Høyreekstremisme 1999

Den parlamentariske delen av miljøet er i praksis forsvunnet; Hvit Valgallianse har opphørt å eksistere og Fedrelandspartiet har kun en håndfull medlemmer igjen.

Ekstreme Høyre 1999

1. Innledning

Det norske høyreekstreme miljøet er fortsatt nede i den bølgedal en de har vært de siste årene.

Den parlamentariske delen av miljøet er i praksis forsvunnet; Hvit Valgallianse har opphørt å eksistere og Fedrelandspartiet har kun en håndfull medlemmer igjen. FMI har hatt en liten revitalisering med økt propaganda-virksomhet. Det mest bemerkelsesverdige er etableringen av Nasjonalalliansen - det første reelle forsøket på å skape en bred paraply på den ytterste høyre fløy.

For de militante aktivistene har 1999 vært preget av fortsatt nedgang, både når det gjelder aktivitet og antall synlige grupperinger. Miljøet har fått en tilvekst i Blood & Honour Norway som har vært sentrale i et stadig tettere skandinavisk nettverk, der Erik Blücher har gjort en bemerkelsesverdig gjeninntreden blant gateaktivistenes rekker.

Rekrutteringen til de høyreekstreme miljøene er liten, og valget i september viste heller ingen tegn på noen bred støtte i opinionen. Fremskrittspartiets innvandrerfiendtlige utspill har sannsynligvis fanget opp velgere som ellers kunne ha gått til et mer ekstremt alternativ , men det er verdt å merke seg at mange kommentatorer mente at Frps manglende suksess skyldtes at de gikk for langt i sine utspill mot innvandrere, flyktninger og asylsøkere. Innvandringsmotstand er imidlertid fremdeles en sterk faktor i norsk politikk og det er potensiale for et mer ekstremt høyreparti i Norge. De spede forsøk på nyetableringer og maktkampen innad i Frp vil vise om dette blir en realitet i Norge i de kommende år.

Den rasistiske propaganda har i praksis flyttet seg fra gater og postbokser til Internett; både på hjemmesider til rasistiske organisasjoner og ut i de mange diskusjonsfora som finnes på nettet. FMI har igjen satset på tradisjonell løpeseddelutdeling, men er en enslig svale. Det er verdt å merke seg at den økende nazifisering av miljøet har medført et sterkere innslag av antisemittisme enn vi har opplevd de senere år, noe som kan tolkes som en faktor som har bidratt til de handlinger overfor det jødiske miljøet i Norge som er registrert i året som gikk.

Det er ingen tegn på at det norske høyreekstreme miljøet er i vekst, men den aktivitet som finnes er bedre organisert enn tidligere og drives av folk med lang fartstid i miljøet, og det er følgelig grunn til å være aktsom i minst like stor grad som tidligere.

Den vold- og terrorutvikling vi har vært vitne til i Sverige i 1999, gir grunn til uro, spesielt på bakgrunn av det stadig tettere skandinaviske samarbeidet som foregår i de nynazistiske miljøene. Årsakene til den dramatiske forskjellen på høyreekstremisme i Norge og Sverige er mange og sammensatte, men den ulike krigshistorien er nok en viktig faktor. Samtidig kan dette ikke være den eneste forklaring, for andre land i Europa som også var okkupert under krigen har hatt en langt sterker nynazistisk bevegelse enn Norge., Det må være flere årsaker til at Sverige har opplevd en så stor høyreekstrem bevegelse som også har begått langt flere og mer voldelige handlinger enn deres norske meningsfeller.

Det er ikke meningsfylt å begi seg ut i folkepsykologiske karakteristikker av nordmenn og svensker generelt, men svarene finnes nok også i forskjellene på den antirasistiske motstand som disse miljøene har blitt møtt med. I Norge har ikke rasistiske og nynazistiske organisasjoner kunne fremme sitt syn hverken gjennom ord eller handling uten å ha blitt møtt med motreaksjoner, og det er en fortsettelse av denne aktive innsats over hele landet som er den beste kur mot oppblomstring av et høyreekstremt miljø også i Norge. Derfor er kunnskap om det miljøet vi har i dag så viktig; nettopp for å kunne reagere tydelig og tidlig på de tendenser som blir dokumentert i dette kapitlet.

2 Det høyreekstreme miljøet

Det er et mangfoldig landskap på den ytterste høyrefløy, men mange grupperinger består kun av "to mann og en hund". Medlemsbegrepet er annerledes enn i andre former for organisert virksomhet ved at man er mer "med" enn man er "medlem". Det er få formaliteter mht. medlemsregister og annen vanlig organisasjonspraksis, noe som gjør det vanskelig å anslå miljøets størrelse. I sin "milleniumsartikkel" anslår Fritt Forum at "den indre kretsen består av mellom 60 og 90 unge organiserte nasjonalister". Et nøkternt anslag er at den indre kjerne består av 100 personer med opp mot tusen sympatisører i tillegg. Dette overslaget understøttes av at aktivitetsnivået - 1999 som valgår til tross - er lavt.

Det høyreekstreme landskapet deles i to deler etter organisasjonenes virkelighetsoppfatning og hvilke metoder man er villige til å ta i bruk for å nå sine mål. Grovt sett kan forskjeller og likheter illustreres slik:

PARLAMENTARISKE
MILITANTE

Ideologi
Ekstrem nasjonalisme, rasisme
Nazisme, antisemittisme, rasisme, homofobi

Mål
Et "naturlig" Norge uten fiendegrupper, innvandrere med et sterkt styre
Et "naturlig" Norge uten fiendegrupper, innvandrere med et sterkt styre

Fiendebilder
Innvandrere fra 3. verden, "landssvikere"
Jøder, homofile, innvandrere , "røde"

Situasjonsbeskrivelse
Etniske konflikter kan komme
Rasekrigen er nå

Organisasjonsform
Partier og formelle organisasjoner
Uformelt nettverk av uavhengige celler (Leaderless resistance)

Medlemmer
Eldre menn
Yngre menn og gutter

Metoder
Valgdeltakelse, underskriftslister

(Demokratisk aksepterte)
Vold, trusler og terror

(Lovstridig)

Forhold til media
Gir villig intervjuer, stiller til debatter og skriver leserbrev
Skyr media

2.1. Partier

Hvit Valgallianse og Fedrelandspartiet nådde et bunnivå ved årets valg. Den nyopprettede Nasjonalalliansen vil ventelig bli det eneste parti som stiller ved stortingsvalget i 2001, men det er et åpent spørsmål hvorvidt den pågående striden innad i Frp vil føre til avskallinger og eventuelt opprettelse av nye partier.

Norges eldste innvandrerfiendtlige parti, Hvit Valgallianse led et avgjørende nederlag i Høyesterett i november 1997, der partiets leder Jack Erik Kjuus ble dømt til 60 dagers betinget fengsel og 20.000 kroner i bot. Dommen ble anket til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, men det vil ta mange år før det kommer et eventuelt resultat derfra. I februar trakk styret i Hvit Valgallianse seg i protest mot dommen, og Kjuus forsvant fra offentligheten. Reaksjonen var ikke uventet, men kom overraskende sent; over ett år etter at dommen falt. I pressemeldingen het det at ny leder i partiet var Kjell Tore Vogsland, daværende sentral i paraplyorganisasjonen Forente Nasjonalister. Vogsland på sin side hevdet at han var hverken medlem eller leder i Hvit Valgallianse, og slett ikke ville ha noe tillitsverv i Hvit Valgallianse. Dette var en sannhet med modifikasjoner da Hvit Valgallianse kort tid etter gikk inn som en del av Nasjonalalliansen under Vogsland ledelse.

Valget i 1999 ble ingen suksess for Hvit Valgallianse. Ved skolevalgene, som er en viktig målestokk for politiske trender blant ungdom, oppnådde partiet 91 stemmer i Oslo. Det endelige stemmetall for kommunevalget i Oslo var 237 stemmer; 0,1%.

Hvit Valgallianse het tidligere Stopp Innvandringen, og under det navnet har Frank Hove i to perioder sittet som medlem i Drammen kommunestyret. Hove har ikke gjort seg svært bemerket, men enkelte utspill har vakt oppsikt som f.eks. forslaget om at Drammen kommune skulle ansette en egen hjemsendingskonsulent. Ved valget i 1999 inngikk Stopp Innvandringen listesamarbeid med FLP, men oppnådde kun 227 stemmer og Hove forsvant ut av bystyret. Hvit Valgallianses epoke på ytterste høyrefløy kan dermed med all sannsynlighet karakteriseres som avsluttet.

