Høyreekstremisme 1997

Gatevolden fra de yngste nynazistene samt trenden med en ytterligere radikalisering av de yngre aktivistene fortsetter med tilhørende voldelig aktivitet. De internasjonale kontaktene har blitt tettere, men de nasjonale samlingsforsøkene har vært like mislykkede som tidligere.

Høyreekstremisme i Norge 1997

Høyreekstremisme i Norge er et fenomen som folk får glimtvis innblikk i når media omtaler de mest alvorlige og spektakulære hendelser. Poenget med denne årsrapporten, som er den tredje i rekken, er å gi en samlet dokumentasjon og analyse av en del av den norske virkeligheten som de færreste har oversikt over. Det er lukkete miljøer med stor utskiftning og svært varierende aktivitetsnivå. I et bredt antirasistisk perspektiv kan fokus på høyreekstremisme fortone seg som en avsporing ved at rasistene blir viktigere enn rasismen. Det er vesentlig å gi høyreekstremismen den plass den fortjener - hverken mer eller mindre. De organiserte rasistiske kreftene i Norge har en innflytelse på det norske samfunnet og det er viktig å være klar over den virksomhet som foregår for å kunne reagere på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Av Henrik Lunde

1997 har vært et tilsynelatende rolig år.
Gatevolden fra de yngste nynazistene samt trenden med en ytterligere radikalisering av de yngre aktivistene fortsetter med tilhørende voldelig aktivitet. De internasjonale kontaktene har blitt tettere, men de nasjonale samlingsforsøkene har vært like mislykkede som tidligere.
Den eldre garde har gått nærmest i dvale, mens vi ser at det øvrige politiske landskapet forsøkte å gjøre innvandring og rasisme til en ikke-sak i valgkampen. Politikere og lokale myndigheter har flere steder foreløpig valgt en ignorere-linje i forhold til det høyreekstreme miljøet, og viser en forbausende evne til ikke å forholde seg til virkeligheten. Politiet har vist en holdning der et kortsiktig mål om ro og orden veier langt tyngre enn det faktum at politiets linje bidrar til vekst i miljøet, og følgelig vil by på større "ordensproblemer" på lengre sikt. Det er store variasjoner fra sted til sted, og det er på høyt tid at politiet i Norge får en felles strategi, og da det er nok også en sak som justisdepartementets politiske ledelse må ta sin del av ansvaret for.

Til tross for den totale mangelen på fremgang, vil organisert rasistisk og nazistisk aktivitet ikke forsvinne av seg selv. Det er såvidt mange overbeviste høyreekstreme aktivister som ikke har tenkt å gi seg, og de vil fortsatt makte å tiltrekke seg yngre rekrutter som synes det er spennende å være med i disse miljøene.

TOMME TØNNER
Det organiserte høyreekstreme miljøet i Norge er lite, uoversiktlig og preget av papirtigre og krangling. Det er fremdeles langt fram til en samlet bevegelse, og den karismatiske leder har ingen sett noe til ennå. Den mest formelle delen av miljøet, de lovlig registrerte partiene, har hatt et dårlig år.

Hvit Valgallianse (HV)
Jack Erik Kjuus har aldri lagt skjul på hva han mener om innvandring, men ordvalget har som oftest vært relativt nøkternt. Navneskiftet fra Stopp Innvandringen til Hvit Valgallianse indikerte en utvikling i mer ekstrem retning. Det nye partiprogrammet gikk lenger enn noe annet tilsvarende parti har gjort i Norge og står også i en særstilling i verden forøvrig.

Programpostene om sterilisering og abort ble politianmeldt, og denne gangen valgte politiet å reise sak for første gang siden høyesterettsdommen mot Vivi Krogh i 1981. Saken ble en prestisjesak; et være eller ikke-være for §135a, noe myndighetene i stor grad kan takke seg selv for. Hundrevis av anmeldelser har blitt henlagt siden 1981 - saker som har vært langt klarere overtredelse av §135a enn Kjuus-saken. I februar startet rettssaken mot Kjuus i Oslo byrett. En rekke kjente personer stilte opp som forsvarets vitner; Torill Brekke, Sigurd Skirbekk, Hans Fredrik Dahl, Georg Apenes og Hans Erik Martre. Ingen likte programpostene, men fremholdt med ulike begrunnelser, at det var overmåte viktig for det norske demokratiet at disse ytringene kunne fremmes fritt og uhemmet.
Oslo Byrett var uenig og dømte Kjuus til 60 dagers betinget fengsel og 20.000 kroner i bot. Kjuus anket saken omgående til Høyesterett. De fleste kommentarene fra media var skeptiske til dommen og mente at ytringsfriheten måtte veie tyngre enn hensynet til minoritetene. NRK fulgte opp og inviterte Kjuus til en times koseprat i søndagsprogrammet "Timen er din".

Til tross for sympati i pressen, ble ikke stortingsvalget noen suksess. Hvit Valgallianse stilte lister i Oslo, Buskerud og Akershus, men oppnådde kun 463 stemmer. Mest oppsiktsvekkende var partiets Buskerud-liste. Veien mot økt radikalisering viste seg tydelig da en rekke kjente personer fra det høyreekstreme miljøet sto sentralt plassert med bl.a. Ole Krogstad, Bastian Heide og den tidligere leder for Nasjonalt Folkeparti Jan ødegaard. Heide gjorde seg forøvrig bemerket i januar da han sto i bresjen for en hotellbedrift i Gudbrandsdalen som ønsket å ansette personer med nordisk utseende i sin bedrift. (1)

Høyestrett opprettholdt byrettsdommen 28. november. Saken ble pådømt i plenum og høyesterett splittet seg i to, hvor flertallet var uvanlig klare i sin vurdering av de krenkende utsagn som Kjuus kom med. Høyestrett slo fast at Kjuus steriliseringsforslag rammer alle som ikke er av "etnisk norsk opprinnelse" og er en åpenbar nedvurdering av en "utsatt befolkningsgruppe som klart har behov for vern". Retten skriver om steriliseringsforslagene: "Det er vanskelig å tenke seg utsagn som i sterkere grad gir uttrykk for ringeakt". Høyesterett er også klare i forhold til at denne loven ikke bare skal "motvirke utbredelsen av rasistiske ytringer. Den markerer samfunnets vern av minoriteter som blir utsatt for grovt krenkende ytringer". (2) Reaksjonene fra media var i all hovedsak negative for dommen, med unntak av Dagsavisen Arbeiderbladet og Klassekampen. De øvrige uttrykte stor bekymring for ytringsfrihetens kår. Kjuus var naturlig nok skuffet over dommen, og mente han skulle overlate arbeidet til yngre krefter. Men forsøket på å starte en ungdomsorganisasjon har ikke båret de store frukter. Leonard Nesdahl leder Hvit Ungdom, men bortsett fra en hjemmeside på Internett er det lite aktivitet. Kjuus har vært en flittig skriftlig og økonomisk bidragsyter til Fritt Forum/Norsk Blad, og har også engasjert seg for å skaffe den yngre garde et tilholdssted. Han føler et faderlig ansvar for de yngre medlemmene av den høyreekstreme bevegelsen, men hvorvidt disse blir overlykkelige over Kjuus` tilbud om å få ta over Hvit Valgallianse er mer enn usikkert.

Fedrelandspartiet (FLP) med Harald Trefall i spissen og Arnljot Moseng som sekretær og leder for Fedrelandspartiets Ungdom (FLU), satset sterkt i begynnelsen av året, med landsmøter, internettsider, medlemsavis og ambisiøse planer om en storstilt valgkamp. Fedrelandspartiet stilte imponerende nok lister i samtlige fylker, men det er lite som tyder på at partiet er i sterk vekst, for svært mange kandidater gikk igjen på flere av listene. Gjennomtrekket er stort, og pågangen av aktivister er heller ikke enorm. Til tross for store planer, ble det en tilnærmet usynlig valgkamp som ga FLP et valgresultat på 3.775 stemmer. Det har vært få offentlige opptredener fra FLP-folk i år, men etter valget ble Fedrelandspartiets Anders Sjøholt invitert til et LO-møte i Skien.(3) Arrangørenes motiver var noe uklare men igjen skulle "rasismen fram i lyset for at vi derved kunne bekjempe den". Resultatet var at Sjøholt fikk full frihet på talerstolen: "Dersom en utlending gjør en kriminell handling, så skal han buntes sammen, og sendes til der han kommer fra. Deres skjebne i det landet interesserer oss ikke i det hele tatt". Mens møtet pågikk ble bilene på parkeringsplassen dekorert med FMI-løpesedler.

FLP forsøker nå å vende blikket utover for å arbeide i mer internasjonale fora. I juni deltok Harald Trefall på et møte med representanter for Sverigedemokratene, Nationalpartiet Danmark og Den Fedrelandske bevegelse i Finland. Denne firerbanden har gitt seg selv navnet Nord-Nat etter modell fra LePens Euro-Nat. Dette samarbeidsforsøket er det siste i en rekke av tilsvarende - hittil - resultatløse initiativ. Forrige møte var 23. oktober 1993 på Haraldsheimen i Oslo, men lite registrerbare resultater kom ut av det. Nord-Nat-møtet produserte også, tradisjonen tro, et manifest med de vanlige paroler mot innvandring og EU og for de nordiske folk. I de nasjonale samarbeidsforsøk har FLP og Trefall tilhørt den steileste fronten og avvist alle forsøk på å la seg underordne en paraply sammen med andre. Dette kom klart til uttrykk i et innlegg i Fritt Forum høsten 1997: "Vi i Fedrelandspartiet er grundig lei av oppfordringer til mer jobbing. Nå venter vi at innvandringsmotstanderne kommer til oss og ber om lov til å få være med å gjøre en innsats, ikke bare å kritisere alt vi har vært ute av stand til å gjøre fordi vi har vært så få!"(4)
Partileder Trefall mener at Fremskrittspartiet ikke er til å stole på i innvandringspolitikken, men bruker falske løfter for å hente stemmer og glemmer den tøffe linjen når det kommer til praktisk politikk. FLP og Trefall maktet å tiltrekke seg medias rampelys i desember da Trefall støttet kravet som Nillas A. Somby hadde kommet med om en egen samisk stat. I kjent stil sammenlignet han "nordmenns kamp for eget land" med samenes kamp for selvstyre. (5) Trefall støttet imidlertid ikke kravet om råderett over land og vann, og hele utspillet ble dermed svært hult. Trefall maktet likevel med dette å få spalteplass i media over hele landet, og dette ble dermed FLPs viktigste sak i 1997.

