - Høringsuttalelse

Høringsuttalelse fra Antirasistisk Senter til NOU 1999: 27 "Ytringsfrihed bør finde sted" - Forslag til ny Grunnlov §100

Antirasistisk Senter vil i denne høringsuttalelsen fokusere på drøftelsene knyttet til straffelovens §135a og de vurderinger som kommisjonen har gitt vedr. denne bestemmelsen.

Innledningsvis vil vi få understreke at det var et uhyre krevende arbeid som ytringsfrihetskommisjonen påtok seg med mange balanseganger og vanskelige avveininger. Det er følgelig all grunn til å gi kommisjonen honnør for det arbeidet som har vært utført.

Antirasistisk Senter har i mange år hevdet at man må ha en vid ramme for hva som skal tåles av kritikk og usakligheter når det gjelder innvandrere. Praktiseringen av straffelovens §135a har imidlertid vist at minoriteter ikke har noe reellt vern mot krenkende ytringer. Den sterke debatt om ytringsfrihet har i stor grad handlet om nettopp §135a, og det er betenkelig at man har fått en utredning som konkluderer med at minoritetene trenger enda mindre reell beskyttelse mot rasistiske ytringer enn det minimale som finnes.

Lover kan ikke fjerne rasisme og en debatt i offentligheten er selvsagt tvingende nødvendig. Men den delen av offentlige ytringer som utgjør ren hets og trakassering bør effektivt rammes av lovverket, for å gi signal til såvel utøvere av rasisme, til majoritetsbefolkningen og ikke minst til minoritetsbefolkningen. Et signal om at medlemmer av det norske samfunnet er likeverdige og har samme rett til å leve sine liv uten å bli hetset og trakassert.

Hovedpunkter:

• Straffelovens §135a må beholdes, og håndheves effektivt så vernet blir reelt.
• Rasistisk propaganda har mange negative konsekvenser:

- Majoritetens holdninger til minoriteter vil påvirkes i en negativ retning

• Norge har ratifisert internasjonale konvensjoner som forbyr rasistiske uttalelser og dette er nå gjeldende rett i Norge og må få konsekvenser for vurderingen av paragrafen
• Man bør avvente arbeidet til Lovutvalget for lov mot etnisk diskriminering før det tas en endelig beslutning av §135a.

1. Straffelovens §135a

Paragrafen ble inntatt i straffeloven for å beskytte de som ble rammet av rasistisk hets og trakassering, og er en del av Norges forpliktelser til oppfølging av ICERD. Vi viser her spesielt til ICERD artikkel 4, og dens underpunkt a:

Internasjonal konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering

Artikkel 4

Konvensjonspartene fordømmer all propaganda og alle organisasjoner som er bygd på idéer eller teorier om at én rase eller én gruppe av personer av én bestemt hudfarge eller én bestemt etnisk opprinnelse er andre overlegen, eller som søker å rettferdiggjøre eller fremme rasehat og diskriminering i enhver form, og de påtar seg å ta øyeblikkelige og positive forholdsregler med sikte på å utrydde all tilskyndelse til slik diskriminering eller handlinger som innebærer slik diskriminering. Med sikte på dette og under tilbørlig hensyntagen til de prinsipper som er kommet til uttrykk i Menneskerettighetserklæringen og de rettigheter som er uttrykkelig oppregnet i artikkel 5 l denne konvensjon, skal konvensjonspartene blant annet:

a) erklære som straffbar handling all spredning av idéer om raseoverlegenhet eller rasehat, all tilskyndelse til rasediskriminering, alle voldshandlinger eller tilskyndelse til slike handlinger mot en rase eller gruppe av personer av annen hudfarge eller etnisk opprinnelse, og også enhver form for støtte, herunder økonomisk støtte, til raseaktivister;

Straffelovens §135 a brukes i svært begrenset omfang allerede. I forarbeidene til loven var konsekvensene for ofrene et sentralt moment. Kommisjonen skriver at spørsmålet om hatefulle ytringer (rasisme) har ført til "gjentatte og lange debatter", og poengterer at sakens kjerne, straffelovens §135a har sin berettigelse, men at den bør revideres og brukes med varsomhet.

