Konfrontasjon eller dialog?

Av Øystein L. Pedersen

Globaliseringen skaper muligheter for mennesker fra ulike kulturer og verdensdeler til å diskutere rasisme med hverandre og skape oppmerksomhet om sine saker. I begynnelsen av september inviterte FN til den tredje verdenskonferansen mot rasisme, rasediskriminering, fremmedfrykt og relatert intoleranse.

FN-konferansen mot rasisme var utgangspunktet for Antirasistisk Senters seminar på Globaliseringskonferansen i helgen. Beate Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International, åpnet med en oppsummering av resultatene fra FN-konferansen mot rasisme, som ble avholdt i begynnelsen av september.

Slydal viste blant annet til FN-konferansens oppfordringen om menneskerettighetsundervisning i skolen. Og at hvert enkelt land blir oppfordret til å sette i gang tiltak for å bekjempe rasisme i politiet og rasismesaker skal etterforskes på en forsvarlig måte. Det blir også vist til at politikere ikke bør bruke retorikk som kan bygge opp om fordommer mot enkelte grupper.

Mange ulike grupper slapp til på FN-konferansen og fortalte om hvordan rasismen fungerer i ulike samfunn. Selv om ikke alt dette ble tatt med i tekstene fra konferansen, var dette med å skape en debatt om rasismens mange avskygninger.

De mange lavkastene i India fikk tydelig markert sin sak i Durban. Alle henvisninger til kaste forsvant riktignok ut av dokumentene i siste runde, men i dag er det mange flere som kjenner til deres sak.

Konferansen har også lagt kjønnsperspektivet inn i debatten omkring rasisme. Sammenhengen mellom kjønn, rasisme og fattigdom ble tydelig fremstilt for oss som var tilstede i Durban.

I handlingsplanen fra FN-konferansen ble de enkelte landene også oppfordret til å ratifisere en rekke FN-konvensjoner som vedrører rasisme, innvandrere og urfolk.

Slydal viser til at det blant annet blir oppfordret til å ratifisere konvensjonen for beskyttelse av rettighetene til alle migrantarbeidere og deres familier. Dette er også en direkte oppfordring til Norge, som har verget seg for å ratifisere denne konvensjonen.

I "Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering" fra Kommunal- og regionaldepartementet blir det fastslått at nettopp arbeidslivet er "den viktigste arenaen for å bli en del av fellesskapet". For å se nærmere på norsk arbeidsliv var Jon Rogstad fra Instituttet for samfunnsforskning invitert på Antirasistisk Senters seminar.

Rogstad viser til at det er viktig å ta debatten om hvordan vi definerer begrepene i debatten om rasisme. Selv bruker han begrepet "synlig minoritetsbakgrunn" i sin forskning på arbeidsmarkedet. Han viser til at personer "med synlig minoritetsbakgrunn kommer gjennomgående dårligere ut når det gjelder ansettelser, mulighet for å bruke egen utdanning, lønn, opprykk og i forhold til oppsigelser.

For Rogstad er det å skape forståelse oss arbeidsgiverne for folk med synlig minoritetsbakgrunn den viktigste faktoren for bedre integrering i arbeidslivet.

Kåre Landfald fra Filosofisk prosjektsenter mener at også dialog og forståelse er det viktigste virkemiddelet i kampen mot rasisme.

- Vi må være i stand til å identifisere oss med et hvilket som helst annet menneske, ut i fra en forståelse av at vi alle er del av det allmennmenneskelige, sier Landfald.

Han går så langt som å si at vi må være i stand til å identifisere oss med både ofre for nød, krig og terrorisme, og også med overgriperne. Selv om disse overgriperne er terrorister, religiøse fundamentalister eller krigshissende politikere.

- Kun gjennom en identifikasjon vil vi være i stand til å forstå deres handlinger. Gitt andre betingelser, kunne jeg vært dem.

Selvforståelse er også sentralt for Landfalds innfallsvinkel til å bekjempe rasisme.

- Ingen er uten fordommer, og en dypere selvforståelse gir også grunnlaget for konstruktiv handling i forhold til personer med negativ adferd overfor andre.

Enkelte i salen reagerte sterkt på Landfalds insistering på at forståelse. Det ble hevdet at det kan være vanskelig med selvforståelse og identifisering, når man selv er utsatt for rasisme. Dermed var vi inne på hovedskille i hvordan vi best kan bekjempe rasisme. Skal vi satse på dialog og forståelse, eller er konfrontasjon med sterkere og raskere straffereaksjoner en bedre metode?

- I kampen mot rasisme er det viktig å identifisere kildene til hvorfor det finnes mennesker med fordommer og rasistiske holdninger, sier Lamisi Gurah.

- Vi i Afrikan Youth mener derfor at vi må gå lengre enn å gå inn i oss selv og å identifisere oss med hverandre.

Gurah viser til at mennesker tar opp verdier, holdninger og normer fra miljøet rundt seg.

- Det er elementene i dette miljøet man må se på. Det vil si det systematiske rundt oss, altså systemet, og det er her utfordringene ligger, det er her vi må begynne.

Gurah mener derfor at organisasjoner og enkeltpersoner med minoritetsbakgrunn må få større mulighet til å bli inkludert og de trenger større ressurser til å bidra i denne kampen mot rasisme. Hun legger til at den nye situasjonen etter terrorangrepene mot New York og Washington har gitt nye muligheter for å diskutere rasisme.

Dette blir bekreftet av Beate Slydal.

- Den nye situasjonen i verden har ført til at vi blir konfrontert med våre egne fordommer, sier Slydal.

- Terroraksjonene i New York og Washington har ført oss sammen i nye allianser og gitt grobunn for nye dialoger for hvordan vi reagerer på de grufulle handlingene og i forhold til rasisme.