13. januar 2010
Nok en gang opplever vi at Politiet og Dagsreveyen velger å fokusere ensidig på etnisitet. Fra deres side presenteres løsningen og behandlingen ganske enkelt som informasjon om norsk kvinnesyn. Men vi vet vel alle at det ikke kan være så enkelt. I tillegg til etnisitet trenger vi langt flere opplysninger om voldtekstmennenes livssituasjon for å komme overfallsvoldtekter til livs. Men politiet og Dagsrevyen skøyter elegant over alt dette og sier at vi må få lov til å snakke om etnisitet uten å bli anklaget for å stigmatisere noen grupper.
Men stigmatisering er ikke den eneste faren her. Forenkling av forbrytelser er også alvorlig. Det er kanskje menneskelig å ta tak i det enkleste først og tviholde på det - i dette tilfellet etnisitet. Men det løser ingen problemer at vi nå får en ny skinn-debatt om overfallsvoldtekter. Fremover vil bloggene bli fulle av hat mot alle innvandrere og organisasjoner som vår vil bli beskyldt for ikke å ville snakke om etnisitet og voldtekter. Mens alt dette pågår er det ingen som gjør noe med problemet.
Vi trenger mer kunnskap om overfallsvoldtektsmenn, vi trenger støtte til de behandlingsprogrammene som faktisk virker, vi trenger en styrket psykiatri som fanger opp overfallsmennene før de begår overgrep og vi trenger holdningsarbeid. Men dette er hardt arbeid og krever mye mer enn et ensidig og litt forkvaklet fokus på ikke-vestlig mann som overfaller hvit kvinne.
Dagsrevyen og Politiet presenterer et bruddstykke av virkeligheten, løsrevet fra voldtektsproblemet i Norge som helhet. Ifølge Voldtektsutvalget (2008) blir mellom 8 000 og 16 000 personer hvert år voldtatt eller forsøkt voldtatt i Norge. De fleste anmeldte voldtekter skjer i privat bolig, og få av gjerningsmennene er helt fremmede. I lengden blir det påfallende at media i en slik grad fokuserer på overfallsvoldtekter begått av personer med annen hudfarge, at de nesten helt overskygger de anslagsvis 15 979 andre voldtektene som årlig begås. Ut fra denne statistikken er det et enormt antall etnisk norske menn som årlig begår voldtekter. Likevel rettes det svært liten oppmerksomhet mot hva slags tiltak som bør settes inn mot denne gruppen – eksempelvis hva gjelder deres kvinnesyn.