Fedrelandspartiet (FLP) har vært det mest suksessrike av de to partiene, og har hatt to innvalgte representanter i fylkes- og kommunestyrer og stilt til valg i samtlige av landets fylker tidligere. I 1998 var det store interne stridigheter i partiet og mange av de yngre aktivistene forsvant. Dette fikk de ventede konsekvenser for partileder Harald Trefall og hans krets og ikke uventet ble valget i 1999 partiets dårligste noensinne. Det var en valgkamp uten stor aktivitet fra partiets tillitsmenn, men sekretær Odd Løschbrandt gjorde et forsøk på Bergland videregående skole i Stavanger. Der greide Løschbrandt å hisse opp publikum til de grader at han ble bedt om å forlate lokalet, noe han gjorde, men ble banket opp av rasende elever.

En annen episode utspant seg i Drammen der kommunen distribuerte valgmateriell til to velgergrupper; innvandrere og ungdom, for å øke interessen for valget. FLP fikk sitt materiale oversatt til fire språk og innholdet var relativt rundt formulert som f.eks.: "Fremmedgjøring av Nore innebærer mange farer. Partiet krever at følgende straks blir gjort: Bl.a. full stopp av innvandring av økonomiske flyktninger. Asylsøkere som anerkjennes som ekte flyktninger, må hjelpes i FNs regi."

I utsendelsen til ungdom hadde imidlertid FLP et annet budskap: "Ønsker du at dine etterkommere skal vokse opp i et flerkulturelt samfunn med drap, voldtekt, ran og bandeoppgjør mellom ulike etniske grupper, og hvor fri flyt av narkotika legger igjen hundrevis av norsk ungdom døde i rennesteinen...? Da kan du stemme på de andre partiene som går inn for en uhemmet innvandring til Norge."
Dette ble distribuert gratis av Drammen kommune til 1130 førstegangsvelgere i byen.

Nils Stablum fra Arbeiderpartiet satt i styringsgruppen som hadde ansvaret for utsendelsen, men mente dette ikke var kommunens ansvar: "Kommunen opererer som budbil her."

Skolevalgene ga FLP 202 stemmer i Buskerud, Telemark og Rogaland. Listesamarbeidet med Hoves Stopp Innvandringen brakte, som nevnt ovenfor, ingen mandater, og ved fylkestingsvalget i Rogaland oppnådde partiet kun XXX STEMMER. Det er lite som tyder på at FLP vil makte å reise seg igjen.

Fremskrittspartiet

har i valgkampene de siste årene hatt innvandring som en høyt profilert sak, og 1999 var intet unntak. Carl I Hagen er partiets innvandringspolitiske talsmann, men det er andre aktører i partiet som vanligvis får de største overskriftene.

Valgkamp

De to parhestene Øystein Hedstrøm og Vidar Kleppe har i flere år vært to av partiets mest frittalende talspersoner om innvandring, og de startet også årets valgkamp med sine utendørs møter. 6. august var de på Kolbotn der lokale AUF`ere hadde en snu-ryggen-til-aksjon. Dette ble tatt lite nådig opp av den lokale formannen Oddvard Jonstad som gikk til fysisk angrep på en ung kvinne og forsøkte å stappe brosjyrer ned i kjolen hennes. Jonstad ble roet ned av politiet og møtet kunne fortsette med aktiv innsats fra tilhørere som Erik Gjems-Onstad og den gamle nazist og Norsk Front-medlem Bastian Heide. Tilstedeværelsen av de to sistnevnte fikk partiets sentralstyre til å reagere: (FÅ TAK I SENTRALSTYRETS UTTALELSE)

Gamle Oslo Frp hadde invitert Kleppe og Hedstrøm til møte om innvandring 2. september, men

på det tidspunkt hadde partiledelsen fått kalde føtter. Media fra hele Norge og Skandinavia hadde meldt sin ankomst, og Kleppe og Hedstrøm lovet "nyheter og høydepunkter og et forrykende show." Partiets ledelse innkalte til et ekstraordinært sentralstyremøte og besluttet å vedta en sterk anmodning om å avlyse møtet. Sentralstyret viste til at man fryktet opptøyer mellom "blitzere og nynazister" og at politiet ikke kunne garantere for sikkerheten. Faren for sikkerheten begrunnet Hagen med at de tillyste motdemonstrasjonene "...ville tiltrekke seg ytterliggående innvandringsmotstandere og nynazister, og vil kunne sette liv og helse i fare". Hedstrøm og Kleppe omringet av nynazister var nok ikke et bilde Hagen gjerne ville ha i slutten av valgkampen. Oslopolitiet gikk sterkt ut mot Hagens situasjonsbeskrivelse og politiinspektør Fivel ved Oslo Politikammer uttalte: "Vi har aldri betvilt sikkerheten ved dette arrangement, og det er heller ingen grunn for andre å gjøre det. Oppgaven er plankekjøring for oss". Kleppe og Hedstrøm bøyde seg skuffet for sentralstyrets anmodninger.

Kritikken mot Kleppe og Hedstrøm tiltok i styrke etter valget, der partiavisen "Fremskritt" gikk meget langt i sin kritikk, og i en stor artikkel heter det at "Aldri har så få ødelagt så mye for så mange" ledsaget av et bilde av Hedstrøm og Kleppe. Stortingsrepresentant Fritjof Frank Gundersen rettet derimot skytset mot Hagen i sin vurdering av valgkampen. Om forholdet mellom Hagen og Kleppe/Hedstrøm skriver han: "Og Hagen burde latt være å distansere seg fra språkbruken til de to. I steet burde han begrunnet Frps restriktive innvandringspolitikk."

Stridighetene innad i Frp var på ingen måte over med dette, og Øystein Hedstrøm trakk seg fra vervet som sekretær for Frps stortingsgruppe, i protest mot Hagens behandling av ham. Dette var opptakten til en bitter strid mellom Hagen-fløyen og Klepp/Hedstrøm-tilhengerne om sine respektive kandidater til vervet. Det hele kuliminerte med at Hagen fikk sin kandidat, Lodve Solheim, valgt etter å ha brukt svært sterke trusler og personangrep mot Øystein Hedstrøm i de interne møtene. "Carl I Hagen gikk fra konseptene", hevdet en stortingsrepresentant til VG.

Antirasistisk Senter valgte i september 1999 å be politiet vurdere en annonse som Frp rykket inn i en rekke aviser. Annonsen ble karakterisert av en rekke ulike personer som "ren og skjær rasisme", og professor Hans Fredrik Dahl uttalte at "Dette er det nærmeste jeg har sett anti-jødisk agitasjon i mellomkrigstiden, da man karikerte mennesker"

Under valgkampen ble det startet en kampanje der man helte øl på politikere man ikke liker. Vidar Kleppe fra Frp ble to ganger utsatt for dette, og Antirasistisk Senters leder Ananthakrishnan manet til anstendighet, selv om han forstod det raseri folk følte mot Kleppe og hans holdninger.

Oppegård Frps formann kom sterkt i fokus utover i valgkampen med utspill om at asylsøkere og flyktninger burde holdes internert inntil de skulle returnes til sine hjemland. Han ble ekskludert fra Frp i oktober bl.a. fordi han hadde "uttalt seg på en måte som skader partiet", og forøker nå etablere sitt eget alternativ; Norsk Folkeparti. I følge nettsiden til Nasjonalalliansen har det vært samtaler med Jonstad, men tilsynelatende uten hell all den stund Jonstad er i gang med å samle de nødvendige 5000 underskrifter som trengs for å bli registrert som parti.

Fremskrittspartiet fikk 12% og 13,5% ved henholdsvis kommune- og fylkestingsvalget og gjorde således sitt beste lokalvalg noensinne. Partiet lå imidlertid svært mye høyere på meningsmålinger før valget, og mange kommentatorer mente valgkampen og Frps fokus på innvandrerspørsmål var årsaken til at partiet gikk ned i forhold til målingene.

Hagens dårlige hukommelse

Dagbladet avslørte i et oppslag 14. juni at Frp-ere fremdeles var sentralt plassert i Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI). Samarbeidet mellom Frps sentrale medlemmer og innvandrerfiendtlige grupper på ytterste høyrefløy har eksistert i mange år, og kom klarest til uttrykk i saken om innvandrerregnskapet — det såkalte Hedstrøm-dokumentet — i 1995.

