Antirasistisk Senter
HjemOm ossOm rasismeButikkKalenderEnglish

Ansatte Jeg er også norsk Si fra om rasisme Infobank Høyreekstremisme i Norge Internasjonalt Nyhetsarkiv Rasisme og diskriminering Innvandring & integrering Antirasisme Jødehat og islamofobi Urfolk & nasjonale minoriteter FN og menneskerettigheter Lov og rett Arbeidsmarked Boligmarked Barn og ungdom Skole og utdanning Idrett Religion og livssyn Høringer Støtt Senteret Lenker Multimedia

Høyreekstremisme 2004

Aktivitetsnivået i det høyreekstreme miljøet var lavt i 2004, og det er ingen tegn på alarmerende vekst; verken i antall organisasjoner, aktivister eller handlinger.

 

 
 
 
Høyreekstremisme i Norge
 
2004
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
En rapport fra
 Antirasistisk Senter
 


 

 
Innhold:
 
1. Innledning . 3
 
2. Organisasjonene . 4
Partier 4
Foreninger 6
De unge og sinte . 7
 
3. Aktiviteter 10
Publikasjoner 10
Internett 10
Salg . 11
 
4. Hendelser 12
 
5. Avslutning . 13
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Antirasistisk Senter
Postboks 244 Sentrum
0103 Oslo
Tlf: 23 13 90 00
Mail: epost@antirasistisk-senter.no
Hjemmeside: www.antirasistisk-senter.no
 
 
 
 
All bruk av rapporten må oppgi kilde.
Rapporten bestilles i trykt form eller lastes ned fra vår hjemmeside.


1. Innledning
Antirasistisk Senter har i mange år observert og analysert det høyreekstreme miljøet i Norge, fordi dette er en av mange faktorer som påvirker rasismen i samfunnet og derigjennom innvirker på folks liv.
Aktivitetsnivået i det høyreekstreme miljøet var lavt i 2004, og det er ingen tegn på alarmerende vekst; verken i antall organisasjoner, aktivister eller handlinger.
Norsk høyreekstremisme består nå av et fåtall organisasjoner og en kjerne på ca. femti dedikerte aktivister med noen få hundre sympatisører. Miljøet er sammensatt med en stor variasjon i de aktives ideologiske og rasistiske budskap; fra de bokstavtro nazister til mer moderate innvandringsmotstandere. Begrepet ”høyreekstrem” brukes som en svært vid samlebetegnelse på hele miljøet.
 
Organisasjon Vigrid har gjort seg mest bemerket som makter å rekruttere relativt mange ungdommer, men som samtidig har et stort gjennomtrekk. Dette er et alvorlig problem, fordi de sprer svært grov rasisme og utilslørt jødehat. Foreløpig har ikke holdningene blitt omsatt i handlinger, men formidling av et så hatefullt budskap til ungdom er farlig for hele samfunnet. Nasjonal Ungdom forsøker sammen med svenske meningsfeller å bygge en slagkraftig organisasjon med et sosialt fellesskap. Den eldre garde har tilsynelatende gått i dvale, og et par sentrale aktivister har avgått ved døden i året som gikk.
 
Internett er høyreekstremistenes hovedarena for å spre sin propaganda. Dette skjer både på egne web-sider og ikke minst i diskusjons-fora. Det er en iherdig virksomhet som foregår her, og dette bidrar til å legge premissene for mye av den innvandrings- og rasismedebatt som foregår rundt om på norske nettsteder.
 
Det høyreekstreme miljøet er et marginalt fenomen i norsk politikk og samfunnsliv, men de er ikke uten påvirkning. Antirasistisk Senter har i en årrekke påvist hvordan marginale grupper på ytterste høyre har en påvirkningskraft av hele det politiske miljøet via gråsonepartier og ved personlig kontakt inn i de vanlige politiske partier. Vi dokumenterer også i år denne sammenhengen, og det bør være et tankekors.
 
Det kan hevdes at den stadig strengere norske innvandrings- og flyktningepolitikk virker passiviserende på de høyreekstreme, og at det er en viktig grunn til det lave aktivitetsnivået. I leserbrevspalter og i diskusjonsfora på Internett er det imidlertid et betydelig antall mennesker som mener at regjeringen på langt nær går langt nok. Demokratene og Fremskrittspartiet sitter uten makt, men lanserer jevnlig aparte og radikale forslag på innvandringsfeltet, og noe oppdemmet høyreekstrem frustrasjon får nok sitt utløp ved å se disse utspillene på trykk.
Mange lokalmiljøer har vært årvåkne når ekstreme grupperinger forsøker å få fotfeste, og en klar og sterk reaksjon har vært en viktig faktor i å begrense disse gruppenes vekst. Politiet har også vist en klar linje som de ventelig vil fortsette i 2005.
 
