Svar til Justisdepartementet

8. september 2010

Justisdepartementet har tidligere påstått at norsk asylpraksis "i hovedsak" stemmer med anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), dette med utgangspunkt i en sammenlikning levert av UDI. I en kronikk i Klassekampen 1. september presenterte vi en utførlig tilbakevisning av dette skjeve FN-regnskapet, skriver Antirasistisk Senter og NOAS i et nytt tilsvar til Justisdepartementet.

Det er misvisende når statssekretær i Justisdepartementet Pål Lønseth i sitt tilsvar 4. september velger å framstille dette som et spørsmål om individuelle kontra generelle asylvurderinger. Dette er selvfølgelig ikke vårt poeng. Vårt ærend er å vise at Norges asylpraksis rent konkret er i vesentlig grad i strid med FNs anbefalinger. Asylpraksisen er summen av de individuelle vurderingene. Hvis disse hadde gitt en praksis som samsvarte med FNs anbefalinger, hadde det ikke vært grunnlag for kritikk fra vår side.

Poenget kan illustreres med vurderingene som gjøres angående muligheten for internflukt til Kabul. FN finner det her rimelig å gjøre individuelle vurderinger, men gir samtidig klare anbefalinger om premissene for disse: Bare de aller mest ressurssterke har grunnlag for å klare seg i byen, og de øvrige bør følgelig gis oppholdstillatelse. Norske myndigheter gjør derimot disse vurderingene med et motsatt utgangspunkt: Bare de aller minst ressurssterke skal gis opphold, resten antas å kunne klare seg. Dermed gir Norge avslag til en rekke afghanere som FN mener bør gis vern.

Både Justisdepartementets presentasjon av UDI-skrivet og Lønseths svar tyder på at nåværende ledelse nødig vil innrømme at de ikke følger FNs vurderinger. Men skal vi kunne ha en meningsfylt diskusjon med myndighetene om deres veivalg, bør deres representanter i det minste forholde seg til realiteter, og ikke bedrive tåkelegging.

Ingvald Bertelsen, kommunikasjonsrådgiver Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)

Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig, Antirasistisk Senter