HjemOm ossOm rasismeButikkKalenderEnglish
Kalender
Høyreekstremisme 1995
Det har vært en dramatisk utvikling på den ekstreme høyrefløy i Norge i 1995. Innvandring og flyktningepolitikk kom igjenpå den politiske dagsorden med full kraft.
Det merkelige året 1995
Det har vært en dramatisk utvikling på den ekstreme høyrefløy i Norge i 1995. Innvandring og flyktningepolitikk kom igjenpå den politiske dagsorden med full kraft.
Det har blitt diskutert hvorvidt EU-debatten, Norges deltakelse i fotball-VM og ikke minst OL på Lillehammer har bidratt til økt nasjonalisme og økt fiendtlighet i forhold til innvandrere og flyktninger. Det er vanskelig å fastslå om dette har hatt noen betydning, men det kan ha påvirket holdningsklimaet som, i følge mange innvandrere, har blitt verre de siste årene. Holdninger innvirker direkte på forholdet mellom innvandrere og nordmenn på alle samfunnsområder og vil ikke minst være avgjørende for veksten av rasistiske grupperinger og organisasjoner.
1995 ga fremgang for innvandrerfiendtlige partier og organisasjoner ved at de fikk gjennomslag for sine premisser og synspunkter langt inn i vanlige politiske sfærer. Kommunevalget ble en seier for et Fremskrittsparti som sterkere enn noensinne fokuserte på innvandringspolitikk i valgkampen. Avsløringene av tette forbindelser mellom Frp og ekstreme grupperinger svekket ikke partiet, men førte til et hopp i oppslutning dagene før valget.
Utviklingen har blitt møtt med en tilnærmet total taushet fra det rikspolitiske miljøet. Gledelig er det å registrere at lokalpolitikere har utvist mot og forstand ved å ta lokale problemer på alvor og forsøke å gjøre noe, bl.a. i Hokksund, Hønefoss og Tønsberg.
I Norge er det i dag et holdningsklima som har ført til en viss aksept av rasistiske argumenter. Samtidig ser vi en tendens til å "forstå" og alminneliggjøre militante grupperingers aktiviteter. Dette har bidratt til en av-verdifisering av de verdimessige og demokratiske utfordringer som samfunnet står overfor. Handlingene blir sett på som "guttestreker" og bakenforliggende menneskesyn og ideologiske aspekter blir fortiet. I dette klimaet eksisterer det over 25 organisasjoner som arbeider mot innvandrere.
Ett viktig utviklingstrekk i 1995 var den økte utadrettede virksomhet til nynazistiske grupperinger. Ekstreme nynazistiske og nasjonalistiske grupperinger har markert seg med voldelige aksjoner, ved å arrangere en konsert og er nå i stor grad akseptert av det internasjonale nynazistiske nettverket.
Fra flere hold blir det hevdet at dette ikke er noe å bry seg om, fordi de ikke utgjør noen trussel. De utgjør ingen trussel for den parlamentariske styringen av demokratiet Norge. Men hva med den 12 år gamle jødiske piken som ikke turte å gå på skolens avslutningsfest pga. trusler fra nynazister på skolen? Hva med de som engasjerte seg mot rasisme og ble oppringt om natten og truet på livet av? Eller foreldre som ikke ville la barna sine markere Krystallnatten av redsel for å bli bombet av nynazister?
Norsk høyreekstremisme er et marginalt fenomen. Ungdom flokker seg ikke om hakekorsfanen, og innvandrerfiendtlige partier får liten oppslutning ved valg. Det er altså ikke snakk om massebevegelser, men høyreekstrem virksomhet har likevel konsekvenser. Nazistisk og rasistisk holdningspåvirkning og vold er et problem i dag for mange mennesker i dag, og dermed er det også en trussel mot demokratiet.
Antirasistisk Senter dokumenter i denne rapporten over 40 tilfeller av voldshandlinger fra høyreekstremister i 1995, og dette er deler av et isfjell.
I Sverige er 20 mennesker drept av høyreekstremister de siste tyve årene. Hvilken vei vil vi gå i Norge?
Å lukke øynene for virkeligheten og håpe at det ubehagelige forsvinner av seg selv er en liten fruktbar strategi. Rasistisk og antidemokratisk virksomhet må møtes med fakta og klarsyn, ikke unnfallenhet.
1996 vil bli et svært viktig år fordi det er mange tegn på en farlig utvikling blant rasistiske grupper. Sterke krefter på den ytterste høyrefløy kan inspirert av fremgangene i 1995 mane sine meningsfeller til økt innsats i året som kommer.
De konsekvenser dette kan medføre angår alle i samfunnet, og er en utfordring for hele det norske demokratiet.
Henrik Lunde
31.12.1995
Partier mot innvandring
De siste ti årene har innvandrerfiendtlige grupperingers aktivitet økt i valgår. Kommunevalgkampen 1995 var et unntak, fordi høyreekstreme partier og organisasjoner kom i bakgrunnen av Fremskrittspartiet. Avsløringene av det tette samarbeidet
mellom Frp og innvandrerfiendtlige grupperinger førte imidlertid til at også sistnevnte fikk mye oppmerksomhet i riksmedia.
Stopp Innvandringen (SI)
ledes fremdeles av Jack Erik Kjuus, og forberedte seg til kommunevalget med håp om å bedre siste års resultater. I kommunevalget i 1991 fikk partiet 8.900 stemmer på landsbasis og Frank B. Hove ble innvalgt i Drammen bystyre. I stortingsvalget 1993 hadde SI et valgteknisk samarbeid med miniatyrgruppen Send de fremmedkulturelle hjem, eller så mister vi landet vårt. Sammen dannet de Felleslisten mot fremmedinnvandring og fikk 1.941 stemmer (0,1%) fordelt på fire fylker. Fallet i stemmetall skyldes Fedrelandspartiets inntreden på banen.
Drømmen om ett stort innvandringsfiendtlig parti har medført en rekke mislykkede forsøk på valgsamarbeid. Etter lange forhandlinger kunne Kjuus og Bjarne Dahl fra Fedrelandspartiet undertegne en historisk samarbeidsavtale 8.mars 1994 der det bl.a het:
“Ved lokalvalgene i 1995 vil Fedrelandspartiet og Stopp Innvandringen (Folkeviljen - velgerforbundet) ha felleslister. Bjarne Dahl (FLP) og Jack Erik Kjuus (SI) står for samarbeidet .... Felleslisten mot fremmedinnvandring - Fedrelandspartiet - Stopp Innvandringen. Innvalgt representant representerer Felleslisten, ikke partiene.”1
Samarbeidsavtalen kan tolkes dithen at partiene er blitt så svake at de er nødt til å gå sammen for i det hele tatt å kunne stille lister; et samarbeid utgått av ren desperasjon.
SI har brukt mye ressurser på å støtte det nasjonalistiske tidsskriftet Fritt Forum/Norsk Blad (FF/NB) noe som ble behørig referert i en artikkel om sponsorer:
“Blant disse må særlig SI og Kjuus fremheves! Uten den støtte som har blitt FF/NB til del gjennom støtte-gaver og fond/medlemskontingenter, hadde FF/NB vært en saga blott.”2
SI vil fortsette sitt arbeid for et etnisk rent Norge så lenge Kjuus er leder, men det er tvilsomt om partiet vil overleve hans avgang. Listesamarbeidet mellom SI og FLP i Oslo inneholdt kjente navn som Bastian Heide, en selv-erklært rasist med svært ekstreme meninger. Felleslisten med FLP fikk 779 stemmer i Oslo; en klar tilbakegang fra tidligere valg. I Drammen fikk de 2,3% (1.246 stemmer). Frank B. Hove fikk dermed fire nye år i kampen mot innvandring i bystyret. SI manglet bare 102 stemmer på et mandat i Buskerud fylkesting.
Lederen av Drammen Transportarbeiderforbund, Jan-Erik Kjeksrud, stod på listen til SI. Han meldte seg ut, men ville ikke ta avstand fra partiets program, og ble ekskludert fra Norsk Transportarbeiderforbund av et enstemmig forbundsstyre.
Parallelt med valgkampen foregikk en annen kamp. Kjuus hadde funnet ut at "Stopp Innvandringen" ble for tamt og ønsket å endre navnet til Hvit Valgallianse. Kjuus hadde allerede i november 1994 henvendt seg til Hedstrøm om et valgsamarbeid mellom SI, FLP og Frp under navnet Hvit Valgallianse. Kjuus fikk dårlig respons på sitt forslag, men gikk videre alene med den formelle navneendringen. RV og Kristelig Folkeparti protesterte, men søknaden ble innvilget. I 1997 kan SI gå til stortingsvalg med sitt nye partinavn:
"Navnet signaliserer at Europa må velge om det skal fortsette å være kristent og hvitt eller bli farget og muslimsk".
