Ta kampen tilbake

Rasisme på fotballbaner er ikke noe annet enn et speilbilde av den rasisme som finnes ellers i samfunnet. Fotballkamper har vært, og er til en viss grad ennå, et måte å markere sin tilhørighet på, ved at de 11 på banen kjemper for byens ære, og klubbens tilhengere får en sterk følelse av å være en gjeng som kjemper mot "de andre". Tilrop og sanger varierer fra det godmodig ertende til det hatske, og vold har alltid vært tilstede under fotballkamper. Bråk på fotballbanen er like lite nytt som at det finnes gjenger i byene.

Tribune-vold er et problem i alle land, og supporterklubber over hele Europa har vært i klammeri med hverandre i mange år. Her i Norge er det engelsk fotball som vi er mest opptatte av og engelske fotballsupportere har et dårlig rykte. Pøbler som herjer, slåss og ødelegger både hjemme og ikke minst i utlandet har dominerte mediebildet de siste årene. Nynazister har infiltrert supportere i mange år i mange land, og slett ikke bare England som man kan få inntrykk av. Menneskemylderet utenfor en fotballbane var et godt sted å dele ut løpesedler på, og det var mulig for nynazistene på de store tribunene og få med seg andre på nazistiske slagord og å synge rasistiske sanger. Enkelte ligaklubber i England ble sterkt infiltrert av nynazistene på 70-tallet; noe som førte til problemer for både klubben, spillerne og ikke minst klubbens øvrige supportere. Dette førte til at svarte spillere, med rette, følte seg mobbet, og mange tilskuere ønsket ikke å være tilstede på fotballkamper som var spekket med vold og rasistiske slagord.

Men engelske klubber var ikke interessert i å få ligaen ødelagt. Supportere over hele England har gjennom kampanjer, egne jakkemerker og tidsskrifter, brukt både ord og ikke minst direkte handling for å få nazistene vekk fra engelske fotballbaner. Man opplever ikke en hel tribune rope Sieg Heil! slik tilfellet var på 70-tallet, men den nazistiske terrorgruppen Combat 18 har fremdeles fotballarenaer høyt på sin liste over prioriterte områder.

Etter England-Irland-opptøyene organiserte Football Supporters Association (FSA) en solidaritetserklæring som har gått sin underskriftsrunde over hele England der supportere fra alle lag sier klart fra til sine irske venner at bøllene som gikk amok ikke er representative for engelske supportere. Formannen i FSA, Roger Scoon sier at antirasistiske fans nå må ta Englands supportermiljø tilbake fra en liten gruppe nazistiske forbrytere.

Og han burde vite hva han snakker om, for det er et hardt liv å være snill engelsk supporter. En engelskmann på besøk i Oslo fortalte at han pleide å snakke engelsk med fransk aksent når han var på kamper i utlandet for å unngå å bli arrestert og sendt hjem igjen. Under VM i 1990 i Italia gikk politiet løs på alle engelskmenn de så, "for å være på den sikre siden". I Rimini ble alle engelskmenn utvist fra byen, enten de var 18 år gamle kanon fulle nynazister, eller en stille kjernefamilie på badeferie.

Foran neste års EM i England er spenningen stor forteller Roger Scoon: "Vi har etablert kontakt med de andre lands supportere, og FSA er med i de lokale arrangørene planleggingsgrupper som organiserer hver enkelt kamp. Vi skal ha en rekke kulturelle arrangementer for å skape en god atmosfære rundt kampene, og for å knuse alle forsøk på bråk. Kampanjen "Let`s kick racism out of football" planlegger også en rekke aktiviteter gjennom hele neste års sesong i England for å bygge opp en positiv stemning fram mot EM. Bråket i Dublin var kanskje en seier for nazistene, men det skal bli en katastrofe for dem i det lange løp!"

I Norge har nynazister forsøkt å infiltrere norske supportergjenger, men blitt kontant avvist. Den økte aktivitet blant de yngste nynazistene i Norge har vist at det ikke bare er musikk som skal brukes for å rekruttere flere medlemmer, men at også fotballbanen har blitt utvalgt som åsted. Å få igang bråk på tribunen er fremdeles et mål for norske nynazister, og norske supportere må være på vakt for å bli brukt av nazistene slik engelske fans bittert har fått erfare. Det har vært episoder der norske supportere har ropt rasistiske slagord mot fargede spillere, og det har også blitt kastet bananer mot svarte spillere. Norske supporterklubber har imidlertid vist en imponerende evne til å rydde opp i egne rekker, og de neste sesongene vil vise om den gryende norske nynazismen blir holdt utenfor tribunen.

Norges Fotballforbund har slått raskt og hardt ned på alle tendenser til rasisme på norske baner; enten det gjelder spillere, dommere, trenere eller publikum. Rasistiske tilrop på banen har ført til skarpe reaksjoner fra krets og forbund, ikke minst i de yngste årsklassene. Dommere har også fått beskjed om å slå hardt ned på slike tilrop fra ledere og foreldre. Verdens største fotballturnering, Norway Cup, har i alle år vært en god eksponent for at fotball skal være for alle og et middel til kjennskap og vennskap på tvers av alle grenser.

Fotballbaner er ikke forskjellig fra andre steder i samfunnet. Rasismen forsvinner ikke av seg selv. Det handler om å bry seg. Hver gang. Overalt.

Henrik Lunde, SAMORA Magasin 1996