Mer kunnskapsløshet

16. november 2010

Journalist Arnt Folgerø ergrer seg 11. november over at vi som er uenige med ham (”asyllobbyen”) slipper til i media. Dermed går han løs på sine meningsmotstandere med den samme litt merkelige bredsiden som i hans omtale av barn på flukt.

Igjen er Folgerøs kunnskaper mangelfulle. Folgerø siterer hva statssekretær Rieber-Mohn sa i mai 2008 om at barn uten omsorgspersoner i hjemlandet er sikret opphold på humanitært grunnlag. Innstramningen fant sted senere samme år, i september. Uttalelsen har dermed ingen relevans. Deretter siterer han justisminister Knut Storberget på at Norge ”ikke returnerer barn”. Ingen har påstått noe annet: Det Norge gjør, er å sette barna på vent, for å sende dem ut ved fylte 18 år, når de formelt sett ikke lenger er ”barn”. Hva Folgerø derimot unnlater å si, er at Storberget planlegger å returnere barn, straks mottaksapparatet i Afghanistan og Irak er på plass.

Folgerø mener også at man må tolke Storbergets uttalelse slik at ingen barn sendes til andre Dublinland. Igjen demonstrerer Folgerø sin vilje til å la spekulasjoner gjelde for kunnskaper. Faktum er nå engang at Norge etter regjeringens innstramninger returnerer enslige mindreårige til andre Dublinland. Det holder å gå inn på UDis hjemmeside, hvor man vil se at det er fattet 124 vedtak om Dublinoverføringer av enslige mindreårige bare i år. I fjor gjaldt det 195.

Å påstå at innstramningene er kosmetiske, vitner om en grunnleggende svikt i empatien med barna som er rammet. Det er ikke kosmetisk at 16-åringer settes på vent for retur til krigsherjede hjemland straks de fyller 18. Det er ikke kosmetisk at regjeringen har satt av 30 millioner kroner på inneværende års statsbudsjett blant annet for å opprette omsorgssentre i Afghanistan og Irak, så de kan sendes tilbake enda tidligere. Det er ikke kosmetisk at vi bryter opp barn fra den lille tryggheten de har fått i Norge og sender dem av gårde igjen til et annet Dublinland, i verste fall til elendige asylforhold i det sørlige Europa.

Dessverre synes jeg heller ikke at Elisabeth Reehorst i sitt innlegg samme dag treffer helt. Vi skal aldri være naive for at det også finnes foreldre som utnytter sine barn. Derimot bør vi være langt mer varsomme med å tillegge flyktningforeldre kyniske motiver, og med å fornekte at de normalt handler ut fra akkurat den samme omsorg for sine barn som vi andre gjør. Spørsmålet mitt forblir ubesvart: Ville problemet vært løst hvis den afghanske gutten jeg omtalte i mitt forrige innlegg, hadde blitt værende sammen med sine foreldre i flyktningleirens elendighet i Pakistan? Svaret han selv gir, peker i en annen retning enn – fra sine svært ulike vinkler – både Folgerø og Reehorst. Asyllobbyen i Antirasistisk Senter velger å lytte til ham.

Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig, Antirasistisk Senter