Antirasistisk Senter
HjemOm ossOm rasismeButikkKalenderEnglish

Ansatte Jeg er også norsk Si fra om rasisme Infobank Høyreekstremisme i Norge Internasjonalt Nyhetsarkiv Rasisme og diskriminering Innvandring & integrering Antirasisme Jødehat og islamofobi Urfolk & nasjonale minoriteter FN og menneskerettigheter Lov og rett Arbeidsmarked Boligmarked Barn og ungdom Skole og utdanning Idrett Religion og livssyn Høringer Støtt Senteret Lenker Multimedia

WHITE POWER - ROCK, RASE, REVOLUSJON - FRA JØDEHETS TIL VIKINGEHYMNER

Norge har fulgt den europeiske utviklingen innen høyreekstremisme til punkt og prikke; bare ti år etter. White Power kom først til Norge i 1994.


Flere hundre høyrearmer heves mot himmelen, ekstatiske ansikter, taktfaste rytmer og en vegg av lyd. Mannen med mikrofonen stirrer ut i mørket, brøler ut sitt budskap og får svar fra menneskemassen i salen: SIEG HEIL! SIEG HEIL! Bli med på en reise inn i Norges nyeste ungdomskultur: White Power Rock`n`roll!

Av Henrik Lunde - Informasjonsleder, Antirasistisk Senter

Nazistene har alltid kunnet selge et budskap. Symboler, farger, slagord og massemønstringer tiltrakk og begeistret mennesker i titusentall. Møter, som i utgangspunktet var kjedelige, ble til gigantiske folkefester. Publikum var ikke passive tilhørere, men aktive deltakere som jublet i kor forvandlet taleren fra politiker til folkehelt. Folk ble hisset inn i et fellesskap, og budskapet fulgte med på lasset. Det samme skjer i dag. Ikke på samme måte, men med samme innhold og symboler. Dagens helt er ikke Hitler, men et rockeband.

Historie
Den moderne nazistiske musikkbevegelsen startet midt på 70-tallet i England, og da punken kom i 1976 fikk skinhead-moten et oppsving. Bandene de trykket til sitt bryst var slett ikke rasistiske, men skinheadsen fikk snart sitt eget musikkstil: Oi! som ble beskrevet som "rock`n`roll, fotball, øl, sex, gå på konserter ,slå tilbake, det er vårt liv, vårt show, vår verden, en måte å leve på. Oi! er antipolitikk fordi alle er de samme løgnere og juksemakere."

I 1981 kom platen "Strength thru Oi" - en åpenlys flørting med det tyske nazi-slagordet "Kraft Durch Frei. Platen viste at den bevisste satsingen fra engelske nazister på å rekruttere skinheads fortsatte med suksess. Antirasistiske konserter på denne tiden endte ofte i vold fra nazistiske ungdommer. Som et motsvar mot Rock Against Racism-konsertene kom begynte Rock Against Communism (RAC) å holde jevnlige konserter i 1982. RAC, ledet av Ian Stuarts band Skrewdriver, var en organisasjon innen Young National Front som forsøkte å rekruttere ungdom via musikk. National Front startet White Noise Records og ga ut Skrewdrivers første plate "White Power"; den første utgivelse på Storbritannias første nasjonalistiske plateselskap. Skrewdriver og RAC holdt flere konserter på puber i London, og ble kjent internasjonalt, og på midten av 80-tallet begynte nazirock å dukke opp på det tyske selskapet Rock-O-Rama Records, som sammen med Rebelles Europeen i Frankrike, raskt ble Europas ledende selskap for innspilling og distribusjon av nazirock.

Stuart og hans gjeng skjønte raskt at god organisering måtte til for å få fremgang og en viktig distribusjonskanal for den nazistiske rocken var tidsskrifter; også kjent som "skinzines". Ukjente band fikk omtale og platene deres kunne kjøpes via postordre. Musikken (og budskapet) ble således spredd, og skinzinene var viktige kontaktpunkter for de lokal skinheads. Når konserter skulle arrangeres hadde man flere alternative spillesteder klare, for å forvirre presse, politi og motdemonstranter. Publikum ble bedt om å møte opp på et nøytralt sted for så i siste liten å få beskjed om hvor konserten skulle finne sted.