Det vakte stor oppstandelse da programmet ble kjent, ikke minst på grunn av formuleringer som:
"Alle fremmede skal sendes hjem. Vi tilbyr adoptivbarna fortsatt å bo i Norge under forutsetning av at de lar seg sterilisere. Dette gjelder også mennesker som har inngått blandede parforhold. Dersom de ikke skiller lag eller flytter ut av landet, skal den fremmede parten i forholdet steriliseres, inklusive eventuelle felles barn. Skulle befruktning på tross av dette finne sted, skal abort foretas".3
Hvit Valgallianse ble anmeldt til politiet av to privatpersoner og Adopsjonsforum, men etterforskningen er ikke avsluttet.
Fedrelandspartiet (FLP)
Norges største anti-innvandringsparti deltok i alle fylker ved stortingsvalget i 1993, ikke minst på grunn av Arne Myrdals iherdige reisevirksomhet. FLP fikk 0,5% (11.546 stemmer). I kommunevalget i 1991 fikk FLP innvalgt FMI-stifter Leiv B. Økland i Karmøy kommunestyre og professor Harald Trefall i Hordaland Fylkesting. Fedrelandspartiet har sin egen medlemsavis Fedrelandet. Det har vært noe distribusjon av partiets løpesedler, men ellers liten aktivitet. Partiets frontfigurer Bjarne Dahl og Harald Trefall har deltatt på enkelte debattmøter på skoler og på TV.
29-30 oktober 1994 avholdt Fedrelandspartiet landsmøte i Skudeneshavn der Odd Even Hårvik ble formann og Harald Trefall politisk nestformann. Fedrelandspartiets Ungdom, ledet av Arnljot Moseng, har forsøkt å rekruttere ungdom uten hell, og Moseng opprettet den første databasen i dette miljøet med økonomisk støtte fra Fedrelandspartiet. Moseng trakk seg senere fra vervet etter at media avslørte databasen.
Valgkampen 1995 gikk trått. To av partiets tillitsmenn ble låst inne i valgboden sin i Bergen4, og da elevene ved Fana videregående skole snudde ryggen til Harald Trefall skrek han "Quislinger!" til elevene. Kommunevalget ble en fiasko for FLP, som bare maktet å stille lister i 6 fylker mot 19 ved forrige valg, gikk tilbake i samtlige fylker, og fikk ingen mandater i hverken fylkes- eller kommunestyrer. Studentene ved universitetet i Bergen har varslet løpeseddelaksjoner under hans forelesninger i vitenskapsteori.5
Blant de mindre aktørene i denne delen av landskapet må Nasjonaldemokratene anses for nedlagt. Partiets energiske talskvinne, Hege Søfteland dukket opp i valgkampen med sin samboer Torfinn Hellandsvik fra Den norske Forening, og det er trolig i denne gruppen hun vil være aktiv i tiden framover.
Knut Westlands Norges Patriotiske Enhetsparti fortsetter sitt langsiktige arbeid. I et intervju med Norsk Blad fortalte Westland om partiets flaggsaker: kamp mot finansverdenen, vern om familien og ut med utlendinger. “Det må skarp lut til for å fjerne gammel skit”, mente Westland som innrømmet at partiprogrammet inneholdt en del radikale ideer. En samlet front på ytterste høyrefløy hadde han imidlertid ingen tro på:
"Alle høyrevridde by- og bygdetullinger som ser innvandring som eneste samfunnsproblem kan samle seg i én organisasjon og så kan de hyle mot Stortinget, regjeringen eller - for den saks skyld - mot månen, og så kan alle konstruktive nasjonalpatriotiske mennesker som ser hva som må gjøres med dette samfunnet komme til oss."
Westland understreket at alle var velkomne i partiet og at det ikke var noe krav om å ha hår på hodet.6 NPE arbeider seriøst med å utvikle en nasjonalistisk ideologi, men hvorvidt partiet kommer lengre enn til skrivebordet er tvilsomt. De trekker imidlertid til seg både unge og mer erfarne aktivister på den ytterste høyrefløy ser NPE som et gjennomarbeidet ideologisk parti.
Fremskrittspartiet (Frp)
En avgjørende faktor for de ovennevnte partiers suksess og valgframgang er situasjonen i Frp. Den interne striden fikk sin løsning i 1994 da liberalistene forsvant fra partiet. Hagen lovet å satse på innvandrings- og flyktningepolitikk, og i 1994 kom en rekke utspill om innstramming av lovverket, samt nye forslag som å opprette et eget nasjonalt fremmedpoliti “for å avsløre utlendinger som kommer hit på falske premisser”.7
Fremskrittspartiets Ungdom (FPU) ble nedlagt da liberalistene forsvant, men gjenoppsto med Ulf Lerstein som formann. Han sendte ut en pressemelding da bomben ble kastet mot Blitz-huset 22.august 1994 der det ble antydet at Blitz selv hadde kastet bomben for å oppnå sympati. Før splittelsen forsøkte unge høyreekstremister å melde seg inn i FPU for å forsøke å bruke partiet til egne politiske formål. Daværende formann Grøntun reagerte sterkt og ønsket å ekskludere slike medlemmer, men mot slutten av 1995 ble det avslørt at flere høyreekstremister bl.a. fra Viking i Oslo hadde infiltrert Oslo FPU. Den nyvalgte formann, Klaus Jacobsen, ønsket imidlertid å rydde opp i dette, og et medlem er ekskludert etter å ha kommet med rasistiske uttalelser på et radioprogram.8 Jacobsen mottok en rekke trusler etter å ha signalisert en linje mot nazistisk infiltrasjon.
Den politiske linjen var likevel endret og et eksempel på det kom i november 1994 da Sandefjord og Larvik FPU startet en kampanje med tittelen “Spark dem ut” rettet mot utlendinger som begår kriminelle handlinger i Norge. Løpesedlene var spekket med grove beskyldninger og statistiske feilopplysninger om innvandrere for å underbygge løpeseddelens hovedbudskap.
Oslo Frps nye leder, Einar Lonstad ønsket å innføre prevensjonsveiledning for muslimer som han mente fikk for mange barn. På spørsmål om nordmenn med 8-10 barn skal få prevensjonsveiledning, svarte Lonstad:
“Nei, det er neppe nødvendig. De er så få, og det dreier seg stort sett om skikkelige folk som er i stand til å ta vare på seg selv.”9
På Fremskrittspartiets landsmøte i 1995 hadde Carl I. Hagen publikum i sin hule hånd:
"Innvandring av mennesker fra Asia og Afrika med fremmede kulturer, andre levemåter og andre normer for sosial opptreden skaper nye konfliktforhold og grunnlag for sjalusi mellom befolkningsgrupper som følge av forskjellsbehandling. Deler av innvandrerne brakte med seg en slagvåpenkultur og gjengmentalitet."10
Fremskrittspartiet gjorde det tidlig klart at innvandring skulle være hovedsak i kommunevalget 1995, for å vinne tilbake velgere igjen. I 1989 fikk Frp 13%, var nede i 6,3% i 1993 og falt videre til 4% oppslutning.
En viktig faktor i utviklingen av det politiske klimaet før valget var en velgerundersøkelse utført av valgforskerne Bernt Aardal og Henry Valen, som viste at hver fjerde velger var skeptisk til innvandrere.11 Fremskrittspartiet skjønte at mange stemmer kunne hentes inn med bruk av rette metoder.
Dokument 8-forslaget
Øystein Hedstrøm har vært Frps innvandrertalsmann, og hadde fortaltt i lengre tid at han ønsket å utrede kostnader ved innvandringen. Advokat Erik Gjems-Onstad hevdet i 1994 at det eksisterte testamenter med store beløp i kampen mot innvandring. Hedstrøm hevdet da at han trengte 3-400.000 kroner for å utrede hvor mye innvandringen koster.12
Hedstrøms drømmer om en utredning ble til virkelighet 27. januarda Frp la fram sitt Dokument 8-forslag på Stortinget. Det var en kostnadsberegning over hva innvandrere og flyktninger koster Norge.Ifølge rapporten vil Norge om hundre år være befolket av fire ganger så mange innvandrere som “etniske nordmenn”. Hedstrøm hadde fått hjelp av "anonyme ressurspersoner" til utredningen. Han mente staten årlig bruker 26 milliarder kroner på innvandrere, og at 20 av disse kan overføres til andre formål.
