HjemOm ossOm rasismeButikkKalenderEnglish
Kalender
Ot. Prop. Nr. 34 (2004-2005) Om lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemda - Høringsuttalelse
11. oktober 2008
Høringsnotat fra Antirasistisk Senter vedr.Ot. Prop. Nr. 34 (2004-2005) Om lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemda (diskrimineringsombudsloven).
Antirasistisk Senter er glade for at det nå ser ut til at Norge får et lovverk på plass i forhold til rasistisk diskriminering, og vi hilser følgelig både diskrimineringsloven og ombudet velkomment som et supplement til det eksisterende lovverk og det arbeidet som allerede utføres på feltet.
Ombudets organisering og oppgaver.
Ombudet skal igangsette et nybrottsarbeid på likestillingsområdet, og Antirasistisk Senter støtter departementets syn om å gi ombudet frihet til selv å organisere seg og allokere ressurser til de ulike satsningsområder og funksjoner som ligger i ombudets mandat. Det vil bli en formidabel oppgave den første tiden med å gjøre loven kjent for ulike aktører og grupper i det norske samfunnet, og det er naturlig at ombudet gis tid og rom til selv å finne sin form. Antirasistisk Senter mener det vil være uheldig å lovfeste ombudets andre oppgaver enn forvaltning og håndhevelse av diskrimineringsloven.
Et ombud - to enheter.
Det vil bli utfordrende for ombudet å ivareta begge de områder det er pålagt. Antirasistisk Senter vil understreke viktigheten at den interne organiseringen av ombudet sikrer at det eksisterer to separate fagmiljøer med hver sin faglige talsperson.
De positive virkningene av å samle likestillingsarbeidet i ett ombud, må ikke bli overskygget av en intern kamp for å få det ene feltet mer fram i lyset enn det andre. En slik situasjon kan unngås ved at man har to respektive fagmiljøer som kan arbeide med og fremme sine saker.
Ot.prop. nr. 34 legger så vidt mange føringer for arbeidet i diskrimineringsombudsloven, at vi finner det nødvendig å knytte noen kommentarer til et par av de mest sentrale områdene.
Ombudets primære funksjoner
Lovens forarbeider er ambisiøse, og Antirasistisk Senter er glade for at man har et høyt ambisjonsnivå og store visjoner for forvaltningen av denne delen av likestillingsarbeidet. Vi finner imidlertid grunn til å understreke at ombudets primære oppgave må være å håndheve diskrimineringsloven.
De andre oppgaver som angis i Ot. Prop. Nr. 34 er utmerkede og vi ser selvsagt at kompetanse- og pådriverrollen, holdnings- og atferdspåvirkningsrollen, støtte- og veiledningsrollen samt dokumentasjon er viktige, og til noen grad vil være en naturlig og uunngåelig del av ombudets daglige arbeid.
Det vil imidlertid være uheldig om ombudet skulle bli tillagt så mange arbeidsoppgaver at det ikke vil ha tilstrekkelige ressurser og fokus til å utføre den helt grunnleggende forvaltningsrollen iht. diskrimineringsloven.
Ombudet er helt avhengig av å ha tillit hos etniske minoriteter, og skal loven – og dermed ombudet – kunne fungere etter Stortingets intensjoner, er det avgjørende at loven blir forvaltet effektivt. Vi frykter at et ombud som skal ha for mange roller vil virke utydelig og det vil svekke ombudets mulighet til å opparbeide seg den nødvendige tillit. En slik tillit kan ikke vedtas, men må skapes av ombudet selv gjennom sin praksis.
Forholdet mellom ombudet og frivillige organisasjoner.
De frivillige organisasjoner nevnes i flere sammenhenger i proposisjonen. Det mangler imidlertid en avklaring av rollefordeling mellom de offentlige og de ikke-statlige aktørene. Hverken i Ot.prp. 34 eller i forarbeidet til loven om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. behandles de frivillige organisasjoner som selvstendige aktører. Det forutsettes at de finnes, som "leverandører" til det offentlige. Vi savner anerkjennelse av vi er selvstendige aktører, og at denne selvstendigheten er en verdi i seg selv. Vi savner en gjennomgang av konsekvenser for de ikke-statlige aktører når det forventes at disse skal bistå offentlige organer. Når stadig flere forventninger stilles til deltakelse i fora, referansegrupper, dialog-grupper etc, vil dette trekke organisasjonenes kapasitet vekk fra funksjoner som dagsordensetting, vakt-bikkjefunksjoner, talsmannsfunksjoner, mobiliserings- og empowerment-arbeid, dokumentasjon og informasjonsarbeid som er de viktigste rollene de ikke-statlige organisasjoner har.