Ian Stuart startet tidsskriftet Blood & Honour; en velprodusert trykksak med langt høyere kvalitet enn de fleste skinzines, og brukte den trebente swastikaen som brukes av Sør-Afrikas nynazister AWB. Ian Stuart hadde forlatt NF etter interne stridigheter, og satset isteden på å videreutvikle det som siden har blitt kjent som Blood & Honour-nettverket. Ian Stuart og andre nazister skjønte at resepten for rekruttering av ungdom var funnet. Det nyttet ikke med kjedelige møter og å putte løpesedler i postkassen om natten. Ungdom gadd ikke holde på med det i lengden. Hard rock, ekstreme tekster, øl og vold var derimot elementer som tiltrakk de typene som nazistene trengte.

Nazi-skinheadsen hadde fått en merkbar rekruttering i 1987 og 1988; ikke bare i England men i resten av Europa og i USA. Blood & Honour-aktivister hadde på dette tidspunktet lang erfaring i å arrangere konserter samt produksjon av tidsskrifter, plakater, jakkemerker, t-skjorter - alt som en moderne ungdomskultur består av, og skinhead-moten var allerede fullt utviklet. De var tvunget til å produsere og selge i skjul for å unngå protester og politi. Denne strategien vanskeliggjorde forsøk på å stanse dem. Antirasistiske kampanjer maktet å stenge noen butikker som åpent solgte nazistiske artikler. Men hele denne "industrien" ga nynazistbevegelsen både inntekter, og et mer profesjonelt inntrykk som i sin tur gjorde det hele mer attraktivt og spennende for ungdom.

Flere band dukket opp i kjølvannet av Skrewdrivers suksess, og en rekke konserter ble avholdt i England, mens Ian Stuart reiste rundt i Europa og kunne ved selvsyn se hvordan white-power-rocken tiltrakk ungdom over hele Europa. Ian Stuart døde i en bilulykke 24. september 1993, og er i dag en legende blant nynazister.


Europa følger etter.
Stuarts misjonering med Blood & Honour-modellen har hatt en viss suksess over store deler av Europa. Musikken har utviklet seg innen mange stilarter fra den raske rocken til en seigere variant, der vokalen messer fram det dystre budskapet. Tekstenes innhold dreier seg om kamp for den hvite rase, om det kommende rasekrigen, om jødenes makt, om innvandrerne fra tredje verdens lureri og om hvordan raseforræderne skal dø når tiden kommer.

Musikken har inspirert til flere aktiviteter knyttet til tidsskrifter eller skinzines, det settes opp postordreselskap som selger blader, tidsskrifter, jakkemerker, t-skjorter og plater fra andre land. Dette inspirerer landets egne band til å starte opp, konserter blir holdt, nye rekrutter kommer på konserter og som derved kan bli rekruttert til de rasistiske og nynazistiske miljøer. Det er viktig å merke seg at bandene ikke opererer i noe vakum, men ofte er medlemmer av en rasistisk/nazistisk organisasjon i tillegg til sitt musikalske engasjement. Man jo ikke bare være i øvingslokalet og bare synge om rasekrigen. Det er tallrike rapporter fra hele Europa om vold og hærverk som har fulgt i kjølvannet av disse konsertene. Publikum får pumpet opp adrenalin-nivået gjennom alkohol og et aggressivt fellesskap inne i konsertsalen. Etter å ha sunget "kill all niggers" i flere timer, blir ikke tilhørerne tømt for energi, men fylt med aggresjon som må få utløp, og da ofte ute på gaten.

Mye av det som skjer på den ytterste høyrefløy kan minne om venstresiden i Europa på 70-tallet. Politiske band, en mengde tidsskrifter, politiske t-skjorter og jakkemerker og en myriade av små grupper som krangler heftig seg i mellom. Krangelen på den ekstreme høyresiden er bare på overflaten, for selv om det er forskjeller i ideologi, valg av strategi og metoder, er enigheten langt større enn forskjellene. Det samarbeides tett og godt, og det er en stor grad av åpenhet så lenge man har hjertet på rett sted og er enige om hovedtrekkene i det politiske innholdet: fiendebilder, landsforræder, ZOG og målet som er etnisk rene nasjoner . Derfor kan nasjonalister i England fint jobbe sammen med nynazister i Tyskland.