Dette dokumentet er den mest omfattende syndebukk-argumentasjon som noensinne er lagt fram i Norge. Innvandrere blir tillagt ansvar og skyld for det aller meste - fra sviktende turistinntekter til nordmenns psykiske helse.
Hedstrøms dokument ble skarpt kritisert. "Utregningene om statlige utgifter på 26 milliarder til innvandrere er gjetninger og udokumentert tøv", sa politisk rådgiver i Kommunaldepartementet, Roger Ingebrigtsen, og fikk støtte av Jan Arild Snoen, tidligere leder av Frps utredningsinstitutt: "Jeg finner det rimelig å anta at de 26 milliardene koker ned til 6-7 milliarder ut fra Hedstrøms begrunnelse." Forskningssjef Lars Østby fra Statistisk Sentralbyrå avfeier rapportens påstander om at det om 100 år vil være 13,2 millioner personer med innvandrerbakgrunn i Norge.
"Faglig sett er dette helt uforsvarlig. Skal vi regne på samme måte for Sverige, Danmark og resten av landene i den rike delen av verden, ville store deler av den tredje verden være tømt mot slutten av neste århundre fordi hele befolkningen ville være helt andre steder."13
Dokumentet forsvant ned i glemselen inntil SAMORA Magasin14 avslørte at dokumentet var slett ikke suget fra Hedstrøms eget bryst. På databasen DASAN fant vi følgende tekstfil: INNVDR-1.ZIP 08.07.93 med følgende filbeskrivelse:
"Den Norske Forening: Er innvandring lønnsom? Info om innvandring, dens økonomiske sider, konsekvenser nå og på sikt og sett i europeisk perspektiv. Et "must" for kritiske skoleelever som tenker selv."
Fremskrittspartiets dokument kokte suppe på en gammel spiker og 30 lange avsnitt var tilnærmet ordrett avskrift fra DNFs datafil. Avsløringen skaffet Hagen mye bry i utspørringer på TV og radio, og han var svært uvillig til å kommentere dokumentets kilder.
Men kildene selv var ikke like ordknappe, og leder av Den norske Forening, Torfinn Hellandsvik, innrømmet å ha stått bak dokumentet.
"Jeg sto for det meste, bearbeidet vårt materiale til et internt notat. Det ble overtatt av Hedstrøm som bygget det videre ut." 15
Bjarne Dahl fortalte like åpenhjertig om møtevirksomheten:
"Det var en gruppe fra oss som satte seg ned med Hedstrøm i flere møter....Vi diskuterte opplegg og strategien var å fremme et forslag som la bevisbyrden på Staten i innvandrersaken. Hedstrøm ba om at informasjonen ble systematisert. Hellandsvik ordnet det og ga materialet til Hedstrøm. Jeg mener at Hedstrøm i vesentlig grad var påvirket av det materialet han fikk, og det var en stor seier for oss at hans forslag ble vedtatt i Stortinget."16
Klare ord fra en mann som lenger ut i intervjuet forklarer at han føler ubehag når han møter innvandrere på Karl Johans gate. Bjarne Dahl kunne også fortelle at Hedstrøm hadde bedt om å få kr. 200.000 til utredningsarbeidet.17
Under saksbehandlingen i kommunalkomiteen hadde Høyre, KrF og Senterpartiet laget en merknad som gikk ut på at Regjeringen skulle legge fram tall for kostnader og verdiskapning knyttet til flyktninger og innvandrere i Norge. Da Fremskrittspartiets opprinnelige forslag om kun en kostnadsberegning ble nedstemt, fremmet Hedstrøm et forslag som var identisk med komitemerknaden, og dermed var de andre partiene bundet av sine merknader og forslaget ble vedtatt. Kommunal- og Arbeidsdepartementet ble gitt oppdraget om å foreta beregningene, men fant ingen forskningsmiljøer som var villige til å ta på seg oppdraget. Kommunalminister Gunnar Berge ba Stortinget om å ta stilling til hele saken på nytt. Premissene for utregningen ble endret, og et nytt forslag er ute til høring i forskningsmiljøer om å foreta analyser som skal brukes i en kommende stortingsmedling om innvandring.
Godlia-møtet
Lørdag 2.september ble det arrangert et møte på Godlia kino i Oslo som fikk dramatiske følger for valgkampen og valgresultatet. Den norske Forening hadde en rekke ganger leid Godlia kino for å avholde møter. Nå var turen kommet til en spesiell foredragsholder; Øystein Hedstrøm. 24 personer var invitert pr. telefon, deriblant Hege Søfteland, Bastian Heide, Jack Erik Kjuus og Bjarne Dahl. Møtets tittel var "Gresshoppenes år", og var lagt opp for å organisere samarbeid mellom Frp og innvandrerfiendtlige organisasjoner. På Godlia-møtet sang deltakerne nasjonale sanger til pianoakkompagnement fra Søfteland. Hedstrøm deltok aktivt på møtet og Dagbladet refererte fra hans innlegg:
"Det er bedre å besette de fremste posisjonene med de mest sympatiske...Veldig mye av arbeidet så langt er utført av små, ekstreme grupper. Vi bør kanskje tenke litt annerledes....Jeg har selv på mange områder mer ekstreme meninger enn Fremskrittspartiets program, men jeg er villig til å kjempe i ti år for å få gjennomslag. Vi må stå sammen i denne kampen."18
På møtet delte deltakerne seg i to fronter, slik Bastian Heide beskrev det:
"Erik Gjems-Onstad, Kjuus, Søfteland og jeg var blant dem som ville blande inn rase i valgkampen, mens Torfinn Hellandsvik og Hedstrøm mente det ikke ville være salgbart overfor velgerne."19
Da Dagbladet ga seg til kjenne, forsøkte Hedstrøm å skjule ansiktet i hendene og brølte at han var blitt lovet at møtet skulle være lukket, Torfinn Hellandsvik nektet å oppgi sitt navn, Erik Gjems-Onstad tømte lokalet, mens Hege Søfteland skrek "Landssvikere"til Dagbladet.
I tiden etter møtet fortalte flere personer fra dette miljøet om ulike former for kontakt med Frp. Hellandsvik og Den norske Forenings arbeid med Dokument-8 var mest vellykket i så måte. Jack Erik Kjuus fortalte at han hadde tilbudt seg å hjelpe Frp i valgkampen, men ikke fått noe svar. Han oppfattet Hedstrøms møtedeltakelse som en gjentjeneste for hjelpen med dokumentet20.
Carl I. Hagen var under sterkt press og snudde kappen etter hvilken vei vinden blåste. Da han ble konfrontert med avsløringen tok han "meget sterk avstand fra enhver form for offisiell eller uoffisiell organisert eller uorganisert med kontakt med rasistiske miljøer".21 Den siste uken av valgkampen så han at valgvinden blåste hans vei, og hevdet da at "Vi har ingenting å skamme oss over. Vi står med høyreist hode."22 Hagen fremstilte debatten som en heksejakt mot partiet som turte å si det folk mente. Jo mer innvandringsdebatten kokte - jo mer tjente Frp. Meningsmålingene for Oslo viser hvor sterk denne tendensen var: 17.august - 8,7%, 31. august 11,2% og 7.september 15,3%. På landsbasis endte Frp på 12%, og ble kåret til valgets seierherre. I dagene før valget var det to drap i Oslo der gjerningsmannen var av innvandringsbakgrunn og sentrale tillitsmenn i partiet mente at dette absolutt bidro til valgresultatet. I Frps nye bystyregruppe var Johnny Hassel som sto på listen til Felleslisten Mot Fremmedinnvandring i 1993, men hverken Hassel eller Frp syntes dette var noen stor sak eller noe problem.
Den ekstreme høyresiden gledet seg selvsagt over valgresultatet. “Fremskrittspartiets valgseier; Gratulerer, Hedstrøm!”, skrev tidsskriftet Fritt Forum/Norsk Blad på førstesiden, og fortsatte:
“For oss nasjonalister er det naturligvis en glede at våre argumenter om norsk asyl- og innvandringspolitikk har fått gjennomslag. Frps nasjonale linje vedrørende dette politiske emnet samsvarer nå stort sett med våre egne synspunkter” 24
Konsekvensene for det øvrige ekstreme høyre ble tydelig da Kjuus endret navnet på sitt parti til Hvit Valgallianse. En naturlig konsekvens av Fremskrittspartiets kursendring. Den eneste muligheten for Kjuus for å være et selvstendig alternativ var å gå enda lenger, såvel i partinavn som i politisk program. Bortsett fra personlig suksess, må de innvandrerfiendtlige partier være svært tilfredse med valgresultatet.
