Nytt Norge, nye fiendebilder

22. juni 2010

Den første uken med VGs artikkelserie om Det nye Norge ga oss fire forsider som samlet inviterer til å oppsummere norske muslimer i to ord: Hijab og ekstremisme. Én av forsidene hadde fokus på det svært konservative miljøet Islam Net; neste dag var det en reportasje om hvorfor Irfan Bhatti har anlagt skjegg. Etter enda en artikkel om Irfan Bhatti – nå med fokus på hans kone – har islam fått sin dekning, og fokus kan gå videre til svensker og polakker, skriver Antirasistisk Senter i VG.

Men er virkelig hijab den største utfordringen i Det nye Norge, og det i en slik grad at det bør prege de to første forsidene for en artikkelserie om et samfunn i endring? Og er det seriøs journalistikk å la muslimsk tro primært representeres ved noen av de mest ytterliggående figurene, deriblant en av få muslimer som trolig er under PST-overvåkning? Kort sagt: Ønsker VG at man skal være redd muslimer?

Når ansvarlig redaktør i VG Bernt Olufsen 14. juni oppsummerer det som at Antirasistisk Senter mener at man skal ”holde kjeft” om problemer, demonstrerer det en villet blindhet for hva vi har sagt. La det derfor sies tydelig, igjen: Vi har ingen problemer med at VG skriver om islam, muslimer eller andre deler av det nye Norge. Derimot har vi et problem med at VG innleder sin storsatsning om Det nye Norge med å beskrive muslimer gjennom de aller groveste stereotypiene. Reportasjene og kommentarartiklene har vært mer blandede i sine vinklinger, også med gode eksempler på en mer nyansert fremstilling. Det endrer likevel ikke på at VGs dekning som helhet underbygger heller enn utfordrer de forenklede assosiasjonene som til sammen utgjør Det nye Norges nye fiendebilde.

Olufsen skriver at ”Vi må vite hva som skjer i samfunnet rundt.” Så når skal VG skrive om muslimene som bruker livet sitt til å kjempe mot tvangsekteskap og omskjæring? Når skal VG skrive om dialogarbeidet som gjøres av ungdommene i Rabita-moskeen? Og når skal VG skrive om rasismen som finner sted − i arbeidsliv, boligmarked og uteliv? For mindre enn to uker siden lanserte 11 organisasjoner sin rapport til FNs rasediskrimineringskomité om rasisme og annen etnisk diskriminering i Norge; det er også en del av det nye Norge, men ikke av artikkelserien som bærer navnet. For bare noen dager siden sto underskriverne sammen med en ung mann med ghanesisk bakgrunn da en bil med fulle, hvite ungdommer kjørte forbi mens den ene av dem lagde jungellyder. Dette skjedde utenfor det samme utestedet hvor han ble nektet adgang, til forskjell fra sine hvite venner.

Olufsen skriver videre at på 80- og 90- tallet var ”Carl I. Hagen og en håndfull høyreekstreme nasjonalister” de eneste ”som våget å diskutere åpent problemene knyttet til innvandring og integrering”. Med det mener han altså de samme høyreekstremistene som også var de eneste ”som våget” å ta til orde for tvangssterilisering av adoptivbarn. Det er mulig man bør være litt mer forsiktig med å fremholde høyreekstreme nasjonalister som et eksempel til etterfølgelse.

VGs reportasjeserie er ikke ”Det nye Norge” i noe som kunne ligne objektiv forstand, men Det nye Norge sett gjennom engstelsene til en del etniske nordmenn. Gjennom en så ensidig artikkelserie svikter VG sine lesere, som hadde fortjent en mer helhetlig og realistisk dekning av Norges muslimer. Det nye Norge er ikke ferdig formet ennå − det blir formet av artikler som dem i VG.

Kari Helene Partapuoli, leder
Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig, Antirasistisk Senter