Sverige
Sverige var det land som var Blood & Honours beste marked etter England, og Ian Stuart besøkte Sverige i 1985 (med Krogstad og Kyvik som livvakter) og inspirerte svenskene til å starte White Power; noe de gjorde til gangs. I Sverige begynte det med musikk og endte med terror. Rockebandet Vit Aggression var forløperen til nazistorganisasjonen Vit Ariskt Motstånd (VAM), hvis medlemmer har blitt dømt for alt fra hets mot folkegrupper til bankran. En rekke andre band har knyttet seg tett til svenske rasistorganisasjoner og partier.

Disse bandene har fått et ungt og stort publikum de siste årene. Det begynte med musikk, og som vervet unge skinheads til nazismen på begynnelsen av 80-tallet, og i dag utgjør nazirockebandene kjernen i den nazistiske kulturen. Denne kulturen vil være elitisk, og satser ikke på storstilte vervekampanjer, men sympatisørene er mange og blir stadig flere.

I Sveriges skoler har lærere fortalt om en dramatisk utvikling: I skolekorridorene spilles rasistisk rockemusikk. På gutterommene henger hyllningsplakater til "lasermannen". Elevene går med t-skjorter med tekster som: Kill all the niggers, hate all the jews!" Rasismen har blitt en mote blant andre moter. Et alternativ for revansjelystne tapere i dagens Sverige. Svenske naziband har deltatt på nazistiske samle-CD`er utgitt av Rebelles Europeen. Svenske nynazisters inspirasjon fra England vises ved tidsskriftet "Blod och €ra" som forklarer sin oppgave i en lederartikkel med tittelen: Rock, ras och revolution:
"... rock representerar den rasnationella musikrörelsens huvudingridiens i dag.... ras är vår gemensamma nämnare. Vi är alla rasmedvetna och strävar efter att bevara vår raslika särart. Det är vårt buskap i et nötskal, som vi för ut til folket med god hjälp av musiken.
Revolution är den tredje bestånddelen och symboliserer vår nödvendiga kamp- och offervilja för att förändra och bota det sinnessjuka systemet!"

Sverige har utviklet nazirocken ved å ikle den vikingehjelmer. Vikinger og norrøn mytologi har lenge vært en del av det nazistiske miljøet. Nazirocken har aldri blitt solgt gjennom vanlige platebutikker, ei heller spilt på radio og TV, noe som har medført at musikken har blitt en liten subkultur. I Sverige ble tekstene renset for de verste ord og uttrykk for å få fram budskapet til en større publikum, og resultatet ble "viking-rock". I denne varianten er ikke tekstene så direkte rasistiske som i nazi-rocken, men det er en romantisering av det nordiske og vikingtidens idealer om sterke menn som tar sverdet i hånden og ordner opp til landet og folkets beste. Det skal ikke stor fantasi til for å skjønne at dette går rett hjem hos et allerede oppstemt publikum. Vikingrock produseres og selges gjennom selskaper som Warrior Publications og Ragnarock Records med Norges nazi-veteran Erik Blücher som den sentrale bakmann.

NORGE
Norge har fulgt den europeiske utviklingen innen høyreekstremisme til punkt og prikke; bare ti år etter. White Power kom først til Norge i 1994. En viktig faktor i denne utviklingen var Oslo-nærradioen NiteRocket som både var et møtested for unge høyreekstremister og ikke minst en iherdig formidler av nazi- og vikingrock. Flere tidsskrifter som f.eks. Fritt Forum begynte å selge svensk viking-rock. Dette videreutviklet seg til postordreselskapet NordEffekter, som sammen med Boot Boys Records i dag er den viktigste formidler av White Power-produkter i Norge.

NordEffekter gir ut en kombinert brosjyre/skinzine "Rock & Nation" der det både er redaksjonelle notiser samt et bredt utvalg av produkter; klistremerker, videoer, t-skjorter, plakater, flagg og ikke minst musikk. Rock & Nation nr. 4-95 forklarer utviklingen slik:
"Systemet "sjokkert" over ny musikk-stil! Gamlingene i 68-generasjonen og "forskerne" river seg nå i håret av fortvilelse! Norsk ungdom gidder ikke å følge pipa til "forståsegpåere" eller såpe-kulturen i MTV - & Z-kanalene på fjernsynet. Media, både aviser og fjernsynskanaler, forsøker å få norsk ungdom til å bli "flerkulturelle" Hip Hop`ere (apekatter) gjennom massive reportasjer som: "-Se her hvor gøy de har det sammen. De er jo litt røffe, men samtidig flerkulturelle, osv, osv,..." Idioti på absolutt laveste plan...! Dessverre for mimreklubben av 1968 og såkalte opiononsdannere i media - så er norsk ungdom FED UP, med apekattmuskk med gullkjeder. MØKKLEI, er vel kanskje et bedre og norskere uttrykk."