ARS reagerer også på at Ombudets roller i så stor grad skal være å ivareta roller som de ikke-statlige innehar. Ønsker man å overflødiggjøre de ikke-statlige? Et retorisk spørsmål, men vi mener dette må stilles, fordi en ut fra forarbeid og proposisjoner kan se at dette ikke er vurdert. Hvis svaret er nei, og at selvstendige, sterke ikke-statlige organisasjoner er ønsket, må dette følges opp med en grundig gjennomgang av hvordan oppgaver og ressurser deles mellom de ulike aktører. De ikke-statlige trenger ressurser til å styrke og sikre sin kompetanse, til å bruke og utvikle sin kunnskap som selvstendige aktører. De trenger ikke flere føringer om å stille som ressurs- og kunnskapsleverandør til statlige organer, dette er en rolle som tar for mye av kreftene vekk fra viktige, selvstendige oppgaver, og som dessuten usynliggjør de ikke-statliges bidrag.
Ot.prp. 34 angir et sett av ulike roller som man ønsker ombudet skal ha, mange av disse er funksjoner og roller som utføres av mange andre aktører på feltet. Spesielt kritisk er vi til "forumfunksjonen":
Forumsfunksjon
Antirasistisk Senter merker seg departementets ønske om at ombudet skal ha en sentral rolle i likestillingsarbeidet iht. etniske minoriteter og ønsker å gi ombudet en forumfunksjon. Vi er noe forundret over den form dette ønsket har fått. Vi må også her få bemerke at arbeidet mot rasisme har pågått i Norge i flere tiår, og en rekke fora, samarbeidsorganer allerede eksisterer og har gjort det lenge. Departementet mener at:
”Likestillings- og diskrimineringsombudet skal være et møtested for alle organisasjoner og myndighetsorganer som arbeider med likestilling og diskriminering” (Ot.prop. s. 56)
Antirasistisk Senter finner denne formulering uheldig av flere grunner:
En forumfunksjon kan ikke ”gis” til noen, men er en samarbeidsform som vil vokse fram avhengig av de ulike aktørers behov, vurderinger og ikke minst i forhold til de andre fora som eksisterer allerede, og som vil fortsette å fungere etter at ombudet er etablert.
Det går et viktig skille mellom frivillige og statlige organer, uten at dette skal hindre dialog og samarbeid. Dialog og samarbeid må imidlertid være på konkrete saker. Når departementet synes å tillegge Ombudet en koordinerende rolle overfor de frivillige, er det både prinsippielt betenkelig at at en statlig organ skal tillegges en slik rolle og dessuten er dette en rolle som de frivillige selv fyller - men igjen fra sak til sak. Det skal ikke være en rolle for det offentlige å "samordne" de frivillige. At Ombudet ikke er tiltenkt en rolle som selvstendig debattant, men kun tilrettelegger, viser mangel på konsekvenstenking. Dersom Ombudet innkaller til og styrer et slikt fellesforum, så vil det automatisk ha en dagsordensetterfunksjon overfor de frivillige. De frivillige skal så møte fram og delta med sin kunnskap og sine argumenter i forhold til saker som det offentlige organet finner relevant. De frivillige reduseres med dette til en usynlig kunnskapsleverandør. At Ombudet, som jo har en talsmannsfunksjon, ikke skal bruke denne kunnskapen i egne utspill synes svært usannsynlig. De frivillige slåss om synlighet, fordi den som ikke synes i det offentlige rom ikke anerkjennes - blant annet av de bevilgende myndigheter. Her foreslår det offentlige at de frivillige skal levere fra seg intellektuelle verdier, uten vederlag og uten anerkjennelse. Det synes vi, som frivillig organisasjon, er en særdeles dårlig ordning.
Departementet ser for seg dette forumets arbeid gjennom konferanser, seminarer og møtevirksomhet. Dette er utmerket at enda en aktør skal arrangere slike tiltak, men det er ingen påtagelig mangel på møter og konferanser på dette feltet i dag.
Rettshjelp
Antirasistisk Senter startet sitt råd- og veiledningsarbeid i 1983 og har således en bred erfaringsbakgrunn med de utfordringer som etniske minoriteter møter i forhold til det norske samfunnet. Opprettelsen av SMED var viktig og har vært til hjelp for mange, men har på ingen måte eliminert de ofte komplekse problemene som mange møter.
Mangel på økonomiske midler fører til at mange som har en ”god sak” ikke får anledning til å prøve den i rettsapparatet. Mange som søker bistand fra ARS - og lignende tilbud, vil vi anta - har behov for veiledning ift rettsapparatet, men mange har også et stort behov for generell veiledning om institusjoner, myndigheter, private og offentlige instanser, samt rettigheter og plikter i det norske samfunn. De grupper vi betjener møter flere barrierer, mht språk og kjennskap til samfunnssystem, i i tillegg til eventuell diskriminering. Dette er grupper som vil ha store problemer med å nyttiggjøre seg den frie rettshjelpsordningen. Vi mener derfor det er uheldig at man nå sløyfer det rettshjelptilbudet som Senter mot etnisk diskriminering har ytt. Det postuleres at "de aller fleste diskrimineringssaker vil være godt ivaretatt innenfor håndhevingsapparatets virkeområde", og det kan være at denne hypotesen vil vise seg å slå til. Å fjerne dette tilbudet før en ser at det er overflødig, er uheldig. Det vil være bedre å se hvordan dette fungerer i praksis, før en slik beslutning om å fjerne denne ordningen tas. Vi foreslår derfor at siste setning i §3 strykes.