Det er ingen tegn som tyder på at norsk høyreekstremisme står foran noe oppsving, men den besluttsomme aktivitet som utvises fra enkelte miljøer er nok til at samfunnet fortsatt må være på vakt. Kunnskap om miljøene er en viktig faktor for å holde beredskapen oppe, og denne rapporten er et bidrag i så måte.
 
 
Henrik Lunde


2. Organisasjonene
Det er unødvendig til å tegne noe organisasjonskart for å holde oversikten over høyreekstreme grupper i 2004. En rekke organisasjoner er i praksis nedlagt, selv om man sporadisk ser livstegn fra dem, men noen arbeider hardt og målbevisst og makter også å rekruttere nye medlemmer.
Analyse av høyreekstremisme internasjonalt trekker tradisjonelt et skille mellom militante og ikke-militante organisasjoner; alt etter hvilke virkemidler en gruppe er villige til å ta i bruk. Dette analytiske grepet har også vært benyttet av Antirasistisk Senter i en årrekke, og er brukbar også i dag, selv om Norge har vært forskånet for de mest voldelige grupperinger.
Partier
De erklært innvandrerfiendtlige partiene har forstummet, og de få som formelt ennå eksisterer er uten aktivitet. Fedrelandspartiet eksisterer i navnet med en hjemmeside som sporadisk oppdateres, men det observerbare aktivitetsnivået er lik null.
Nasjonalalliansen er et resultat av at en rekke små grupper slo seg sammen i 1999; deriblant Hvit Valgallianse. De har levd et svært tilbaketrukket liv, men hevder de skal stille lister i alle fylker ved høstens valg. De har imidlertid gjort lite ut av seg i 2004, bortsett fra et fåtall løpeseddelutdelinger. Terje Nordlien er leder og har tidligere vært hirdfører i Rikshirden til bevegelsen Norges Nasjonal Sosialistiske Bevegelse (NNSB). [i] Det er mer enn tvilsomt om de vil makte målet om valgdeltakelse.
Det siste forsøket på å danne et innvandrerfiendtlig parti kom da Vigrid-leder Tore Tvedt og hans assistent Thorgrim Bredesen proklamerte at Partiet Vigrid var stiftet. Det skulle være et politisk parti som vil utvikle et Nordisk samfunn basert på Nordisk religion og Nordiske verdi- og kulturnormer.” [ii] Til tross for stor medieinteresse er det absolutt ingenting som tyder på at dette blir noe annet enn et fantasiprodukt i opphavsmennenes hoder.
 
I norsk politikk har det lenge vært en glidende overgang mellom den moderate delen av det høyreekstreme miljøet og partier som ikke kan karakteriseres som høyreekstreme, men som har en innvandrerfiendtlig profil. De to partiene som ligger i denne gråsonen er Demokratene og Fremskrittspartiet. Begge partier er en del av den ”vanlige” partiflora, og vi vil vokte oss vel for å betegne dem som høyreekstreme. Når de likevel blir tatt med i denne rapporten er det fordi de går lengre i sine innvandringspolitiske standpunkt og uttalelser enn de andre partiene.
 
Demokratene er et relativt ungt parti og ledes av sentrale eks-FrP`ere som Vidar Kleppe og Jan Simonsen som har fått med seg en jevn strøm av andre frustrerte FrP-medlemmer og de kjører sin anti-innvandringspolitikk med friere tøyler enn da de måtte tilpasse seg Carl I Hagens vekslende humør og strategiske avveininger.
Demokratenes plassering på den ytterste høyrefløy ble ytterligere slått fast da Hans Fredrik Dahl karakteriserte retorikken i deres medlemsavis, Demokratisk Utsyn, som ”nazi-retorikk”.
I avisen skrev partileder Vidar Kleppe:
«Det er ikke gitt at Norge i fremtiden vil være en suveren stat og et trygt hjemland for det norske folk. Det er nemlig ikke slik at folk automatisk sikres frihet, selvbestemmelse og fred. Tvert i mot; historien viser at den frihet og fred må et folk hele tiden være villig til å kjempe for. Hvis ikke vil andre grupperinger ta den fra oss.»
Historikeren Hans Fredrik Dahl sier retorikken er velkjent:
Det spilles på at vi nærmer oss den siste skanse. At vi står ved historiske veivalg, at faren er overhengende. At vi står overfor en invasjon, en folkevandring. Det spilles på frykt. Ja, her er klare paralleller til nazipropaganda.” [iii]
Saken fikk et komikkens skjær da Demokratene skulle slå tilbake kritikken, og lot de innvandringsfiendtliges grand old man, Erik Gjems Onstad avvise påstandene. Han er pensjonert høyesterettsadvokat som var trofast forsvarer for høyreekstremister i deres mange møter med rettsapparatet, og vært aktiv i miljøet i mange år. Gjems-Onstad var klar i sin tale: ”Det er da helt åpenbart at hvis vi ikke får stoppet innvandringen, så vil nordmenn være en minoritet i dette landet i alle fall før 2060. Det er faktisk ikke en gang nok å stoppe innvandringen. I dag er det over en halv million med fremmed bakgrunn i Norge. Det er en farlig situasjon for vår nasjon. [iv]
 
