Likhet for loven

30. mars 2010

Politiinspektør Hanne Kristin Rohde ønsker å internere utenlandske borgere som er dømt for noen typer kriminalitet, etter at straffen er sonet ferdig. Hun har spesielt trukket fram overfallsvoldtekter. Overfallsvoldtekt er et brutalt overgrep som har store konsekvenser for offeret. Dette er en av de styggeste kriminalitetsformene vi har, men Rohde bidrar dessverre sjelden til en god eller meningsfull debatt, skriver Antirasistisk Senter i et innlegg i Klassekampen.

Gang på gang preges utspillene hennes av at hun har stirret seg blind på nasjonalitet, etnisitet og kultur. Oslo blir utryggere av en politiinspektør som håndterer et alvorlig kriminalitetsbilde på en så ensidig måte.

Politiet i Oslo vet nemlig mye mer om disse mennene enn hvor de er født. De vet blant annet at det ofte er snakk om arbeidsledige menn, menn med psykiske problemer, menn med alvorlige misbruksproblemer og menn som har opplevd krig og tortur. De langt fleste overfallsvoldtektsmenn er rent klinisk alvorlig traumatiserte personer. Dette omfatter tidligere barnesoldater og andre personer som selv har gjennomlevd alvorlige overgrep, og som ikke har fått psykisk hjelp i Norge. For å få bukt med overfallsvoldtektene er vi, i tillegg til å vite hvor overgriperne er født, nødt til å forstå disse sidene av problemet også.

Menn som begår overfallsvoldtekter kan behandles, og Institutt for klinisk sexologi og terapi har utviklet flere program rettet mot voldtektsmenn med gode resultater. Det burde være overraskende at denne behandlingen mangler penger og at det er ventelister, men med politiets stadige fokus på etnisitet og kultur er det dessverre ikke det. Faktum er at det finnes kompetanse som kunne vært brukt bedre for å beskytte norske kvinner allerede i dag. Men i stedet for å bevilge mer penger til behandling som virker, velger vi å stole på samfunnets generelle fordommer mot innvandrere. Dette bærer Rohde et ansvar for gjennom hennes måte å vinkle debatten på.

Heller enn å ta tak i roten av problemet, foretrekker Rohde spektakulære og bare delvis realistiske forslag om å stenge overgripere inne lenge nok til å få dem ut av Norge – så kan problemet heller overlates til kvinnene i landet de er fra. Et annet av problemene med dette forslaget er at tvangsretur til flere av landene det er snakk om, er enten vanskelig eller umulig. I Dagsavisens oppslag 23. mars nevnes eksempelvis en overgriper med bakgrunn fra Etiopia. Norske myndigheter har oss bekjent ikke klart å tvangsreturnere noen til Etiopia de siste ca. 17 årene. Naturligvis er det helt uakseptabelt hvis en etnisk norsk mann fengsles i fire år og en etiopier fengsles betydelig lenger for samme forbrytelse. Særlig realistisk at norske domstoler vil holde en etiopisk overgriper innesperret årevis lenger enn en nordmann, og at internasjonale instanser i neste omgang vil godta det, er det heller ikke. Selv om Rohdes forslag skulle forsøkes gjennomført, vil norske kvinner stadig være langt fra trygge.

Vi reagerer også med vantro på at politiinspektøren kun ønsker å beskytte Oslos befolkning mot gjerningsmenn med en viss bakgrunn. Gjentagelse er en risiko ved alle typer voldtekt og alle typer grov kriminalitet, ikke bare ved overfallsvoldtekter begått av utenlandske borgere. Det riktige svaret på problemet er å sørge for både behandling og lovhjemler som retter seg mot alle overgripere, ikke bare en viss kategori. Svaret ved risiko for gjentagelse er å idømme forvaring, slik man blant annet gjorde for (de etnisk norske) gjerningsmennene bak Baneheia-drapene. Hvis Rohde mener kriteriene for å idømme forvaring er for strenge, bør hun heller gå inn for andre kriterier for forvaring. Slik kan man beskytte samfunnet mot alle typer voldtekt og alle typer grov kriminalitet og mot alle nasjonaliteter av gjerningsmenn. Konsekvensen av det Rohde sier, er kort sagt én rettsstat for nordmenn og en annen rettsstat for utenlandske borgere. Det gir dårlig rettssikkerhet og dårlig beskyttelse for kvinnene på én og samme gang.

Det er aldri så viktig å bevare rettsstatens grunnleggende prinsipper som når debatten er opphetet. Ett av disse prinsippene er likhet for loven. Det bør politiet også være opptatt av.

Kari Helene Partapuoli, leder, Antirasistisk Senter
Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig