Ronald Craig - top 10

Her er talen han holdt under arrangementet:

Jeg vokste opp under segregasjon i den sørlige del av USA i 1950 og 60 årene. Jeg bodde i et nabolag som var 100% svart. Jeg gikk på en skole som var 100% svart. Jeg hadde ikke en reell samtale med en hvit person før jeg var 18 år gammel. Man lærer mye om rettferdighet under slike forhold.

Jeg studerte jus, ble jurist – og senere underviste jeg jus på New York University. Å studere jus èn gang til i Norge hadde sine fordeler. Jeg fikk en innsikt i det norske samfunnet som jeg ikke ellers ville ha fått. Og jeg ble en brobygger mellom to juridiske tradisjoner – den anglo-amerikanske og den norske. To juridiske ordbøker er et testament til mange års arbeid med å bygge denne broen.

Jeg trivdes mange år i Norge både som universitetslærer og som forretningsjurist. Jeg var heldig fordi jeg arbeidet på et lite advokatfirma som hadde telekommunikasjonsrett og internasjonal kontraktsrett som sitt spesielt felt. Liberaliseringen av telemonopolet og den teknologiske sammensmeltingen av kringkasting, telekom og data, var opphav til mange juridiske floker som måtte løses. Arbeidsoppgavene stod ikke stille. Gjennom hele 90’ årene var telekom bransjen like dynamisk og banebrytende som oljebransjen hadde vært 15 år tidligere.

Men livet mitt i Norge endret seg da jeg ble nektet adgang på et utested pga min hudfarge. Politimannen, som jeg henvendte meg til, sa at eieren hadde rett til å bestemme selv hvem som skulle slippes inn. Ingen hadde kjennskap til straffelovbestemmelsen som forbød utestedsdiskriminering.

Jeg kjente igjen de destruktive kreftene som hersket i et fordomsfylt og urettferdig samfunn, og jeg ønsket et bedre Norge. Slik var starten på mitt arbeid som juridisk rådgiver ved Senter mot etnisk diskriminering og senere som forsker og lærer med likestilling og ikke-diskriminering som hovedfokus. Kombinasjonen av arbeidet med både det praktiske og det teoretiske ble fruktbar, og resultatet ble en juridisk doktorgradsavhandling om systemisk og strukturell diskriminering og de beste metodene for å fremme likestilling i arbeidslivet.

Hvis jeg skulle gi noen råd til de unge her idag, så ville det være følgende:

(1) Vi som mennesker kan i stor grad forme vårt eget liv. Ta makten og kontroll over ditt eget liv. Ikke se utenfor deg etter svarene, fordi kraften som finnes er inne i deg. De valgene du tar hverdag er de verktøy som forme ditt liv.

(2) Arbeid med noe som gir deg glede, og ikke la deg styres av falske behov. Dersom du kan mestre tre ting, så kan du lære ethvert fag eller yrke. Hvis du kan lytte – Hvis du kan lese – og Hvis du kan vente – Jo, hvis du kan vente, så vil du ha tålmodighet nok til å lære. (For læring tar tid) Hvis du kan vente, så vil du ha utholdenhet nok til å fortsette å streve når du først mislykkes. Hvis du kan vente, så vil du ha tid nok til å planlegge … for visjoner og drømmer kan bare realiseres gjennom planlegging.

(3) Utvikle kunsten av å finne det vakre i ditt daglige liv. Vi er alle omringet av skjønnhet, men ofte klare vi ikke å se den og la den fornye oss. Vi finner det vakre overalt -- i musikk og dans, i lyder av natur, i kunst og idrett, i en god samtale, i drømmeverden og i alle levende ting. Vi vet dette fra våre daglige liv, men ofte ser vi rett forbi. Stopp opp og nyt livet ditt.

Vær nysgjerrig på ting som er rundt deg. Hør på andre som har reist veiene før deg. Slutt å leve dine dager som om de er fotokopier av hverandre. Åpne deg selv til nye opplevelser. Forlat byen – dra til fjells, til skog eller til stranden. Se på stjernene; stå opp tidlig for å se på soloppgangen. Gjør ting som du vanligvis ikke gjør. Dra til steder som du vanligvis ikke dra til. Du vil oppdage sider av deg selv som du ikke visste om. Du vil gjen-oppdage sider av deg selv som er glemt for lenge siden. Lær å finne det vakre i ditt liv, og du vil se at paradis var inne i deg hele tiden.
* * * *

Jeg er engasjert i likestilling i det norske samfunnet. Men likestillingsbegrepet idag er ikke lenger ensbetydende med kjønnslikestilling.

De fleste mennesker har mangedimensjonale og overlappende identiteter. Alle mennesker har et kjønn, en alder, en etnisitet og en seksuell orientering. Mange har også en nedsatt funksjonsevne og mange har adoptert en religion eller et livssyn. I dag omfatter likestillingsbegrepet et likestilt samfunn uavhengig av disse overlappende identiteter.

Jeg tror de fleste i Norge ønsker et mer likestilt samfunn, men våre forskjellige ståsted gir oss ofte forskjellige visjoner av hva likestilling innebærer. Jeg har lyst til å illustrere dette.

I 1851 ble det holdt en konferanse i USA om ”Women’s Rights”. Temaet var stemmerett for kvinner. Mennene i salen hadde nettopp argumentert, med stereotypiske bilder av kvinner, at kvinner var for delikate og skjøre til å ta på seg politisk ansvar.

En svart kvinner med navn Sojourner Truth, som hadde klart å komme seg ut av slaveri, reiste seg for a tale. Men mange hvite kvinner i salen forsøkte å hindre henne. De var redd for at hun skulle avspore debatten med å tale om frigjøring av slavene. Til slutt ble hun tillatt å snakke. Hun både beskrev slaveriets forferdelige realitet og besvarte mennenes påstand på denne måten:

”Look at my arm! I have ploughed and planted and gathered into barns, and no man could head me – and ain’t I a woman? I could work as much and eat as much as a man – when I could get it – and bear the lash as well! And ain’t I a woman? I have born thirteen children, and seen most of ‘em sold into slavery, and when I cried out with my mother’s grief, none but Jesus heard me – and ain’t I a woman?”

Siden den tiden har frasen ”Ain’t I a woman” blitt brukt som standard refreng i feminist diskurs.

Poenget med illustrasjonen er dette:

For de hvite kvinner på konferansen gikk visjonen om likestilling via stemmeretten for kvinner.

Mens for alle de svarte kvinner gikk visjonen om likestilling via frigjøring fra slaveri og stemmeretten for kvinner.

Hva kan vi lære av dette?

Visjonen om likestilling i Norge i dag må omfatte alle de utfordringer (alle de ståsteder) som de ulike overlappende identiteter står overfor.