Organisatorisk nestleder for Demokratene i Oslo, Christian Krogvik, er både tidvis talsperson for Forum Mot Islamisering og ansvarlig redaktør for internettavisen NK Ekstra som ”skal fortelle deg det du ikke skal vite”. Krogvik mener at mye blir skjult for folket, men har påtatt seg ansvaret for å grave det fram. NK Ekstra betegner seg selv som en ”søsterorganisasjon” til Nation & Kultur (se side 6), og dette eksemplifiserer den glidende overgangen mellom ytterste høyre og den vanlige partiflora.
Demokratene vil sikkert gjøre seg bemerket i tiden framover, men de må nok finne seg i å havne fullstendig i skyggen av FrP.
 
Fremskrittspartiet har hatt mange interne oppgjør de siste tiårene med eksklusjoner som resultat, men det er imidlertid ikke til hinder for at FrPs tidvis ekstreme utspill om innvandringspolitikk fortsetter, uavhengig av hvilke individer som måtte få rollen som innvandringspolitisk talsperson.
Listen over innvandringsfiendtlige utspill fra FrP er lang, men Carl I Hagen selv har også i 2004 gått lenger enn de fleste. Det vakte oppsikt også utover Norges grenser da han kom med kraftige og grove angrep på Islam og muslimer under en tale i den fundamentalistiske kristne sekten Livets Ord. Hagens ord ble imidlertid rask fulgt opp av andre deler av partiapparatet som for eksempel i Kristiansund der man ønsket rett og slett å forby islam: ” Det er på høy tid at Norge og Europa gjør ideologien islam, og utøvelsen av denne, forbudt og straffbar på lik linje med nazisme.” ”Nå importerer vi folk med en religion som drives slik den gjorde da den ble dannet i år 600. Den friheten vi har i Norge kan bli tatt fra oss dersom vi ikke setter krav til innvandrerne”, mente formann Halvor Hulaas i Kristiansand FrP. [v]
 
 
Demokratene og Fremskrittspartiet har gått så langt i sin innvandringspolitikk at de har overflødiggjort de rene innvandrerfiendtlige partiene, og særlig FrPs suksess har i stemmesankingens navn også trukket hele det politiske miljøet med seg.
Sterke utspill om innvandringspolitikk kommer etter all sannsynlighet også til å bli framsatt i valgkampen fram mot Stortingsvalget i 2005. Det partiet som ønsker å markere seg innvandringspolitisk i år, må gå svært langt – tatt i betraktning hvor langt Bondevik-regjeringen er villige til å gå i sine kontinuerlige innstramminger i asyl-, flyktninge- og innvandringspolitikken.
 


Foreninger
Foreningslivet på den ytterste høyrefløy er mer aktive enn partiene, men mye skjer på Internett og lite i samfunnslivet for øvrig. Men ikke alle lar passiviteten ta overhånd.
 
Nation og Kultur er et tidsskrift som ifølge redaktør Tommy Morsund skal være en videreføring av anti-innvandringsbladet ”Nytt og kommentarer”.
Morsund har lang fartstid i miljøet og var tidligere knyttet til Michael Knutsens blad, Fritt Forum, før han ble informasjonsansvarlig i FrPs Osloavdeling, og i følge FrPs nettsider var han også rådgiver for FrPs stortingsgruppe.
I april forsøkte han å samle miljøet til et ”patriotisk seminar” på et hotell i Oslo, der han lanserte Nation & Kulturs Kampfond som skal være for ”de som setter familie, folk, fedreland og frihet først”. [vi] men etter å ha blitt møtt av motdemonstranter måtte seminardeltakerne fraktes bort av politiet. Lite er kjent om ”kampfondets” videre skjebne, men det er neppe dristig å gjette på at dette var et påfunn for å skaffe mer penger til driften av Nation & Kulturs tidsskrift.
 
De gjenlevende gammelnazister la i fjor ned Institutt for norsk okkupasjonshistorie som var deres samlede forsøk på å holde liv i minnene og bitterheten fra landssvikoppgjøret. Nå er også nettsiden forsvunnet og INOs boksamling er donert til Nasjonalbiblioteket. INO var på 90-tallet et tilholdssted for unge og søkende høyreekstremister, men de eldre herrer har aldri spilt noen viktig rolle i miljøet. Tidsskriftet Folk og Land har vært i drift siden 50-tallet, og er det lengstlevende i norsk høyreekstremisme. Det er i skrivende stund uklart hvilken framtid bladet vil få.
 