Antirasistisk Senter stiller spørsmålstegn ved at man signaliserer mer varsomhet i bruken av denne bestemmelsen. Kjuus-dommen var den første dom siden 1982. Hundrevis av anmeldelser av rasistisk propaganda har blitt henlagt de siste ti årene, til stor glede for organisasjoner som produserer og sprer hatske og nedverdigende ytringer.. Det reelle vernet mot krenkende rasistiske ytringer har følgelig ikke eksistert i praksis. Det er således vanskelig å se hvordan man skulle kunne være mer "varsomme" i bruken av bestemmelsen enn det man allerede er i dag.

Antirasistisk Senter er av den oppfatning at det eksisterende lovverk bør brukes etter intensjonen. Gro Nystuens bok RETT MOT RETT (1991) dokumenterte at de anmeldte saker som ble henlagt var langt grovere enn innholdet i de uttalelser som var dømt i Høyesterett tidligere. Vår kritikk var således rettet mot politiets henleggelsespraksis som ikke lot rettsapparatet foreta konkrete drøftelser, og således justere grensene mellom tillatte og lovstridige ytringer.

Antirasistisk Senter har i sin snart 22 årige historie aldri tilhørt dem som har ropt på mer lover og flere forbud som f.eks. mot nazistiske organisasjoner eller annet. Rasisme er et komplekst problem, og arbeid mot rasisme krever et mangfold av virkemidler.

Lovverket er bare ett av mange virkemidler i bekjempelse av rasisme. §135a er likevel svært viktig, fordi bestemmelsen reflekterer samfunnets vilje og evne til å beskytte en del av landets borgere mot å bli hetset og trakassert. Lovverket setter grenser for hva ytringsfriheten kan benyttes til, og gir samtidig et vern til utsatte grupper. §135a gir også et svært viktig signal til minoritetsbefolkningen at de blir tatt på alvor som likeverdige borgere i samfunnet, og at det spesifikke ved rasistisk hets blir anerkjent av myndighetene.

2. Rasistisk propaganda

Antirasistisk Senter har fulgt med på utviklingen i rasistiske og innvandrerfiendtlige organisasjoner siden 1979 og har Norges største arkiv over rasistisk propaganda. Det er en stor variasjon i hva som spres av denne type materiale, som befinner seg på en skala med alt fra obskøne løpesedler til velformulerte utredninger. Kjernebudskapet kan være likt, men formen er forskjellig. Det ligger således i sakens natur at det er umulig å fastsette objektive kriterier for hva som skal rammes av lovverket, men at dette må være gjenstand for en konkret vurdering fra sak til sak.

I NOU 27 kommer kommisjonen i liten grad inn på hva som er en rasistisk ytring eller hvordan disse fremkommer og har virkning i det offentlige rom. Dette er en mangel ved kommisjonens drøftelse som bidrar til at de vurderinger som gjøres i liten grad kan sies å hvile på et empirisk grunnlag, noe som også bidrar til en manglende forståelse av hva rasistisk propaganda er.

Spredning av et rasistisk budskap i offentligheten har flere formål, og vi vil i denne høringsuttalelsen trekke fram fire hovedpunkter:

• Å påvirke holdninger hos majoritetsbefolkningen.
• Å skape blest om sitt standpunkt og sin organisasjon for derved å fremstå som større enn det man er og for å verve medlemmer til egen organisasjon
• Å påvirke medlemmer og sympatisører av ekstreme grupperinger til mer ytterliggående holdninger og handlinger.
• Å hetse true og skremme de det angår - altså en ytring som oppfattes som en trussel.

Antirasistisk Senter vil uttrykke sin skuffelse over at kommisjonen i så stor grad vektlegger den holdningsmessige siden og i svært liten grad vektlegger hensynet til dem som rammes.