Fremskrittspartiet gjorde sitt beste valg noensinne med 15,3% oppslutning. Det bebudete generaloppgjør med FrP som Arbeiderpartiet varslet tok overhodet ikke opp innvandringspolitikken. Sentrale Ap-folk var klare i sine standpunkt. Trond Giske mente at valgkampen var "det aller dårligste tidspunktet for en bred holdningsdebatt". (6) Anders Hornslien sa "Vær så snill - ikke be meg å diskutere dette temaet på premissene til dem som skaper myter, hat og brenner broer." (7) Tom Thoresen nektet å ta avstand fra Frps utspill fordi "lokalt kretsmesterskap i moralisme kan være et sidespor i innvandringspolitikken." (8) Med en slik hovedmotstander gikk valgkampen tilsynelatende på skinner for FrP og innvandringspolitikken utgjorde slett ikke hovedsaken for partiet i valgkampen. Hagen forsøkte å fremstå som en ansvarlig statsmann, men ga ingen signaler om endring i partiets innvandringspolitikk, og det er følgelig all grunn til å tro at partiets potensielle velgere visste hvor de hadde FrP i disse sakene. MMIs valgdagsundersøkelse (9) viste at innvandring fremdeles var partiets suverene vinnersak, men at også Frps helse- og eldrepolitikk var viktig for velgerne. Hagen begynte på slutten av valgkampen å bli noe engstelig da meningsmålingene viste et FrP i fritt fall. Utspillene var imidlertid meget generelle som: "Når det kommer etniske minoriteter inn i et samfunn, så er dette en kime til disharmoni"(10) Ikke noe direkte negativt om innvandrere, men det underliggende budskapet om hvem som har skylden for uro er krystallklart. Et eget bilag til Se og Hør levnet liten tvil om partiets syn på innvandrere, men som vanlig ble Hagen og hans menn indignert på grensen til det hysteriske over at noen kunne drømme om å nevne ordet rasisme i sammenheng med FrP.

FrPs tillitsmenn utmerket seg på ulikt vis i året som gikk. Knut Gjerde, tredjekandidat på Frps stortingsvalgliste i Buskerud, var fylkesfører for Erik Blüchers nynazistiske Nasjonalt Folkeparti. Han kom med i Nasjonalt Folkeparti i 1978, og forble aktiv helt fram til 1981. De siste 14 åra har han vært gruppeleder for FrP i Nedre Eiker kommunestyre og medlem i formannskapet. "Min fortid i Nasjonalt Folkeparti ble diskutert i Buskerud FrP i 1983. Jeg tok da avstand fra det jeg deltok i. Dette har jeg lagt bak meg, og ønsker ikke å diskutere det mer. Jeg står nå på FrPs program", sa Gjerde.(11) Bastian Heide kjente Knut Gjerde fra tiden i Norsk Front og Nasjonalt Folkeparti: "En jævlig kjekk gutt. Morsomt om han kommer inn på Stortinget". FrP-politiker Per Sandberg ble idømt en bot på kr. 3.000 for å ha slått ned en asylsøker 2. februar 1995. Han ble forsøkt vervet av to rasistiske organisasjoner som gratulerte ham med ugjerningen, og ba ham være deres kontaktmann i Nord-Trøndelag. (12) Frp-kandidat Torbjørn Andersen ble lei av pressens mas om sin fortid i FMI: "Jeg har til og med hatt byggeoppdrag for en neger...Det er ingen grunn til å stemple meg som rasist" (13). Andersen som mente at I praktisk politikk er FrP minst like tøffe som det vedtektene til FMI var. Dette var i tråd med partisjefens syn. Under valgkampens hete ble FMIs vedtekter vist fram til Carl I. Hagen som hevdet at FMI ikke var noen rasistisk organisasjon, men at "det står relativt mye fornuftig i disse vedtektene".(14)

TV2 sendte 14. september et intervju med LePen som indirekte ga sin støtte til FrP: "Stem norsk! Stem for Norge, først og fremst. Stem for det som favoriserer Norge. Det er normalt, riktig og forstandig". Carl I Hagen ble uvanlig rasende og sto fram med sin gråtende kone og sa at "Le Pen er en motbydelig og renspikket rasist, som jeg tar sterk avstand fra. ... I den norske valgkampen har ikke jeg og mine medarbeider ikke på noe tidspunkt angrepet innvandrerne...Det er innvandringspolitikken vi har uttalt os s kritisk til, og det er en vesentlig forskjell."(15)

Et eksempel på FrPs kritiske uttalelser om innvandringspolitikken er hvordan partiet i flere debatter brukte kvotering av innvandrere til Politihøgskolen som eksempel på rasisme mot nordmenn og særbehandling av innvandrere. Partiets sentralstyremedlem Endresen gikk ut i partiets eget organ og ba stortingsgruppen lage et privat lovforslag for å fjerne den rasistiske kvoteordningen. Imidlertid hadde det aldri hadde forekommet noen slik kvotering. Da dette fatum ble forelagt sentralstyremedlemmet beklaget han ingenting, bortsett fra at NRK sendte nyheter som ikke er riktig.(16)

FNs CERD-komite, som følger opp medlemslandene arbeid mot rasediskriminering, uttrykte bekymring over FrPs fremvekst under sin sesjon høsten 97. Komiteen mente at det faktum at et politisk parti fremmer rasistisk diskriminering var en kilde til alvorlig bekymring. Dette ble tatt lite nådig opp av partiet som ikke kunne fatte hvor FN kunne ha dette fra. Simonsen, Hedstrøm og Gundersen sendte brev til UD og forlangte forklaring på dette. Hedstrøm mente at FNs konklusjoner var uforståelige, og mente at de måtte bygge på informasjoner som var usanne eller uriktige. "-Vi vet at det var en del frivillige organisasjoner til stede som kan, jeg understreker kan, ha kontaktet komiteen på eget initiativ".(17)

øystein Hedstrøm blir holdt i tømme av partiledelsen og uttrykte stor skuffelse over ikke å ha blitt partiets innvandringspolitiske talsmann. Regjeringens signaler om å vurdere en liberalisering av innvandringspolitikken fikk imidlertid Hedstrøm til å reagere og han sendte ut en pressemelding hvor han som nyttårsløfte lovet å "fremme en rekke forslag og lage støy som en del av beinhard kamp for å få Regjeringen til å moderere sin (innvandrings-)politikk." (18) Hedstrøms utspill er illustrerende for Fremskrittspartiets dobbelthet i innvandringsspørsmål. Hagen forsøker å heve seg over innvandringssaker så godt han kan, og spiller rollen som den ansvarlige statsmannen, mens partiet suger næring fra de mer rabiate utspill fra partiets øvrige tillitsmenn. Denne resepten har gitt partiet en voldsom suksess, og så lenge de får være i fred for de andre partiene kan partiet ta livet med ro og se optimistisk på framtiden.

Det høyreekstreme miljøet i Norge har et hat/kjærlighetsforhold til Fremskrittspartiet. Det har de siste årene vært dokumentert flere tette forbindelser mellom enkelte FrP-medlemmer og mer ytterliggående miljøer, hvorav arbeidet med det såkalte Hedstrøm-forslaget; Dokument 8:29, er det best kjente. Det høyreekstreme miljøet har altså sett FrP som en brukbar agent inn i de mer respektable sirkler for å få fram sitt syn. FrP har vært det etablerte parti som har ligget nærmest de rasistiske grupperinger. Det er åpenbart at FrP tar mange stemmer som FLP og HV kunne ha fått. Forbitrelsen har vært særlig stor i Fedrelandspartiet. Harald Trefall konkretiserte kritikken slik: "Den store katastrofen var Godlia-møtet i 1995, som fikk folk til å tro at Fremskrittspartiet er et motstandsparti. Det siste året har jeg prøvd, åpenbart forgjeves, å få våre sympatisører til å begripe at FrPs innvandringspolitikk er like ille for landet som RVs politikk. Likevel opplever man at kjente innvandringsmotstandere omtaler Godlia-møtet som uhyre vellykket, fordi det representerte innledningen til FrPs enorme suksess.....Etter RVs politikk blir innvandrerne i flertall om kanskje 15 år, etter FrPs politikk om kanskje 25 år, for begge parter vil fortsette innvandringen, bare i forskjellig takt. Kan man ikke, eller vil man ikke, forstå dette enkle faktum?"(19)

Det er mer enn tvilsomt om FrPs velgerskare vil strømme lenger ut til høyre, og Fedrelandspartiet vil fortsette som ensom konge på haugen hvis Kjuus virkelig gir opp Hvit Valgallianse.

...SOM PADDEHATTER
De forsøksvis stuerene organisasjoner i det innvandringsfiendtlige landskapet i Norge har i årevis forsøkt å få innpass i det vanlige politiske liv med demokratisk aksepterte metoder som løpesedler, gatemøter og leserbrevskriving. Disse grupper og foreninger fremstiller seg selv som ansvarlige og dypt bekymrede samfunnsborgere. Aktivitetsnivået har vært lavt i hele 1997.

Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI) eksisterer fortsatt som et slags samlingspunkt mer i kraft av tidligere meritter enn på grunn av årets aktivitetsnivå. FMI fremstår i dag mer som en sosial klubb enn som noe politisk kraftsentrum. FMI avholdt sitt årsmøte 21. juni som vanlig på Ekely Gjestgiveri på Fevik. ?rsmøtet samlet ikke mer enn en håndfull medlemmer. Styret ble gjenvalgt med Bjørn Voldnes som fortsatt leder. En del yngre aktivister bl.a. fra Forente Nasjonalister var tilstede, og en motdemonstrasjon ga dem beskjed om at de slett ikke er glemt, selv om de muligens er gjemt. En stand i Førde og noe løpeseddel-distribusjon er forøvrig hovedbestanddelen av FMIs aktivitet i 1997.

