27. januar 2010
Norge har den strengeste asylpolitikken vi noen gang har hatt. Og den norske befolkningen ønsker enda flere restriksjoner, sa leder i Antirasistisk Senter Kari Helene Partapuoli i sin appell utenfor Stortinget. Demonstrasjonen var en protest mot de FN-stridige tvangsutsendelsene til Irak natt til tirsdag.Utenfor Oslo finnes det to såkalte ventemottak med uverdige leveforhold. Folk lever for 100 kroner i uka og blir kontinuerlig fortalt at de skal reise hjem til noen av verdens verste krigsområder i Somalia, Afghanistan og Irak. Flere av beboerne beskriver stedene som: mental tortur. En av beboerne forteller at han har sovet utenfor mottaket i frykt for å bli hentet av politiet.
Som om det ikke skulle være nok, har vi fått ventemottak for mindreårige MUF-ere. Disse barna venter på tvangsretur til de samme landene så snart de fyller 18 år.
Alt dette skjer uten at det norske folk eller media reiser seg og sier stopp. Tvert imot tjener man stemmer på å lyve for åpen skjerm om asylsøkere. Det blir ingen massiv folkebevegelse mot vold når en norsk mann skyter mot et asylmottak og en 17-årig somalisk gutt såres.
Det er ikke tilfeldig hvem vi behandler på denne måten.
Asylpolitikken trekkes inn i den generelle debatten om innvandrere. I bloggosfæren står hatefulle og løgnaktige utsagn om asylsøkere side om side med rasistiske ytringer om norske muslimer.
Hvordan vi behandler de svakeste i samfunnet sier mye om hva slags samfunn vi er.
Skal vi dømme oss selv etter asylpolitikken, er Norge i ferd med å bli et kaldt og kynisk samfunn som ikke verner om de svakeste blant oss. Vi er et samfunn som aksepterer brudd på FNs anbefalinger når det gjelder noen grupper.
Storberget lover enda mer retur i 2010. Det skal ikke få stå uimotsagt. Antirasistisk Senter og andre organisasjoner med oss, kommer til å reagere hver gang det skjer utsendelser som er i strid med FNs anbefalinger.