Anti-muslim-holdninger er utbredt i hele Vesten, og i Norge har dette klarest manifestert seg i gruppen Forum mot islamisering som startet sin virksomhet under navnet ”Aksjonskomiteen mot bønnerop” våren 2000. Denne aksjonskomiteen engasjerte seg mot bønnerop fra en moske i Oslo, men da det raskt ble klart at bønneropene ikke sjenerte en eneste person forsvant grunnlaget for aksjonskomiteen. Forbitrelsen og hatet mot muslimer ble imidlertid ikke borte, og de skiftet navn til Forum mot islamisering, og erklærer seg selv på sin hjemmeside: Foreningens formål er å bekjempe islam og muslimsk innflytelse i alminnelighet og i Norge i særdeleshet ved å avsløre islams sanne karakter gjennom nøkternt og sannferdig informasjonsarbeide. De utgir et medlemsblad og er aktive i alle de diskusjonsfora de slipper til i. Demokratenes Christian Krogvik er tidvis talsmann for FOMI og demonstrer således at den høyreekstreme andedammen er liten; med tette forbindelser mellom de aktive gruppene.
 
Det eksisterer flere grupper og ”organisasjoner” som kun finnes på Internett som for eksempel Norsk Kultur, som ble etablert i 2000 og har som mål å forsvare norsk
kultur i den vide antropologiske forstand.”
 Virksomheten består av å publisere artikler mot innvandring holdt i et moderat språk og en kan anta at de således forsøker å nå de mer moderate innvandringsmotstanderne.
 
Det er intet rikt organisasjonsliv på den ytterste høyrefløy, men aktiviteten blant den harde kjerne er høy, i alle fall hva produksjon av tekst angår. Innholdet hamrer et fiendebilde av etniske minoriteter i Norge og er således med på å påvirke holdningene.


De unge og sinte
Det er vanlig i beskrivelse av det høyreekstreme miljøet å foreta en inndeling etter hvilke metoder man ønsker å benytte, og i hvilken grad man anser for at Norge befinner seg i en krigstilstand der det må ”kjempes”. I Norge har den sistnevnte, ofte kalt militante, delen blitt svært liten de siste årene. Noen soner fengselsstraffer, mange har forlatt miljøet, og de få som er igjen er lite aktive.
 
Den klart mest aktive organisasjonen i Norge i 2004 var Vigrid. De formidler grov rasisme, vulgært jødehat og en selsom blanding av kristendom og åsatru. Lederen Tore W. Tvedt som omtaler seg om Odins Profet, og har en håndfull trofaste tilhengere rundt seg. Tvedts blanding har fascinert et relativt høyt antall ungdommer nok til å la seg døpe, konfirmere og i noen få tilfeller har de blitt gjort til såkalte ”goder”; som da har rett til å gjennomføre seremonier.
Et Vigrid-medlem fortalte om sin inntreden i miljøet:
Jeg har alltid hatt et dårlig inntrykk av utlendinger. Jeg vil ha et hvitt samfunn, og derfor syntes jeg Vigrid var en koselig organisasjon, forteller Petter som forteller hvordan han kom i kontakt med Tvedt. ”Det sto mye om Vigrid i VG for ett års tid siden. Da ble jeg interessert og gikk inn på nettsidene til organisasjonen. Jeg begynte å sende meldinger med Tore Tvedt. Han er verdens hyggeligste mann. Han er veldig snill, og en av de få jeg vet om som behandler jenter med respekt. Han er en ordentlig bestefar-type, sier Petter. [vii]
Denne guttens historie er typisk for rekruttering anno 2004: Medieomtale, internett, SMS – og deretter et fysisk møte og man er med. Raskt, enkelt og lettvint.
 
Vigrid kunngjorde i oktober 2004 at de hadde gjennomført seremoni nr. 200, og det er grunn til å tro at dette var sant. Det er få tegn som tyder på at Vigrid makter å beholde sine rekrutter særlig lenge. En gutt som hadde vært med i Vigrid gikk ut i pressen og advarte:
Til å begynne med fremsto Tore W. Tvedt som en slags bestefar-type. Han behandlet oss med respekt og var virkelig hyggelig. Men han er en ekspert på å manipulere, og det er nok derfor det fortsatt finnes folk som tror på det han sier.
For ikke lenge siden ble fire unge jenter fra Porsgrunnsområdet innlemmet i gruppen. Jentene er i alderen 15-17 år, og eks-Vigridsympatisøren fortalte:
Da en av dem begynte å snakke om farens tilgang på uregistrerte våpen, var Tore frampå med en gang. Han oppfordret jenta til å stjele våpenet fra faren sin, og gi det til ham.
Handlinger er det heldigvis mangelvare på i Vigrid-miljøet, men det hatefulle budskapet formidlet av den karismatiske Tvedt er likevel virkningsfullt:
Manipuleringen gjør at Tvedt er en farlig mann. Han fikk oss til å tro at innvandrere var livsfarlige. Det klarte han, for hver gang jeg så noen som var mørkhudet, skvatt jeg til, fortalte den 19-årige gutten. [viii]
 
Vigrids rasisme og jødehat er rå og svært direkte. De benekter at Holocaust har funnet sted, mener at jødene styrer verden gjennom en verdensomspennende sammensvergelse ZOG (Zionist Occupational Government). De ser seg selv som forsvarer av det de mener er ”den norske rasen” og hvis Vigrid får bestemme skal det bli forandringer:
”Norge vil igjen bli et land for oss som er av nordisk ætt og vil leve i henhold til nordisk religion, kultur og moral. Det betyr vekk med rasefremmede okkupanter, deriblant jøder.” [ix]
 
Tvedt ble våren 2000 dømt til ubetinget fengsel for bl.a. rasistiske ytringer, men ved gjentatte anker til rettsapparatet gikk tiden og lagmannsretten bestemte til slutt at Tvedt skulle slippe å sone.
 