FMI sprer fortsatt sine løpesedler, og etter en pause med forsøksvis moderat språkbruk, har temperaturen tatt seg opp: "Sannheten er at det norske maktapparatet har opprettet nasjonale terroristorganisasjoner, som benevnes som antirasistiske, til bruk mot politiske motstandere. Ved hjelp av slike antirasistiske terrorgrupper arbeider maktmafiaen for å fjerne nasjonale grenser, dermed ligger verden åpen for disse imperialistenes maktbegjær". (20) Sterke ord fra en organisasjon som tydelig ser seg omgitt av mektige fiender.

De mindre organisasjoner har tuslet inn i skyggenes dal. De fundamentalistiske nazistene i ZORN 88, med sitt sporadiske tidsskrift Gjallarhorn har på ingen måte gitt seg, men til og med kommet seg ut på Internett, hvor de har lagt ut gamle artikler og skrifter til allmenn beskuelse. Zorn 88 fant at tiden var inne til en navneendring:

" Vi har nå tatt fatt på vårt tiende år med NS-arbeide, og i alle disse årene har man kjent oss som Zorn 88. Helt siden spiren om en ren NS-organisasjon begynte å gro i Norsk Front og Nasjonalt Folkepartis tid. Selve navnet - ZORN 88 - som noen kanskje finner litt merkelig, var bare et "prosjektnavn" og var egentlig ment å være til bruk innad i bevegelsen. Zorn 88 er endret til Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse. Som forkortelse vil vi bruke NNSB." (Fra Zorns hjemmeside) Den norske forening er lite utadvendte, men regnes som den gruppe som har den beste kunnskap om dokumentasjon, statistikk o.l. som kan benyttes i skriftlig materiale. I kjellerlokaler på Oslos Vestkant holder fortsatt Institutt for norsk Okkupasjonshistorie (INO) til og gir ut stipendier til historiestudenter. Tidsskriftet Folk og Land kommer fortsatt ut, men det begynner å tynnes i rekkene av skribenter.

Den ivrige Fritt Forum-skribent Tore Tvedt har startet en omfattende kampanje for å vekke det slumrende norske folk. 20 mars, midt under feiringen av den ariske fruktbarhetsfeiringen Ostara, ble Wotansfolk stiftet, og disse skal kjempe for å fjerne de kristne tvangslenker og bli "ett med oss selv og skaperen igjen". WOTAN står for Will Of The Aryan Nation, og er også tysk for Odin. Men Tvedt ga seg ikke med å feire arisk fruktbarhet, men startet postordrefirmaet Foreningen for Sann Historie som selger utenlandsk revisjonistisk litteratur. NS-Skien ble grunnlagt i september 1996 og ledes av Knut Hedbo med bakgrunn fra Norsk Front, Zorn 88, Birkebeinergruppen, aksjonsgruppe Skien og Rikshirden. Han deltok i Hess-marsjen i Roskilde 19. august 1995. Han ønsker å lage et klart nasjonalsosialistisk alternativ og vil bruke opplysningskampanjer for å vekke et sovende folk. De skulle samarbeide med Zorn 88 og den radikale fløyen av Forente nasjonalister. Dette arbeidet fikk nok en liten knekk da Hedbo ble arrestert for forsøk på væpnet postran i Larvik i juli i år.

Stjerne for en dag
Uniformerte nynazister er fortsatt en sjeldenhet i Norge, og fremdeles så kontroversielt at det blir godt stoff for lokalpresse og mannfolkmagasiner. Noen maskerte gutter og et norsk flagg krydret med "ekstreme" ytringer om rasekrig og jøder er mer enn nok til helsides oppslag. Smågrupper av denne art dukker opp fra postbokser i hele sør-Norge, men den synlige aktivitet er ikke oppsiktsvekkende stor.

Det er aktive miljøer rundt i Norge med stadig skiftende navn. Vern Om Trøndelag er en ny papirtiger med postadresse i Steinkjer. I Rogalandstraktene eksisterer Tom Kimmo Eiternes norske avdeling av Ku Klux Klan, stort sett i klesskapet hans der det henger to drakter som tas frem ved festlige anledninger. Ryktene sa at Eiternes hevdet å ha mottatt penger fra Ku Klux Klan i USA. Eiternes` Einsatz-gruppe har eksistert mest i navnet mens han satt inne, men fengselsoppholdet førte til et vennskap med den ikke ukjente drapsdømte Varg Vikernes. Eiternes uteble fra permisjon fra Skien kretsfengsel i påsken mens han sonet en dom på to år og seks måneder for det væpnede ranet mot en våpenhandler i 1995.

Norsk-Germansk Hedensk Front er navnet på gruppen som Vikernes og Eiternes har laget sammen, og all den stund Vikernes vil ha fast adresse bak murene i mange år framover er det Eiternes som må ta den offentlige støyten. Eiternes neste prosjekt var Komiteen for hvites rettferd i Sør-Afrika og en mislykket demonstrasjon utenfor den sør-afrikanske ambassade i Oslo, der han selv stilte i KKK-drakt. Etter denne fadesen var det stille inntil han ble engasjert som dørvakt på en fest i Vats i Rogaland. Arrangøren angret i ettertid da en festdeltaker måtte sy syv sting i hodet etter å ha blitt slått i hodet med et balltre av dørvakt Eiternes. (21) Under festen ble det også delt ut store mengder løpesedler for Norsk Germansk Hedensk Front. Vikernes, som soner en dom på 21 år for kirkebranner og overlagt drap, gir ut sine Burzum-CD-er på plateselskapet Misantrophy Records eiet av Tiziana Stupia. Hun hevder at de selger ca. 25.000 eksemplarer i året og at Greven får omtrent 30,- pr. CD.(22) I tillegg selger de T-skjorter hvorav den siste er designet av Vikernes selv. Sort t-skjorte med forside med Burzum, en SS-dødningskalle og to runer. På ryggen står teksten: "Support your local Einsatz-commando". Grevens advokat, Stein-Erik Mattsson sa at Greven har gitt bort rettighetene til sin musikk, og at mottakerne selv fikk velge om de vil stå fram. Grevens ligning for 95 viste en nettoinntekt på 29.500. Vikernes ble i desember dømt til å betale forsikringsselskapet Gjensidige 8 millioner i erstatning for brannene i Holmenkollen Kapell, Skjold kirke i Vindafjord og Åsane kirke i Bergen. Vikernes ga ut sin nye plate "Balders død" i september som ble innspilt i Bergen landsfengsel, og har i flere intervjuer stått fram som stolt nasjonalsosialist.

På Sørlandet finner man navn som Hvit Revolusjon som etter sigende skal ha lokalavdelinger langs kysten. I Telemark er Skien det sentrale området med både Forente Nasjonalister og NS-Skien. Vestfold og Tønsberg har hatt et miljø lenge med relativt unge aktivister. I Hokksundstraktene lever fortsatt Ole Krogstad og hans Boot Boys, men salgsdelen er overtatt av det Mjøndalen-baserte Glory Records. Nord for Oslo er Riksfronten på Eidsvoll et nytt skudd på stammen, og her lot man seg avbilde i Fritt Forum iført brune skjorter, svarte slips og solkorsarmbind. I intervjuet kommer de vanlige regler om en stor interesse, om stram disiplin innad, paintballtrening, vilje til samarbeid med alle og nøytralitet i den internasjonale rockekonflikten. Riksfronten ønsket imidlertid å gjøre noe mer enn å stryke skjorter, og de søkte om tillatelse til å avholde en konsert på Eidsvoll bygdetun under tittelen "Rock mot kommunisme". Dette ble imidlertid kontant avslått av formannskapet i kommunen. I samme område bor den norske, usynlige avdelingen av Blood & Honour. østfold har vært en del av landet hvor den registrerte høyreekstreme aktiviteter har vært tilstede, men lav. I mai gikk lærere i Halden ut i media og advarte mot det de mente var en gryende utvikling av et rasistisk miljø blant ungdommen i byen. Det viste seg at lærerne hadde helt rett. Høsten 1997 var det flere tilfeller av ansamlinger av nynazister og det ble tydelig at grensebyen var i ferd med å få et høyreekstremt miljø. Natt til søndag 14. desember var det samlet over 40 nynazister i alderen 17 til 20 år i sentrum og lagde bråk og bl.a. to svensker.

I Nittedal har det vært et høyreekstremt miljø og det kom klare tegn på det høsten 1997 da en somalisk familie måtte flytte pga. trusler, mobbing og vold. Høyreekstremister fra Nittedal har også vært observert på samlinger og kjørende rundt i Oslo på jakt etter antirasister. Nittedal ble landskjent da høyreekstremistenes nyttårskonsert ble lagt dit. I Oslo har Viking fortsatt å eksistere og Fritt Forum har hatt flere reportasjer fra deres tilsynelatende velorganiserte militær-øvelser i skog og mark. Den mest gripende begivenhet fant sted nå i høst, behørig dekket av Fritt Forum. Den "turansvarlige" forklarte selv hva som den utsendte reporter var vitne til: "Dette er Vikings midtsommerfeiring, som i år feires i oktober p.g.a. en del hindringer som dukket opp i våres. Det er i tillegg en langhelg under presenning som vi har sett frem til i lengre tid."(23) Dette ufrivillig komiske intervjuet forsøker å befeste inntrykket av en veltrent militant gren av det norske høyreekstreme miljøet.

På Nordstrand, som lenge har vært VIKINGs kjerneområde, har politi og ungdomsarbeidere de siste årene arbeidet hardt og lykkes i å redusere den nazistiske aktiviteten i området. Det ble i år bevilget 400.000 fra Barne- og familiedepartementet til fortsettelse av dette arbeidet. Rekrutteringen har stanset opp mens den harde kjernen er fortsatt aktiv. En avhoppet VIKING-aktivist ble i oktober overfalt med øks av to andre høyreekstremister og fikk senere knust vinduer i huset sitt, så det ulmer nok fortsatt i rosenes leir. Det har også blitt rapportert om høyreekstrem aktivitet ved flere av Oslos drabantbyer som f.eks. Bøler, så et visst rekrutteringspotensiale hos unge gutter finnes fortsatt. Det gjøres et stort nummer ut av de rene jentegruppene, men til tross for hele seks gruppenavn er det svært vanskelig å se hva de faktisk gjør.