Men FMI hadde Hagen ingen kjennskap til, og til Dagbladet 15. juni sier Hagen om FMI at "Jeg vet ikke hva de står for, de er en ubetydelig organisasjon som arbeider med sitt spesielle syn". Denne uvitenhet gjelder ikke hele partiets stortingsgruppe. Frps stortingsmann Torbjørn Andersen fra Aust-Agder som under valgkampen i 1997 ble lei av pressens mas om sin FMI-fortid og klargjorde forholdet slik: "FMIs vedtekter var ikke rasistiske. I praktisk politikk er Frp minst like tøffe som det vedtektene til FMI var. Jeg har til og med hatt byggeoppdrag for en neger som jeg senere har vært hjemme hos på besøk. Det er ingen grunn til å stemple meg som rasist."

Hagen må ha en dårlig hukommelse for 9. september 1997 fikk Hagen se vedtektene til FMI og uttalte til VG at "Det er ingen rasistisk organisasjon"...Det står relativt mye fornuftig i disse vedtektene, selv om det også er noen formuleringer jeg mener er for krasse og uheldige."

Etter Dagbladets reportasjer kan man imidlertid vanskelig trekke noen annen konklusjon enn at båndene mellom Frp og den ekstreme høyresiden i Norge fortsatt er mange og tette. I sin "milleniumsartikkel" skriver Fritt Forum oppsummerende om det arbeidet som har blitt utført i så måte: "Innvandringsmotstanden med statistiske analyser og konsekvensanalyser ble inkorporert i Fremskrittspartiet fra siste halvdel av 90-tallet."

Frp og merkelapper

I alle valgkamper kommer diskusjonen om hvilken merkelapp man kan klistre på Frp. Er de rasister eller nazister? Lefler de med brune elementer? Nører de oppunder rasistiske strømninger? Frp står knallhardt mot alle antydninger om at det skulle være mulig å engang antyde noe høyreekstremt ved partiet.

Microsoft ble vurdert saksøkt pga. opplysninger i Encarta 99 Encyclopedia der Frp var omtalt. I en artikkel med tittelen "NeoNazism" stod det blant annet: "Selv om vold mot ikke-hvite innvandrere og borgere har økt i hele Vest-Europa, bestrides det at også nynazismen har økt. Økt valgoppslutning for ekstreme høyrepartier er blitt ført som bevis, men alle slike partier benekter at de er nynazistiske....I Norge har Fremskrittspartiet, ledet av Carl I Hagen, elleve seter i parlamentet, og krever innvandringsstopp når det gjelder ikke-kristne." Microsoft beklaget det hele og besluttet å endre teksten.

Den påfølgende norske mediedebatten var fokusert på Hagens forurettethet, og gikk i svært liten grad inn i en realitetsdiskusjon av omtalen. Denne saken er parallell med omtalen Frp fikk i en FN-rapport i 1998 (omtalt i fjorårets Rikets Tilstand s. 5).

I 1997 var Hagen vært meget oppbrakt over sammenligninger med Jean Marie Le Pen, og det ville han sikkert også ha blitt hvis noen ville trukket en slik sammenligning i år. Noen kunne ha trukket en sammenligning mellom et sitat fra Frps notat om statsborgerskap:

"Å bli norsk statsborger bør ikke være noen ufortjent rettighet, men et fortjent privilegium"

og sammenlignet det med Le Pens slagord "For å bli fransk må du fortjene det (Francais, cela se merite"), men slike sammenligninger faller utenfor denne rapportens ramme.

Opposisjonen mot Hagen er økende innad i partiet og ulike lokallag forsøker å markere at de står fritt og ikke lar seg diktere av partiets sentrale ledelse. Slik som i Drammen Frp der man inviterte ingen ringere enn Erik Gjems-Onstad til å innlede om innvandringspolitikk på årsmøtet.

Splittelser, eksklusjoner og fløydannelser er neppe en utvikling som partiets ledelse liker, men samtidig er man antagelig på det rene med at Klepp/Hedstrøm-fløyen er velgermagneter og man kan derfor ikke kvitte seg med dem. Det er liten tvil om at Vidar Kleppe og Øystein Hedstrøm har rett når de forurettet har hevdet at kritikken er urettferdig, fordi de holder seg innenfor partiprogrammet. Frps utspill og forslag i innvandringsdebatten gir klar dokumentasjon på at den linje som kjøres ikke er lagt av noen villstyringer som kommer i skade for å glippe ut noen uheldige spissformuleringer.

Det er ingen tegn på at noen virkelig tør å utfordre Hagens posisjon, men han må bruke stadig tøffere metoder for å holde kontrollen.

2.2. Organisasjoner

Det er en rekke andre organisasjoner som ikke er partier, men som i meningsinnhold er svært like partiene. Dette er grupper som har få, men aktive medlemmer med lang fartstid i miljøet og en seig stå-på-vilje. Disse gruppene forsøker - på ulikt vis - å få sine synspunkter opp på den politiske dagsorden, og ved sin standhaftighet forsøker de å "alminneligere" de innvandrerfiendtlige standpunktene sine.

Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI), stiftet i 1987, er fortsatt i aktivitet, og har i 1999 opplevd en viss revitalisering på Østlandsområdet. De klassiske FMI-løpesedler har igjen blitt utdelt i postkasser og på parkeringsplasser, og det har vært en viss møtevirksomhet i Oslo.

Under FMIs landsmøte i juni gikk Bjørn Voldnes og Norvald Aasen av, og det ble etablert en fem-personers arbeidsutvalg som skulle føre FMI videre inn i neste årtusen. FMI gir fortsatt ut sin pamflett "Norge er vårt", og har sporadiske leserbrev i lokalmedia.

FMI ønsket statsstøtte for "å motvirke den ensidige propaganda", men fikk avslag på sin søknad om økonomisk støtte fra Kommunal- og regionaldepartemetnet. I søknaden konkretiserte FMI sin situasjonsbeskrivelse: "Som kjent er nasjonalfølelse i dag særdeles viktig hvis det i årene fremover skal være mulig å motvirke det stadig økende press av innvandrere fra andre deler av verden med fremmede kulturer, religioner og raser.... Fremmedfrykt er selve grunnlaget for ethvert militært forsvar, og har til alle tider vært nødvendig for alle arter som eksisterer på Jorden, ..... Hvis ikke vårt fedreland skal bli overtatt av fremmede folkeslag, er fremmedfrykt mer nødvendig enn noen gang med en stadig økende befolkning i verden."

En viktig del av organisasjoner som FMIs virksomhet er å forsøke å alminneliggjøre sitt innvandrerfiendtlige budskap og i så henseende var det en serier for FMI da de i mai hadde møte med Justisdepartementet . FMI-delegasjonen var særlig bekymret over "Den stadig økende asylinnvandring av folk fra fremmede kulturer og av forskjellig etnisk opprinnelse - uten at det fra ansvarlig politisk hold er blitt utarbeidet noen befolkningsfremskrivning eller noen konsekvensvurderinger av hva dette vil innebære for vårt fremtidige samfunn." FMI overlevert Justisdepartementet en utredning under tittelen "Nasjonalstaten Norge - en analyse av de fremtidige befolkningsmessige konsekvenser under påvirkning av internasjonalisering og fremmedinnvandring". Antirasistisk Senter stilte spørsmål ved Justisdepartementets linje i denne saken, og den legitimering av FMI og deres synspunkt som dette møtet bidro til. Justisdepartementet ga til svar at: "Møtet kom i stand fordi FMI ynskjte å legge fram sine synspunkt på norsk innvandrings- og flyktningepolitikk. FMI står for ein politikk som ligg fjernt frå det regjeringa står for i slike spørsmål. Vi legg likevel stor vekt på at alle som har meiningar om politikken skal få høve til å legge fram sine synspunkt...Men også her går det ei grense. Departementet vil såleis ikkje stille opp på møter med organisasjonar som erklærer at dei er nazistiske."

Hvorvidt denne noe vage holdning vil få konsekvenser for andre møter av denne art er uklart.

Justisdepartementet har også tidligere vist en uvanlig åpenhet overfor innvandrerfiendtlige grupper, da man tok inn kommentarer fra Den norske forening i Ot.prop nr. 38 om etablering av en klagenemnd i utlendingssaker.

Den norske Forening er en liten gruppering rundt Torfinn Hellandsvik og Hege Søfteland som omtales i miljøet som leverandør av statistikk og argumentasjon . De har levert lange utredninger om innvandring og flyktningepolitikk, men de holder er svært lav offentlig profil. Mest kjent er deres innsats som leverandør til det famøse Hedstrøm-dokumentet som dannet grunnlaget for Stortingets vedtak om å lage et såkalt "innvandrerregnskap" i 1995.

