Stornemnda – en mislykket reform

9. mars 2010

Stornemnda ble etablert i 2005 blant annet for å avgjøre saker av prinsipiell betydning. Det har stornemnda i forsvinnende liten grad gjort, skriver kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk Senter Rune Berglund Steen i Klassekampen.

Det synes nokså klart at Stortingets hensikt med opprettelsen av stornemnda ikke har blitt fulgt opp på det vis man måtte kunne forvente. Tvert om: I lange perioder har stornemnda ligget helt brakk, noe som i praksis utgjør et alvorlig mislighold av en ordning som er innstiftet av Stortinget.

Det er rent unntaksvis at problemstillinger har blitt løftet inn i stornemnda, uansett hvor prinsipielle de skulle være eller hvor stor betydning de skulle ha for en rekke asylsøkere. De fleste av de store prinsipielle spørsmålene har i stedet blitt avgjort på lavere plan. Ett åpenbart eksempel på sakskomplekser som stornemnda har styrt utenom, er kjønnsrelatert forfølgelse; dette til tross for det sterke politiske fokuset temaet har hatt, og de meget alvorlige skjebnene som berøres. Et annet er behandlingen av papirløse; dette til tross for at Norge har en betraktelig strengere praksis enn mange andre land, også flere av våre naboland. Dette tilsier i høyeste grad en prinsipiell gjennomgang.

Stornemnda har ikke engang bidratt i særlig grad til avklaring av de juridisk mest grunnleggende spørsmålene, eksempelvis hva som skal utgjøre ”forfølgelse” etter Flyktningkonvensjonen. Hvor lenge må noen sitte fengslet i et totalitært land før det skal regnes som ”forfølgelse”? Og hva skal klassifiseres som ”tortur”? Når Utlendingsnemnda generelt har vist seg uinteressert i å bruke stornemnda til å avklare slike essensielle spørsmål, mister stornemnda mye av sin mening.

Mest påfallende er det likevel at stornemnda generelt har unnlatt å ta til vurdering brudd på FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sine retningslinjer for behandlingen av ulike grupper av asylsøkere. Ett viktig unntak var i forhold til Afghanistan, men da hadde stornemndbehandlingen blitt bestemt av regjeringen. Etter en endring i utlendingsforskriften fra 1. januar i år er stornemnda heretter forpliktet til å ta inn mulige FN-brudd, men det sier noe vesentlig om stornemnda at den i løpet av sine snart fem virkeår har styrt så vidt systematisk unna det sentrale FN-spørsmålet.
 
Samtidig må man spørre seg hvor egnet stornemnda egentlig har vist seg til å ta ledelsen på tolkningen av de grunnleggende juridiske spørsmålene. Det er en både påfallende og bekymringsverdig todeling i stemmegivningen i flere av vedtakene. De uavhengige flyktningrettsekspertene, i stor grad tilknyttet universitetene, har gjentatte ganger tatt dissens, flere ganger i sterke ordelag. Det er åpenbart meget alvorlig når medlemmene av stornemnda som trolig besitter størst faglig innsikt og tyngde, mener vedtak som fattes bryter med bindende, internasjonal rett.

Dette går også langt i å demonstrere at stornemndas, og Utlendingsnemndas som sådan, håndhevelse av både FNs flyktningkonvensjon og andre relevante konvensjoner faglig ikke alltid er på det nivået man må kunne forvente. Også stornemnda har gjentatte ganger valgt å representere en ytterst konservativ tolkning av relevante rettsstandarder som legger et minimum av vekt på hensynet til den enkelte asylsøkers trygghet, velferd og rettssikkerhet. Stornemndas rent ut latterlige beslutning om Hellas nylig gjør det rett og slett vanskelig å ta stornemnda alvorlig som en juridisk autoritet.

I tillegg kommer både den useriøse praksisen for innkallinger til stornemndmedlemmer per telefon, og direktørens offentlige nedrakking av tidligere stornemndmedlem, lagdommer og flyktningrettsekspert Terje Einarsen. Mye av kritikken mot Utlendingsnemnda som sådan har dreid seg om hvordan Stortingets formål med nemnda har blitt iverksatt i praksis. Det blir desto mer alvorlig når et forsøk på reform av Utlendingsnemnda, nemlig opprettelsen av stornemnda som et prinsipielt førende organ, har blitt gjennomført på et vis som langt fra imponerer.

Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig, Antirasistisk Senter