Mange lokalmiljøer har reagert kraftig på at Vigrid arrangerer seremonier på historiske steder, men det er ingen lovhjemmel som kan nekte dem det. Rekruttering av ungdom har også skapt mange bekymrede lærere, foreldre og venner, og det har vært et høyt antall henvendelser til Antirasistisk Senter i 2004 fra nærmiljøer, foreldre og venner som ønsker råd og veiledning i hvordan de skal takle Vigrids offensiv.
 
Politiets sikkerhetstjeneste hadde høsten 2003 en offensiv mot Vigrid-miljøet der de oppsøkte ungdommen hjemme og fortalte om hva de var i ferd med å rote seg opp i. For mange ble nok dette en vekker, men det er vanskelig å fastslå det endelige resultatet av denne aksjonen. Aksjonen er uansett et klart signal til hele det høyreekstreme miljøet at de er under oppsikt fordi de står for holdninger og kan begå handlinger som ligger langt utenfor hva som samfunnet vil akseptere.
 
 
De bokstavtro nazistene i Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse har få medlemmer, men makter likevel å avholde sine tradisjonelle kransenedleggelser som denne som ble omtalt på deres hjemmesider: Lørdag 20. november holdt medlemmer av NNSB og kamerater en minnemarkering på den tyske krigsgravlunden på Alfaset. Vi mintes de tyske soldatene som falt på norsk jord, og våre forfedre gjennom tidene som vi kan takke for det vi har i dag.
I august var medlemmer fra NNSB og medlemmer fra den greske NS-organisasjonen
ARMA i Jotunheimen, og i oktober var NNSB-medlemmer på sydentur til Hellas på kongress som deres greske meningsfeller holdt. Bildene fra kongressen tyder på et fåtall deltakere. I desember døde NNSBs mangeårige leder Erik Rune Hansen, men det ser ikke ut til at dette medførte merkbare endringer i NNSBs virksomhet. Tidsskriftet Gjallarhorn som var Hansens hjertebarn er nå overtatt av NNSB og vil ventelig fortsatt utkomme som et medlemsblad.
 
Den hardeste kjerne befinner seg i tvillingorganisasjonene Den norske motstandsbevegelsen og Nasjonal Ungdom. Disse ble startet i 2003 og er et samarbeid med svenske erfarne nynazister som for lengst har passert voldsterskelen. Det arbeides hardt med sosiale aktiviteter som skogturer, overlevelsestrening og kampsporttrening. Nasjonal Ungdom har en forkjærlighet for klistremerker og har hatt en tyvetalls aksjoner over hele Norge i 2004 der man har klistret opp hundrevis av klistremerker. De har også kommet med et par nummer av tidsskriftet Nasjonal Motstand, som er profesjonelt laget, og usedvanlig – selv i disse kretser – kjedelig og knusktørt innhold. De driver også en hjemmeside som oppdateres jevnlig og disse kommunikasjonskanalene kan gi inntrykk av en levende og slagkraftig bevegelse som kan virke forlokkende på ungdom.
 
Det ideologiske budskapet er rasistisk og aggressivt. De ønsker ikke å få med seg alle og enhver, men vil bygge opp et tett fellesskap av trofaste og skolerte medlemmer. Et gjennomgående ord i alle deres skriverier er ”kamp”. De skal kjempe for folk og fedreland, og har således kun forakt til overs for andre deler av bevegelsen som tror de kan vinne ved hjelp av kun ord.
Nasjonal Ungdom er imidlertid også skriveglade og gir gjerne råd om hva enkeltmennesker kan gjøre for å bevare folk og nasjon:
”Få så mange barn som mulig. Innvandrernes høye fødselstall i kombinasjon med nordmenns katastrofalt lave fødselsrater er noe som i overskuelig fremtid vil gjøre oss til minoriteter i vårt eget land selv om innvandringen hadde stoppet i dag.”
”Oppdra dem (barna) til å syntes at det er moralsk riktig å danne en familie blant sin egen etniske gruppe og at det er direkte umoralsk å gifte seg utenfor sin egen rasegruppe.”
”Handle mest mulig i norskeide butikker og anstreng deg for å ha norske yrkesmessige og sosiale relasjoner. Om du er selvstendig næringsdrivende anstreng deg for å ansette nordmenn og samarbeid med norskeide firmaer. Regimet ser på etnisk blanding i yrkeslivet som et viktig delmål og det er derfor viktig av vi motarbeider denne blandingen med alle tilgjenglige midler.” [x]
 