Nasjonalalliansen

Etter noen år under navnet Forente Nasjonalister skiftet denne paraplyorganisasjonen navn og struktur og fremsto som et parti som skulle bli det nye store på den ytterste høyrefløy. I september kom Nasjonalalliansen ut på Internett og begeistringen var stor over å presentere seg selv: "Nå kan vi endelig glede oss over at vårt første mål er nådd, og at vi har samlet kreftene for en felles kamp i Norges navn. En mengde nasjonalistiske og nasjonaldemokratiske organisasjoner deltar i samlingen, inkludert de fleste kjente! Følgende organisasjoner er med allerede, og flere er på vei: Forente Nasjonalister, Hvit Valgallianse, Hvit Ungdom, Urfolks Landsforbund, Norge Mot Innvandring samt store deler av medlemmene og tillitsvalgte fra Fedrelandspartiet (FLP) og Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI)."

Det er mange navn på listen, men få indikasjoner på at disse navnene representerer noen betydelig medlemsmasse. Nasjonalalliansen valgte en logo tilnærmet lik MSI i Italia så de politiske forbildene synes klare. Nasjonalalliansen har lagt ned et betydelig arbeid i å sette opp organisasjonen. En ungdomsorganisasjon er etablert med eget styre, og det er satt opp et omfattende apparat med en hierarkisk struktur og et omfattende program. På hjemmesidene kan man lese om planer for egen avis, eget forlag og butikk. I skrivende stund har ingen av disse materialisert seg, så det gjenstår å se om dette er noe mer enn tomme bokser.

En konkretisering av hva vi kan forvente av politikk kom da NA lanserte sitt første dagsaktuelle politiske utspill 13.10.99: "Det er klart at ulven er et rovdyr som har tradisjonell tilknytning til Norge. Samtidig er det like klart at norske bønder har drevet med sau i en årrekke, altså også en rettmessig tilknytning til den norske primærnæringen. Som et parti som både vil ivareta vår fauna og vårt landbruk, har vi følgende forslag: Nasjonallalliansen foreslår en allmenn verneplikt for både jenter og gutter, der ungdommen selv bør ha muligheten til å velge mellom militær og sivil tjeneste. For dem som velger sivil verneplikt, foreslår vi at disse også har valgfriheten til å påta seg, blant annet, gjeteroppdrag i sommerhalvåret. Vi er helt sikre på at mange ville ønske seg en slik løsning i vår flotte fjellheim. På den måten kan vi komme tilbake til noe av det gamle systemet, med gjetere og seterdrift - samtidig som problemstillingen mellom sau og rovdyr ville blitt minimalt."

Nasjonalalliansen ledes av den tidligere leder for Forente Nasjonalister, Kjell Tore Vogsland i nært samarbeid med den tidligere FLP-aktivist Arnljot Moseng. Moseng og Vogsland har personlig kontrollen over Nasjonalalliansens konglomerat av "butikker", "forlag" og tidsskrift. Fremtid Forlag, som skal utgi tidsskriftet Fremtid, er eid av Vogsland og Moseng, og således ikke noe partiforetakende. Styret ser ved utgangen va 1999 slik ut:

Kjell Tore Vogsland (formann), Arnljot Moseng (partisekretær), Kenneth Hartmann (nestleder), Tore Pettersen (nestleder), Gisle Andre Blom (styremedlem), Eivind Søvik (ungdomsleder).

NAs fylkesleder i Telemark, Jan Bjørnflaten trakk seg fra sitt verv full offentlighet fordi det ble for mye oppstyr. Bjørnflaten fortalte svært åpenhjertig om sin politiske utvikling. Arne Myrdals torgmøter tente ham politisk, fordi Myrdals budskap virket "enkelt og riktig". Den videre politiske skoleringen hans forklarte han slik: "Jeg har ikke lest så mye, men jeg følger med på Holmgang, Sentrum og en del andre tv-debatter. De har påvirket mine politiske meninger".

Forløperen, Forente Nasjonalister, var det første seriøse forsøket på ytre høyre å lage den paraply man har drømt om i mange år. Nå har Nasjonalalliansen tatt arbeidet ett skritt videre og takket være sammensmeltningen med Hvit Valgallianse, er NA også et registrert parti. Vogsland har klare forbilder i Haider og Le Pen, og ønsker å lage et parti som ikke assosieres med den etterhvert plagsomme merkelappen "nasjonalist". "Nasjonaldemokrat klinger bedre. Vi skal ha et parti og et program som er spiselig for folk flest", forklarte Vogsland. Med mindre Vogsland makter å tiltrekke seg andre småpartier vil neppe Nasjonalalliansen bli noen faktor å regne med hverken lokalt og langt mindre nasjonalt, men det er hevet over tvil at det er en gruppe mennesker bak Nasjonalalliansen som er villige til å gjøre et forsøk på å bli en faktor i norsk politikk.

Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse (NNSB) er den mest standhaftige av norske høyreekstremister. Medlemstallet er ikke stort, men 1999 har vist en mer utadrettet side enn tidligere. Det er imidlertid utgivelse av tidsskriftet Gjallarhorn som er den primære geskjeft i bevegelsen som i alle år har vært ledet av den Polen-bosatte Erik Rune Hansen. Det er en bokstavtro nazistisk organisasjon, noe som klart fremkommer i såvel ord som handlinger. NNSB stiller selv spørsmål om sin eksistens: " Hva er så NNSB? Et geriatrisk politisk fenomens siste krampetrekninger - eller kan en nasjonalsosialistisk bevegelse fremdeles være fremtidens svar på dagens uløste problemer? "

Og svaret gir de selv: "I sitt vesens kjerne rekker den nasjonalsosialistiske ide ikke bare ut over Tysklands grenser og vår tid, men også ut over den ariske rase, ja endog utover hele menneskeheten og enhver tidsalder. I sin fulle konsekvens uttrykker den den mystiske og ufeilbarlige visdom utifra hvilken naturen lever og skaper - den upersonlige visdom som bor i urskogenes mørke og i havenes dyp og som lyder fra sfærene i verdensaltets dunkle rom. Og det er Adolf Hitlers ærefulle fortjeneste - ikke bare å ha vendt tilbake til denne guddommelige visdom, men også ha gjort den til grunnlaget for en praktisk fornyelsespolitikk av verdensomspennende format."

NNSB deltok på markeringen av Hitlers fødselsdag i Sverige sammen med meningsfeller fra Skandinavia, og beskriver selv hvilken opplevelse dette var: "Det ble knyttet nye kontakter og kvelden bar preg av politisk seriøsitet og en sterk vilje til nå å gå inn i en ny fase i arbeidet for nasjonalsosialismen. Kvelden ble avsluttet med et praktfullt og fargerikt fyrverkeri - og "Sieg Heil" ljomet fra nesten 200 struper i den svenske vårnatten."

Marsjering er en viktig aktivitet i dette miljøet og en slik begivenhet beskrives best med deres egne ord: "Tirsdag 9. mars samlet nasjonalsosialister seg i Drøbak utenfor Oslo, for en spontanmarkering. Over 20 nasjonalsosialister fra "Blood & Honour, Norway", "Boot Boys Oslo" og NNSB, marsjerte gjennom Drøbak sentrum. En kort appell ble holdt, der samholdet og disiplinen i den norske bevegelsen ble understreket. Etterpå marsjerte vi tilbake til bilene for en kort debriefing og forsvant før zoggene - media og politiet - rakk å observere noenting. Dagen etter skrek media og politi over seg om "disse forferdelige nazistene" som igjen marsjerer." NNSB overdrev nok noe den medieoppmerksomhet som de påstår seg at de ble gjenstand for, det var mer preg av undring over hvorfor nazister marsjerte rundt på en parkeringsplass i Drøbak midt på vinteren.

NNSB og Blood & Honour, Norway holdt fredag 9. april en markering på den tyske krigskirkegården på Alfaset gravlund i Oslo,

Det mest spektakulære NNSB har gjort noensinne var utgivelsen av en ny norsk utgave av "Sions Vise Protokoller" i 1999.

Disse "protokollene" er en av verdens mest berømte forfalskninger som forestiller å være et referat fra en sionistisk kongress i det forrige århundre. På denne kongressen ble det vedtatt jødenes hemmelige plan for å ha verdensoverdømme, bl.a. ved å bygge tunnelbaner over hele verden, som man senere kunne bruke for å sprenge disse byene i luften. Dette dokumentet har en stor betydning i nazistiske kretser som selve "beviset" for jødenes utspekulerte ondskap, og danner grunnlaget for det hat mot jøder som lever i ord og handling i disse miljøene. Protokollene er utgitt over hele verden, og siste norske utgave kom i 1942, men nå har altså NNSB trykket dem på nytt. Utgivelsen er anmeldt til politiet av Norsk Forening Mot Antisemittisme, men utfallet av etterforskningen er i skrivende stund ikke klart.