Bill.mrk. "Paraply søkes".
Til tross for Harald Trefalls steile holdning mot en stor norsk høyreekstrem paraply er det andre som fortsatt ivrer for dette luftslottet. Michael Knutsen, redaktør for Fritt Forum/Norsk Blad, har i flere år forøkt å samle kreftene, men bortsett fra at Fritt Forum fungerer som en oppslagstavle for refuserte leserinnlegg fra alle deler av miljøet har det ikke ført til noe konkret. I en svulstig leder før valget advarte Knutsen mot kommende etniske konflikter i Norge, og ivret for et kontinuerlig arbeid hver eneste dag også utenom valgperiodene "for å vise pressen og andre at vi er mange som deler bekymringen for vår nasjons fremtid".(24.) Dette var et kraftig signal ut i miljøet, og andre krefter arbeidet også hardt for dette. Forente Nasjonalister (FN) ble lansert med brask og bram i 1996 og skulle bli den store samlende paraply for en slagkraftig høyreekstrem bevegelser i Norge. De etablerte hjemmesider på Internett som vakte oppsikt pga. sitt voldelige innhold. I mars bestemte internettleverandøren Daily Planet i Stavanger at de ønsker å fjerne sidene til Forente Nasjonalister som inneholder rasistiske plakater. FN-leder Vogsland ble arrestert i forbindelse med "9.april-gruppen", noe som indikerer det samarbeides tett til tross for problemer med å danne en formell samlende struktur.

Fra den yngre delen av miljøet gikk det ut et initiativ for å samle alle krefter i en stor mektig front. Vogsland (FN), Moseng (FLP) og Nesdahl(HV) brettet opp ermene og satte i gang, men akk - resultatet ble beskrevet i et brev som er på grensen til tåredryppende. Men alt var ikke håpløst, for veteranen Georg Lavik lovet i en artikkel i Fritt Forum med tittelen "Norgesparaplyen" "betingelsesløst å stille som konfidensiell koordinator og mellommann" for alle nye samarbeidsforsøk.(25) Et utspill som ble ønsket velkommen av den frustrerte Vogsland og hans Forente Nasjonalister som ikke hadde gitt opp håpet om å forene det høyreekstreme miljøet i Norge. I et brev til Lavik skriver Vogsland at målet er "at alle "rett-troende "inngår i dette samarbeidet. Eksempelvis kunne vi tenke oss at nåværende organisasjoner opphørte, til fordel for en ny og felles allianse. Eksempelvis med navn: Norgespartiet, Nasjonal Allianse, Norsk Folkeparti..."(26)

Alle de mislykkete samlingsforsøkene er i hovedsak et anliggende for de ledende veteranene i miljøet. De yngre rekruttene er mest interessert i at "noe" skal skje, og ikke så opptatt av om dette skjer under en paraply eller som et resultat av et mer uformelt samarbeid.

Å ri på to hester samtidig
Det norske miljøet har hatt et dårlig rykte internasjonalt, men den tid er nok definitivt forbi da alle lo av norske høyreekstremister. Det er folk i Norge som fryktelig gjerne vil bli en del av et internasjonalt nettverk. Den eldre garde forsøker å finne hverandre gjennom i Nord-Nat samarbeidet, mens forbindelsene mellom Norge og Danmark ser ut til å ha blitt svekket de siste årene - hva de eldre angår. Den forsøksvis stuerene delen av organsiasjonsfloraen har hatt jevnlige møter og utveksling av synspunkter og materiell, men dette har ikke det samme nivå som tidligere.

I dagens internasjonale høyreekstremistiske verden må man holde tungen rett i munnen og tenke seg nøye om hvem man samarbeider med. Den internasjonale splittelsen er dyp og uforsonlig. På den ene siden står USA/Sverige med tidsskriftene Resistance/Nordland og mot dem står England med Combat 18/Blood & Honour. Nordland /Resistance er to meget profesjonelt utseende blader og kombinert med utstrakt utgivelser og salg av nazi-rock samt konserter har dette gitt betydelige inntekter. Ideologisk har USA stor betydning. Organisasjonsstrategi er utviklet gjennom skrifter som Luis Beams "Leaderless Resistance" og Internett-metoder gjennom artikler av Milton Kleim. Nazister over hele verden har blitt inspirert av romaner som "The Hunter" og særlig "The Turner Diaries" (som selges i Norge av NordEffekter) som beskriver hvordan en liten nazistisk gruppe får makt over hele verden. Boken var modell for den amerikanske terrorgruppen The Order, og har også blitt trukket inn i forbindelse med Oklahoma-bomben.

Den svensk/amerikanske fløyen har mer suksess. Resistance er verdens største nazistiske musikktidsskrift, og driver plateselskapet Resistance Records. De samarbeider med det svenske tidsskriftet Nordland som er like profesjonelt laget. Konflikten har, foruten vold, ført til gjensidige beskyldninger, forsøk på å sverte motstanderne med falske brev osv. Konflikten handler om penger og makt, men også om strategier. Combat 18 ble dannet i England i 1992, og stått bak en rekke terroraksjoner, mordbranner og vold. Combat 18 har ført en voldsom kamp mot rivaliserende grupper i England med en rekke tilfeller av grov vold mot sine tidligere meningsfeller. Combat 18 er "gatekrigere" som tror vold er veien, mens Resistance/Nordland-fløyen ønsker at folk skal være disiplinerte og vektlegger ideologiens positive sider.

Det internasjonale klimaet tvinger folk til å velge side, og dette gjelder ikke minst band som pent må finne seg i å tilhøre en av fløyene. De små geografiske avstandene muliggjør et tett intra-europeisk samarbeid på mange plan. I Skandinavia er Sverige storebror som norske og danske høyreekstremister reiser til og henter inspirasjon fra. Mellom Danmark og Norge har samarbeidet foregått blant de eldre og forsøksvis mer stuerene gruppene som f.eks. Den danske Forening. Det danske nazistpartiet DNSB var lenge en ledende kraft, men etter formann Riis-Knudsens fratreden har de mistet sin posisjon. Sverige er verdens nest største produsent av nazi-rock, og dette gir dem en ledende stilling. Rudolf Hess-minnemarsjene har, grunnet tyske myndigheters forbud, vært avholdt i Danmark og Sverige de siste årene, og fungert som en samling for mange av Europas yngste nazister. Det internasjonale Anti-antifa-nettverket har også møter med deltakere fra flere land, inkludert Norge. Nettverket ledes fra Sverige og søker å bli et internasjonalt koordinerings- og etterretningsorgan for vold og terror mot meningsmotstandere.

Konflikten har blitt omtalt som "tragisk" av det norske miljøet, men man har forsøkt å være nøytrale, mens dette i virkeligheten vil si at man har prøvd å spille på to hester samtidig. Veteraner i miljøet, som f.eks. Ole Krogstad, har gode kontakter med Storbritannia, og det har vært kontakter med Combat 18 på flere nivåer i de siste årene. 9, oktober 1995 ble medlemmer av Combat 18 stanset av politiet på toget til Oslo før landskamp i fotball mellom Norge og England. Politiet beslagla bl.a. et C18-banner. I mars 1995 var det et internasjonalt Anti-antifa-møte i DNSBs lokaler i Greve i Danmark hvor medlemmer fra Fritt Forum var tilstede. Olsen og Knutsen også tilstede på Anti-antifa-marsjen i Hillerød 5. juni same år.

Dette kan neppe gå i lengden, og Knutsen og NordEffekter har solgt både Nordland og Combat 18 blader, men det spørs om ikke valget snart må tas, og engelskmennene er ikke motvillige til å satse hardere på Norge i tiden framover. Engelskmennene anser i alle fall Knutsen som en seriøs samarbeidspartner ved at man inkluderte Fritt Forum i sin selektive navneliste.

Under konserten i februar på Alnabru ringte sentrale folk i Nordland-tidskriftet til det de trodde var arrangørene, nemlig Krogstads Boot Boys, og kom med utilslørte trusler. Norge har også hatt besøk av engelskmenn ved flere anledninger, så det er med all mulig tydelighet klart at den internasjonale nazi-verdenen ikke har tenkt å la Norge forbli nøytrale i dette. Norge blir ansett som et fredelig land av høyreekstremister i Europa, og man har også et inntrykk av at det norske politiet ikke går så hardt og kontant til verks som politiet ellers i Europa gjør. Dette norske miljøet kan også anses som "manipulerbart" og følgelig ligger forholdene til rette for å bruke Norge som base for internasjonal aktivitet. Det er samtidig et drastisk skritt å flytte virksomheten til et annet land, og det norske samfunnets "gjennomsiktighet" er en annen faktor som vanskeliggjør prosjektet. Men vi har neppe sett den siste utenlandske høyreekstremist på besøk i Norge.

ORD, ORD, ORD
Aktivitetsnivået i det høyreekstreme miljøet gjenspeiles i deres egne medier, og det har vært et merkbart fall i utgivelser i 1997. Det eksisterer fortsatt et høyreekstremt miljø i Norge, men man blir sittende og undre - hva i all verden er det de gjør?