Disse ”rådene” har komikkens skjær over seg, og det kunne vært morsomt hvis ikke budskapet hadde mottakere, men dette spres i gruppens tidsskrifter, nettsteder og via klistremerker og plakater. Gruppens foreløpig fåtallige aktivister er ingen nybegynnere i det høyreekstreme miljøet, men har lang fartstid og er ideologisk skolerte. Et norsk-svensk samarbeid av dette kaliber gjør at de bør tas svært alvorlig. PST har imidlertid et skarpt søkelys på Nasjonal Ungdom og har også besøkt medlemmer hjemme og vært å tilstede på deres aktiviteter.
 


 

 
3. Aktiviteter
Heldigvis for det norske samfunnet er det mest ord fra det høyreekstreme miljøet, men ordene har også mottakere og har følgelig en innvirkning på holdningen til minoriteter i Norge. Organisasjonene makter imidlertid i svært begrenset grad å nå ut til folk utover sine egne rekker.
 
Publikasjoner
Under høyreekstremismens ”storhetstid” på 90-tallet florerte det med tidsskrifter, men i dag er det kun et fåtall igjen, og disse utkommer svært uregelmessig. Det er dyrt å lage blader og det virker ikke som om økonomien er tilstrekkelig til de store publikasjoner. Vigrid, Nasjonal Motstand, Nation og Kultur og svært enkle medlemsblader utgjør utvalget som i hovedsak, distribueres til den harde kjerne. Bladene fungerer således mer som menighetsblader enn som utadrettet propagandavirksomhet.
Løpesedler er et sjeldent syn, og det mest synlig er plakat- og klistremerkeaksjonene til Nasjonal Ungdom.
 
Internett
Internett er i særklasse den arena der den høyreekstreme virksomheten er høyest. På de utallige diskusjonsfora på norske websider kan rasister og nazister riktig boltre seg fritt og uhemmet, i motsetning til innlegg på trykk i aviser og blader der en redaktør siler bort det verste av hetsen. Det er et fåtall aktivister som er ekstremt energiske på dette feltet, og disse engasjerer seg i debatter overalt på norske nettsteder. Der fremmer de sine synspunkter, reklamerer for sine organisasjoner og gir linker til rasistiske nettsteder. Dette er 2005-varianten av å stå på gaten og dele ut løpesedler. Det tar mye tid og krefter, men man når ut til relativt mange mennesker – og det er en tilsynelatende utømmelig energi som driver de mest iherdige aktivistene, som har holdt på med dette i mange år.
 
Ved årsskiftet er det ca. 30 norske høyreekstreme nettsteder av svært varierende karakter både når det gjelder kvalitet og hyppighet på oppdateringene. Det finnes i tillegg en del sider som beskjeftiger seg med 2. verdenskrig og mer perifere temaer knyttet til høyreekstremisme.
Innholdet er grovere enn hva som kommer utgis på trykk, og det er en svært aggressiv og voldsoppfordrende tone i de tekstene som legges ut. Mange av nettstedene er svært omfangsrike og til dels profesjonelt utformet og gir således inntrykk av troverdighet. Det viser også de henvendelser som kommer til Antirasistisk Senter fra ungdom ønsker å sjekke om det de har lest på nettet er riktig. Det har vært en urovekkende tendens at flere spør om det er riktig at Holocaust fant sted, noe som tyder på at propagandaen finner sine mottakere. Kildekritikk er viktig når man henter informasjon på internett, men de høyreekstreme har skjønt at hvis man gir løgnene en seriøs innpakning vil mottakerne lettere godta innholdet.
 
 
Regjeringens handlingsplan mot rasisme (2002-2006) har innsats mot rasisme på internett som ett av satsingsområdene, og ansvaret ble gitt til Kripos. Det er imidlertid svært vanskelig å se noe resultat av Kripos` eventuelle satsing på dette. Det som er gjort er en tips-side som er så komplisert at det er svært vanskelig å bruke den, og det er grunn til å spørre hvorfor man ikke bare har en epost-adresse for å gjøre det lettest mulig å sende inn tips.
 
