Lek med raselære

22. april 2010

"IQ-gapet mellom rasene kan ikke elimineres", uttalte Ole Jørgen Anfindsen i et helsides intervju med Dagbladet 16. april. Det kan heller ikke gapet mellom lesernes forventninger om en seriøs avis på den ene siden, og Dagbladets tabloide vilje til å slippe til ekstreme holdninger på den andre.

I intervjuet presenteres Anfindsens nye bokprosjekt ”Selvmordsparadigmet”, hvor han insisterer på at erkjennelsen av systematiske rasemessige forskjeller er nødvendig for å redde vår sivilisasjon. Med andre ord: En raseideologi av det gamle, mellomkrigsaktige slaget, bare så vidt modernisert.
 
Bokas forord, publisert på nett, åpner slik: ”Den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord.” Han fortsetter: ”Antirasismen kan i det lange løp ikke føre til noe annet enn død, ødeleggelse og sivilisatorisk sammenbrudd.” Det antirasistiske menneskesynet ”er ikke bare i full gang med å ødelegge den vestlige sivilisasjon, det kommer også til å ta livet av tusenvis, kanskje millioner, av mennesker av europeisk herkomst om vi ikke snart tar til vettet.” I et intervju med Vårt Land mener Anfindsen at integreringen forvanskes av at ”noen folkegrupper har betydelige lavere IQ enn befolkningen forøvrig”, og at IQ-forskjeller er en viktig forklaring på hvorfor u-hjelpen ikke har fungert bedre.
 
I Norge kan vi så langt leke oss med denne typen holdninger. NRKs underholdningsavdeling kan more seg med anekdotiske sprell fra Harald Eia, og dermed bane vei for at Dagbladet og Vårt Land kan gi en helside hver til den langt mer ytterliggående Anfindsen. Bredere plass eller en mer seriøs innpakning i større norske aviser har vel den rene rasetenkning knapt fått de siste årene. Spørsmålet er om det ville forholdt seg likeledes dersom Anfindsen hadde nedfelt disse synspunktene i et politisk program og eksempelvis kalt partiet Vigrid.
 
Man kan godt tenke at Anfindsen bare er enda en ”wingnut”, enda en kårni hobbyideolog som riktignok har hatt alt for gode vilkår i Norge de siste årene, men som i det store og hele er nokså ufarlig. På den andre siden er det grunn til å frykte at samfunnets beredskap for denne typen vanvidd er svekket.
 
Sammen med muslimhatet ser vi nå en oppblomstrende antisemittisme på tvers av Europa. Det mest ekstreme tilfellet så langt er Ungarn, hvor det åpent rasistiske partiet Jobbik nylig fikk 16 prosents oppslutning, og må betraktes som en alvorlig trussel mot landets mange rom og jøder. Den nye høyreekstremismen tar ulik form i ulike land, først og fremst ved at den opportunt retter sitt hat mot ulike grupper. Felles er fokuset på angivelig uoverstigelige forskjeller, kulturelle og etniske, som tillegges avgjørende politisk og samfunnsmessig betydning.
 
Ubehagelig er også avisenes likegyldighet overfor lesere med afrikansk bakgrunn. For all del: Norsk minoritetsungdom har langt på vei blitt sosialisert inn i dagens hatske mediebilde, og innen nå forventer de trolig ikke bedre. Spørsmålet er hva de har grunn til å forvente neste gang.

Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig, Antirasistisk Senter