Tidsskrifter
Redaktør Michael Knutsen fortsetter å presse ut sitt blad Fritt Forum/Norsk Blad med ujevne mellomrom. Med det lave aktivitetsnivået i miljøet i Norge er det ikke til å undres over at innholdet blir usedvanlig tynt. Bladet har imidlertid vist en imponerende utholdenhet, men er avhengig av kunstig åndedrett for å leve. Deres egne lister over støttegaver kommer opp i kr. 33.654 for 1997, og de fremholder selv at uten hjelp hadde bladet ikke eksistert, noe som indikerer at veksten av aktivister ikke er oppsiktsvekkende høy. Støttegaver til tross, det bebudes innsparingstiltak i 1998, antall gratisabonnement skal ned, utgivelsene reduseres til seks nummer i året, - klare tegn på at veien mot nedleggelse har startet. De oppgir selv opplaget til 1200. 1997-årgangen har vært preget av (naturlig nok) lite nyhetsstoff, men desto flere sære artikler som har strukket seg over mange sider. Georg Lavik har fått slippe til med lange utgydelser om verdens nært forestående undergang. Den tidligere FMK-medarbeider og fransiskaner Andreas Winsnes fortsetter å knytte seg opp til sine tidligere studieobjekter og skrev en artikkel om forholdet mellom de fjorten ord og den norrøne mytologi. Et aparte innslag er skriveriene til Tore W. Tvedt, mannen bak Foreningen for Sann Historie. "Vi må prise Herren og verne om hans ypperste skaperverk: Rasen. Hver og en av oss må være rasebevisst og stolt over å tilhøre den hvite ariske rase".(27) Tore Tvedt anmeldte filmen "Independece Day" i Fritt Forum, og i en uvanlig bisarr artikkel finner han at filmen er bevis for ZOG - jødenes verdensomspennende konspirasjon. "Filmen er slett ikke først og fremst en spenningsfilm, men en zionistisk "Maskarovska" . Det er russisk, og betyr at noe er gjemt inne i noe annet som også kan være kamuflert. Du får også nøkkelen til hvordan du skal dekode handlingen og finne det virkelige budskapet. Og det var klart nok: Den internasjonale zionismen står fjelstøtt i tredje og siste fase i overtagelsen av vår sivilisasjon.", skriver Tvedt.(28)

Redaktør Knutsen, som hverken er fører eller slett ikke noen edderkopp, har helt uforpliktende samarbeid med en rekke andre særdeles uavhengige organisasjoner og små firmaer. Nyhetsbrevet "Rapport" ble lagt ned, men man forsøker seg igjen som en e-mail/fax-versjon for å holde tilhengerne oppdatert. Nyhetstjenesten Norsk Telefonavis har fortsatt sin virksomhet der nyheter fra pressen leses opp med en påtatt gravalvorlig stemme til 12 kroner minuttet..

1996 viste en vekst i mindre blader og tidsskrifter, men dette har tilsynelatende stoppet helt opp i 1997, for det er et svært magert tidsskriftsår med unntak av det alltid opplysende Erik Gjems-Onstads eget fanclub-magasin "Nytt og kommentarer" kommer fortsatt ut med opptrykk av egne og andres leserinnlegg.

Bøker
Bøker har aldri strømmet ut av de høyreekstreme kjellere, men i år kom Erik Gjems-Onstad ut med bok om Myrdalsakene. Side opp og side ned med kopier av klagebrev og dommer og puslespillbiter til konspirasjonstesen om Myrdals uskyld og offer for en grufull sammensvergelse. Ikke voldsomt troverdig, og selv Fritt Forum hadde vansker med å se de klare linjer i Gjems-Onstads konspiratoriske utlegninger. Tom Olsen har begått en "En introduksjon om ZOG", som selges gjennom det som tydeligvis skal være den radikale postordreselskapet som Knutsen har bebudet skal utskilles om følge av politietterforskningen av hans NordEffekter.

Video
Videofilmer var spennende de siste to årene, men i 1997 har det kun kommet en video, som igjen har presentert miljøet selv med dårlig lyd og bilde. For kr. 139 kan man kjøpe "Rock Alnabru 1997" som inneholder film fra samlingsstedets korte liv inkludert de to konsertene samt reklame for NordEffekter.

Internett
Tidsskriftet Monitor avslørte at Fritt Forum-medarbeider Knut Halvorsen var mannen bak "Norwegian Patriot Page", som er av de mest omfattende link-siden på Internett. Internett ser ellers ikke ut til å være noe prioritert satsingsområde for norske høyreekstremister. Sidene er kjedelige og blir sjelden oppdatert. De mest oppegående norske sidene; Fritt Forum og Nordland, har flyttet seg til den svenske Pro Patria-domenet, og dette er folk som klart er på Nordlands side i konflikten. Pro Patria fungerer som et slags web-hotell hvor også "Vargsmål" - boken til Varg Vikernes er lagt ut til nedlasting under sidene til Svensk Hedensk Front. Fedrelandspartiet og Hvit Valgallianse er også ute med internett-sider, men det er intet som tyder på at disse brukes særlig aktivt. De bokstavtro nazistene i Zorn 88 har også kommet seg på nettet i løpet av 1997 uten at dette har gjenspeilet seg i noe økt aktivitetsnivå.

Nærradio
Den fremste formidler av nazi-rock i Norge, Oslo-nærradioen NiteRocket ble stengt 23. november 1995, men startet opp igjen i 1997. For å ikke "bli misforstått" sendte redaktør Rune Kjelldahl en telefax til Antirasistisk Senter om radioens nye konsept:

"Ingen politiske elementer skal ha tilhold i vårt lokale. Radioen skal absolutt ikke forfekte politiske syn, rasisme, nasjonalisme, nazisme, eller flørte med noen av disse "ismene". Dette gjelder tale, musikk, konsept, etc. Programledere skal ikke være politiske aktive personer. NiteRocket har aldri vært ment benyttet til å forfekte politiske syn eller noen av de nevnte "ismer", men skled ut i dette.."(29) Skled ut er vel ingen underdrivelse, da NiteRocket var det store samlingspunkt for den voksende høyreekstreme ungdomsmiljøet i Norge i tiden den holdt på. Kjelldahl har et stort ansvar for å ha incitert dette miljøets musikkinteresse, og ble likeledes et samlingssted i radioens lokaler for høyreekstremister av ulik kaliber.

Redaktør Kjelldahl har tilsynelatende holdt sitt ord, og valgte i stedet et sex-konsept med direktesendte sexleker som innringere kunne delta i på luften. Redaktør Rune Kjelldahl har gått på lufta med det han kaller en "erotisk konkurranse", og fått ungdomsgjenger på fest til å ringe inn. Deltakere blir bedt om å kle seg nakne og utføre seksuelle leker. Premien var en kasse øl. Det kom en rekke reaksjoner på denne formen for radio, men Kjelldahls problemer er større enn som så. Ved årsskiftet 96/97 avslo Statens medieforvaltning å fornye konsesjonen til Radio Nite Rocket. Avslaget ble begrunnet med at radioen ikke har økonomiske forutsetninger for forsvarlig drift. Dessuten har radiostasjonen, ifølge medieforvaltningen, hatt lengre opphold i sendingene uten å varsle myndighetene, som den er forpliktet til. Derfor skulle Radio Nite Rocket ha stanset sendingene for snart ett år siden. Rune Kjelldahl klaget imidlertid på vedtaket og nå ligger klagen til behandling i Kulturdepartementet.

Musikk
Norge har ligget langt etter andre land på musikkfronten. Norske band som Vidkuns Venner, Sønner av Norge, Norske Legion og NORHAT har ikke utvist noen voldsom aktivitet. En CD og en fire-spors CD-singel har vært hele produksjonen hittil. Ole Krogstad greide å skrape sammen nok materiale til å få presset CD`en European Skinhead Army (BB vol.2). Coveret preges av bilder av uniformerte nazister som heiler og som er bevæpnet med skytevåpen. Bandene er Faustrecht fra Tyskland, Pig Killer fra Finland, B6-B fra Sverige og norske NORHAT og Varder. Kvaliteten er merkbart bedre enn den katastrofale Boot Boys vol. 1. Alt er trykket hos Euro CD Norge A/S på Rjukan, som tidligere har vært i søkelyset for å ha presset svenske nazi-CDer.

Penger
Penger er en kilde til gleder og sorger i de aller fleste miljøer, og det høyreekstreme miljøet er såvisst intet unntak. Det er ingen tegn som tyder på at det er betydelige pengesummer i omløp i det høyreekstreme miljøet. De mange postordrevirksomheter kaster nok noe av seg, men kundegrunnlaget er ikke voldsomt stort og omsetningen er følgelig heller ikke stor.

Jack Erik Kjuus har i mange år støttet den yngre garde i deres forsøk på få tak i et lokale, og han har også vært uvurderlig for å holde Fritt Forum gående. Hans bidrag har vært avgjørende for realiseringen av fler eporsjekter. Sjekkhefte-journalistikken som har preget deler av massemedia har definitivt vært et stort bidrag til høyreekstremistenes økonomi, og TV2 ga 20.000 til Eiternes for å få lov til å sende et intervju med ham.Det foregår en omfattende postordrevirksomhet i Norge, hvor nær sagt hver eneste gruppe forsøker å spe på de slunkne kassene med salg av både det ene og det andre. Hvorvidt salget er like omfattende som vareutvalget er mer enn tvilsomt, men all den stund disse virksomhetene drives i det skjult er det vanskelig for utenforstående (inkludert skattemyndighetene) å få eksakte opplysninger om omsetningen. Størrelsen på det norske miljøet tatt i betraktning er det neppe snakk om store summer. Desto viktigere blir det for de ulike aktører å få tak i de kundene som finnes, og den kampen er hard.

Den største aktøren i dette bildet er NordEffekter,, som har et nært, men selvsagt helt "uavhengig" samarbeid med Fritt Forum. De avholdt "salgsmesse-fest" i nazi-huset på Alnabru 25. januar, og ga dermed omverdenen informasjon om at huset var opprettet.

Romerike Politikammer avsluttet høsten 1997 etterforskningen av NordEffekter, men hva som skjer med saken er ennå ikke kjent. Bakgrunnen var svenske myndigheters aksjon mot distribusjon av nazi-rock i Sverige. NordEffekter har eksistert siden .... og da de kom i politiets søkelys bebudet Knutsen at de skulle skille ut de mest "radikale" varene i et eget selskap NordSalg. Knutsen har hevdet at det er en mengde grupper som stå bak NordEffekter og at det juridiske ansvaret således er pulverisert.<< NordEffekter annonserer bl.a. i den danske nasjonalsosialistiske avisen "Fædrelandet". Fritt Forum/Norsk Blad selger også bøker fra sin bokliste. UF/NU som er forkortelser for UngFront/Norsk Ungdom (navnene på tidligere mislykkede forsøk på ungdomsparaplyer) har dukket opp igjen med postboksen på Nordkisa og skal selge mer radikalt stoff.

NordPress i Karmsund dukket opp med innføringsmateriell i den jødiske verdensomspennende konspirasjon "14 ord litteraturpakke" som inneholdt bøker og hefter om jødenes ondskap". Annonsen i Fritt Forum inneholdt en varm anbefaling fra Tom Eiternes, som fant det hele svært inspirerende. Foreningen for Sann Historie, ledet av Tore Tvedt, selger USA-produsert revisjonistisk litteratur til mulige interesserte. FLP har også kastet seg på postordrevirksomheten og tilbyr et begrenset utvalg FLP-effekter samt "snillere" white power-CD. Opp fra asken har Ung Front/Norsk Ungdom dukket opp. Dette mslykkede ungdomsparaply-prosjektet skal nå selge mer "radikal" litteratur.