Institutt for norsk Okkupasjonshistorie er fortsatt aktive og har en imponerende regelmessighet i utgivelsene av sin avis Folk og Land som konsentrerer seg fortsatt om det urettferdige landssvikoppgjøret og om Hitler og Quislings fortreffelighet. De er i liten grad involvert i dagens høyreekstreme bevegelser. Deres betydning og aktiviteter skal likevel ikke undervurderes.

I Krasnoje Selo utenfor St. Petersburg ble det reist en minnesten over falne SS-frivillige fra Den Norske Legion og selv om gammelnazistenes blad Folk og Land var unnfalne i sin omtale og fokuserte på kampen mot bolsjevismen, mens Gjallarhorn jublet mer hemningsløst over at Waffen-SS hadde fått et minnesmerke. Kjente norske frontkjempere var over i Russland og deltok i seremonien med bønn og taler. I juni var det en ny tur til Russland, og det antifascistiske tidsskriftet Monitor mobiliserte russiske antifascister til å møte de himmelfalne SS-mennene. En side ved denne saken er at SS-veteranene hadde med seg VG på turen som ga et skjønnmalende beskrivelse av de eldre herrers ønske om fred og forsoning. Nettopp en effekt som de selv ville ønsket. Avsløringene av SS-veteranenes minnesmerke i Russland falt kretsen rundt INO og Folk og Land tungt for brystet, og da dette ble trykket i medlemsbladet til Human-Etisk Forbund, førte dette til oppfordringer om utmeldelser.

Det finnes også yngre og mer ideologisk skolerte nazister som blander ideologien med en sterk fascinasjon for det norrønne.

Norsk Hedensk Front har Varg Vikernes som sitt mest profilerte medlem og produserer skrifter om rase, åsatru og dertilhørende temaer, men liten utadrettet virksomhet.

Dette er den norske (og ledende) delen av et nettverket "The Allergermanic Heathern Front (Den allgermanske hedenske front) med underavdelinger over store deler av Europa. Fascinasjonen over det norrøne er internasjonal og har mange varianter i mange ulike miljøer, og det passer som hånd i hanske til høyreekstremisters higen etter det tradisjonelle, det naturlige, det som de tror en gang var. Organisasjonens formål er "å skape et fritt Fellesgermania med et kompetent forsvar, og en sterk og ansvarlig ledelse som tjener folket, og som knytter bånd mellom folket og fedrelandets jord, styrker enhet og lojalitet, religion og kultur".

Vikernes er den åndelige leder og leverandør av skriftlig materiale. Hans bok "Vargsmål" kan lastes ned, og den boken er også oversatt til svensk og engelsk. Hans nyeste bok: Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse vil ventelig også bli oversatt til flere språk. Vikernes skylder Oslo kommune 18,7 millioner kroner, men en utleggsforretning foretatt av Namsmannen i Trondheim fant ingen midler i cellen til Vikernes, og det kan virke som om Oslo må se langt etter sitt tilgodehavende. Vikernes blir beskrevet som svært veltalende og han er definitivt produktiv. Hans tidligere handlinger har gjort ham til en kultfigur i det satanistiske undergrunnsmiljøet, men samtidig lite stueren hos nazistene, men det er all grunn til å følge hans aktiviteter i framtiden, da han har vist at han evner å omsette ord til handling.

Det norrøne har en sterk plass i høyreekstreme miljøer, men Odins folk - norsk-germansk aksjonsfront eksisterer kun på Internett og har i hovedsak beskjeftiget seg relativt lange artikler om alt fra åsatru til skinheads. En av bidragsyterne her er Johnny E. Olsen som har svært lang fartstid i miljøet. Aktivitet utover dette er ikke kjent.

Den såkalt "militante" delen av det høyreekstreme miljøet har ligget lavt i 1999, og har liten om noen rekruttering. Det er en hard kjerne av folk med flere års fartstid i miljøet, hvorav mange har en kriminell løpebane bak seg.

Blood & Honour Norway, en liten, men tilsynelatende hard kjerne av nynazister. Det er første gang at Norge har en avdeling av et internasjonalt nazist-nettverk, og Blood & Honour Scandinavia har vært svært aktive i 1999 og hatt en rekke konserter og markeringer av ulik art. Den norske avdelingen har arrangert en konsert, en marsj og gitt ut ett nummer av et tidsskrift. Aktivitetene har i all hovedsak bestått i å dra på konserter i Danmark og Sverige. En liten norsk delegasjon er tilstede på alle møter og konserter, og Morten Bakke holder appeller fra den norske avdelingen. Antallet norske "medlemmer" i Blood & Honour er ikke stort, men de som er med har fått en havn og en leder som de ikke har fått tidligere.

Det har vært mye fokus på Blood & Honour Norway og Erik Blücher i året som gikk, men man bør ikke glemme at det finnes aktivister som velger andre veier enn dette, og at en del av disse ikke ser med blide øyne på det hegemoni som Blood & Honour forsøker å befeste i Norge og Skandinavia. Det eksisterer en rekke uavhengige aktivister samt flere mindre grupper som Boot Boys Oslo, Viking (Oslo), White Pride fra Bergen som stadig blir nevnt ved konserter og andre anledninger, men det lave totale deltagerantallet ved disse "sosiale sammenkomster" tilsier at hver gruppe neppe har mer enn en håndfull medlemmer.

Høsten 1999 ble den norske Anti-AFA reorganisert. Dette er en virksomhet som best beskrives med deres egne ord i den melding som ble lagt ut på hjemmesidene til Fritt Forum:

"ANTI-ANTIFA NORGE OPERATIVT IGJEN.

Vi kan med dette melde at den Norske avdelingen av Anti-Antifa igjen er hundre prosent operativ. A-AFA er en internasjonal organisasjon med det formål å observere, kartlegge og i ytterste konsekvens sabotere de venstreekstreme terrorgruppene, slik at Nasjonale i de respektive landene kan operere uhindret. A-AFA er ikke bundet opp mot noen andre grupperinger, men er i stedet en frittstående sammenslutning av mennesker med et nasjonalsosialistisk grunnsyn. Vi mottar tips om venstreekstreme i ditt nærmiljø, eller annen relevant informasjon...HARDT MOT HARDT! 14/88, a-afa Norge."

Reorganiseringen av dette skal tas alvorlig, fordi man tidligere har maktet å få tak i navnelister over antirasister og publisert dem bl.a. i utenlandske tidsskrifter. Det er også alvorlig på bakgrunn av dette årets dramatiske voldsutvikling i Sverige.

En rekke høyreekstremister har det siste året blitt arrestert av politiet, og ikke alle saker har endt med tiltale, og det har man visst å utnytte. Åtte nynazister krever til sammen 80 000 kroner i erstatning etter å ha blitt innbrakt av politiet 16. mai i 98. De ble arrestert etter en nazikonsert på og satt inne i 20 timer på glattcelle.

Fire høyreekstremister som ble arrestert av politiet 9. april 1997 krever til sammen 1,5 millioner i oppreisning for varektsoppholdet. Samtlige saker ble henlagt. En av disse, Tom Eiternes krever 175.000 kroner av POT etter å ha blitt varetektsfengslet for planlegging av samfunnsskadelig virksomhet med voldelige midler. Riksadvokaten har henlagt saken, og de andre siktede i saken har fått medhold i at de har krav på erstatning. Eiternes ble dømt til halvannet års fengsel for vold og trusler, men deler av dommen ble gjort betinget fordi Eiternes har skiftet navn og mener han har kommet seg ut av nazimiljøet.

2.3. Nettverk

"Når krybben er tom, bites hestene" og "Jo flere kokker jo mere søl" er to ordtak som er svært dekkende for det norske høyreekstreme miljøet. Det har i alle år vært mange grupperinger som kan se imponerende ut på papiret, men som ikke nødvendigvis har den substans som de fantasifulle navnene skulle tyde på. Mangfoldet skyldes praktiske geografiske begrunnelser, personkonflikter, og reelle uenigheter om mål og midler. Samarbeid har alltid forekommet i den forstand det har vært noe å samles om, og på konserter og andre markeringer er det ofte representanter fra flere organisasjoner til stede, uten at dette har medført noe svimlende antall deltakere ved disse anledningene. Nasjonalalliansen er det første reelle forsøket på å virke samlende, men med avsløringer om snusk og manglende aktiviteter er det ingen grunn til å vente noen snarlig vekst fra den kanten. Tidligere har mye av aktiviteten i Norge vært konsentrert rundt Michael Knutsen og hans publikasjon Fritt Forum med dertilhørende postordresalg, nyhetsbrev, telefonavis mm. Det kan nå virke som om Knutsens tid er over og han er spilt ut på siden i et ingenmannsland av Nasjonalalliansen og Blood & Honour. Knutsen har svært lang fartstid i miljøet, og er nok på ingen måte forsvunnet, men har problemer med å finne sin plass.