3. Holdninger

Kommisjonen skriver på s. 151: "Det forutsettes at friheten til å ytre seg i dette rom fører til utluftning, renselse og anstendiggjøring av standpunkter gjennom samtale og kritikk. For at offentligheten skal fungere på denne måten, må de diskriminerende holdninger komme til uttrykk, for det er først når de er uttrykt, at de kan bekjempes gjennom offentlig kritikk."

Kommisjonen har stor tiltro til at offentligheten vil kunne møte rasistiske ytringer med kritikk. Skal offentligheten fungere på denne måte forutsetter det en rasjonalitet hos debattantene, men rasismen er i sitt vesen irrasjonell, og det preger også dens budbringere.

Fremstillingen av en rasjonell offentlighet synes etter Antirasistisk Senters mening å ligge langt unna dagens realitet i det norske samfunnet, og kommisjonens bilde av den norske offentligheten er mer preget av ønsker enn av realiteter.

Holdninger og påvirkning av disse er et omfattende tema som ikke kan drøftes innen denne høringsuttalelsens rammer, men holdninger består av mange komponenter i tillegg til den rasjonelle og faktabaserte delen. Mennesker er slett ikke fornuftige og rasjonelle til enhver tid og rasistisk propaganda sikter ikke utelukkende mot det fornuftsmessige, men spiller også på følelser. Holdninger er komplekst sammensatte oppfatninger, men kommisjonen vektlegger utelukkende kunnskapskomponenten. Dette gjør at den videre drøftelsen blir mangelfull.

4. Rom for ytringsfrihet: Hvem får anvende den?

Kommisjonen understreker i pkt. 5.6. "Vern av minoritetenes ytringsfrihet" at det er viktig at minoritetene har adgang til offentligheten.

"...samlet sett vil kommisjonen peke på at staten må ha et visst ansvar for at disse grupper kan etablere sine egne offentligheter.....I denne forbindelse synes det å være på sin plass å påpeke svakheten i støtten til nærradiosendinger og innvandrerenes adgang til mediene generelt."

Boken "Pressen og de fremmede" (1999) viste at høyreekstreme uttalelser og handlinger ble omtalt ni ganger så ofte i media som antirasisme. Det funnet peker på en viktig problemstilling i forhold til i hvilken grad man har en reell ytringsfrihet. Det er ingen selvfølge å få sine meninger på trykk i aviser eller å få slippe til på TV og radio.

Minoritetsbefolkningen kan oppleve at de i stor grad blir debattert uten å ha noen reell mulighet til selv å delta i debatten. At kommisjonen ønsker å styrke minoritetspublikasjoner er positivt, men for det første krever dette økonomiske midler som kommisjonen ikke har makt til å utløse, og for det andre er disse denne sammenheng intet adekvat middel. Hvis rasistisk propaganda imøtegåes i minoritetenes egne media vil dette ikke nå fram i det offentlige rom på samme måte som i de riksdekkende medier. En rasistisk meningsytring fremsatt i det offentlige rom kan ikke sies å bli bekjempet via minoritetsmedia da det vil være store forskjeller på de ulike mediers publikum, og svært få av majoritetsbefolkningen vil søke minoritetsmedia for å få sine holdninger korrigert.

5. Konsekvenser av begrensinger i ytringsfriheten

Sentralt i NOU 27 på dette punkt er det kommisjonen kaller det klassiske ytringsfrihetsargument: "Det er vanskelig å bekjempe en holdning som ikke kommer til uttrykk." Dette konkretiseres av kommisjonen: "I det større historiske perspektiv er det heller ikke tvilsomt at det i de åpne samfunn med høy grad av ytringsfrihet har vært mindre grad av diskriminering enn i de lukkede samfunn." (s. 151)

Kommisjonen synes å ha en tro på at trollet vil sprekke når det kommer fram i dagslyset, men det er et synspunkt som ikke underbygges av empirisk materiale. Tvert imot er Europas problemer med nynazisme og den voksende antisemittismen er gode eksempler på at debatt, søkelys og offentlig kritikk ikke er noen garanti for at holdninger blir bekjempet.