Boot Boys Records stanset sitt postordresalg denne høsten, og i en annonse i Fritt Forum erklærte de at CD-salget skulle stanses pga. trusler. Kampen om penger er tydeligvis også et moment i Norge. Glory Records er Ole Krogstads nye prosjekt, og vareutvalget er identisk med Boot Boys Records tidligere utvalg. Boot Boys erklærte i en annonse i Fritt Forum/Norsk Blad nr.6 at virksomheten ble lagt ned grunnet "diverse trusler". Alt er nok slett ikke fryd og gammen i den norske høyreekstreme postordreverdenen, og Internett-sidene til Glory Records forsvant fra Internett etter kort tid.

Det er lite norskprodusert materiale som selges, men effekter av ulik art er med på å bygge opp en "kulturell pakke" som bidrar til å skape identiteten som nynazist og høyreekstremist. Import av utenlandsk (og mer utviklet) ideologisk litteratur kan gjøre de frelste enda mer frelst, ..men form og innhold er så tungt at det neppe vil frelse nye sjeler. Musikk, konserter og fester derimot er aktiviteter som lett kan fange ungdom. Vareutvalget blir også tilgjengelig for et større publikum ved hjelp av internett, og det er derfor naturlig at postordre-hjemmesidene på Internett er de hyppigst oppdaterte av alle. Postordresalget av musikk utgjør således en viktig brikke i rekrutetteringen samt den største pengemaskinen i miljøet. Følgelig er det all grunn til å tro at denne delen av høyreekstrem virksomhet vil være svært synlig i de kommende år.

HANDLING
Det er åpenbart at det må være svært kjedelig å være høyreekstremist i Norge. Ser man bort fra den politiske utviklingen, så er det ingen tegn som tyder på at miljøet har en stor rekruttering av trofaste og stabile medlemmer. Utskiftning er stor.

Uansett hva de selv, eller andre, kaller dem - aktivitetsnivået har vært lavt i 1997. Distribusjon av propaganda har vært tilnærmet totalt fraværende, og trykksakproduksjon likeså. Det har vært aktiviteter av en helt annen kaliber som har preget det foregående år.

Huset på Alnabru
I januar ble det kjent at det høyreekstreme miljøet var i gang med nok et "sted å være"-prosjekt etter fiaskoen på Alnabru. 17. januar var det konsert med bandene Germania og NORHAT, Nord Effekter hadde "salgsmesse" og fest, og det ble også avholdt en større konsert i februar med bandene NORHAT, Vidkuns Venner, Odium (Sverige) og Totenkopf (Sverige).

Husprosjektet ble møtt med en rekke antirasistiske demonstrasjoner, og det ble lagt press på utleier for å få kastet nazistene ut av huset. Han mente at leietakerne hadde fått huset på falske vilkår. De hadde oppgitt at de skulle benytte lokalene til verksted, lager og kontor og senere låne en brukthandel. Aktiviteten i huset var stor til tross for motdemonstrasjonene. 1. februar var det samlet over tusen mennesker til en demonstrasjon mot nazihuset på Alnabru. Ruter ble knust i huset, samt at frontruten på en bil med nazister som fotograferte ble knust. Føreren av bilen ble arrestert og anmeldt for uaktsom kjøring. Senere på natten ble politiet angrepet av tre maskerte nynazister, og syv personer ble arrestert. Det oppholdt seg ca. 100 ungdommer i lokalet. 27. februar ble to unge gutter som sto på Tveita-senteret og delte ut løpesedler for en demonstrasjon mot huset på Alnabru angrepet. De to angriperne ble dømt til henholdsvis 30 og 90 dagers fengsel. Forsvarer Erik Gjems-Onstad mente det var nødverge fordi demonstranter hadde knust ruter i huset tre uker tidligere, og at det var fullt berettiget å banke dem opp, og at de bare hadde fått en brøkdel av det de fortjente. Dommeren festet liten lit til denne noe aparte forsvar. Etter langvarig press mot utleieren ble leietakerne kastet ut av lagerskuret 14. mars etter kjennelse i Namsretten.

Konserter
På den musikalske fronten har det vært en viss utvikling med tre konserter og en CD-utgivelse. 17. januar ble det avholdt en konsert i huset på Alnabru hvor Germania og NORHAT spilte. Dette ble fulgt opp 15. februar på samme sted hvor NORHAT, Vidkuns Venner, Odium (Sverige) og Totenkopf (Sverige) spilte. Huset på Alnabru ble raskt etter konserten stengt, men en ny konsert ble arrangert på nyttårsaften. Konserten gikk av stabelen i Folkets Hus i Nittedal. Lokalet var leid for å feire en 30-års dag. Utleieren av Folkets hus ble orientert onsdag ettermiddag om hvem som hadde leid lokalet. Han sa opp leiekontrakten, og anmodet politiet om bistand for å få fjernet den. Politiet nektet å etterkomme anmodningen, fordi "det ville legge beslag på for store ressurser", sa politiadjutant Tom Danielson ved Romerike Politidistrikt. Politiet valgte i en "samarbeidslinje framfor konfrontasjon", og i følge Aftenposten besto dette av at "politistyrker fra Romerike politikammer sperret av riksvei 4 i begge ender utenfor Hagan i Nittedal, og i samarbeid med nasjonalister fra gruppen Viking, silte de ut og bortviste folk som kunne tenkes å tilhøre antirasistiske grupper."(30) Bandet som spilte var "Max Resist" fra USA og "Sønner av Norge" fra Askers aktive nynazist-miljø. Konserten var over 01.15, og deltakerne forlot konserten i biler. Politiet kontrollerte ingen for promille, og skysset de som ikke hadde bil til Stovner. I sommer hadde Antirasistisk Aksjon en konsert i samme området, og ble avkrevd kr. 36.000 for politivaktholdet, og man kan jo undre seg over politiets strategi-valg. Pressen undret seg stort over denne fremgangsmåte. "Hvorfor?, ville et fulltallig pressekorps gjerne vite. -"Hvorfor ikke?", svare lensmannsfullmektig Olav Røttingsnes.(31) Den relative suksessen med Nittedals-konserten vil ventelig føre til flere forsøk på å arrangere konserter også i 1998, og strategien har jo vært vellykket hittil med stor grad av hemmeligholdelse og valg av konsertlokaler i lite sentrale strøk. Det gjenstår å se om politiet velger en annen taktikk i framtiden eller om man fortsatt vil ha en samarbeidslinje med nynazistene.

9.april -gruppen (32)
Natt til onsdag 9. april stormet tungt bevæpnet politi en enebolig på Hemnes i Aurskog-Høland, øst for Lillestrøm. De pågrep fem mann hvorav fire ble fengslet i fire uker med brev- og besøksforbud. Politiet hadde spanet på gruppen i lengre tid som holdt til i telt i skogen. Politiet fryktet gruppen ville gå til voldelige aksjoner som bl.a. attentat mot regjering og andre samt forsøke å befri Varg Vikernes fra Ila Landsfengsel. Moren til Vikernes ble arrestert siktet for å ha overlevert 100.000 kroner til gruppen som skulle hjelpe Varg ut. Gruppens planer skulle, i følge ubekreftete rykter, gå ut på: ´ "Det gule hus" i Oslo skulle bombes ´ Greven skulle befris fra Ila Landsfengsel. Ila hevder at de har visst om fluktplanene siden september 1995. ´ "Aksjoner" mot de som sto på navnelistene. Flere av RU-medlemmene på listene var merket med "prioritert angrepsmål". ´ Attentat mot regjeringen. Politiet opplyser at de har kjent til at høyreekstreme "spanet" på regjeringskvartalet, og at dette var kjent før jul i 1996 og at man igangsatte sikringstiltak.

Politiet beslagla navnelister under aksjonen. Listene er ikke kjent og opplysningene fra media er motstridende, men skal inneholde detaljerte adresselister på statsminister og regjering og deres barn, medlemslister som var stjålet fra Rød Ungdom/AKPs kontorer i 1995, et oppslag i Se og Hør med bilder av regjeringens bolig, tegninger av regjeringskvartalet, samt lister over landets biskoper, polititjenestemenn og over åtte privatpersoner i Stavanger-området. Beslaget forøvrig bestod av 3 kilo dynamitt, skuddsikre vester, telt, kniver, teltutstyr, nødproviant, liste over 13 håndvåpen som skal være anskaffet, hjelmer, skuddsikre vester og lærebøker i geriljakrig.

Det ble også hevdet at politiet hadde beslaglagt kart og beskrivelser av Heimevernets våpenlagre. Ryktene sa også at nynazistene skal ha en rekke våpenlagre rundt på østlandsområdet, og politiet gravde flere steder bl.a. på Golsfjellet uten å finne noe. En hytte i området var blitt gjort innbrudd i, det var drukket en kasse øl, signert stuebordet med et satanist/-nynazist-symbol samt en "hilsen" i hytteboka. Politiet etterforsket også to våpentyverier, ett i drammen og ett større i Sandnes, der det ble stjålet 25 håndvåpen og 15 geværer.

Reaksjonene på denne oppsiktsvekkende arrestasjon var underlig få. Regjeringen er taus. Kosmo synes det er lite hyggelig. Jan Høegh fra FMI mente pressen heller burde skrive om Blitz. Harald Trefall fra Fedrelandspartiet var "sjokkert". Greven er opprørt og oppskaket.33

TV2s dokumentar-redaksjon med Gerhard Heltskog var sterkt involvert i denne saken, og laget et dokumentarprogram 21. april . De laget et intervju med Eiternes i fengselet 18. mars som skulle brukes i programmet. Eiternes ville trekke intervjuet men gikk med på det likevel da han fikk kr. 20.000 av Heltskog. Pengene brukte Eiternes, ifølge VG, til å handle inn "overlevelesutstyr" for deretter å stikke til skogs og ikke dra tilbake til Skien kretsfengsel etter permisjon.34 TV2 innrømmet at det var et dilemma, men betalte ut pengene. TV2 søndag 21.00 - Gerhard Heltskog intervjuet Viking-medlemmer på flukt ute i en hytte og fikk tilgang til en video, der en av gruppens medlemmer leste opp en temmelig hjelpeløs "erklæring" som hevdet at systemet var fascistoid og at gruppen forgjeves hadde forsøkt å advare mot dette.