Argumentene fra Den norske Forening til Hedstrøm-dokumentet har versert i disse miljøene i årevis. Hellandsvik maktet å ikle argumentasjonen en mer akademisk språkdrakt slik at innholdet ble spiselig for andre partier. DNF forsto at man ikke maktet å fremme dette gjennom egen trykksaker og leserinnlegg. Å få valgt inn representanter fra SI og FLP ville ta mange år, og løsningen var innlysende; man måtte få argumentene på den politiske dagsorden ved hjelp av allerede innvalgte representanter. Hedstrøm var et naturlig valg, og han grep muligheten begjærlig. Dermed slo man to fluer i en smekk: Hedstrøm ble berømt og fikk et konkret dokument å lage politikk ut av. DNF fikk en agent til å fremme sin politikk i fora der de selv var utelukket fra å delta. Suksessen ble fullkommen da Hedstrøm fikk med seg Stortingsflertallet i å vedta en utregning.
Denne saken var uten tvil norske høyreekstremisters største seier noensinne. Man har nå maktet å senke terskelen ytterligere for hva som "går an å si" i norsk innvandringsdebatt. Hvit Valgallianses nye program med programposter om tvangssterilisering av adoptivbarn er skritt videre i samme retning. Ved å fremme så ekstreme forslag blir alt annet akseptabelt i forhold, og valget faller på det minste av to onder.
Dette politiske klima passer de innvandrerfiendtlige partiene som hånd i hanske ved å få presset hele det politiske landskapet ytterligere til høyre. Dette gjør virksomheten til øvrige deltakere på ytterste høyre enklere, fordi de har fått et klima som er perfekt for å rekruttere nye medlemmer og for å spre sitt budskap i.
Propagandamaskinene
I vrimmelen av grupperinger på ytterste høyrefløy finner vi organisasjoner som konsentrerer sine aktiviteter om å lage trykksaker; ofte med en saklig form for å gjøre budskapet mer salgbart. Disse gruppene er, i likhet med partiene, dominert av eldre menn, og har etterhvert blitt mindre synlige. De har spilt en viktig rolle de siste årene ved å bygge opp et holdningsklima mot innvandrere som dagens aktive grupper har vokst på.
Rasistisk propaganda har endret seg de siste ti årene. Den vulgære formen var dominerende på 70-tallet med tekst og tegninger som i grove ordelag sjikanerte innvandrere . Dette fortsatte gjennom hele 80-tallet. Språket var grovt, ofte med en vinkling mot seksualitet, og angrepene var personrettet. Mot slutten av 80-tallet endret bildet seg noe og andre aktører kom på banen. Layouten ble mer profesjonell, og språket framsto som "saklig"; fritt for obskøniteter og skjellsord. Endringen kan tolkes som strategiske forsøk på å gjøre budskapet mer salgbart i forhold til en mer voksen målgruppe.
Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI)
ble dannet i 1987 og var ledet av Arne Myrdal inntil 1991 da Myrdal brøt ut og dannet sin egen organisasjon. FMI var lenge den mest aktive av alle innvandrerfiendtlige organisasjoner i Norge og produserte et stort antall løpesedler, arrangerte gatemøter og kom med oppsiktsvekkende medieutspill.
Bruddet med Myrdal medførte et kraftig fall i FMIs aktiviteter. 25. juni 1994 avholdt FMI landsmøte i Arendal fullstendig ignorert av presse og motdemonstranter. Tidligere fylkespolitiker for Høyre, Bjørn Voldnes ble gjenvalgt til formann og Jan Høegh ble pressetalsmann, og sistnevnte talte senere på dagen på Kanalplassen i Arendal. Dette var eneste offentlige fremtreden fra FMI i løpet av 1994, bortsett fra Høeghs sporadiske deltakelse i TV-debattprogrammer. På landsmøtet i Fevik i juni 1995 ble styret gjenvalgt foran et fåtallig publikum og stillheten senket seg igjen over FMI.
Norge Mot Innvandring (NMI)
ble stiftet av Arne Myrdal, fordi han mente FMI var blitt en prateklubb. Den aksjonslystne Myrdal trengte en annen plattform. NMI startet et landssvikerregister etter et planleggingsmøte hjemme hos Myrdal i 1992. Til tross for razziaer fra politiet, og tallrike offentlige uttalelser fra Myrdal om registreringsarbeidet, ble dette ikke møtt med reaksjoner fra myndighetene.
Myrdal startet i begynnelsen av januar 1994 soningen av sin fire måneders fengselsstraff for vold mot motdemonstranter under Fevik-slaget. Rett etter soning inviterte han den russiske nasjonalisten Sjirinovskji til Norge fordi “han har også klinkende klare meninger om pakistanere, negre samt annet rusk og rask som har invadert landet vårt”.25 Etter denne kraftanstrengelsen ble det uvanlig stille om Myrdal.
Men NMI forsvant ikke selv om Myrdal gikk i hi. Ny formann i NMI ble Øyvind Mossing, som deltok i debatter på TV høsten 1994. Han har vært Myrdals nærmeste mann ved mange anledninger, og var førstekandidat på Fedrelandspartiets liste i Aust-Agder i 1993.
NMIs videre liv etter at Myrdal er forsvunnet er usikkert, men de har trolig utspilt sin rolle. Myrdal har ifølge eget utsagn vært gjennom flere operasjoner, men deltok i valgkampen 1995 for Fedrelandspartiet og Frp. Hans eget aktivitetsnivå ble kommentert slik: "Vi er gått under jorden og jobber godt der." 26
Den norske forening
ble stiftet i januar 1991 av ex-FMI-medlem Torfinn Hellandsvik; tidligere styremedlem i FMI under Myrdals periode og listetopp for SI i 1988 og for FLP i 1993. DNF produserer profesjonelt utseende brosjyrer og nyhetsbrev, og arrangerer seminarer og møter.
I oktober 1993 arrangerte DNF et skandinavisk treff på Haraldsheimen i Oslo, med bl.a. den danske innvandringsmotstander Mogens Glistrup. Møtet endte med at deltakerne ble kastet ut, men de rakk å lage et opprop der man advarte mot innvandringens konsekvenser:
"Man kan vente at fler og fler unge som oppfatter de normale politiske kanaler som avstengt, vil reagere med voldsbruk og utvikle ekte rasistiske og ekstremistiske holdninger i et forsøk på nødverge.....Vi slår på denne bakgrunn fast at de politikere og mediepersoner som aktivt - eller ved passivitet i en innflytelsesrik posisjon - medvirker til å ødelegge Skandinavia og de tradisjonelle skandinaviske verdier, står personlig ansvarlig for denne ødeleggelsen."27
Seminaret viste at DNF ønsket og maktet å organisere ulike deler av den høyreekstreme virksomheten i Norge og Skandinavia.
I 1995 økte aktivitetene merkbart, og DNF er i dag den ledende innvandrerfiendtlige organisasjon i Norge. SAMORA Magasin28 avslørte at DNF hadde laget et elektronisk tidsskrift; NORFAKTA, som var tilgjengelig på databaser i Norge. NORFAKTA hadde et lettfattelig menysystem som leseren kunne benytte for å lese kort artikler i klassisk stueren innvandrerfiendtlig stil.
DNF er mer strukturerte enn andre grupper, men knoppskytings-feberen slår også til her. I tillegg til NORFAKTA startet man Norsk Informasjonsforum (No In Fo) som er utgiver av tidsskriftet Nordmannen. Ansvarlig redaktør for Nordmannen og formann i No In Fo er Torfinn Hellandsvik. Innholdet er som løpesedlene; et forsøksvis saklig og nøkternt språk, forvrenging av statistikker og malende beskrivelser av hvilken dyster framtid Norge går i møte om ikke innvandringen reverseres.
Godlia-møtet var bare ett av flere møter som DNF hadde arrangert. Andre møter tok opp temaer som narkotika-problemet, Gulf-krigen og et møte om EU og EØS hvor Frp-politiker Fritjof Frank Gundersen talte.
DNF er den mest aktive av organisasjonene, og deres taktikk ved å bruke Hedstrøm som spydspiss inn i det politiske landskapet var effektiv. DNF har, med sin vektlegging av et korrekt og skjellsordsfritt språk, blitt en slags brobygger mellom det ytterste høyre og det øvrige poitiske landskap.
Ku Klux Klan (KKK)
er den mest kjenteog beryktede av alle rasistorganisasjoner. Menn i hvite kapper som rir i natten, brenner kors og mishandler svarte har vært et mareritt i USA i over hundre år, og vi har i Norge hatt flere tilfeller av korsbrenning utenfor innvandreres boliger. Det har dukket opp klistremerker og annet materiell som viser at enkeltpersoner i Norge har hatt kontakter med sine meningsfeller i USA.
