Skole og integrering handler om kvalitet

8. april 2011

Integreringsdebatten går, også på Arbeiderpartiets landsmøte. Støreutvalgets dokument ”Mangfold og muligheter” danner et naturlig utgangspunkt når innvandring, integrering, rettigheter og plikter debatteres i salen, skriver Antirasistisk Senter

Under Skole og utdanning kan Antirasistisk Senter slutte seg til flere tiltak, ikke minst når det gjelder å tilføre ekstra ressurser til skoler som har høy andel elever med ikke-norsk språkbakgrunn, øke kompetanse blant lærere og sikre at alle barn deltar i hele bredden av skolens aktivitetstilbud. Når det gjelder økte ressurser til skolene er det imidlertid et problem når kriteriet for tildeling av mer penger er at en andel av elever får særskilt norskundervisning.
Hvis dette forslaget innebærer at skolene må skille ut elevene til undervisning i særskilte grupper er dette svært uheldig, fordi det kan i neste omgang føre til segregering og stigmatisering som reduserer elevenes motivasjon. Effekten blir det motsatte av det utvalget sier at de vil sikre, nemlig at alle barn deltar i hele bredden av skolens aktivitetstilbud, og unngå segregering.

Det må være slik at skolene som har utfordringer får styrket ressursene ut fra andre kriterier.

Støreutvalget vil undersøke hvordan opprettelse av private skoler påvirker integrering, av dette bør det følge at hvordan særskilt norskundervisning påvirker integreringen også undersøkes – siden det er nettopp det som er hensikten med denne undervisningen. Elevene skal lære norsk – ingen uenighet om det – men det er grunn til å stille spørsmålstegn ved i hvilken grad mottaksklasser og timer med særskilt norskundervisning faktisk leverer på kvalitet.

Bekymringsmeldingene har kommet lenge, fra fagfolk som varsler at undervisningen i spesialundervisning og særskilt norskundervisning faglig sett er for dårlig og at effekten ikke kontrolleres, og fra foreldre som oppfordres til å skrive inn sine barn som om de har behov for særskilt undervisning fordi dette vil gi skolen mer ressurser, uten at barnas språklige nivå kartlegges. Skolebyråden i Oslo avviser disse problemstillingene som ”ikke representative”, men Oslo kommune gjør ingenting for å undersøke omfanget av denne praksisen.

Oppsummert er situasjonen slik: Oppfølging av effekten av særskilt undervisning er svak, det settes ikke læringsmål, undervisningen gjøres ofte av assistenter og ikke av lærere med spesialkompetanse. Elever får på papiret en tilpasset undervisning, som koster store summer, mens undervisningen i realiteten ikke er tilpasset. De oppnår ikke læringsmål som skolen har plikt til å gi dem. Samtidig trenger faktisk skoler med en sammensatt elevmasse større ressurser, ikke kun til særskilt undervisning men til hele skolen. Dette bør de få uten å måtte fuske.

Støreutvalget fremmer flere tiltak; mottaksklassene skal styrkes, elevene skal testes i norsk før overgang til vanlig skoleklasse, særskilt norskopplæring skal styrkes og det loves kompetanseløft blant dem som underviser i disse klassene. Vi savner tiltak med henhold til kontroll av kvaliteten på undervisningen elevene faktisk får. Uten slik kontroll er det elevene og deres foreldre som får ansvaret for, og må leve med konsekvensene av, dårlig måloppnåelse.

Utvalget har mange forslag til tiltak, og i løpet av landsmøtet kommer det sikkert flere. Hva som slipper gjennom nåløyet i redaksjonskomiteen og ender opp i partiets handlingsprogram gjenstår å se, men vi anbefaler sterkt at Arbeiderpartiet tar både elevenes krav på kvalitativt god undervisning på alvor.

Mari Linløkken, nestleder, Antirasistisk Senter