Pressemelding i anledning 20-årsdagen til Rahim Rostami

21. juni 2011

Norske myndigheter må omgjøre sitt avslag på Rahim Rostamis asylsøknad, og ta ansvar for deportasjonen til Iran den 10. februar 2011 som resulterte i at han umiddelbart ble forvart i det beryktede Evin-fengslet, skriver Antirasistisk Senter med flere i en pressemelding.

Rostami var 17 år da han kom til Norge i 2008. Han var med i to NRK Brennpunkt program om de kritikkverdige forholdene ved Senjahesten mottak og ble godt kjent i sitt nærmiljø. Rostami har fått nære bånd til Norge, sier hans tidligere hjelpeverge Frode Olsen, som anser Rostami som en del av sin familie.
 

Norge har et medansvar for Rostamis nåværende situasjon

Norske myndigheter har avslått Rostamis søknad blant annet med henvisning til ‘innvandringspolitiske hensyn.’ Innvandringspolitiske hensyn kan aldri benyttes når retur til hjemlandet innebærer at Norge kan bli medskyldige i krenkelse av grunnleggende rettigheter som tortur og forvaring uten lov eller dom.

Justisdepartementet har ikke villet uttale seg om saken, selv om de har bedt om en redegjørelse fra UNE kort etter at fengslingen i Evin ble kjent i mars.

”Det er feil av Justisdepartementet å skyve ansvaret over på utlendingsmyndighetene i en sak der det åpenbart kreves at det tas politisk styring. Den rette måten å reagere på er at norske myndigheter umiddelbart tar ansvar for de krenkelser som Rostami har blitt utsatt for og sørge for at han kan søke beskyttelse i trygghet og i verdighet,” sier Rostamis nåværende advokat Cecilie Schjatvet.

Norske myndigheter har imidlertid ikke gjort noe for å avhjelpe Rostamis situasjon. “For en alminnelig borger er det rystende at det i denne saken kan se ut som at innvandringsregulerende hensyn har overstyrt våre folkerettslige forpliktelser, og vår behandling av denne saken er en skamplett for vår nasjon” sier Evy Ellingvåg, representant for en støttegruppe som har arbeidet kontinuerlig med å samle informasjon om Rostamis sak.

Norske myndigheters medansvar for hva som har skjedd i Iran skjerpes dersom det har blitt begått alvorlige feil ved saksbehandlingen. ”Til tross for at Rostami var å anse som et barn da han kom til Norge, lignet intervjuet av ham i UDI mer på et politiavhør med bruk av en rekke konfronterende spørsmål og avbrytelser i hans frie fortelling,” sier klinisk psykolog Karl Eldar Evang, som har bred erfaring med å behandle asylsøkere og er med i Kirkens Bymisjons helseprosjekt for papirløse.

Den 9. mars 2010 avsa Den Europeiske menneskerettsdomstolen dom i mot Sverige, der det også ble sagt at stater må være spesielt oppmerksomme på “the specific risk facing Iranians returning to their home country in circumstances where they cannot produce evidence of their having left that country legally.”

Norske myndigheter har i motsetning til dette foretatt handlinger som kan ha forverret Rostamis situasjon. Den 19. april 2011 kom UNE med et forsvar mot påstander om dårlig saksbehandling som hadde stått i to aviser (Ny Tid og en kommentar i Aftenposten). Pressemeldingen inneholdt flere karakteristikker av Rostamis asylsak som vi ikke går gode for, og som det er svært uheldig at fremsettes på den måten av et offentlig organ.
 

”Denne pressemeldingen kan ha forverret Rostamis situasjon, da den kunne leses som en bekreftelse på elementer ved hans asylsøknad som kan ha blitt tatt ille opp av iranske myndigheter,” sier Kari Helene Partapouli fra Antirasistisk Senter. “Vi ser svært alvorlig på den manglende ansvarlighet som UNE her utviste.”
 

Tvangsreturer til Iran må stanse, sier Iran Human Rights

Tvangsreturen av Rostami er ikke den eneste der Norge kan ha gjort seg medskyldige. Utlendingsmyndighetene har lojalt blitt informert om andre returer som har endt med fengsling i Iran, men har likevel ikke tatt skritt til å stanse tvangsreturene og evaluere sin saksbehandling.
 

”Vi har grunn til å tro at tvangsreturnerte asylsøkere utsettes for avhør, tiltale og fengsling. Derfor ber vi Norge og andre europeiske land om å stanse tvangsreturen av iranske asylsøkere inntil videre” sier Mahmood Amiry-Moghaddam, grunnlegger av Iran Human Rights og en av Norges fremste eksperter på menneskerettighetssituasjonen i Iran.
 

Ekspresstvangsreturer til undertrykkende regimer må stanse

Justisdepartementet må også endre sin praksis der tvangsreturer til undertrykkende regimer finner sted på under 24 timer fra pågripelse. Rostami ble pågrepet på dagen 9. februar, Politiets Utlendingsenhet tok kontakt med UNE som skrev et avslag på en omgjøringsbegjæring som til da ikke var behandlet eller avgjort, og Rostami ble deportert på dagen den 10. februar 2011.
 

“Slike ekspresstvangsreturer til undertrykkende regimer innehar så mange risikoelementer at de uavhengig av forholdene i den enkelte saken ikke bør finne sted. Politiets Utlendingsenhet må overfor disse nasjonalitetene fremstille personen for en dommer og gi tilstrekkelig tid til å anvende rettsmidler,” sier advokat Schjatvet.
 

Bursdagskort-aksjon

Alle stortings- og regjeringspolitikere vil i disse dager motta et fødselsdagskort stilet til Rahim Rostami. På fødselsdagskortet bes politikerene om å ta ansvar for å sikre Rahim Rostamis velferd med de midler vi har til rådighet, og sikre vedtak som kan bistå at Rostamis situasjon ivaretas fra norsk side.
 

Kontaktpersoner

- Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam. Tlf.: 917 42 177.

- Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapouli. Tlf.: 413 24 902.

- Advokat, Cecilie Schjatvet. Tlf.: 416 66 853.

- Klinisk psykolog Karl Eldar Evang. Tlf.: 992 28 483.

- Tidl. hjelpeverge, Frode Olsen. Tlf.: 918 10 031.

- Rostamis støttegruppe, Evy Ellingvåg. Tlf.: 922 03 502.
 

Mer informsjon

- The Kurdish asylum seeker Rahim Rostami, charged with "actions against the nation’s security". Iran Human Rights, 20. juni 2011.

- Rettssak mot Rahim (20) i Iran. Ny Tid, 20. juni 2011.