Imperial Wizard John D. Alder i USA bekreftet overfor norske medier at Ku Klux Klan er offisielt etablert i Norge, visstnok med pengestøtte fra moderorganisasjonen. 29 Et KKK-medlem ble arrestert sammen med medlemmer av Einsatz-gruppen i Stavanger, for å ha klistret opp nazistiske og rasistiske klistremerker i Stavanger sentrum. Under en ransaking hjemme hos de arresterte beslagla politiet en KKK-drakt med påsydde symboler, klistremerker, videofilmer og annen nazistisk litteratur.
Postbanken bestemte seg for å nekte KKK og lignende organisasjoner å opprette konto i deres banker. "Ett sted går det en grense. Slike organisasjoner som ikke engang klarer å skjule truslene sine, er helt uønsket som våre kunder, uavhengig av hvordan de tolker norsk lov".
Informasjonsdirektør Dyrdahl, mottok en rekke trusseltelefoner etter sitt utspill. En mann med rogalandsstemme kalte ham for "jævla nigger-elsker" og sa "Nå skal vi ta deg".30
Pengeplasseringsproblemer hemmet ikke aktivitetsnivået til Klanens menn i Haugesund. Fem mann i 18-21 års-alderen med tilknytning til dette miljøet ble pågrepet i Sverige etter å ha overfalt innehaveren av en våpenforretning i Stavanger med kniv. De ble varetekstsfengslet i fire uker, siktet for grovt ran og legemsbeskadigelse. 31
ZORN 88
Den nasjonal-sosialistiske gruppen ZORN 88 vandrer fortsatt i skyggenes dal, men ikke like langt inne lenger. Erik Rune Hansen er fortsatt den usynlige lederen, mens de øvrige medlemmer har begynt å røre på seg. 19. august deltok Knut Hedbo fra ZORN 88 i full uniform bærende på NS-fanen i minnemarsjen for Rudolf Hess i Roskilde i Danmark.
Få ZORN-medlemmer har tidligere stått fram, med unntak av Radio NiteRockets programleder Berit Skarløw. Den nye åpenheten kan tolkes som at holdningsklimaet i det norske samfunnet gjør nazistene i ZORN tryggere enn på lenge, og derved tør å stå fram i full mundur. Hedbo er fra Skien og i deler av Porsgrunn har man observert plakater, klistremerker og løpesedler, og lokalpressen mener å ha observert tre samlinger i området. Hedbo sto på 13.plass på FLP-listen i Telemark i 1993, men angrer dette: "De er rasister. Det er ikke jeg. Jeg er nasjonalsosialist."32 En påstått talsmann for ZORN 88 hevdet i juli 1995 at de hadde tent på en restaurant i Sandnes.
"Vårt angrep på Kina Mat i Sandnes var utelukkende rasistisk motivert. Vår kamp for den rene hvite rase er altså ikke over... Neste gang er det heller ikke sikkert at vi sparer noens liv. Disse skitne rottene hører ikke hjemme i vårt kjære fedreland. Atter en gang skal vi vise at vi ikke gir opp kampen mot undermenneskene."33
50 år etter Quislings død, på FN-dagen, hedret sju nynazister sin helt ved graven i Skien. En fotograf ble slått ned og fratatt filmen da han skulle forevige seansen. Ved gravstøtten hadde nynazistene plassert en hilsen med teksten "Quisling lever i våre hjerter" dekorert med hakekors og SS-symboler.34
ZORN 88s tidsskrift Gjallarhorn fortsetter å komme ut jevnt og trutt. Innholdet er forutsigbart med Hitler-sitater, beretninger fra krigens dager, notiser om nazistisk aktivitet i inn- og utland og beretninger om "Holocaust-løgnen". ZORN har dannet en ny hird for å ta "enda et lite skritt på den lange og tornefulle vei vi må gå i nasjonalsosialismens tjeneste".
Samme nummer inneholder et lengre brev fra den kjente Greven med utsagn som "Mine motiver for å støtte kirkebrenning er et ønske om et rent norsk Norge, og den suggestive effekt kirkebranner har på ungdom." Om drapet på sin tidligere venn sier han: "Drapet var 100% politisk. Han var rød og jeg er brun." 35 Redaksjonen er slett ikke uten sympatier for Greven, men gamle dager er fremdeles mest interessant, noe annonsene i bladet gir klart uttrykk for. Det selges bøker om nazisme, ZORN-emblemer, solkorsarmbind og metall hakekors som slipsnål, og ikke minst klær: "Uniformsskjorte sydd etter mål. Fantastisk flott: Gylden brun med solkorsmerke i rødt og gull på armen."
ZORN 88 har også spredd propaganda; en hittil lite prioritert aktivitet fra denne gruppen. Man i 1995 fant man nye veier og aktivister hadde møysommelig stiftet inn propaganda på midtsiden i trikketabeller i Oslo, og plassert disse strategisk på trikker rundt om i byen.36
ZORN 88 blir nok fremdeles betraktet som teoretiske gamle gubber av mange, men i det politiske klima vi har i Norge for tiden vil det ikke overraske om flere høyreekstremister blir ideologisk skolerte nazister.
Institutt for norsk Okkupasjonshistorie har flyttet til nye lokaler og lever et stille liv i sine bokkasser. Siden krigens dager har man her arbeidet med landssvikoppgjøret som de oppfatter som blodig urettferdig. Man har opprettet Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie som frister studenter med stipend opp til kr. 25.000,- for å granske krigshistorien på en "objektiv måte". Dette tiltaket er et forsøk på å holde liv i renvaskelses-forsøkene ettersom ildsjelene selv begynner å trekke på årene.
Det er nesten like stille om Alfred Olsens Folkets motstandsbevegelse, som har vært en av de mer spesielle grupper i dette landskapet. En ny bok så dagens lys i 1994; en slags Olsens Greatest Hits under navnet “Den rasistiske sionistiske mafia i Norge”. Et 96-siders hefte som maner til innsats: "Kampen vil stå mellom kristne ordensriddere og den sataniske, rasistiske, sionistiske mafia." Bortsett fra utsendelse av sine bisarre løpesedler via telefax og sporadiske plakat-aksjoner er det taust fra Alfred Olsen.
Advokat Erik Gjems-Onstad har ikke vært like aktiv i 1995, men han deltok med lyst og glød på Godlia-møtet. Han forsøker dessuten å spre sine sammenligninger mellom den tyske okkupasjonen og dagens innvandring, ikke minst i trykksaken Nytt og kommentarer der han gjengir sine egne leserinnlegg og brev til myndighetene. Forsvarergjerningen utøves fortsatt f.eks. for den utvisningstruede tyske nynazisten Lars Burmeister.
Det nyeste tilskuddet på organisasjonsfronten er Aril Elvsveens Patriotisk Front som skal drive opplysningsvirksomhet i ungdomsmiljøer i Hedmark og Oppland. "Vi gidder ikke å drive med trakassering av innvandrere" kunne leder Elvsveen fortelle pressen.37
Med en løsere organisasjonsform har enkeltpersoner startet sine egne aksjoner. Det sirkulerte et underlig spørreskjema på forsommeren 1995, der man skulle fylle ut et utvalg spørsmål om innvandringens negative følger for Norge. 1100 spørreskjemaer ble sendt ut, men nesten ingen ble returnert. Avsenderen viste seg å være skipsreder og Frp-medlem Henry Felix Tschudi, som tok kr. 40.000 av egen lomme til premiering av innsendte skjema. Hensikten var å lodde stemningen blant folk for å danne grunnlag for en henvendelse til Stortinget. Tschudi ønsket å få fram problemene med innvandrere:
"Det er jævlig mange her og de dustene i Statistisk Sentralbyrå har jo ikke peiling....det er helt sikker titusenvis av ulovlige innvandrere her i Norge. Det er bare å stille seg opp og telle på et gatehjørne det, der så jævli` mange du ser. Selvfølgelig ikke akkurat her oppe i Voksenlia, der er det ikke så jævli` mange. Men se nede i Gamlebyen og sånn, du ser fa’n ikke en hviting der."38
I kjølvannet av etablerte innvandrerfiendtlige partier lever en underskog av grupperinger der folk kommer sammen rundt mer spesielle interesser og vinklinger i forhold til innvandringen. Det er ingen motsetning mellom å være deltaker i flere organisasjoner. Enigheten om målet er stor, og floraen av grupper og organisasjoner skyldes nok hovedsaklig geografi og personlige motsetninger mer enn det er meningsforskjeller. Det holdningsklima som har vokst fram i Norge overfor innvandrere gir muligheter for aksept for rasistisk argumentasjon og til dels "forståelse" for at ungdommer kan velge deltakelse i ekstreme grupperinger.
