Rasisme i Norge

De aller fleste mener at rasismen er et onde, men få vet noe særlig om hvordan rasismen fungerer i Norge i dag, og på hvilke områder innvandrere og flyktninger møter rasistisk diskriminering.

Et problem man ofte støter på når man skal snakke om rasisme, er hva slags ord man skal bruke. Det skrives tykke bøker som diskuterer hvilke uttrykk som bør benyttes, og her skal vi kort gå gjennom noen av de begrepene man kan komme over. Det er viktig å være klar over hvilke ord vi bruker når vi snakker om det som skjer i det samfunnet, men vi må ikke glemme at det viktigste faktisk er å gjøre noe.

Rasisme handler om deg og meg. Alle har vi et ansvar for at diskriminering, urettferdighet og rasisme ikke skal få ødelegge livet for andre. Vi har et ansvar fordi et samfunn med rasisme er et dårlig samfunn å leve i for alle, ikke bare for dem som blir direkte rammet. Og vi har et ansvar fordi vi alle har mulighet til å kjempe mot rasismen. Det er lett å få dårlig samvittighet for alt man ikke får gjort, og kanskje kan det være litt brysomt å snakke om rasisme. Men om rasismen er ubehaglig og snakke om, så er den et helvete og bli utsatt for.

Rasismens historiske røtter
Rasisme er ikke noe som dukket opp når de første innvandrere kom til Norge. Ideene om "oss" og "de andre" har eksistert i hundrevis av år. Mennesker med en annen hudfarge har blitt sett på som mindre verdt enn hvite, som et problem og som en fare. Fra 1400-tallet og utover, erobret europeiske land andre deler av verden, gjorde områdene til kolonier, hentet ut verdier og styrte landene og menneskene som det passet dem. Dette var noe som bidro til en følelse av at europeere er "bedre" enn andre mennesker. Under slavetiden tok europeere afrikanere til fange og fraktet dem på båter til for Amerika, hvor de måtte jobbe og bli behandlet som dyr. Nordmenns kontakt med andre folkeslag var først begrenset til sjøfolks opplevelser og fortellinger. Misjonærer og sjømenn fortalte om andre folkeslag langt borte, og Norges indirekte deltagelse i slavehandel og i kolonialisme bidro til ytterligere kjennskap til andre folk.

Innvandring til Norge har eksistert lenge. Hanseatene (tyskere) i Bergen (1400-1760) og finske håndverkere på 16-1700 tallet, samt et betydelig antall svensker, har vært med på å befolke lande vårt. Sigøynere, tatere og samer utgjorde de "synlige minoriteter" og ble utsatt for omfattende diskriminering og forfølgelse. Norges Grunnlov, dokumentet som skulle være retningsgivende for det frie Norge, inneholdt en paragraf som nektet jøder adgang til landet. I forbindelse med 100 års jubileet for Grunnloven i 1914, arrangerte man en stor utstilling i Oslo. Der var det blant annet en "ekte negerlandsby", hvor Oslo-folk kunne gå å se "ekte negere" bak gjerdene. Tankegangen om at de som ser annerledes ut også er annerledes er gammel, og man skulle tro at man med all den informasjonen som finnes i dag skulle ha utryddet den for lengst. Slik er det dessverre ikke; rasismen er stadig et stort samfunnsproblem.

Rase er et ord som tidligere ble brukt om grupper av mennesker, men det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for å dele folk i forskjellige raser. Man har forsket på hudfarger, blodtyper, beinstruktuer og hodeformer uten å greie og lage båser som egner seg til å sortere verdens mennesker i. Det betyr ikke at alle er like eller at alle ser like ut, men forskjellene er ikke store nok til å dele folk inn i rasegrupper. Man finne mange mennesker som ser "like" ut; de har samme hudfarge, nesetype eller ører, men det sier ingenting om hvordan de er eller oppfører seg. Det finnes altså ingen slike "naturlige" båser som vi enkelt og greit kan putte folk i. Men folk grupperes og stigmatiseres stadig. I dag heter ikke båsene "rase", men "kultur" eller "religion".

Felles for alle former for rasisme er at man deler folk i grupper, for så å tillegge hele gruppen verdier, meninger eller handlinger, som for eksempel at "alle indiere stjeler." Disse båsene lager man ikke utfra hva folk gjør (går på skole, har stjålet noe, spiller gitar) men utfra hva de er (født i India, er muslim, er svart).