Salg
Penger er en mangel hos de høyreekstreme og bortsett fra ren vinningskriminalitet er salg av musikk og blader en viktig inntektskilde. Det er flere norske nettsteder som er i aktivitet og selger litteratur, blader, klær, jakkemerker og CD`er. Rasistisk musikk selges ikke i vanlige platebutikker i Norge og postordeselskapene har således markedet for seg selv, men det er ingen tegn på at det omsettes store mengder stoff fra disse sidene.
Vareutvalget i de norske høyreekstreme nettbutikkene har et sterkt antisemittisk, rasistisk og voldsforherligende innhold. Det selges bøker som for eksempel ”Turner Diaries” som er en ekstrem voldelig bok om en liten nazistisk gruppe som greier å ta makten i USA ved hjelp av terror. Boken beskriver detaljert en terrorhandling og dette ble brukt som oppskrift da den amerikanske høyreekstremisten Timothy McVeigh bombet Alfred J. Murrah Federal Building i Oklahoma 19. april 1995 der 168 mennesker døde. Denne boken selges fritt på norske nettsteder til nysgjerrige ungdommer.
Musikk har vært et viktig virkemiddel for høyreekstremister for å tiltrekke seg ungdom. Den norske musikkbevegelsen maktet aldri å bli til noe mer enn en håndfull konserter, men musikken selges i store opplag over hele verden, og også de norske nettbutikkene sprer den ekstremt rasistiske og tidvis fengende musikken.
T-skjorter, smykker og andre effekter med rasistiske tegninger og tekster kan også handles inn raskt og enkelt, og summen av dette er en pakkeløsning hvis man ønsker å tre inn i de høyreekstremes rekker.
 
Man skal ikke overvurdere de høyreekstreme norske nettbutikkers betydning, men det bør heller ikke oversees at det er et så stort rasistisk vareutvalg lett tilgjengelig i Norge.
 


4. Hendelser
Så godt som ingen møter, marsjer eller markeringer er blitt arrangert i 2004, bortsett fra at noen personer har deltatt på høyreekstreme markeringer i utlandet. Flere sentrale aktivister soner fengselsstraffer og de som er utenfor murene har ikke vært synlige i offentligheten i året som gikk. Til tross for et relativt rolig år på den ytterste høyrefløy er det likevel noen hendelser som er verdt å nevne.
 
For første gang på mange år kom det i år høyreekstreme trusler mot en barneskole før 17. mai toget. Gran skole i Oslo mottok rasistiske trusler, og rektor avlyste i første omgang barnas deltakelse i toget av hensyn til deres sikkerhet. Etter at politiet kom på banen omgjorde skolen sin beslutning, og Gran skole kunne gå med hevete hoder gjennom byens gater godt beskyttet mot høyreekstreme angrep, og møtt med applaus fra tilskuere underveis.
 
Våren 2004 kom Mel Gibsons film ” The Passion of Christ”, som vakte sterke reaksjoner for sin blodige fremstilling av Jesu liv. En av de som reagerte på filmen, om enn på en noe overraskende måte, var den mangeårige nynazist Johnny Olsen. Han har en lang rekke dommer bak seg, bl.a. for drap og har vært i det høyreekstreme miljøet i flere tiår. Han så filmen og besluttet å tilstå at det var han som stod bak to bombeattentat mot Blitzhuset på nitti-tallet. Han fikk med seg media og dro på skogstur og påviste sine ”våpenlagre”, som riktignok ikke rommet særlig mye, men våpen var det definitivt. Olsen uttrykte ønske om å gjøre opp for seg og ble også fengslet. Ikke lenge etter trakk han imidlertid tilbake tilståelsene og saken er ikke avklart i skrivende stund.
 
I september ble det begått et stort våpentyveri fra militærleiren på Jørstadmoen, og det skapte store medieoppslag da flere av de arresterte hadde tilknytning til Vigrid. Det fantes imidlertid ingen holdepunkter for å knytte tyveriene til Vigrid som organisasjon, men var trolig ren vinning som var motivet. Det er like fullt interessant at Vigrid-sympatisører ser våpentyverier fra en militærleir som en mulighet for å komme seg ut av en pengeknipe.
 
9. november markeres Krystallnatten over hele verden for å minnes dagen i 1938 da nazistene for alvor startet sin forfølgelse av jøder. I Oslo arrangeres et fakkeltog, og politiet måtte i år stanse et titalls personer fra den ekstreme høyrefløyen som forsøkte å bryte seg inn i demonstrasjonen. Det var folk med tilhørighet i Forum Mot Islamisering, Demokratene og den ytterliggående gruppen Norsk Israelsenter. Disse mente at jødehatere hadde tatt over markeringen og ønsket å gå med israelske flagg i demonstrasjonen. Demonstrasjonen tillater ikke flagg fra noe land, og politiet måtte stanse de høyreekstreme fra å ødelegge den verdige minnemarkeringen. Norsk Israelsenters leder Erez Uriely og hans kone Rachel Suiza ble ekskludert fra Det Mosaiske Trossamfund for denne aksjonen.
 
Det har vært små norske kontingenter tilstede ved europeiske nazi-sammenkomster som for eksempel Salem-marsjen i Sverige, men det har ikke vært avholdt noen offentlige marsjer eller gatemøter i Norge i 2004.
 


 

 
5. Avslutning
 
Norsk høyreekstremisme har gått i bølger helt siden krigen sluttet. Den periode vi er inne i nå må karakteriseres som en bølgedal, men det betyr ikke at miljøet er forsvunnet.
 