Ung og arisk
Ungdom har vært en viktig målgruppe for rasistiske organisasjoner over hele Europa, og musikk brukes som agn for å tiltrekke seg unge mennesker. 1994 var året da den internasjonale, nynazistiske white-power-bevegelsen virkelig gjorde sitt inntog i Norge, og det fortsatte i 1995.
Nye nasjonalistiske og nynazistiske ungdomsgrupper dukket opp på mange steder i landet. En periode i 1994 var samlingsstedene lagt til ulike puber rundt Youngstorget i Oslo, samt lokalene til radioen NiteRocket. Flere konfrontasjoner med antirasister førte til at denne tradisjonen har opphørt. Miljøet er i dag så stort at det har blitt lettere å rekruttere nye medlemmer. Det er et nasjonalt nettverk der nye grupper kan tilslutte seg, og den geografiske spredningen er blitt bredere. Internasjonale kontakter har økt og norske nynazister er nå akseptert over hele Europa.
Rekrutteringsmønsteret er ganske likt fra sted til sted over hele landet . Gutter i midten av 20-årene rekrutterer andre gutter helt ned i 13-14 års- alderen. Rekrutteringen foregår på gaten, på skoler og på fritidsklubber. Aktivitetsnivået økte gjennom hele 1995, nye grupper er etablert, og den harde kjerne av aktivister trapper opp sin virksomhet. Det fortelles om stor gjennomtrekk i disse miljøene og kombinert med nyrekruttering gjør dette at politiet får problemer med å holde oversikten.
Aktivitetene er konsentrert om få steder, og denne begrensede geografiske spredning skyldes i stor grad individer som har utvist stor aktivitet på sitt hjemsted.
Hokksund
Boot Boys har hatt et oppsving i 1995 etter å ha blitt akterutseilt av yngre og mer aktive grupper rundt om i Norge. Ole Krogstad har imidlertid stått fast i troen og holdt styr på sin uformelle "klubb". Boot Boys er mer veteraner enn en førende kraft i det militante nynazist-miljøet i Norge, men deltar på alle samlinger og treff som arrangeres. Det har kommet få utgaver av deres tidsskrift siste året, men de har engasjert seg noe i postordresalg av svensk og engelsk nazi-rock, samt etableringen av Boot Boys Records.
Drammensområdet har fostret flere enn Boot Boys. Nasjonalistisk ungdom dukket opp i løpet av 94, mens jentegruppen Valkyria manifesterte seg i 1995.
Musikken var det sentrale aktivitetsområdet for Boot Boys i året som gikk. Å dra på konsert-tur til Sverige har vært den mest synlige aktiviteten for de ekstreme grupperinger. Drømmen om å ha en egen fest har vokst seg sterk, og utpå våren begynte ryktene å svirre om historiens første norske nazi-konsert. Fagforeninger vedtok å boikotte utesteder som arrangerte en slik konsert. Dette skapte panikk hos arrangørene med navnet "Rock against Communism" akkurat som helten Ian Stuarts prosjekt på åtti-tallet i England. Krogstad fant et grendehus utenfor Hokksund og arrangementet kunne gå av stabelen. Krogstad slo fast at pressen ville bli nektet adgang, men kunne få kjøpe videoopptak av konserten etterpå. Videoen ble senere solgt gjennom det nazistiske videoselskapet NS88. Kongsberg politikammer anslo at rundt 200 nynazister fra Norge, Sverige, Tyskland og Storbritannia hadde samlet seg i Varlo grendehus 22. juli. Deltakerne på arrangementet var kommet med busser og biler, mange av dem via Sverige. Politiet stoppet bussene og gjennomsøkte dem for våpen før de ble sluppet fram til grendehuset. Konserten startet tidlig og pressefolkene kunne observere over hundre fulle ungdommer hvorav noen var iført i naziuniformer. En vaktstyrke ledet av en svært oppspilt Petter Kristian Kyvik angrep pressefolk og fotografer, uten at politiet grep inn.. Swastika fra Sverige, Vidkuns Venner og et amputert No Remorse fra England spilte på den korte konserten, der man begikk "dødssynden" å slippe opp for øl tidlig på kvelden.
I Oslo var det mobilisert til et stort antirasistisk protest-arrangement, og etterhvert dro demonstrantene til Hokksund. Politiet lot antirasistene gå i samlet flokk gjennom Hokksund sentrum, men stoppet dem i utkanten av tettstedet, om lag tre kilometer unna grendehuset. Etter at konserten var avsluttet, ble busser og biler med utenlandske nynazister eskortert av politibiler hele veien fra Hokksund, gjennom Oslo og videre mot svenskegrensen. Politiet fant køller, slagvåpen og en kasse med 10-12 bensinbomber i sidebygningen til grendehuset søndag. Ole Krogstad fortalte at det hele ikke hadde vært vellykket, fordi bare vokalisten fra No Remorse dukket opp og fordi konserten måtte flyttes pga. boikott i Oslo.39 Politibeskyttelsen av konserten og eskorten av svenske og tyske nynazister til grensen kostet ca. en halv million kroner. Politiet avfeide all kritikk: "Dette er en pris samfunnet må betale for demokrati", sa politimester Krogen.40a
En rekke turer til Sverige ble arrangert i løpet av året for å dra på konserter, og helt på tampen av 1995 maktet man å arrangere enda en konsert i Norge. Denne gangen skjedde alt i dypeste hemmelighet. Lokalet var et klubbhus i skogen i Vikersund-traktene. Et stort politioppbud langs riksveiene loset deltakerne også denne gang trygt fram til stedet. To band spilte ifølge ryktene; Vidkuns Venner og det nystartede Nordhat. Konserten skal ha foregått rolig og samlet 120 deltakerne, ifølge politiet. Det ble solgt materiell fra forskjellige organisasjoner, noe som sjokkerte idrettslaget som var blitt lurt til å leie ut lokalet. Politiet var svært fornøyd med det hele, og de var slett ikke bare passive tilskuere til konserten; "Vi hjalp ti av festdeltakerne med transport til Hønefoss slik at de kom seg hjem", fortalte politimester Isdahl.40b
Men det var ikke bare konserter som sto på aktivitetskalenderen til Ole Krogstad i 1995. For første gang i historien ble det utgitt en norsk CD med rasistiske tekster.
Bandene som spiller er bl.a. Rinnan Band, Vidkuns Venner, Norske Legion og et par lett forkledde engelke nazi-rockeband.. En blanding av nåtid og fortid der krigens minner blir gjenopplivet med 50 år gamle opptak av mannskoret "Norske Legion" som hyller Quisling og den rettferdige kamp for land og folk. De norske innslagene er preget av svært dårlig lyd, men tekstene er klarere enn lyden. Vidkuns Venner har en tung messende stil med refrenger som: "Spark dem, slå dem, spark dem , slå dem, spark dem så dem blør". Det hele rundes av med Vidkuns Venner som ser både oppover og bakover i sangen "Odin Herre" der refrenget går som følger: "Odin Herre, gi meg nå et svar. Jeg vil ha Norge som det engang var."
Hvorvidt musikerne vil bli bønnhørt er vel mer enn tvilsomt, men den første norske white-power-CD`en endret ikke det norske samfunnet i dramatisk grad.
Lederen av Berlin-avdelingen av det forbudte tyske nynazistiske partiet Freiheitliche Deutsche Arbeiterpartei, Lars Burmeister, ble arrestert i Hokksund 15.august. Han har spilt en sentral rolle ved flere nynazist-arrangementer., og var sikkerhetssjef ved marsjen til minne om Hitlers stedfortreder, Rudolf Hess, i den tyske byen Fulda i 1994. Burmeister kom til Norge 18. juli og hjalp til under arrangeringen av nazi-konserten i Hokksund,. Han ble værende her til han søkte om arbeids- og oppholdstillatelse, og ble pågrepet av norsk politi i kjellerleiligheten i boligen til Ole Krogstad.41 Burmeister forsvares av Erik Gjems-Onstad, og varetektsfengslingen er stadig blitt forlenget i påvente av at utleveringen til tyske myndigheter skulle finne sted.