De rammer som var satt for SMEDs virksomhet endret ikke dette, og det er også svært mange som heller ikke kommer inn under ordningen med fri rettshjelp.
Departementet skriver i ot.prop. s. 93 at man mener at ”de aller fleste diskrimineringssaker vil være godt ivaretatt innenfor håndhevingsapparatets virkeområde.” Det henvises videre til andre rettshjelpstiltak og man mener at behovet for fritt rettsråd er tilstrekkelig ivaretatt.
Antirasistisk Senter ønsker at ombudet skal bli et organ som vil medvirke til en reell endring i etniske minoriteters likestilling i det norske samfunnet, og vi håper Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil ta hensyn til våre anførsler i det avsluttende arbeidet med diskrimineringsombudsloven.
Med vennlig hilsen
Antirasistisk Senter
Henrik Lunde
Informasjonsleder
Tips en venn
Skriv ut
Medieklipp
3. februar 2012
Ble buet ut
Leder av Stopp islamiseringen av Norge ble avbrutt av ropende kritikere i innvandringsdebatten på Kvarteret i Bergen.
Ble buet ut
Leder av Stopp islamiseringen av Norge ble avbrutt av ropende kritikere i innvandringsdebatten på Kvarteret i Bergen.
30. januar 2012
Yemane Teferi (54) har vært 20 år på asylmottak
Slik har han bodd i 20 år. Yemane Teferi (54) frykter han blir værende på asylmottaket resten av livet.
Yemane Teferi (54) har vært 20 år på asylmottak
Slik har han bodd i 20 år. Yemane Teferi (54) frykter han blir værende på asylmottaket resten av livet.
26. januar 2012
– Lønseth har dårlige argumenter
Antirasistisk Senter reagerer på statssekretær Pål Lønseths utfall mot papirløskampanjen.
– Lønseth har dårlige argumenter
Antirasistisk Senter reagerer på statssekretær Pål Lønseths utfall mot papirløskampanjen.
25. januar 2012
Voldsomme fabuleringer fra Jørgen Sandemose
Svar til Sandemose fra Antirasistisk Senter, på document.no.
Voldsomme fabuleringer fra Jørgen Sandemose
Svar til Sandemose fra Antirasistisk Senter, på document.no.
25. januar 2012
Bløffmakeren, LO-pampen og ypperstepresten
Innlegg fra Jørgen Sandemose på document.no, rettet blant annet mot Antirasistisk Senter.
Bløffmakeren, LO-pampen og ypperstepresten
Innlegg fra Jørgen Sandemose på document.no, rettet blant annet mot Antirasistisk Senter.
23. januar 2012
– Det norske folk må vite at deres sikkerhet vil være truet
Den ekstreme retorikken fra Arfan Bhatti og andre møtte lite støtte foran Stortinget fredag. Antirasistisk Senter deltok blant motdemonstrantene.
– Det norske folk må vite at deres sikkerhet vil være truet
Den ekstreme retorikken fra Arfan Bhatti og andre møtte lite støtte foran Stortinget fredag. Antirasistisk Senter deltok blant motdemonstrantene.
20. januar 2012
Garolin (24) drømte om et bedre liv i Norge. Mandag tror politiet at hun tok sønnen med seg i døden.
- Hun kom for å få beskyttelse og trygghet. Så ble livet hennes bare verre her, sier advokaten.
Garolin (24) drømte om et bedre liv i Norge. Mandag tror politiet at hun tok sønnen med seg i døden.
- Hun kom for å få beskyttelse og trygghet. Så ble livet hennes bare verre her, sier advokaten.
20. januar 2012
Håper krigsmotstandere og muslimer boikotter demonstrasjon
Inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) og imam Senaid Kobilica i Islamsk Råd håper norske muslimer og krigsmotstandere holder seg unna demonstrasjonen fredag.
Håper krigsmotstandere og muslimer boikotter demonstrasjon
Inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) og imam Senaid Kobilica i Islamsk Råd håper norske muslimer og krigsmotstandere holder seg unna demonstrasjonen fredag.
20. januar 2012
Mann pågrepet for trusler mot Støre, Haakon og Stoltenberg
Innrømmer at han la ut videoen, men erkjenner ikke straffskyld.
Mann pågrepet for trusler mot Støre, Haakon og Stoltenberg
Innrømmer at han la ut videoen, men erkjenner ikke straffskyld.
19. januar 2012
Facebook-truet av radikale islamister
Maruan Tammaoui sendte mail på Facebook hvor han ba radikale muslimer droppe morgendagens demonstrasjon i Oslo. Nå har han innboksen full av alvorlige trusler.
Facebook-truet av radikale islamister
Maruan Tammaoui sendte mail på Facebook hvor han ba radikale muslimer droppe morgendagens demonstrasjon i Oslo. Nå har han innboksen full av alvorlige trusler.
Flere saker.
Tlf.: +47 23 13 90 00, Fax: +47 23 13 90 13, e-post: epost@antirasistisk-senter.no