Troen på at det finnes et sentralt nettverk av resurssterke bakmenn i det høyreekstreme miljøet i Norge har vært populært blant norske journalister i mange år. Tidvis medfører dette sensasjonelle avsløringer som i august da TV2 påstod at gruppen "Norsk Kultur" med Bærum Frps Gunnar Gundersrud som en sentral bakmann. Gundersrud innrømmet å vært tilstede på nazikonserten i Nittedal 31/12/99 men kun som observatør. Organisasjonen Norsk Kultur har vært kjent lenge som en liten papirtiger bestående av godt voksne mennesker på høyresiden i norsk politikk. Gundersrud innrømmer å ha stiftet foreningen sammen med to andre Frp-ere og at dette skulle være en "ideologisk forening med formål å bevare og fremme norsk kultur". I foreningens formålsparagraf ble dette konkretisert: "Vi arbeider for å fremme den sammensatte helhet som omfatter kunnskap, trosforestillinger, kunst, skikk og bruk og alle andre ferdigheter som menneskene har ervervet seg som medlemmer av det norske samfunn."

Til tross for TV2s sensasjonelle oppslag er det ingen holdepunkter for å hevde at Norsk Kultur er noen form for bakmenn i det norske nazist- og rasistmiljøet.

Internasjonale forbindelser

Det er ikke mange trender innen det høyreekstreme miljøet som går fra Norge til Sverige, men på ett punkt har Norge vært et foregangsland. I 1992 hadde Arne Myrdal og hans organisasjon Norge Mot Innvandring (NMI) et strategimøte. Den nye strategi bel offentliggjort til et velvillig pressekorps; pratingens tid var forbi. Den nye linje var todelt - først skulle informasjon samles inn og så skulle det handles. Dette "landssvikregisteret" hadde tre kategorier: myndighetspersoner, politiske landssvikere og andre forrædere. Politiet gjennomførte en razzia mot Myrdals hjem for å finne det høyst ulovlige registeret, men uten hell. Senere kom det fram at Myrdal startet "landssvikerregister" etter tips fra Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Vidar Kleppe. Myrdals standardiserte skjemaer er senere funnet i Sverige og har vært sentrale i den samme typiske virksomhet som har vært utført av Anti-AFA i Sverige. Denne type virksomhet har vært gjenstand for et internasjonalt samarbeid og Fritt Forum har trykket oppfordringer om å sende inn informasjon til det svenske Anti-AFA, og årets revitalisering av dette arbeidet vil ventelig også ha internasjonale forgreninger.

I dag er det i all hovedsak Blood & Honour som utgjør det eneste fungerende nettverk blant norske høyreekstremister. Enkeltpersoner og andre grupperinger har internasjonalt kontaktnett, men dette er av mer sporadisk karakter. Etableringen av den norske B&H-avdelingen som en del av det skandinaviske (og derigjennom det europeiske) nettverket er det første av sitt slag her i Norge, ved at man får en underavdeling av et allerede etablert internasjonalt nettverk. Denne kontakten kan føre til flere konsekvenser; man henter inspirasjon, kunnskap og kontakter fra utlandet til bruk hjemme, og man kan føle et press fra internasjonale kontakter om å "gjøre noe" i Norge for å vise seg. Dette ble demonstrert med all tydelighet da norske representanter skrøt av de to kebab-brannene på en konsert i Danmark.

Utviklingen på denne fronten er urovekkende, men foreløpig har det norske miljøet til gode å passere de terskler for vold og terror som deres internasjonale kontakter for lengst har gått over.

3. Aktiviteter

Man kan undres over om høyreekstremisme hadde vært noe problem hvis det ikke kom til uttrykk på noe vis. Hvis aktivistene hadde meninger som kun var inne i deres hoder, ville det ikke vært noen stor sak for resten av samfunnet. Men slik er det ikke. Ideologier, holdninger og meninger blir uttrykt i såvel ord som handling.

Publikasjoner

Det er knapt publikasjoner igjen i det høyreekstreme miljøet i Norge, men det kommer sporadiske utgivelser av medlemsblader og publikasjoner som Vigrid, Norge er vårt, Fritt Forum, Blood & Honour Norways blad, Gjallarhorn, Folk og Land og Erik Gjems-Onstads "Nytt og kommentarer". Dette er lavbudsjettsproduksjoner med svært begrenset spredning, og har mer karakter av "menighetsblader" enn som utadrettede rekrutterings- og propagandaverktøy.

Det gamle flaggskipet, Fritt Forum, som har eksistert siden 1985, har gått gradvis nedover i takt med det synkende aktivitetsnivået i det norske høyreekstreme miljøet, og vil nå kun utkomme sporadisk. Tidsskriftet, som var ment å fungere som en samlende plattform for hele den ekstreme høyresiden i Norge, har hatt lite å skrive om det siste året, og har flyttet mye av sin virksomhet over på Internett der utenriks-stoffet utgjør den største delen. Fritt Forum ble anmeldt for trusler av Kjell Gunnar Larsen fra SOS Rasisme, men utfallet av saken er ikke klart da denne rapporten går i trykken.

Michael Knutens har gått av som redaktør og erstattet av en "Roald Holmen". Man makter fortsatt å holde liv i det internett-baserte nyhetsbrevet Nettrapport, som utkomme relativt regelmessig med nyheter av interesse for det høyreekstreme miljøet fra inn- og utland. Fritt Forums lager i Storgata 7 i Lillestrøm avslørt av Romerikes Blad, noe som førte til at utleier umiddelbart kastet ut sine leietakere.

Det har i inneværende år ikke utkommet noen bøker eller videoproduksjoner fra det norske høyreekstreme miljøet. Det mest spektakulære var NNSBs utgivelse av Sions Vise Protokoller, som kom som et spesialnummer av medlemsbladet Gjallarhorn.
Postordre

En rekke aktører innen det høyreekstreme miljøet forsøker å tjene penger innad i miljøet ved postordresalg. Noen har det som en del av sin virksomhet, mens andre satser utelukkende på dette. Foreningen for Sann historie har en omfattende liste med Holocaust-benektende bøker og tidsskrifter; i all hovedsak fra USA. Boot Boys Records selger et begrenset utvalg CD-plater, og Nasjonallalliansen ønsker - etter eget sigende - å opprette en egen salgsavdeling.

Det er imidlertid i Jessheim-traktene den mest omfattende virksomheten er lokalisert. Tidsskriftet Fritt Forum har tidvis solgt enkelte produkter, men hovedtyngden av salg har gått gjennom NordEffekter og Fritt Forums redaktør, Michael Knutsen, var tiltalt for å ha spredd rasistisk musikk via dette postordre-"firmaet". NordEffekter eksisterer fremdeles med et bredt vareutvalg. I dag er det Rappsalg som er det ledende i Norge. De gir ut sine kataloger både via Internett og som trykksak, og tilbyr et vidt sortiment med alt fra plater og videoer til klær og flaskeåpnere.

Hvorvidt skattemyndighetene er oppmerksomme på disse gruppenes salgsvirksomhet er ukjent, men det er ingen observerbare tegn som tyder på at det er store pengesummer i omløp her; ikke minst all den stund som den potensielle kundegruppen i Norge for denne type produkter er relativt beskjeden.
Internett

Det sies at "Jo mer en høyreekstrem organisasjon satser på Internett, jo mindre gjøres det på andre felt." Dette er nok en sannhet med visse modifikasjoner, men det har definitivt gyldighet blant norske høyreekstreme hjemmesider. Internetts mange ulike deler blir benyttet av høyreekstremister til mange formål - alt fra en-til-en-kommunikasjon til postordresalg av effekter. Dette bør ikke overraske noen da nazister har en lang tradisjon for å bruke teknologi og multimedia for å fremme sitt budskap. Hitlers massemønstringer var langt forut for sin tid i bruk av effekter og teknikk. I dag er det datateknologien som gir alle, og ikke minst høyreekstremister, en billig og effektiv måte å spre budskap på, og alle elementer av datateknologien tas i bruk.

E-mail er en sikker, rask og billig måte å kommunisere på, og man kan også kryptere meldingen enkelt slik at ingen vil oppdage hva man sender. Det månedlige nyhetsbrevet Nettrapport sendes via e-mail til abonnenteter og blir også postet flittig i nyhetsgrupper.