Tønsberg
Ariske Brødre/Tønsberg Skins deltar aktivt på samlinger og treff rundt om i Norge. En rekke helger i1995 har lokale og tilreisende nynazister samlet seg for å marsjere og "markere seg" overfor antirasister. Dette har særlig tiltatt etter at nasjonalistene og nynazister fra østlandsområdet har blitt presset ut av hovedstaden. "Vi merker voksende motstand fra antirasister. Konflikten blir stadig tøffere, og før eller siden smeller det skikkelig. Da vil Tønsberg få oppleve gatekamper som de foreløpig bare har vært i Oslo", sa en talsmann for høyreekstremistene. 42
En busslast med nynazister fra Oslo ble stanset på vei til Tønsberg natt til 1.mai 1995. 24 ble pågrepet og transportert ut av distriktet. Dermed ble markeringen kvalt i fødselen, og ingen nazister var å se i sentrum utover kvelden og natten.43
Rett før valget ble huset til RV-leder Jørn Magdahl på Nøtterøy angrepet. Alle vinduer i første etasje ble knust, samt omfattende hærverk på bilen hans. Tre gutter i alderen 15 til 23 ble raskt arrestert, og forklarte at ruteknusingen var politisk motivert.44
Under markeringen av Krystallnatten 9.november var det samlet ca. tyve høyreekstremister i Tønsberg, og det kom til sammenstøt mellom enkelte antirasister som brøt ut av demonstrasjonen og politiet.45
Det nynazistiske miljøet har utviklet seg i en stadig mer voldelig retning, og kommunen fryktet at liv kom til å gå tapt. "Vi aksepterer ikke dette, og vil gjøre noe med det", sa ordføreren og bevilget kr. 100.000,- til å motarbeide økende nynazisme i området.Politiet i Tønsberg anslår at de har brukt ca. kr. 200.000,- i forbindelse med det nynazistiske miljøet i området.46
Hønefoss/Sørumsand
Sørumsand er tilholdssted for VARG (Vern Av Rikets Grenser). Nærmere 70 nynazister marsjerte ved 23.00 tiden gjennom gatene i Hønefoss fredag 25.november 1994 for å demonstrere mot at to høyreekstremister fikk juling under en konsert i Hønefoss to uker tidligere. Marsjdeltakerne hadde finlandshetter, fakler og norske flagg og ropte slagord: "Rasist - javisst!", “Kamp for all rasisme" og "Send de svarte svina hjem”. Mange lokale ungdommer hang seg på marsjen som gikk rolig for seg helt til en tilskuer ytret seg kritisk mot marsjen. Han ble slått i bakken med en fakkel, og gjerningsmannen ble arrestert.
I februar ble Norsk Patriotisk Ungdom stiftet på Hønefoss av Fred Ove Olsen, og han gjorde sitt ståsted klart fra første stund: "Kampen mot antirasistiske svin er vårt hovedmål".47
1995 har vært et år med opptrapping av vold og trakassering mot antirasister i området, bl.a. ble et folkemøte om rasisme flyttet etter en bombetrussel. Olsen ble dømt for vold mot antirasister i en rettssak i mars, hvor han gjorde seg bemerket ved å kalle aktor i saken for et svin. Aksjonene har vært rettet mot medlemmer av "Ringerike Antirasistiske Ungdom" og den mer voksen-orienterte "Ringerike for toleranse og trygghet."
Østfold
har ikke vært noe sterkt område for nynazister, men utover våren ble det fortalt om ungdom i sentrum av Moss med Vit Arisk Motstånd-t-skjorte. Ikke lenge etter var Vern av Østfold stiftet. Lederen Øyvind Olsen fortalte at medlemmene allerede hadde vært i aksjon bl.a. under bataljen på Sandaker i februar.
OSLO
Oslo har vært forskånet fra oppblomstring av nynazistiske grupper, noe som tok slutt i 1994. Viking ble stiftet 20. juni 1994, og ifølge gruppens løpeseddel er dette en "uavhengig sammenslutning av fritt tenkende ungdom med en klar patriotisk holdning" med målsetting om at "den fremmedkulturelle innvandringen til Norge må stoppes".48 Viking har rekruttert sine unge medlemmer fra Lambertseter, Ekeberg og Nordstrand, og fra vestkanten i Oslo. Lederen forklarte at gruppen ble stiftet av ungdommer som har sett seg lei på innvandrere, blitzere og kommunister. Viking forsøker å rekruttere medlemmer på skoler i Oslo, hvor bl.a. en løpeseddel med følgende tekst ble delt ut:
"MANN ELLER MUS?
Innvandrerne tror de er så jævlig tøffe. De er tøffe når de kommer fem mot en ja, eller når de kommer ti mot to. Men de er ikke så tøffe når de møter oss mann mot mann. Nei, da står de på knærne og ber om nåde. Disse svina har i en årrekke fått lov til gjøre som de vil, men nå er det nok!! De vil ikke bli spart, selv om de ber om aldri så mye nåde. Vi har ingen sympati. Alle har opplevd «terroren» deres som består av å rane og banke opp uskyldige og tilfeldige offere. I tiden som kommer vil det uten tvil komme til heftige kamper mellom nordmenn og utlendinger. Men vi er beredt og vi har vikingenes mot og styrke. Derfor vil vi ALDRI legge oss på rygg og gi opp! VI VIL SLOSS TIL SISTE MANN I VÅR KAMP MOT INNVANDRERNE OG KOMMUNISTVENNENE DERES PÅ BLITZ!!"
Løpeseddelens voldsoppfordrende tekst var definitivt i tråd med dette årets aktiviteter i Oslo-området.
Aker Kulturverksted
Uten at Idun-ledelsen var klar over det, og med kr. 40.000,- i støtte fra Jack Erik Kjuus, greide høyreekstremister under navnet stiftelsen Aker Kulturverksted å skaffe seg lokaler i bedriftens gamle bestyrerbolig på Sandaker i Oslo. Kontrakten ble underskrevet av tidligere FLPU-leder Arnljot Moseng. Viking-leder Eirik Solheim var underskriver av statuttene som fastslo at virksomheten skal fremme norsk språk og kultur. Lokalene skulle brukes til øvingslokale for band, boksetrening og pensjonisttreff. Høyreekstreme miljøer i Oslo og Akershus har lenge forsøkt å skaffe seg lokaler for å kunne lage en aktiv nasjonalistklubb.
11. februar 1995 var det en stor demonstrasjon mot huset. Denne forløp rolig helt til nynazistene kom ut av huset, ropte "Sieg Heil!" og begynte å skyte med spretterter og kaste gjenstander mot demonstrasjonen. En kvinnelig demonstrant ble blindet på det ene øyet. Demonstrasjonen gikk videre forbi huset og løste seg opp. Politiet og huseier forlangte da at huset skulle tømmes, noe som ikke ble etterkommet av nynazistene, og politiet stormet huset med tåregass. Blant de 80 arresterte var FLP-medlem Roy Helstrup, Eirik Solheim, Michael Knudsen og Petter Kristian Kyvik, samt mange mindreårige. Flere av ungdommene hadde tilknytning til Viking og Boot Boys.Politiet beslagla køller utstyrt med spiker, kraftige spretterter og rumpetasker fylt med klinkekuler, gassmasker og tåregasspatroner, slåsshansker, slegger, kabler surret med tape, jernstenger, pisker, nunchakoer og paintball-pistoler. På veggene hang propagandaplakater og bestillingsskjemaer for litteratur og propaganda.49 Til tross for våpenbeslag, en blindet demonstranten og det store antall arrestasjoner, mente politiet at det ikke ville komme noe ut av etterforskningen. "Alle hadde masker på hodet og så like ut", opplyste politiet.50
Siste runde i denne saken kom natt til søndag 1.oktober da politimester Killengren og hennes familie ble vekket av kraftige smell og at alarmen ble utløst. Totalt fire ruter ble knust av åtte stein mellom et halvt og ett kilo. På garasjeveggen ble det skrevet "Vi glemmer aldri AKV" og "H.A.T." Politiet tolket aksjonen som en hevn etter at Aker Kulturverksted ble stormet av politiet.51
Aktivitetsnivået i Oslo falt slett ikke mot null til tross for klubbhus-fiaskoen. Vikings sentrale person, Eirik Solheim, er siktet for å ha truet en antirasist med luftpistol, etter en konfrontasjon med antirasisten på Lambertseter videregående skole 8. mars.52 12.mars gikk 15 sortkledte nasjonalister til angrep med baseballkøller og slåsshansker akkurat da politiet ankom ungdomsdiskoteket på Nordseter skole i Oslo. Vaktene, med innvandrerbakgrunn, ble slått og sparket før politiet fikk stanset bråket.53
En gutt som forsøkte å stoppe rasistisk mobbing av sin venn på Brannfjell skole måtte betale dyrt for sin innsats. Han var på bursdagsfest da en gruppe kom og banket ham opp. Gutten hevdet at en håndfull elever på Brannfjell skole er Viking-medlemmer, og at disse står i spissen for mobbingen.54
Våren 1995 kunne sjokkerte turgåere i skogen ved Skullerud fortelle om en stor gjeng med svartkledde og uniformerte ungdommer som marsjerte og drev med våpentrening. Rapporter til politiet hadde ikke ført til noen aksjon fra politiets side. Dagsrevyen handlet med filmselger Knutsen og viste en filmbit der flere maskerte ungdommer poserte med våpen i skogen. Reportasjen førte til en debatt om hvorvidt våpnene var ekte eller ikke, og om Dagsrevyen var blitt lurt. AG-3 geværene manglet sluttstykket, men greier man å få tak i geværet vil man trolig også være i stand til å skaffe manglende deler. Våpen finnes i disse miljøene, og det foregår trening i å bruke dem.