Når noen er puttet inn i en bås, rammes de av forestillingene vi har om folk i denne båsen. Ingen kjenner alle individer i en stor gruppe, og vi gjør opp meningene våre utfra fordommer. Fordommer vil si at man tror noe negativt om en hel gruppe mennesker, og at disse meningene gjelder alle som er med i den gruppen. For eksempel har man en fordom som sier at pakistanere stikker folk med kniv. Dette er noe man tror fordi man har hørt det, lest det eller bare "vet det". Hvis man da møter en pakistaner vil man da tenke: "Jeg vet at alle pakistanere er knivstikkere. Der kommer det en gutt. Han er pakistaner, og dermed er han også en knivstikker. Hjelp!". Da vil man kanskje behandle han på en annen måte enn om han hadde vært hvit norsking. Det er ingen som kjenner alle pakistanere som finnes, og man kan derfor ikke vite om det virkelig er sant at alle sammen stikker folk med kniv så fort de har sjansen, men man har denne fordommen og da "er det sånn".

Det høres kanskje rart ut om noen skulle gjøre det samme med hvite norskinger, fordi vi vet at alle i denne gruppen er forskjellige. Vi ser ganske like ut, og de fleste er medlem i statskirken, men vi er jo ikke like for det? Vi gjør jo forskjellige ting alle sammen; noen havner i fengsel, noen spiller profesjonell fotball i England, noen synger Ten-Sing og så videre. Det er like feil å tro at alle som er født i India eller Kenya er 100% like.

Ofte lager man enda større grupper, som for eksempel "innvandrere" som består av gamle kinesiske damer, tre år gamle pakistanske gutter og voksne kvinner fra Afrika. Alle sammen befinner seg i "innvandrer-gruppen", og så sier vi ting som at "innvandrere vil ikke jobbe". Og det skal gjelde for dem alle. Det er jo bare tull, men sånn foregår rasismen, og rasismen er alt annet enn fornuftig.

Så mange ord…
Rasisme kan forklares på mange (og lange) måter. FN bruker en definisjon som du finner bakerst i denne artikkelen, men kort sagt er rasisme å behandle mennesker etter hvordan de er født og ikke på bakgrunn av handlingene deres.

Rasistiske holdninger er ideer som er bestemt av fordommer. Hvis man bare hadde slike fordommer inne i hodet sitt, og ikke lot det påvirke hvordan vi oppførte oss, hva vi sa eller hva vi gjorde, ville det kanskje ikke være noe stort problem. Men slik er det dessverre ikke. Alle disse meningene danner holdninger og er med på å påvirke det vi gjør.

En rasistisk diskriminering er når en person blir behandlet dårligere enn andre uten at det er noen andre grunner til forskjellsbehandlingen enn vedkommendes opprinnelsesland, kultur, religion eller liknende.

Hvis de som styrer et samfunn har rasistiske holdninger, kan man innrette landet etter disse, ved å lage lover og regler som forskjellsbehandler folk etter hvilken gruppe de tilhører. Da har man et rasistisk samfunn, sånn som for eksempel Sør-Afrika før Apartheids fall. Dette kalles også statlig (institusjonell) rasisme, men det behøver ikke nødvendigvis å innebære at rasismen er nedfelt i skriftlige lover og regler. Det kan også innebære at den praksis som utøves av det offentlige fungerer rasistisk. Det være seg politiets behandling av ikke-hvite, eller praktisering av for eksempel utlendingsloven.

Måten vi avgjør hva som er rasisme på, kan deles inn i to hovedretninger. Den ene ser på motivet - hva som skjer inne i hodet til den som utøver rasisme - og mener at denne personen må være overbevist om at hvite er bedre enn svarte hvis det skal kalles rasisme. Den andre måten ser på resultatet - hvordan opplevde den som ble rammet det som skjedde? Hvis det at han er innvandrer var grunnen til dårlig behandling, vold eller noe annet, så er det rasisme.

Det er ikke alltid så enkelt, og heller ikke alltid viktig, å klistre merkelapper på det som skjer i samfunnet. Det er hvertfall ikke bestandig lett å bestemme om noe er rasisme eller ikke. Å kalle noen for rasist er et sterkt ord, og fordi mange forbinder noe negativt med ordet, vil de fleste mislike dette tilnavnet. Rasist er en person som konsekvent og over lengre tid handler rasistisk. Det er feil å kalle en person for rasist selv om vedkommende sier eller gjør noe som er rasistisk en gang. Det han eller hun sier kan man kalle en rasistisk uttalelse, men det betyr ikke at personen er en overbevist rasist for det. Derfor bør man være forsiktig med å kalle folk for rasister, men heller bruker ordet om det de sier og gjør.

Forskjell på mobbing og rasisme
En viktig forskjell mellom rasismens ofre og andre grupper som også kan bli utsatt for mobbing og forskjellsbehandling, er at man kan se at innvandrere og flyktninger ser annerledes ut enn gjennomsnitts nordmannen. I utgangspunktet har alle har like muligheter til å bli dårlig behandlet, mobbet eller slått ned på gata. Men innvandrere løper en ekstra risiko fordi de i tillegg kan bli utsatt for slik behandling på grunn av utseende sitt.