"Hva vinner man ved strafferettslige reaksjoner mot ytringer og hva taper man?", spør kommisjonen på side 152, og ser at det ikke kan garanteres at offentligheten fungerer og at fri agitasjon for diskriminerende holdninger kan bli et resultat. Videre frykter man at hvis rasistene går under jorden vil den antirasistiske argumentasjon forstumme og den antirasistiske bevisstgjørelse svekkes. Påstanden mangler empirisk grunnlag, og bygger på gale premisser. Antirasistisk arbeid verden over har aldri vært avhengig av fri spredning av rasistiske holdninger. Til det er problematikken for komplekst og antirasismen for mangfoldig.

Den såkalte "trykk-koker-teorien", som i mange år lå til grunn for påtalemyndighetens henleggelse av propaganda, kan fremlegges slik at hvis rasister ikke får ytre seg vil de ty til vold. Denne teorien synes å ha vunnet tilhengere i kommisjonen. Det må fram i lyset, sier kommisjonen og fremholder at de skjulte holdninger er de farligste. Denne påstanden begrunnes heller ikke, og hvordan kommisjonen måler holdningens farlighet er usagt.

Erfaring fra Europa de siste tyve årene viser at rasistisk propaganda og rasistisk vold og trakassering er ikke et enten-eller spørsmål. Det går tvert imot hånd i hånd.

Antirasistisk Senter har i arkivene ca. 150 løpesedler og nesten 600 avisinnlegg forfattet av daværende leder for Folkebevegelsen Mot Innvandring; Arne Myrdal i perioden 1987 til 1993. Få personer i Norge har fått ytre seg så sterkt mot innvandring så fritt som Myrdal. Myrdal gikk fra ord til handling, og ble dømt for å ha planlagt å sprenge et asylmottak på Tromøy utenfor Arendal.

I Stavanger opplevde vi 4. mars i år at uniformerte nynazister delte ut løpesedler (og således ytret seg), samtidig som de var bevæpnet med kniver og stakk ned to menn av afrikansk opprinnelse.

6. Vern mot hets og trakassering.

Det sterkeste ankepunktet mot kommisjonens vurderinger er etter vår mening at kommisjonen ikke omtaler hensynet til dem som rammes. Rasistisk propaganda er en realitet for mange mennesker med minoritetsbakgrunn i Norge.

Konsekvensene er mange og komplekse. For det enkelte individ kan budskapet oppfattes som krenkende, sårende og som en "voldelig" handling. For majoritetsmedlemmene kan spredning av rasistisk propaganda fungere som en oppbygging av et fiendebilde av etniske minoriteter og således bidra til å konstruere en konflikt mellom majoritet og minoritet.

Et rasistisk budskap kan i seg selv synes - i alle fall for oss hvite majoritetsmedlemmer - som en bagatellmessig sak - men det er et signal som sendes til dem det angår: -Du er ikke ønsket her, og vi skal få deg bort!

Hvem kan forlange at "de andre" skal måtte tåle å se dette i sin hverdag?

I såvel NOU 27 som i den påfølgende debatt har det vært brukt relativt bastante uttrykk som "virker", "har fungert", "bekjempes", "vil forstumme" osv. Antirasistisk Senter vil imidlertid, på bakgrunn av vår 22-årige erfaring med holdningspåvirkning, mane til forsiktighet når man skal karakterisere ulike virkemidlers effekt. Holdningsarbeid i forhold til rasistiske stereotypier er en kontinuerlig prosess, og vi kan i den forbindelse vise til at nynazisme fremdeles er et problem i Europa til tross for at nazismen har vært svært grundig debattert og diskutert i Europa de siste femti år.

