Likestilling i det offentlige - for Ola og ikke for Karim?

Likestilling i det offentlige

- for Ola og ikke for Karim?

En rapport fra Antirasistisk Senter 1998 av Henrik Lunde

Arbeidsmarkedet er et område i samfunnet som av mange blir sett på som svært viktig for integreringsprosessen. Personer med innvandrer- og flyktningebakgrunn har i mange år hatt høyere arbeidsløshet enn majoritetsbefolkningen. Flere undersøkelser har vist at arbeidsgivere er skeptiske til å ansette innvandrere selv om de har gode kvalifikasjoner og gode norskkunnskaper. Offentlige etater har et særskilt ansvar for å behandle alle landets innbyggere likt også med hensyn til ansettelse. De politiske myndigheter har lenge signalisert at innsatsen for å få innvandrere og flyktninger inn på arbeidsmarkedet er høyt prioritert, og har sågar fremmet forslag om å forby diskriminering på arbeidsmarkedet. Antirasistisk Senter ønsket å finne ut hvordan situasjonen er for minoriteters andel av arbeidsstokken i offentlige etater.

Problemstilling
Undersøkelsen skulle forsøke å avdekke flere forhold:
• I hvilken grad er etaten bevisst på å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn?
• Har etaten oversikt over fordelingen mellom majoritet og minoritet blant de ansatte?
• Hvor stor andel av de ansatte hadde minoritetsbakgrunn? Undersøkelsen hadde ikke til hensikt å avdekke eventuell diskriminering, da den ikke gikk inn på ansettelsesprosedyrer, men kun ønsket en oversikt over personer som eransatt.

Gjennomføring
Antirasistisk Senter sendte høsten 1996 ut forespørsler til offentlige etater om opplysninger om hvor mange personer med innvandrer- bakgrunn som var ansatt, samt om hvilke nasjonal opprinnelse disse hadde. Det ble sendt et purreskriv, og det ble fulgt opp med en forespørsel vinteren 1997 om det totale antall ansatte. Responsen var god, og selv om det tok svært lang tid for enkelte etater, unnlot ingen å svare.

Resultat Det ble sendt ut forespørsler til samtlige 14 departementer, samt 12 bydelsadministrasjoner og to offentlige etater i Oslo kommune; totalt 28 etater. Det var nødvendig med flere purre-runder for å få inn alle svar, og responsen var svært blandet (se vedlegg 1 for en detaljert oversikt over svar).

TABELL 1: RESPONS PÅ FORESPØRSLER

Det var noe overraskende at så mange som 42% ikke kunne gi noe svar, og ved å gå nærmere inn på de enkelte kategorier finner man stor variasjon i begrunnelsene. Det var markert flere positive svar fra department enn fra Oslo Kommunes bydelsadministrasjoner. Begrunnelsene for negative svar viste stor variasjon.

TABELL 2: NEGATIV RESPONS

De som ikke kunne gi noen oversikt begrunnet dette med:

Argumentasjonen indikerer at man i liten grad har overveid problemstillingen i den grad at man har ønsket å ha oversikt over egen praksis på området, og de negative svarene på forespørselen behøver ikke å gjenspeile hverken negativ holdning til å ansette personer med minoritetsbakgrunn. Disse etater kan følgelig ha minoriteter ansatt, men har altså ikke noe system for å skaffe seg en oversikt over dette.

Andre etater begrunnet avslaget på et mer prinsipielt grunnlag:

Personvern-argumenter er viktige og må selvsagt vurderes nøye i besvarelser av undersøkelser som dette. Det burde likevel være mulig, slik en rekke andre etater gjorde, å fremskaffe en generell oversikt uten at dette ville komme i konflikt med den enkelte arbeidstakers personvern. Hvorvidt en slik oversikt i seg selv kunne virke diskriminerende er vanskeligere å forstå. Etaten kan ha ment at å klistre en "etnisk merkelapp" på de ansatte er negativt, og at man ønsket å behandle hver ansatt som individ uavhengig av opprinnelse. Dette er en forbilledlig holdning, men for en undersøkelse av denne art, hvis formål er å fremme likestilling ville det neppe være diskriminerende å fremskaffe de etterspurte oversikter.

Ser man de avslag som kom på våre forespørsler i sammenheng med de positive svar, må man kunne slå fast at det eksisterer en svært ulik holdning til dette, og at det ikke ser ut til å være noen fastlagte rutiner for hvordan man fører register over sine ansatte.

* - To departement svarte positivt, men hadde ingen ansatte med innvandrerbakgrunn.

Av de 14 positive svar, der etaten hadde ansatte med innvandrerbakgrunn utgjorde dette totalt 536 personer.