Når vi snakker om andre folk eller om noe som skjer i verden, er vi nødt til å lage et forenklet bilde. Ofte må man generalisere for å fatte helheten, og alle forenklinger eller fordommer behøver ikke å være så farlige. Man kan si at "Jeg liker ikke filmer, fordi jeg var på kino en gang, og det var utrolig kjedelig". Dette er jo litt dumt, fordi det finnes millioner av forskjellige filmer, og man kan ikke si at alle er kjedelige fordi man har sett én som var det. Dette er dermed et dårlig argument og en tåpelig innstilling til film, men det er ikke en farlig holdning.

Men hva skjer når vi har en fordom som blir utfordret av virkeligheten? La oss si at man mener at alle afrikanere er dumme og slemme. En dag kommer det en ny afrikansk jente i klassen, og hun er både glup og snill. Hva da? Når hun ikke stemmer overens med fordommene våre, kan vi reagere på ulike måter:
- Man tviholder på de fordommene man har. Den nye jenta er dum og slem, for det er sånn afrikanere er. Basta.
- Eller man sier at alle afrikanere er kjempesmarte fordi det er en i klassen som er veldig klok.
- Eller at afrikanere flest er dumme, men hun er et unntak fordi hun er snill.
- Eller at afrikanere ikke er dumme fordi jeg kjenner en som ikke er det, og de er nok både dumme og kloke akkurat som nordmenn eller svensker.
Det er nok den siste varianten som er den som gir mest mening. Selv om verden blir vanskelig fordi alle er så forskjellige, så er det dessverre og heldigvis sånn det er.

Rasisme er ikke noe medfødt eller naturlig, men noe som vi lærer. Og vi har alle våre fordommer. Oslofolk mot trøndere, nordmenn mot svensker, franskmenn mot tyskere, indere mot marokkanere og heterofile mot homofile. Det henger sammen med hvordan vi ordner virkeligheten inne i hodene våre. Derfor kan selvfølgelig også innvandrere ha rasistiske fordommer mot nordmenn. Men det er svært sjelden at innvandrere har makt til å forskjellsbehandle nordmenn ved for eksempel å nekte dem bolig eller arbeid.

Rasisme i praksis
Rasisme og rasistisk diskriminering skjer i alle land og på alle områder. Det er veldig mye som skjer hver dag som ingen får greie på, enten det er en slåsskamp, at noen sier noe negativt til noen andre eller at man blir dårlig behandlet. Det er veldig få som går til aviser eller til politiet. Man holder det for seg selv. Derfor er det vanskelig "å telle" hvor mye rasisme det er i Norge eller om det øker eller minsker. Men AT det skjer er flere og flere klar over. Og det skjer på alle områder i samfunnet.

Hvis man spør folk med innvandrerbakgrunn om hvordan det er i Norge, vil man få høre alt fra de som ikke har opplevd noe negativt noen gang, til de som mener at hele Norge er et rasistisk land som gir dem problemer hver eneste dag. Begge beskrivelsene er "riktige", og det er viktig å ha denne forskjellen klart for seg når man diskuterer rasisme i Norge. En ting er sikkert - rasismen finnes overalt i Norge og den skaper store problemer for de som blir rammet.

Arbeidslivet
Rasistisk diskriminering i arbeidslivet vil si at man ikke får en jobb fordi man er født annerledes enn hvite nordmenn. Det kan være mange grunner til at en som søker en jobb ikke får den, men hvis man er like godt eller bedre kvalifisert enn de andre søkerne og likevel ikke får jobben, kan rasisme være en årsak. Noen ganger er dette lett å oppdage fordi arbeidsgiveren sier det rett ut, andre ganger kan det være vanskeligere.

For en stund siden var det en gutt som søkte jobb som ambulansesjåfør i en kommune på Vestlandet. Gutten hadde jobbet som ambulansesjåfør i Bergen i flere år, hadde gode attester og fikk også jobben. Han var adoptert fra Sør-Amerika, og da kommunen oppdaget dette sa de nei likevel, fordi de var redde for hva pasientene ville si når de oppdaget at sjåføren ikke var hvit.

Bolig
Mange innvandrere kan oppleve at det er vanskelig å få seg et sted å bo. Særlig det å leie bolig kan være vanskelig. Når man ringer og oppgir et utenlandsk navn så er leiligheten allerede utleid, mens en med norsk navn som ringer etterpå får høre at den er ledig. "Det blir bare problemer når så mange kulturer skal bo sammen på et sted", er et vanlig argument. Men er det sikkert at det er "kulturkonfliktene" egentlig er så store? Hvis afrikanske barn leker på en plen som det ikke skal lekes på – hva da? Er det et "innvandrerproblem" eller en "kulturkonflikt"? Eller handler det kanskje om at fem år gamle barn leker hvor de vil – uansett hvilken kultur de kommer fra?

Gata
På gaten kan innvandrere, akkurat som norskinger, bli utsatt for alt fra trusler og mobbing til slag og spark. Alle har like stor (eller liten) sjanse for å bli et offer for dette.

Men innvandrere har en ekstra risiko som hvite norskinger ikke har – de kan bli offer for rasistisk vold. La oss tenke oss at det blir begått fire mord i den byen du bor i. Da vil du antagelig bli ganske redd og tenke at det går en morder løs som dreper hvem som helst. Men så kommer det fram at de fire er innvandrere. Hvis du er hvit norsking vil du antagelig slappe av, men hvis du har bakgrunn fra et annet land vil du bli enda mer redd.

Utesteder
Et problem som innvandrerungdom kan møte, er å ikke slippe inn på diskotek og puber. Alle hvite kommer inn, mens svarte blir fortalt at man må ha medlemskort, at det er fullt eller så sier dørvakten rett ut at "det er så mange problemer med innvandrere". Det er ydmykende å være den eneste som ikke kommer inn, og mange reagerer også sterkt på dette. Det er urettferdig at det andre har gjort skal være grunnen til at man selv ikke kommer inn. Hvis en svenske har slåss på en pub på Mallorca så ville det vært både dumt og urettferdig å nekte alle fra Skandinavia adgang. Men det skjer på utesteder i Norge.

Idrettsbanen
Innen idretten har vi også opplevde flere tilfeller der publikum har ropt rasistiske slagord mot utenlandske spillere som f.eks. "Trigger, trigger - kill the nigger" eller kastet bananer mot svarte spillere. Dette er hendelser som er langt mer alvorlige enn en pipekonsert mot Kjetil Rekdal. Han blir pepet ut for noe han har gjort, mens den svarte spilleren blir pepet ut for det han er. Rekdal kan forsøke å spille bedre fotball for å unngå kritikken, men den svarte spilleren kan ikke forandre grunnen til at han blir pepet ut.

Høyreekstremister
Det er ingen andre diskusjoner i samfunnet hvor det brukes så sterke ord som i innvandringsdebatter. Det er også spesielt at det finnes så mange organisasjoner og grupper som jobber for å kaste alle innvandrere og flyktninger ut av landet. Disse gruppene, høyreekstremister, bruker all sin tid og krefter på å skrive og aksjonere for å få innvandrere og flyktninger "hjem dit de kommer ifra" Men for mange er ikke hjemlandet trygt, og for enda flere er det Norge som er "hjemme". Det er ubehagelig å vite at du bor i et land hvor folk organiserer seg og er villige til å ty til vold mot deg, bare fordi du er den du er.

Retten til å være seg selv
Det handler om noe så enkelt og så vanskelig, som å få lov til å være den man er. Retten til å bli behandlet som den man er og ikke det andre tror man er. Det handler om å få lov til å være annerledes enn de andre, uten å bli behandlet dårligere av den grunn.

Rasistiske fordommer og holdninger putter folk vi ikke kjenner eller vet noe om, i båser hvor de ikke lenger er enkeltmennesker, men medlemmer av en gruppe. Man er bare en "innvandrer" eller "svarting", og ikke et menneske med et navn, en historie, venner, evner og interesser.

Rasistiske grupper er med å spre holdninger i samfunnet som fører til rasistiske handlinger. De fleste av oss gjør ikke alt vi tenker på, og det er kanskje like bra i mange tilfeller. Alle som har rasistiske holdninger eller fordommer om andre mennesker, går ikke derfor ut og gjør rasistiske handlinger. Heldigvis. Mange ønsker seg at verden var helt annerledes. Noen mener at folk skal bo der de "naturlig" hører hjemme - kinesere i Kina, afrikanere i Afrika og Norge for nordmenn. Det kan man godt ønske seg, men virkeligheten er annerledes. Norge kommer for all framtid til å være sammensatt av folk fra hele verden. Noen flytter hit, noen flytter ut igjen, noen gifter seg og får barn og verden blir mer og mer sammensatt. I Norge snakker vi om "et flerkulturelt samfunn" som skal bety at forskjellige folk bor i samme landet. Innvandrere er kommet til Norge for å bli. De er ikke gjester, men skal være her hele livet sammen med alle andre som bor her.

Et samfunn med rasisme er ikke noe godt land å bo i for noen, fordi rasisme er noe av det aller mest urettferdige som finnes. Rasisme og urettferdighet kan man ikke la være å bry seg om, fordi det påvirker samfunnet for alle som bor der. Og som Arnulf Øveland skrev; "du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv".

Henrik Lunde, sosiolog og informasjonsleder ved Antirasistisk Senter