En av de få hendelsene hvis konsekvens later til å ha virket i denne sammenheng var faktisk høyesterettsdommen mot Jack Erik Kjuus og Hvit Valgallianse. Konsekvensen av dommen kan enkelt oppsummeres ved at de krenkende utsagn forsvant fra offentligheten, partiet ble oppløst og Kjuus trakk seg fra offentligheten. Innvandrings-, flyktninge- og asylsøkerdebatten har selvsagt fortsatt med uforminsket styrke, men denne biten av isfjellet forsvant ved bruk av loven. Det er etter vår mening det beste beviset på at vi trenger en fortsatt, men styrket bruk av § 135a.

7. Norges forpliktelser iht. internasjonale konvensjoner

Antirasistisk Senter er av den oppfatning at NOU 27 i for liten grad drøfter forslaget om revidering av § 135 a sett i lys av Norges internasjonale forpliktelser. Vi finner det riktig å gjengi de mest sentrale bestemmelsene om diskrimineringsforbud her, slik at dette vil bli tatt med i det videre arbeidet på en forsvarlig måte.

Internasjonal konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering

Artikkel 4: Konvensjonspartene fordømmer all propaganda og alle organisasjoner som er bygd på idéer eller teorier om at én rase eller én gruppe av personer av én bestemt hudfarge eller én bestemt etnisk opprinnelse er andre overlegen, eller som søker å rettferdiggjøre eller fremme rasehat og diskriminering i enhver form, og de påtar seg å ta øyeblikkelige og positive forholdsregler med sikte på å utrydde all tilskyndelse til slik diskriminering eller handlinger som innebærer slik diskriminering. Med sikte på dette og under tilbørlig hensyntagen til de prinsipper som er kommet til uttrykk i Menneskerettighetserklæringen og de rettigheter som er uttrykkelig oppregnet i artikkel 5 l denne konvensjon, skal konvensjonspartene blant annet:

a) erklære som straffbar handling all spredning av idéer om raseoverlegenhet eller rasehat, all tilskyndelse til rasediskriminering, alle voldshandlinger eller tilskyndelse til slike handlinger mot en rase eller gruppe av personer av annen hudfarge eller etnisk opprinnelse, og også enhver form for støtte, herunder økonomisk støtte, til raseaktivister;

Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon

Artikkel 14: Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er anerkjent i denne Konvensjon, skal sikres uten noen som helst diskriminering på grunn av kjønn, rase, hudfarge, språk, religion, politisk eller annen mening, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til nasjonale minoritet, eiendom, fødsel eller noe annet forhold.

Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Artikkel 2.2: Konvensjonspartene forplikter seg til å garantere at de rettigheter som anerkjennes i konvensjonen, blir utøvet uten forskjellsbehandling av noe slag pga. rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller status for øvrig.

Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Artikkel 2.1: Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere og tilsikre alle som befinner seg på deres territorium og er underkastet deres jurisdiksjon de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, uten forskjellsbehandling av noe slag slik som på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller status for øvrig.

Artikkel 20. 2: Enhver form for fremme av nasjonalhat, rasehat eller religiøst hat som innebærer tilskyndelse til diskriminering, fiendskap eller vold, skal forbys ved lov.

Artikkel 26: Alle skal være like for loven og skal uten noen form for forskjellsbehandling være berettiget til lik beskyttelse for loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, eiendom, fødsel eller annen status.

I tillegg til at de ovennevnte konvensjoner er ratifisert og således bindende for Norge er de i tillegg etter vedtakelsen av den nye menneskerettighetsloven blitt til direkte gjeldende rett i Norge. Det er følgelig all grunn til å legge mer vekt på Norges internasjonale forpliktelser enn det man legger opp til i NOU 27.

Antirasistisk Senter ønsker også å rette oppmerksomhet mot det nyopprettede "Lovutvalget for lov mot etnisk diskriminering" som er nedsatt for å vurdere en helhetlig lovgivning på dette feltet. Det ville være naturlig at man avventet dette utvalgets konklusjoner før man besluttet å foreta endringer i §135a.