Hovedvekten av de positive svar oppga en samlet oppstilling, uten å gå i detaljer om antall fordelt på opprinnelsesland. Dette vanskeliggjør en fornuftig fordeling, men det tas likevel med for kuriositetens skyld som vedlegg 2.

Forhold mellom totalt antall ansatte og ansatte med minoritetsbakgrunn

Av de etater som kunne oppgi et antall ansatte med ikke-norsk bakgrunn kom vi opp i et totalt antall av 537 ansatte med følgende fordeling: 25 var ansatt i departement og 512 i Oslos bydelsadministrasjoner.

Syv statlige og tre kommunale etater opplyste på vår forespørsel det totale antall ansatte og det var således mulig å regne ut ansatte med innvandrerbakgrunns andel av den totale arbeidsstyrke.

TABELL 5. MINORITETERS ANDEL AV TOTALT ANTALL ANSATTE

Utvalget er såvidt lite at det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner av materialet, men det er likevel få tegn som tyder på at minoriteter er representert i offentlige stillinger i et antall som samsvarer med deres antall av befolkningen. De gjennomsnittlige tall for minoriteters andel av arbeidsstokken er 1,44% for departementer og 9,53% for kommunale etater

Det er en enda dårligere representasjon av innvandrere i styrende organer i Norge. Stortinget har ingen representanter med innvandrerbakgrunn, det er ingen i regjeringen, ingen ministre og kun en politisk rådgiver med minoritetsbakgrunn. I Oslo Bystyre er det totalt 139 representanter og varamedlemmer. Av disse er 10 (7,2%) med minoritetsbakgrunn, en relativt god representasjon sett i forhold til befolkningssammensetningen i Oslo.

Konklusjon Den lave svarprosenten vanskeliggjorde noen eksakt konklusjon på antallet ansatte med minoritetsbakgrunn i offentlige etater.

Vi fikk imidlertid svar på at det er liten aktiv holdning til dette da svært mange ikke har noen oversikt, og således liten mulighet til å følge med i sin egen ansettelsespraksis. Vi spurte ikke om ansettelsespraksis eller antall søknader, og har således ikke noe grunnlag for å trekke noen konklusjoner om dette.

Den store variasjon i svarene indikerer at mange ikke har noen klar og bevisst politikk på området, langt mindre noe system for å følge opp sin egen ansettelsespolitikk.

Den lave andel ansatte med minoritetsbakgrunn har i forhold til den totale arbeidsstokken viser at de signaler som har kommet fra politisk hold om å øke rekrutteringen av minoriteter i liten grad har fått gjennomslag i praksis.

Vår undersøkelse kan derfor konkludere med at det offentlige ikke har noen bevisst satsing på å rekruttere fra minoriteter, og at det heller ikke er ansatt noe representativt antall personer med minoritetsbakgrunn.

Vedlegg 1: Respons på forespørsel.

Administrasjonsdep. Positivt svar, samleoversikt

Barne- og familiedep. Positivt svar, samleoversikt

Finansdep. Positivt svar, samleoversikt

Fiskeridep. Positivt svar, ingen ansatte

Forsvarsdep. Positivt svar, ingen ansatte

Justisdep. Hadde ingen oversikt

Kirke, utdannings og forskningsdep. Hadde ingen oversikt

Kommunal- og Arbeidsdep. Hadde ingen oversikt

Landbruksdep. Detaljert liste

Miljøverndep. Positivt svar, samleoversikt

Nærings- og energidep. Detaljert liste

Samferdselsdep. Detaljert liste

Sosial- og helsedep. Detaljert liste

Utenriksdep. Hadde ingen oversikt

Oslo Kommune:

Bjerke Hadde ingen oversikt

Bøler Samleliste

Furuset Nektet å svare

Gamle Oslo Nektet å svare

Grünerløkka Sofienberg Samleliste

Lambertseter Samleliste

Nordstrand Hadde ingen oversikt

Oslo Likningskontor Samleliste

Romsås Hadde ingen oversikt

St.Hanshaugen-Ullevål Hadde ingen oversikt

Stovner bydel Hadde ingen oversikt

Søndre Nordstrand Hadde ingen oversikt

Trafikksjefens etat Detaljert liste

Bygdøy Frogner Detaljert liste

Vedlegg 2. Fordeling av ansatte med innvandrerbakgrunn på opprinnelsesland fra de etater der en spesifisert liste ble gitt.

Bangladesh 1

Bosnia 2

Brasil 2

Bulgaria 1

Chile 5

Danmark 8

Egypt 1

Eritrea 1

Finland 4

Frankrike 2

Gambia 2

India 3

Irak 1

Iran 2

Island 3

Kurdistan 2

Marokko 4

Nepal 1

Pakistan 2

Polen 4

Skottland 1

Sri Lanka 2

Sverige 3

Tyrkia 2

USA 1

Vietnam 1

Østerrike 2