Saken ble ferdig etterforsket og berammet til februar 1988, men statsadvokat Lasse Qvigstad sende saken i retur og det hele endte med at saken ble henlagt, og det gjenstår kun en tiltale mot moren til Greven for å ha planlagt sønnens flukt..

Hess-marsj
I år var det ti år siden Rudolf Hess begikk selvmord, og 16. august avholdt danske nynazister på nytt en marsj til minne om ham. Marsjen ble svært kaotisk og det var oppsiktsvekkende at dansk politi tillot marsjen etter nazistenes voldsutøvelse under marsjen i 1996. Marsjen samlet ca. 130 deltakere fra hele Europa, deriblant 15 norske nynazister. Marsjen ble ingen suksess da nazistene måtte endre sine planer og toge seg fra Roskilde der demonstrasjonen opprinnelig skulle vært avholdt til Køge, hvor de maktet å gjennomføre en marsj.

Demonstrasjonen ved ambassaden
Lørdag 18. oktober 1997 fant årets mest selsomme arrangement sted. For første gang siden krigen marsjerte nazister i gatene med politiets tillatelse. Oslo Politikammer hadde funnet det riktig å gi demonstrasjonstillatelse utenfor den Sørafrikanske ambassaden i Drammensveien i Oslo. Arrangøren kalte seg: "Komiteen for de hvites rettferd i Sør-Afrika" og hadde fått tillatelse til å avholde en times punktdemonstrasjon. Lederen av ingen ringere enn den voldsdømte og attentatsiktede Tom Kimmo Eiternes. Organisasjonen "Det norske folk" med talsmann Tommy Ormseth i spissen deltok også. Demonstrasjonen var berammet til kl. 14.00 og nazistene hadde spanere i området lenger før dette tidspunktet. Halv to sto 200 antirasister klare til å forsvare ambassaden, og presis klokken 14.00 kom nazistene rundt en sving anført av Eiternes iført sin grønne KKK-drakt. De bar på et AWB-flagg med den trebente swastikaen og hadde også et banner med tekst til støtte for Terreblanche og AWB (Afrikaner Weerstandsbeweging). De ble noe perplekse av synet av to hundre rasende antirasister og etter å ha kastet et par flasker og smellskudd snudde de og sprang av sted forfulgt av antirasister. De søkte tilflukt i en boligblokk i Bygdøy Alle og ble hetnet av politiet og kjørt til Lysaker hvor Krogstads bli var. Til tross for de mange motsetninger i den høyreekstreme andedammen hadde Eiternes maktet å samle folk fra bl.a Viking, Riksfronten og Fedrelandsungdommen.

Krystallnatten
Over hele Europa har høyreekstremister startet en kampanje for å "ta tilbake" 9. november-markeringer som sine egne. I fjor var det fest i Tønsberg-området, og i år aksjonerte nynazister i Asker med grafitti og hang opp nazi-flagg. I Hønefoss marsjerte mellom 30 og 40 nynazister i over 20 minutter i gatene med flagg og faner og ti personer ble arrestert av politiet.

Fotballpøbler
Rasistiske tilrop på fotballkamper er ikke noe nytt fenomen, hverken i Europa eller i Norge. En av de mest omtalte episodene skjedde i 1988 da Kongsvinger Caleb Frances ble møtt av rasistiske tilrop fra Vif-klanen som også kastet bananer ut på banen til ham. Vålerenga har tatt dette på alvor og har i hele 97-sesongen spilt med "Vålerenga mot rasisme" på draktene og arbeidet hardt innad i klubben og i Klanen. Dette har slett ikke alle satt like stor pris på, og selv om å bære drakten på kamper blir sett på som en plikt har flere gitt uttrykk for at dette er problematisk. Klanen har et stygt rykte når det gjelder rasistiske sanger og slagord, og man har fremdeles en fraksjon som liker dette. Rasistiske tilrop har blitt stanset effektivt i året som gikk, men det er fortsatt folk som ikke jubler når John Carew scorer. Rasismen har vist seg også fra andre lags supportere som Eik-Tønsberg hvor Haugesunds afrikanske spiller Bala Garba ble møtt med apelyder og rasistiske tilrop hver gang han hadde ballen. Samme spiller ble også møtt med grov hets av Sogndals supportere, "Fleskaberget" som ropte Trigger, trigger - kill the nigger!" under en kamp i juli. Fotballforbundet har hatt en klar og offensiv linje i forhold til slike episoder, og det bør nok fortsette.

Vold og terror
Året 1997 vil ikke gå inn i historien som et spesielt voldelig år, og antallet registrerte episoder er færre en de to foregående år. Det er registrert to brannstiftelser; en mot en iransk familie utenfor Bergen og en mot SOS Rasismes lokaler i Asker. Gjerningsmennene var fra det høyreekstreme miljøet i begge tilfeller. Det har vært foretatt beslag av relativt store mengder sprengstoff og våpen hos høyreekstremister, men det har ikke vært noen tilfeller av bomber i år. Politiet har måttet gripe inn mot gjenger av høyreekstremister i åtte tilfeller. Det har vært hendelser som marsjen 9. november i Hønefoss, gjenger som går i samlet flokk og heiler som i Jessheim og Halden, og det har vært rene angrep på antirasiske arrangementer som i Lillehammer. Gatevolden fra yngre nynazister har i store trekk vært rettet mot antirasister, men det er usikkert om utøvere av annen rasistisk motivert vold har tilknytning til noe høyreekstremt miljø. Det har vært fire større konfrontasjoner mellom høyreekstremister og antirasister i Oslo, Hønefoss, Tønsberg og Kristiansand. Utfra den saksmengde som er registrert kan det synes som om volden har gått noe tilbake, men samtidig har også flere sentrale aktører i miljøet sonet fengselsdommer. Det har vist seg flere ganger at når en av ildsjelene i et lokalt miljø forsvinner, daler aktiviteten i området. Dette er en faktor som kan ha innvirkning i 1997. Det er ikke slutt ennå....

--------------------------------------------------------------------------------

Rasistiske og nynazistiske organisasjoner oppstår ikke i et tomrom, og de kommer heller ikke fra en annen planet. Framveksten av høyreekstreme miljøer kan ikke sees atskilt fra holdningsklimaet i forhold til minoriteter generelt i samfunnet. Innvandrings- og flyktningepolitikk er et av de mest omdiskuterte temaer i norsk offentlighet, men det er liten vilje til å ta et oppgjør med de rasistiske strømninger som eksisterer i samfunnet. Arbeiderpartiets unnfallenhet overfor sin hovedmotstander Fremskrittspartiet er bare ett av mange eksempler.

Uten å gå inn i en diskusjon av realitetene er det stor enighet om at "rasisme" er et misbrukt ord. Vi hører ofte utsagn som "Det er ikke mulig å kritisere innvandrere for noe uten å bli kalt rasist". Rasisme er ubehagelig å snakke om og det er mest behagelig å bruke andre ord, for da virker det ikke så ille.

En yndet syssel for høyreekstremister er å klage media inn for Pressens Faglige Utvalg i håp om å gjøre det mest mulig brysomt å omtale dem i det hele tatt, og for å forsøke å hindre at bruker ordet "nazist". Flere aviser ble klaget inn for utvalget i 1997, fordi disse medier hadde brukt ordet nynazister om leietakerne i huset på Alnabru, men utvalget mente noe annet: "Pressens Faglige Utvalg har tidligere advart mot sjablonmessige stemplinger og sterke karakteristikker av personer og organisasjoner i nyhetsreportasjen. Betegnelsene "nazist" og "nynazist" er så spesifikt belastende at det er nødvendig å godtgjøre at det er saklig grunn til å bruke slike karakteristikker. Men når et miljø tydelig tilkjennegir sine nazistiske sympatier gjennom språk, kultur og symbolbruk, må det være akseptabelt for medier å ta betegnelsen nynazistisk i bruk, uavhengig av hva miljøet selv foretrekker å kalle seg. At enkelte, på bakgrunn av vår nære historie, reagerer på å bli knyttet til en diskreditert ideologi, kan ikke være avgjørende." 35

Antirasister blir beskyldt for å drive en gjeng-krig mot nynazister for sin egen fornøyelses skyld. Sosiologi-professor Ottar Brox ga i en kronikk i Arbeiderbladet 6. august antirasister skylden for Fremskrittspartiets fremgang ved at de "overdrev til det groteske innvandrernes offerrolle og "rasismen" hos norske funksjonærer og folk flest". Antropolog Inger-Lise Lien kom i sin bok "Ordet som stempler djevlene" med påstander om at antirasistene hadde skylden for innvandreres manglende integrering av innvandrere. I et slikt klima der man helst ikke skal snakke om rasisme eller nynazisme og hvor antirasister er roten til alt vondt så er det ikke til å undres at det blir mye bedre for alle å kunne diskutere verdier framfor virkelighet. I diskusjon om rasisme dukker ofte spørsmålet om ytringsfrihet opp, og det er en viktig og vanskelig diskusjon. Det er imidlertid noe påfallende at ytringsfrihetsdebatten utelukkende kommer i kjølvannet av ekstreme rasistiske hendelser og utspill. I spørsmålet om håndtering av nynazistiske miljøer ser vi ytringsfrihetsargumentet flittig brukt mot tiltak som kan begrense miljøenes fremvekst. Dette ble svært tydelig i kjølvannet av Kjuus-saken der ytringsfrihets-argumentet ble flittig brukt i forsvar av programpostene til Kjuus. Under rettssaken fikk Kjuus uventet hjelp.