Diskusjonsgrupper på nettet er et yndet sted for høyreekstremister av ulik kaliber å poste sine meninger; det være seg på de store nyhetsgruppene på Usenet (no.samfunn.politikk.innvandring) eller på debattsider hos aviser, tidsskrifter, politiske partier o.l. Der kan man legge inn innlegg om hva som helst, og det gjøres da også til gangs av en engere krets av svært hardt arbeidende høyreekstremister. Det er ikke uvanlig å se det samme innlegget bli postet på en rekke ulike steder.

Domenet propatria.org er på norske hender og huser en rekke høyreekstreme organisasjoner i inn- og utland.

Høyreekstreme hjemmesider kan deles i tre hovedgrupper:

• tilhørende aktive grupperinger

• tilhørende nett-aktivister

• postordre

En startside er Norwegian Resource Page som foruten en omfattende link-samling har en svært omfattende liste av nedlastbar rasistisk musikk i MP3-format. Siden er ikke tilknyttet noen organisasjon, men oppdateres jevnlig og er har en relativt komplett liste over norske organisasjoner.

De aktive grupperingene benytter hjemmesider i svært ulik grad. FMI har en hjemmeside med en spaltes informasjon om organisasjonen. Fedrelandspartiet har en tilsvarende nøktern og kortfattet hjemmeside som aldri oppdateres og som ikke inneholder stort annet enn programmet deres. Foreningen for Sann Historie har ikke oppdatert sidene sine i 1999, og korte artikler og postordre salg av revisjonistisk litteratur er hovedingrediensene. Norsk Hedensk Front har en hyppig oppdatert side med mange linker og store mengder skriftlig materiale - i hovedsak forfattet av Vikernes bl.a. hans bok "Vargsmål". Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse bruker mye tid på sine hjemmesider som blir jevnlig oppdatert og inneholder mange artikler og omfattende informasjon om NNSB og deres politikk. Blood & Honour Norway har hjemmeside sammen med alle de andre avdelingene av denne internasjonal bevegelsen. Sidene er omhyggelig oppdaterte og den minste begivenhet blir raskt dokumentert i både ord og bilder. Nasjonalalliansen har nedlagt betydelig arbeid i sine hjemmesider med

postordresalg, tidsskrifter, vedtekter og nyheter. Oppsettet er imponerende, men det er lite som er lagt ut innen de respektive underkategorier på sidene. Tidsskiftet Fritt Forum ligger på nettet i en ny av året nettside som er jevnlig oppdatert med nyheter, og som har arkiv av bilder og artikler.

Det finnes en rekke mer eller mindre oppdaterte hjemmesider tilhørende individer eller grupperinger som i liten grad eksisterer utenfor hjemmesidene. Odins Folk er nok en hjemmeside bestående av artikler (bl.a. av Johnny Olsen). Odin er en populær herre i disse kretser og den engelskspråklige Fist of Odin har lagt ut sine tanker om det meste på sine sider. Det finnes også en rekke sider som er viet til å hylle nazisme i sin alminnelighet og norske nazister under krigen i særdeleshet. Ingen av disse viser seg ute i samfunnet på annet vis. Hjemmesidene til Folkets Motstandsbevegelse er i en særklasse blant norske internett-sider og er eksepsjonelt grafikktunge og vanskelige å navigere i.

Postordre-"firmaene" Boot Boys Records, Foreningen for sann historie, NordEffekter og Rappsalg har hele sitt sortiment liggende på nettet og bestillingen gjøres raskt og enkelt via email.

Det sittes mye bak skrivebordene og skrives, og Internetts struktur gjør dette til et naturlig satsingsområde. Tilgjengeligheten på ideologisk materiale har økt dramatisk og det er likeledes enkelt å kontakt en av gruppene hvis man er interessert. Imidlertid er det ingen tegn som tyder på at denne strategien bærer frukter i Norge.
Handlinger og aksjoner

Det har vært et stille år på aksjonsfronten, noe som gjenspeiler det lave antall personer som er aktive.

Konserter ute og hjemme.

Den reorganiserte norske avdelingen av Blood & Honour arrangerte den første konserten i egen regi 22. februar i et avsidesliggende lokale utenfor Råde i Østfold. Lokalet var Råde Skytterlag.

De påstod selv at det var ca. 200 mennesker tilstede og bandene som spilte var Sønner av Norge. Kraftschlag, Vidkuns Venner. Politiet bevoktet lokalet og området omhyggelig for å hindre at antirasistiske motdemontstranter kom fram til lokalet. Det mest spektakulære ved denne konserten var at Erik Blücher talte for første gang på svært mange år. Fire deltakere ble arrestert og bøtelagt.

16. oktober var det planlagt nok en konsert, denne gangen med det engelske bandet Razor`s Edge, men interne stridigheter i arrangørstaben gjorde at konserten måtte avlyses.

Det har vært hyppig norsk deltakelse på konserter i særlig Danmark men også i Sverige. Det har vært en håndfull nordmenn tilstede på alle markeringer, og Morten Bakke har holdt appeller samen med Erik Blücher på de fleste arrangementer. Norske band har, bortsett fra konserten på Råde, glimret med sitt fravær.

Drømmen om "et sted å være" er fortsatt sterk i det høyreekstreme miljøet, og har manifestert seg i Aksjon Nasjonalt Veksthus (ANV) som møysommelig samler inn penger til dette, dog uten synlig suksess. De innsamlingsoversikter som publiseres i Fritt Forum tyder på at ANV har langt fram.

Marsjer og markeringer

9. november filmet TV2 fjorten unge mennesker som stod i et veikryss i Sørum og markerte Krystallnatten på sin måte. Hjemmesidene til Fritt Forum forklarte hva og hvorfor på en illustrerende måte:

" På kvelden Tirsdag 9. november, den såkalte Krystallnatten, marsjerte et antall norske og svenske Nasjonalsosialister gjennom Sørumsand sentrum i Akershus. Man valgte å gjøre dette som en markering av en dag da Tyskland i krigstid ga et slags startskudd for ekte motstand mot de organiserte kreftene som søkte å styrte dem, og til minne for alle de som har falt i kampen for frihet fra da til nå."

"Verdige markeringer" er noe man har sans for i de nazistiske miljøene og i 1999 har mindre grupper lagt med kranser på Quislings dødsdag (Akershus festning og Gjerpen Kirkegård) og på den tyske krigsgården i Oslo.

Marsjen i Drøbak (omtalt i avsnittet om NNSB) var av det mer bisarre slaget, og har ikke blitt fulgt opp av lignende marsjer.

Disse markeringene holdes i all hemmelighet og er svært korte, men gjøres et stort nummer ut av på Internett, og det kan virke som om hovedmålet er å avholde markeringen overhode, slik at det kan skrytes av.
Vold og terror

Det har vært et år med relativt lite voldelige aksjoner i Norge, og dette har mange årsaker. En er selvsagt at det organiserte miljøet er lite og følgelig et begrenset antall mulige utøvere. Politi og overvåkingstjenestens innsats de siste årene skal heller ikke undervurderes ved at mange aktivister i miljøet har fått dommer, og dette kan ha hatt både individual- og allmennpreventive funksjoner.

Det er imidlertid ingen grunn til å bagatellisere de siste års hendelser, selv om nivået er lavere enn i Sverige. Verdikommisjonen kommer i dokumentet "52 teser om vold" med følgende analyse:

" I Norge har vi opplevd noen få tilfeller av rasistiske gjenger. For å forstå disse må en skille mellom rasisme som uttrykk og rasisme som motiv & drivkraft. Handlinger som i sitt uttrykk framstår som rasistisk vold, har ofte helt andre motiver og drivkrefter enn rasisme og fremmedfrykt. Ungdommer går vanligvis ikke inn i rasistiske grupper fordi de er rasister - de blir rasister eller tilegner seg rasistiske holdninger, fordi de har kommet inn i rasistiske miljø og tilpasset seg de holdninger og handlinger som er gjengs der. "

Dette er en forståelse som unnlater å forholde seg til det ideologiske, politiske eller holdningsmessige siden av denne problematikken. Påstanden om at dette "ofte har helt andre motiver", synes vanskelig å se noen empirisk grunnlag for.

Det har vært en rekke voldelige og terror-pregete angrep mot innvandrere og flyktninger i året som gikk, men et fåtall av disse har identifiserte utøvere, og det er få saker som kan knyttes til høyreekstreme miljøer.

Et slikt angrep skjedde i Oslo da seks kjente høyreekstremister angrep Klemetsrud asylmottak og kastet jernstenger gjennom vinduene .