Det er en rekke organisasjoner som er aktive på ulike felt, der aktivister bruker mye tid og krefter på å fremme et rasistisk budskap. Jødehat spres særlig gjennom Vigrid, anti-islamistiske holdninger blir fremmet gjennom flere grupper, og disse får også gjennomslag i offentligheten. Den militante nynazismen er ikke på frammarsj, men det finnes aktive grupperinger som befinner seg i politiets søkelys.
 
Det mest fremtredende trekket ved utviklingen nå er det fiendebildet som vedlikeholdes og utvikles av skrivekyndige mennesker fra de ekstreme grupperinger, og som spres via Internett og ved kontakt med andre deler av det politiske miljøet.
De marginale gruppene vil ikke makte å få direkte innflytelse, men som indirekte fremmer sine synspunkter ut i offentligheten og således påvirker det generelle holdningsklimaet.
 
 
Det er en konstant utfordring å møte både ord og handlinger fra den ekstreme høyresiden, og forhindre offentligheten fra å sovne nok en gang for så igjen bli vekket av en grov voldshandling.
 


 

 
For tidligere årsrapporter og annet stoff om et ekstreme høyre – se vår hjemmeside www.antirasistisk-senter.no eller send en mail til henriklunde@antirasistisk-senter.no
 
 
Noter


[i] Gudbrandsdølen Dagningen - 12. juni
[iii] Fædrelandsvennen 1.11.04
[iv] fra Demokratenes hjemmesider
[v] Dagbladet 18.07.04
[vi] Referat på nasjonalalliansens hjemmesider
[vii] Varden 5.3.04
[ix] Fra Vigrids hjemmesider
[x] Fra Nasjonal Motstands hjemmesider.
dot



  • Tip a friendTips en venn

Medieklipp

13. januar 2014
Kronprinsen kommer til Vestby
Tirsdag 28. januar vil Kronprins Haakon gjennomføre en Dignity Day på Vestby videregående skole i Akershus. I tillegg til Kronprinsen vil det komme eksterne veiledere fra blant annet Antirasistisk Senter.
12. november 2013
Fikk nye trusler etter NRK-intervju
Florence Aryanik skulle holde appell under Krystallnatt-markeringen, men trakk seg på grunn av drapstrusler. Etter å ha fortalt NRK om beslutningen, ble hun truet på nytt.
31. oktober 2013
Regjeringen holder hastemøte om radikalisering
Regjeringen er ikke fornøyd med de rødgrønnes innsats mot ekstremisme. Neste uke kaller justisministeren flere statsråder til et hastemøte om radikalisering. Antirasistisk Senter og andre organisasjoner som jobber mot ekstremisme er fornøyde med signalene fra den nye regjeringen.
18. oktober 2013
Kunnskapsministeren dropper støtte til "norsk-påbud" i skolegården
- Generelt tenker jeg at det er naturlig og gunstig at vi i størst mulig grad har et felles språk i skolen, men et forbud mot ulike språk i skolegården virker veldig overdrevet og veldig problematisk, uttaler leder i Antirasistisk Senter Rune Berglund Steen til NRK.
11. oktober 2013
I kjølvannet av den «unge muslimske vekkelsen»
De aller færreste norske moskeer og muslimer vil forsvare steining for utroskap eller homoseksuell praksis i dag, skriver Marius Linge.
30. september 2013
Et godt pedagogisk eksempel på når man ikke skal bruke rasismebegrepet
Leder for Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, er klar på at bussjåføren ikke hadde noen grunn til å kalle Anna rasist.
25. september 2013
PFU: Denne tegneserien er ikke rasistisk
Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener at Dagbladet ikke brøt god presseskikk ved å trykke en tegneseriestripe av Tomas Drefvelin.Nå uttrykker både Antirastisk Senter og Det Mosaiske Trossamfund skuffelse over PFUs konklusjon tirsdag.
20. september 2013
Flere utesteder kontrolleres for diskriminering
Dobbelt så mange steder er under lupen i år som i fjor. Osloby ble med på kontroll en fredag kveld.
18. september 2013
Kan borgerkrig bli reklame?
Gamestop Norge postet i dag dette bildet for å reklamere for dataspillet Grand Theft Auto 5. - Å bruke bilder fra en av verdens verste væpnede konflikter for å promotere et spill er ekstremt usmakelig, sier Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk senter, til Opplysningen 99,3.
19. august 2013
Hvor er antirasistene nå?
- Det er dessverre flere eksempler på at minoritetspolitikere i Frp møtes på et vis som gjør deres hudfarge og bakgrunn til et tema, noe som er uakseptabelt, uttaler leder i Antirasistisk Senter Rune Berglund Steen til Dagbladet.

Flere saker.
Antirasistisk Senter, Storgata 25, Postboks 244, Sentrum, NO-0103 Oslo
Tlf.: +47 23 13 90 00, Fax: +47 23 13 90 13, e-post: epost@antirasistisk-senter.no