Jagland-regjeringen opprettet en ytringsfrihetskommisjon som skal drøfte alle sider ved ytringsfrihetens kår i Norge. Et viktig tiltak og det knyttes store forventninger til sluttresultatet. Rasistiske ytringer vil følgelig være en sentral del av kommisjonens arbeid. Stor var forbauselsen da sekretær i kommisjonen, ørnulf Røhnebæk, sto fram i Dagbladet under første dag av Høyesteretts behandling av ankesaken og håpet at Kjuus ble frifunnet, fordi "det gir folk en mulighet til å se hva ekstreme grupper faktisk står for". 36 Ingen trekker Røhnebæks motiver i tvil, men hvilke "folk" har han i tankene, tro? Barna eller den teoretiske ytringsfrihetsdebattens deltakere? Hvor mange ganger skal "folk" få dyttet rasistiske budskap i ansiktet? Utspillet til kommisjonens sekretær var oppsiktsvekkende ved at man signaliserte meget klart hvor man sto i denne saken. Dette var i seg selv oppsiktsvekkende nok, men langt mer alvorlige er det at sekretæren faktisk bisto Kjuus og hans advokat i selve saksforberedelsene med gjennomlesning av manuskript og råd og vink. I ytringsfrihetens navn kan tydeligvis det meste gå an.

Ytringsfrihet er et viktig diskusjonstema, men det er like viktig å ikke glemme like fundamentale rettigheter som det å få leve i fred for trakassering og hets. Det ville vært kjempeflott om vi kunne diskutere bort rasismen, men det er ikke så lett. Hvis vi kunne bli kvitt nazisme og rasisme ved å lage lover og fengsle folk ville det hele kanskje ikke vært så vanskelig. Men dessverre en enkel endelig løsning finnes ikke på dette samfunnsområdet heller. Men ikke desto mindre har lovgivere, politi og påtalemyndigheten sin del av jobben og gjøre, og hvordan står det til på det feltet? Kjuus-dommen var den første i sitt slag siden 1981, men det er langt fra sikkert at dette vil føre til en tøffere praksis fra påtalemyndighetene i slike saker. Motviljen til å etterforske og føre saker for retten har vært så gjennomgripende at det skal nok mer enn en høyesterettsdom for å endre dette. I enkelte områder, f.eks. Tønsberg, har politiet slått ned på voldsutøvelse relativt raskt og effektivt, mens det i andre politidistrikt har vært Politiet har ved flere tilfeller også i år beskyttet nynazister. Det var et stort oppbud av politi under demonstrasjonen mot Sør-Afrika i november, men Romerike Politikammers opptreden under nazi-konserten nyttårsaften var likevel årets verste. Politiet nektet å etterfølge utleierens oppfordring om å kaste ut konsertdeltakerne etter at leiekontrakten var annullert, og man samarbeidet med nazistene ved veisperringer, der nazistene kunne stå å bestemme hvem som så ut som antirasister og derved få politiet til å nekte dem adgang. Noe lignende har ikke skjedd i Norge før. Politiet tviholder på en "ro-og-orden" holdning, men de kan ikke fri seg fra at de velger side når de står mellom nazister og antirasister. Det har vært avholdt fem nazi-konserter i Norge. To av dem på Alnabru foregikk i dyp hemmelighet, men de tre andre var beskyttet av politiet som la en jernring rundt konsertstedet og lot nazistene få ha konsert i fred.

Heller ikke 1997 viste noen overdreven interesse fra våre rikspolitikere for fenomenet nynazisme. Det vanligvis så medie-opptatte politiske miljøet har nok en gang forholdt seg tause. Selv den spektakulære "9.-april-arrestasjonen" fremkalte noen kraftige kommentarer. Dette står i grell kontrast til de følelser som blir MC-miljøet til del. Justisminister Aure har brutt taushetens tradisjon og uttalt seg om nynazistene og ønsker å vurdere ulike tiltak som f.eks. symbolforbud slik man har i Sverige. Uansett utfallet er det positivt at man har en justisminister som gidder å bry seg i motsetning til sine forgjengere. Oslo-politiet har også tatt dette mer alvorlig enn før, men det gjenstår å omsette gode strategier i praksis.

Massemedia har også i år fått ekstreme hendelser å gripe fatt i, noe de har gjort med stort pågangsmot og mye trykksverte. Sjekkhefte-journalistikken ble nok en gang gjenstand for kritikk da TV2 i realiteten finansierte store deler av flukten til Eiternes, men nyhetsverdien veide tyngre enn andre hensyn hos TV2. Mange medier har få problemer med å skrive en leder mot nynazisme på mandag og et flammende forsvar for at ytringsfriheten må omfatte sterilisering av barn. Grellest ble dobbeltmoralen hos Dagbladet som kjørte en rystende dokumentarserie om overgrep og sterilisering av tatere kort tid før de like flammende forsvarte Kjuus rett til å ville sterilisere adoptivbarn. Media vil alltid elske høyreekstremister fordi det gir gode bilder og ekstreme uttalelser, men man kan jo drømme om noe mer edruelighet i tiden framover.

Antisemittisme, med tilhørende revisjonistisk Holocaust-benektelse, har hittil ikke utgjort noen sentral del av norsk høyreekstremisme, men vi ser nå at dette er i ferd med å endre seg. Tvedts Foreningen for Sann Historie og NordPress tilbyr nå denne type litteratur og annonserer i Fritt Forum. Artikler av klar antisemittisk og konspiratorisk karakter har begynt å dukke opp i tidsskrifter, og ledende skikkelser i miljøet, som f.eks. Eiternes, uttrykker offentlig klassisk antisemittisme med tesen om den verdensomspennende jødiske konsipirasjon. Dette er ikke uventet med den økte nazifiseringen av den yngre del av det norske høyreekstremistiske miljøet og de tettere internasjonale kontaktene.

Vold og terror har tilsynelatende minsket noe i året som gikk, men samtidig har sentrale aktører og "ildsjeler" sonet sine straffer i fengselet, og de lokale miljøene er såvidt små at det generelle aktivitietsnivået går ned når sentrale aktører settes ut av funksjon. Det er følgelig for tidlig å se om dette vil være en trend eller om det bare er et blaff.

Denne tredje årsrapporten fra Antirasistisk Senter har dokumentert at høyreekstremisme i Norge er en aktiv bevegelse. Det er ingen tegn som tyder på et miljø i vekst, men aktivitetsnivået er likevel av en slik art at skadevirkningene utgjør et problem. 1998 vil kreve årvåkenhet og vilje til å ta tak i de problemstillinger som høyreekstremisme utgjør fra mange aktører. Antirasistiske krefter vil fortsette sitt arbeid, men såvel politikere på nasjonalt og lokalt plan, forvaltning, politi og media må gjøre sitt. Det viktigste er likevel at folk bryr seg om det som skjer i sitt nærmiljø og viser klart hvor grensen går for hva som aksepteres. Rasisme og nazisme forsvinner ikke av seg selv.

--------------------------------------------------------------------------------

Referanser
2 Høyesterettsdom av 28. november 1997
3 Porsgrunn Dagblad 05.11.97
4 Fritt Forum s. 9 nr. 7-8-1997
5 Fremover 12.12.97
6 Adresseavisen 11.09.97
7 Dagbladet 10.9.97
8 Aftenposten 08.09.97
9 Gjengitt i Dagbladet 16.09.97
10 Arbeiderbladet 03.09.97
11 Dagbladet 05.09.97
12 Levanger-Avisa og Trønder-Avisa
13 Agderposten 03.09.97
14 VG 09.09.97
15 Aftenposten 15. 09.97
16 Fremskritt nr. 42-97 17 Dagbladet 21.10.97
18 Aftenposten 02.01.98
19 Fritt Froum nr. 7-8/1997
20 Løpeseddel skrevet av Norvald Aasen datert 05.02.97
21 Dagbladet 06.01.98
22 Dagbladet 15.4.98
23 FF/NB nr. 9/97
24 FF/NB nr. 6- 97
25 FF/NB nr. 9-97
26 brev fra Vogsland 23.11.97, gjengitt i Klassekampen
27 Artikkel av Tore W. Tvedt i FF 1/97
28 Fritt Forum nr. 3/4-97
29 Fax fra Kjelldahl 06.03.97
30 Aftenposten 02.01.98
31 Romerikes blad 02.01.98
32 VG, Dagbladet, Arbeiderbladet og Aftenposten 12.-15.04.97 april.
33 som note 35.
34 VG 13.4.97
35 PFU-sak nr. 28-97
36 Dagbladet 07.11.97

Medieklipp

3. februar 2012
Ble buet ut
Leder av Stopp islamiseringen av Norge ble avbrutt av ropende kritikere i innvandringsdebatten på Kvarteret i Bergen.

30. januar 2012
Yemane Teferi (54) har vært 20 år på asylmottak
Slik har han bodd i 20 år. Yemane Teferi (54) frykter han blir værende på asylmottaket resten av livet.

26. januar 2012
– Lønseth har dårlige argumenter
Antirasistisk Senter reagerer på statssekretær Pål Lønseths utfall mot papirløskampanjen.

25. januar 2012
Voldsomme fabuleringer fra Jørgen Sandemose
Svar til Sandemose fra Antirasistisk Senter, på document.no.

25. januar 2012
Bløffmakeren, LO-pampen og ypperstepresten
Innlegg fra Jørgen Sandemose på document.no, rettet blant annet mot Antirasistisk Senter.

23. januar 2012
– Det norske folk må vite at deres sikkerhet vil være truet
Den ekstreme retorikken fra Arfan Bhatti og andre møtte lite støtte foran Stortinget fredag. Antirasistisk Senter deltok blant motdemonstrantene.

20. januar 2012
Garolin (24) drømte om et bedre liv i Norge. Mandag tror politiet at hun tok sønnen med seg i døden.
- Hun kom for å få beskyttelse og trygghet. Så ble livet hennes bare verre her, sier advokaten.

20. januar 2012
Håper krigsmotstandere og muslimer boikotter demonstrasjon
Inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) og imam Senaid Kobilica i Islamsk Råd håper norske muslimer og krigsmotstandere holder seg unna demonstrasjonen fredag.

20. januar 2012
Mann pågrepet for trusler mot Støre, Haakon og Stoltenberg
Innrømmer at han la ut videoen, men erkjenner ikke straffskyld.

19. januar 2012
Facebook-truet av radikale islamister
Maruan Tammaoui sendte mail på Facebook hvor han ba radikale muslimer droppe morgendagens demonstrasjon i Oslo. Nå har han innboksen full av alvorlige trusler.

Flere saker.

Antirasistisk Senter, Storgata 25, Postboks 244, Sentrum, NO-0103 Oslo
Tlf.: +47 23 13 90 00, Fax: +47 23 13 90 13, e-post: epost@antirasistisk-senter.no