Den mest alvorlige episoden skjedde i september da kjente høyreekstremister kastet brannbomber mot to kebabkiosker på Nordstrand og Holmlia i Norge. Det spesielle ved denne aksjonen var at det samtidig ble hengt opp plakater med rasistisk innhold i området, forsøksvis for å forsvare ugjerningen. Det viser at handlingen var planlagt, og således av en helt annen karakter enn angrepet på Klemetsrud. Denne handlingen var tydelig noe miljøet trengte for på Blood & Honour konserten i Køge i Danmark 25. september kunne Morten Bakke fortelle om hva som hadde skjedd. På Blood & Honours internettsider kunne man lese følgende:

"After Sperrfeuer, comrade MOB of B&H Norway could tell a similar tale of glory. The Norwegian section is growing while under constant attack from the mouldy mafia of Reds and Zionists. Apparently some attacks have gone the other way too in that wild western part of Vikingland. Several immigrant kebab kiosks accused of being centrals for drug distribution have over-heated. The media scream about barbecues in Oslo!"

Vold og trusler forekommer også internt i miljøet, ikke minst mot personer som har forlatt miljøet. En av disse, som var svært aktiv på slutten av 80-tallet, mottok en trussel fra en tidligere meningsfelle fra Brumunddal:

"Grunnet Deres holdning til Norge og dens (sic)befolkning, samt Deres forhold til personer av samme kjønn, har vi i den Europeiske menneskerettskonvensjonen bestemt etter §173, 4 ledd at De skal avlives i forbrenningsovn. De bes møte ved Skien Krematorium ovn 4 spjel 2 den 17. mai 1998 kl. 10.00".

Rettsvesenets kvern maler langsomt og tidvis kan det gå i den domfeltes favør. En svært aktiv nynazist fra ble i Karmsund herredsrett fritatt for soning etter en saksbehandlingsfeil. Mannen var dømt til ett år og fire måneders ubetinget fengsel pga. legemsfornærmelse under særdeles skjerpende omstendigheter, men slapp å sone da en av meddommerne hadde avgitt forsikring på bakrommet og ikke i rettsalen. Den domfelte hevder å ha distansert seg fra sin tidligere politiske oppfatning og kommet seg i fast arbeid.

Den voldelige utviklingen i Sverige ga definitivt grunn til bekymring også i Norge med de tilløp vi opplevde her. Norsk Forening Mot Antisemittismes leder Kristoffer Gjøtterud tok opp problemstillingen i et møte med justisminister Dørum. Gjøtterud etterlyste en samlet strategi fra norsk politi mht. nazistiske samlinger, konserter og marsjer som er viktige ingredienser i den organisasjonsbyggingen som forsøkes også i Norge. Det har vært en forunderlig passivitet fra det politiske miljøet i forhold til nynazistiske aktiviteter i Norge, og Dørum lovet å ta tak i situasjonen. Politiets Overvåkingstjeneste og Oslo Politikammer har arbeidet fokusert med problematikken i lengre tid og justisministeren hadde således et godt grunnlag for å skjerpe årvåkenheten mot disse miljøene.

4. Norsk høyreekstremisme i år 2000

De utviklingstrekk som er dokumentert i det foregående indikerer på ingen måte at det er noen sterk vekst i det høyreekstreme miljøet i Norge. Den observerbare aktiviteten er i hovedsak konsertturer til våre naboland, og enkeltstående voldsepisoder her hjemme. Det viser at miljøet er lite, men intakt, og at de eksisterende aktivistene ikke har tenkt å gi seg. En stor del av det aktive høyreekstreme miljøet i Norge har lang fartstid, noe som indikerer at man ikke har tenkt å gi opp målet, til tross for at flere års aktivitet neppe har gitt oppmuntrende resultater. Dette viser at det er grunnlag i Norge for et høyreekstremt miljø, og ingen kan heller utelukke det volds- og terrorpotensialet som finnes. Mange aktivister har dommer for vold og har således passert terskelen for å omsette ord til handling. Den norske deltakelsen i den terroristiske Blood & Honour-nettverket er en urovekkende utvikling i så måte. Erik Blüchers organisatoriske evner og arbeidskapasitet tilsier at bevegelsen har fått en sårt tiltrengt motor. Hans ildfulle taler til konsertgjengere i inn- og utland viser at her er en mann som ønsker å hisse aktivistene til handling, og når man vet at Blood & Honour åpent propaganderer for mord og terror er dette en utvikling som gir grunn til stor bekymring.

Den forsøksvis stuerene delen av miljøet er tilnærmelsesvis tilintetgjort. Fedrelandspartiet og Hvit Valgallianse maktet såvidt å stille til valg overhodet, og de få hundre stemmene de fikk indikerer at de har kommet til veis ende. Det nystartede Nasjonalalliansen har et ambisiøst opplegg, men har etter sin forserte lansering gått i dvale, og det er få tegn som tyder på noen rask vekst i denne bevegelsen. Men det er lagt et opplegg som er mer profesjonelt enn tidligere forsøk, og man har faktisk greid å stable på bena et (om enn skrøpelig) nettverk for å samle store deler av den ytterste høyrefløy. En årsak til den parlamentariske delens manglende suksess er Fremskrittspartiets råkjør i innvandringspolitikken. Dette har vært et varemerke for Frp i mange år, og årets valgkamp var intet unntak i så måte, selv om partiet foretok en kosmetisk eksklusjon av Oddbjørn Jonstad. Det er en stadig sterkere splittelse i partiet der Hagen-fløyen står mot fløyen rundt Kleppe og Hedstrøm. Dette har manifestert seg både i stortingsgruppen og i ulike lokallags "ulydighet" mot partiformannen. Hagen vil nok holde kontrollen også i det kommende år, men striden rundt valg av ny gruppesekretær for stortingsgruppen viste at Hagen må ty til stadig sterkere virkemidler for å holde kontrollen.

Den viktigste utfordringen for å holde det høyreekstreme miljøet i sjakk er fremdeles å motarbeide et rasistisk holdningsklima samt krever raske reaksjoner fra såvel storsamfunn som lokalsamfunn mot handlinger fra det høyreekstreme miljøet. Det ligger en fare i å overfokusere på noen få voldsromantiserende, uniformskledde individer og tro at det angir størrelsen på trusselen. De bør heller sees på som toppen av et isfjell.

Medieklipp

3. februar 2012
Ble buet ut
Leder av Stopp islamiseringen av Norge ble avbrutt av ropende kritikere i innvandringsdebatten på Kvarteret i Bergen.

30. januar 2012
Yemane Teferi (54) har vært 20 år på asylmottak
Slik har han bodd i 20 år. Yemane Teferi (54) frykter han blir værende på asylmottaket resten av livet.

26. januar 2012
– Lønseth har dårlige argumenter
Antirasistisk Senter reagerer på statssekretær Pål Lønseths utfall mot papirløskampanjen.

25. januar 2012
Voldsomme fabuleringer fra Jørgen Sandemose
Svar til Sandemose fra Antirasistisk Senter, på document.no.

25. januar 2012
Bløffmakeren, LO-pampen og ypperstepresten
Innlegg fra Jørgen Sandemose på document.no, rettet blant annet mot Antirasistisk Senter.

23. januar 2012
– Det norske folk må vite at deres sikkerhet vil være truet
Den ekstreme retorikken fra Arfan Bhatti og andre møtte lite støtte foran Stortinget fredag. Antirasistisk Senter deltok blant motdemonstrantene.

20. januar 2012
Garolin (24) drømte om et bedre liv i Norge. Mandag tror politiet at hun tok sønnen med seg i døden.
- Hun kom for å få beskyttelse og trygghet. Så ble livet hennes bare verre her, sier advokaten.

20. januar 2012
Håper krigsmotstandere og muslimer boikotter demonstrasjon
Inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) og imam Senaid Kobilica i Islamsk Råd håper norske muslimer og krigsmotstandere holder seg unna demonstrasjonen fredag.

20. januar 2012
Mann pågrepet for trusler mot Støre, Haakon og Stoltenberg
Innrømmer at han la ut videoen, men erkjenner ikke straffskyld.

19. januar 2012
Facebook-truet av radikale islamister
Maruan Tammaoui sendte mail på Facebook hvor han ba radikale muslimer droppe morgendagens demonstrasjon i Oslo. Nå har han innboksen full av alvorlige trusler.

Flere saker.

Antirasistisk Senter, Storgata 25, Postboks 244, Sentrum, NO-0103 Oslo
Tlf.: +47 23 13 90 00, Fax: +47 23 13 90 13, e-post: epost@antirasistisk-senter.no