Norske band har ikke gitt ut plater ennå, og bortsett fra opptredener på mindre fester har det heller ikke vært arrangert konserter, men navnene på de band som det snakkes om indikerer at vi nok vil traske i svenskenes fotspor; Vidkuns Venner (tidligere Rinnan Band), Natural Born Skinheads, Wiking Power. Boot Boys Records er et av Ole Krogstads fritidsaktiviteter og han har gjentatte ganger varslet at det snart skal komme ut en CD fra dette selskapet. Krogstad, en veteran i norsk skinhead-sammenheng har knyttet kontakter med Varg Vikernes, bedre kjent som Greven, som har uttalt følgende om sin overgang fra satanismen til nazismen: "Det var fordi jødene drepte min far Odin." Greven er ekskludert fra black metal-miljøet etter drapet, men tydelig mer enn god nok for norske nynazister.

Nazister og rasister generelt har aldri vært spesielt fantasifulle, og norske utgaver av arten er intet unntak. Det var ingen stor overraskelse da det norske miljøet offentliggjorde at de ønsket å arrangere en konsert. Organisasjonen som var arrangør var...Rock Against Communism! Band som engelske No Remorse og svenske Bärsärkarna er nevnt som mulige artister uten at noen har overvettes tro på at denne konserten vil bli en realitet. Men nazistiske krefter prøver å lage sitt første arrangement, og bare forsøket viser at Norge skal få merke hva det vil si å bli utsatt for en dose med White Power rock`n`roll.
dot



  • Share on Facebook
  • Add to Twitter
  • Tip a friendTips en venn

Medieklipp

3. februar 2012
Ble buet ut
Leder av Stopp islamiseringen av Norge ble avbrutt av ropende kritikere i innvandringsdebatten på Kvarteret i Bergen.
30. januar 2012
Yemane Teferi (54) har vært 20 år på asylmottak
Slik har han bodd i 20 år. Yemane Teferi (54) frykter han blir værende på asylmottaket resten av livet.
26. januar 2012
– Lønseth har dårlige argumenter
Antirasistisk Senter reagerer på statssekretær Pål Lønseths utfall mot papirløskampanjen.
25. januar 2012
Voldsomme fabuleringer fra Jørgen Sandemose
Svar til Sandemose fra Antirasistisk Senter, på document.no.
25. januar 2012
Bløffmakeren, LO-pampen og ypperstepresten
Innlegg fra Jørgen Sandemose på document.no, rettet blant annet mot Antirasistisk Senter.
23. januar 2012
– Det norske folk må vite at deres sikkerhet vil være truet
Den ekstreme retorikken fra Arfan Bhatti og andre møtte lite støtte foran Stortinget fredag. Antirasistisk Senter deltok blant motdemonstrantene.
20. januar 2012
Garolin (24) drømte om et bedre liv i Norge. Mandag tror politiet at hun tok sønnen med seg i døden.
- Hun kom for å få beskyttelse og trygghet. Så ble livet hennes bare verre her, sier advokaten.
20. januar 2012
Håper krigsmotstandere og muslimer boikotter demonstrasjon
Inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) og imam Senaid Kobilica i Islamsk Råd håper norske muslimer og krigsmotstandere holder seg unna demonstrasjonen fredag.
20. januar 2012
Mann pågrepet for trusler mot Støre, Haakon og Stoltenberg
Innrømmer at han la ut videoen, men erkjenner ikke straffskyld.
19. januar 2012
Facebook-truet av radikale islamister
Maruan Tammaoui sendte mail på Facebook hvor han ba radikale muslimer droppe morgendagens demonstrasjon i Oslo. Nå har han innboksen full av alvorlige trusler.

Flere saker.
Antirasistisk Senter, Storgata 25, Postboks 244, Sentrum, NO-0103 Oslo
Tlf.: +47 23 13 90 00, Fax: +47 23 13 90 13, e-post: epost@antirasistisk-senter.no