|
Nok er nok!
Henrik Lunde, informasjonsleder Antirasistisk Senter 2001
Dagsavisen har i forrige uke satt fokus på rasisme-problematikk og politiet. Ikke overraskende blir kritikken møtt med avfeiing og forundring fra såvel justisministeren som Oslos politimester.
Antirasistisk Senter har i en årrekke kritisert politi- og påtalemyndighet for ikke å ta rasisme på alvor. Vi har skrevet bøker, dokumentert, argumentert og demonstrert for å fremføre våre synspunkter. Denne våren har vi lagt fram to dokumenter om denne problematikken; en handlingsplan mot rasistisk vold og trakassering og rapporten "Blind på høyre øye" som dokumenterte at det er langt fram for såvel politi som rettsvesen før en ønsket tilstand på feltet er et faktum. Rapporten viste også at såvel riksadvokat som justisminsiter var feilinformert om praksisen til politi og rettsvesenet på dette området. Tausheten fra såvel politiets ledelse som justisdepartementet har vært total.
Det er ingen mangel på gode ønsker og pene ord fra ministre og politiledelse, og både Hanne Harlem og Anstein Gjengedal har de beste intensjoner i denne problematikken. Det er et helt nødvendig førsteskritt at ledelsen erkjenner problemets eksistens, og det skrittet har vi nå tatt i Norge, men hvor lenge skal man måtte vente på at erkjennelsen omsettes i praksis lenger ned i systemet der hvor den daglige praksis foregår?
Det har vært mange og store ord i etterkant av Holmlia-drapet. Det utføres godt politiarbeid ved enkelte politikamre i Norge på dette feltet, og det er også dommere som har den nødvendige kunnskap til å bruke det eksisterende lovverket etter intensjonene. Det er likeledes gode signaler og en god vilje på topplan i deler av forvaltningen til å ta denne problematikken mer alvorlig. Det er imidlertid lenger ned i systemet at det svikter totalt. Dette er både et prioriterings- og kunnskapsproblem, men det er også et ressursproblem som også politikerne må ta på alvor hvis de mener alvor med de fine ord som brukes ved store anledninger.
I en rekke europeiske land har man tatt konsekvensene av dette og igangsatt konkrete handlingsplaner i forhold til rasisme der politi og rettsvesen har fått klare direktiver, rutiner og ikke minst kunnskap for å kunne håndtere rasistisk kriminalitet på en korrekt måte. Antirasistisk Senter har denne våren forsøkt å gi vårt bidrag ved å legge fram de ovennevnte rapporter og handlingsplaner som begge har konkrete forslag til handling; basert på erfaringer gjort i andre land. Det er ikke midlene som er problemet i Norge - det er viljen. I Sverige har man satset sterkt og effektivt på å bekjempe rasistisk kriminalitet under nøkkelordene "Kunnskap, vilje engasjement" - tre stikkord som har vært etterlyst på norsk side i en årrekke.
Våre forslag går i korthet ut på følgende:
- En omfattende opplæring i rettsvesen, politi- og påtaleetaten om rasistisk vold og trakassering samt høyreekstreme grupperinger. Opplæringen vedlikeholdes jevnlig ved oppdatert informasjon og kursvirksomhet.
- Endrede registreringsrutiner hos politiet for rasismesaker for å fange opp relevant informasjon.
- Riksadvokaten i praksis følge opp de mange gode oppfordringer om prioriteringer.
- Opprette en nasjonal database over rasismerelaterte saker som kan benyttes i etterforskning og påtalevurdering.
- Opprette en sentral koordineringsinstans som kan ha et nasjonalt ansvar for innsamling av dokumentasjon der også frivillige organisasjoner trekkes inn for å gjøre bildet mest mulig komplett.
Dette er metoder som det finnes erfaring på bruken av i andre land, og det burde ikke kreve allverden av tid og ressurser på å iverksette dette også i Norge.
Det finnes ingen snarlige løsninger på å bekjempe rasistisk vold og trakassering, og mange aktører i samfunnet må ta sin del av arbeidet. Det er imidlertid ingen tvil om at staten har et særskilt ansvar for å ivareta sikkerheten til landets innbyggere. Det er vårt håp at dette forslaget til en handlingsplan vil være et konstruktivt bidrag til iverksettelse av konkrete handlinger på dette feltet.
Mange med minoritetsbakgrunn må betale prisen for mangelen på vilje hos politikere og politiet, og det kan ikke være rettsstaten Norge verdig at vi skal avvike til de grader fra hva som gjøres i våre europeiske naboland på dette feltet. Til tross for den påtagelige mangel på systematisert kunnskap er det ingen tvil om at problemet eksisterer også i Norge, og da kan det være på sin plass å gjenta de tre svenske nøkkelord "Vilje, engasjement og kunnskap".
I ukene etter Holmlia-drapet snakket man om oppvåkning og at vi stod ved et tidsskille og at drapet var en "oppvåkning". Nå er tiden inne - ikke bare til å være fortsatt våkne - men til å stå opp og omsette de fagre ord i praktisk handling.
|