Søndag 9.juli satt Johnny Olsen på Stedet i Oslo sammen med venner da en gruppe blitzere kom inn. Det brøt ut en heftig krangel, og uten forvarsel dro han fram en pistol, siktet på de tilstedeværende og løsnet flere skudd. Olsen tvang en av antirasistene til å sette seg ned på gulvet, og sparket ham i ansiktet, før han stormet ut, stjal en sykkel og forsvant. Etter noen dager på flukt overga han seg til politiet.55
En mann som satt i varebilen sin på Oslos østkant opplevde at fire menn plutselig gikk løs på bilen med økser og jernstenger. Overfallsmennene klarte ikke treffe sitt offer, men fikk knust bilrutene før han greide å komme seg unna. Antirasisten, en mann i 20-åra, mente at to av overfallsmennene tilhørte den harde kjernen i det nynazistiske miljøet i Norge. 56 I midten av desember ble en kjent nynazist arrestert og siktet for å ha deltatt i overfallet.57
Volden fra nynazistene tok en svært alvorlig vending i november. Lørdag 4.november satt en antirasist og ventet på bussen i Gamlebyen i Oslo. Han ble angrepet av tre menn som først hugget ham i benet med øks. Da offeret løp etter sine angripere, ble han skutt gjennom skulderen med en pistol. Politiet har ikke funnet overfallsmennene.58
Krystallnatten, 9.november, startet dramatisk i Oslo da en bombe ble kastet mot Blitz-huset av en mann i 20-års alderen ved ett-tiden om natten. Et ti-talls vinduer ble knust og trapper og vannrør ble knust av den kraftige bomben. Ingen personer ble skadet og politiet står uten spor i saken.59 Mandag 27. november måtte elever ved Ris skole som skulle starte et skolelag av SOS Rasisme tilkalle politiet fordi 15 nynazister var på vei mot skolen. Få dager etter mottok rektor et trusselbrev med ni skarpe 9 mm patroner: "Blir det holdt ett foredrag om rasisme, nasjonalisme eller nasjonalsosialisme av antirasister eller av folk som ikke tilhører det nasjonale miljøet så stiller vi deg ansvarlig for det som da måtte skje."60 I samme tidsrom var det igjen aktivitet i Vikings kjerneområde, Nordstrand. Nynazister med balltre, kniver og slåsshansker jaget fem elever med minoritetsbakgrunn inn på en bensinstasjon. Tre gutter ble arrestert av politiet. 61
Nazister i Vålerenga?
Fotballsupportere er et yndet rekrutteringsmål for nynazister over hele Europa, men bortsett fra rykter og et par rasistiske episoder fra tribunen, har man vært forskånet for dette i Norge. Søndag 30.juli spilte Brann mot Vålerenga i Bergen, og det endte med en slåsskamp mellom de to lags supportere. Tre mann ble arrestert hvorav en iført Hvit Makt-t-skjorte. To av de arresterte vedtok bøter på 5.000 for slåssing, og den tredje ble siktet for vold mot politiet. Hendelsen førte til oppvask innad i VIF-Klanen, og det kom fram at nazistiske t-skjorter var blitt solgt på en buss som fraktet folk til kamper. Vålerenga ville slett ikke ha noe nazi-stempel og Klanen og Vålerenga Fotball markerte klart hvor de sto ved å markere sitt nei til rasisme foran neste hjemmekamp. I Vålenga-fanzinen "Apestreken" kom klare meldinger: "Å ta på seg T-skjorter med «Hvit Makt» med svære bokstaver er ikke direkte intelligent - særlig når man attpåtil havner i slåsskamp med bønda fra Bergen med et fjernsynskamera som vitne".
Klanens vedtekter er krystallklare på dette punktet:
"VIF er Norges mest fargerike idrettslag med medlemmer av ulik nasjonal, etnisk og religiøs bakgrunn. Klanen er stolte av å støtte en slik klubb. VIF-Klanen tar avstand fra enhver form for fordommer pga. hudfarge, nasjonalitet og tro og vil aktivt bekjempe rasisme og nazisme. Rasistisk og nazistisk aktivitet er ikke forenlig med medlemsskap i Klanen."62
Et annet utested "Stedet" har vært et sted hvor høyreekstremister har samlet seg, og etter skyteepisoden med Johnny Olsen sendte ledelsen ved ut følgende pressemelding:
"I den senere tid er det blitt fokusert på at det til tider er blitt observert personer med tilknytning til det høyreekstreme miljøet i Oslo, som gjester hos oss. ......At personer fra det høyreekstreme miljøet har klart å infiltrere og deretter rekruttert tilhengere fra VIF-Klanen, har resultert i at Stedet også har hatt disse personene innom som gjester. At vi i vår pub ukritisk har tillatt gjester å spille cd/kassetter som de selv har eid har tydeligvis resultert i at det er blitt spilt nynazistisk propaganda musikk. Dette vil vi selvfølgelig beklage og sørge for at ikke gjentar seg. Etter den siste tids hendelser har vi blitt meget strenge i vår utvelgelse av gjester, slik at denne type personer ikke skal få adgang hos oss. Vi har også ansatt vakter på dager hvor vi tidligere ikke hadde det. Dette gjelder f.eks. dager hvor Vålerenga skal spille kamper. Vi skal sørge for at Stedet ikke blir et samlingssted for nynazister.
Ansatte og ledelse på Stedet."
Fotballarenaer vil nok fortsatt være et mål for norske høyreekstremister, men den ryddige måten dette har blitt taklet på av norske supportere gir klare signaler om at man slett ikke har tenkt å la seg bli brukt til politiske formål av utenforstående.
Rogaland
Grupper som Birkebeinergruppen, Ku Klux Klan, og Einsatzgruppen har hatt et høyt aktivitetsnivå det siste året, men mye tyder imidlertid på at det er de samme personene som går igjen under de ulike gruppenavn. I et stort presseoppslag sto tre maskerte gutter fram og var Sonderkommando under Einsatzgruppen avd. Rogaland, og fortalte med store bokstaver om rasekrig og at det nå skulle det begynne å skje ting i dette området.
En chilener som har bodd i Norge i 20 år, fikk et brev der han ble truet på livet av en ungdomsgjeng i Haugesund 2. juledag. Brevet innleder med "Norge for nordmenn" er undertegnet Birkebeinergruppen. "Hvis dere ikke rømmer dette landet, så lover vi i Birkebeinergruppen at du bare kan begynne å bestille gravstøtter. Vi har spanet på dere i ukevis, vi vet alle dere gjøremål til de ulike tidene."63
Men virksomheten begrenset seg slett ikke til bare ord. Uten forvarsel gikk en gruppe nynazister løs på tilfeldig forbipasserende utlendinger i Haugesund sentrum natt til 2. april. Nynazistene brukte slagvåpen og ropte nazi-slagord.64 Politiet pågrep seinere på natten tre av nazistene deriblant Tom Eiternes som var ute på permisjon fra soning for andre voldsforbrytelser. Han ble intervjuet i Fritt Forum nr. 1-95 under tittelen "politisk fange". Vold og propaganda går hånd i hånd i dette miljøet og fem menn i alderen 18 til 22 år ble arrestert av politiet i Stavanger for spredning av nazistisk propaganda på lokaltoget fra Sandnes, med klistremerker med slagord som "Hvit og stolt", "Hitler hadde rett", "Hvit makt" og "Bli aktiv rasist".65
Rett før stengetid en ettermiddag i oktober ble en våpenforretning i Stavanger oppsøkt av fire ungdommer. De overfalt butikkinnehaveren, presset en tåregassflaske mot ansiktet hans og skar et dypt kutt i skulderen før de gikk løs på mannen med knyttnever. Overfallsmennene flyktet i en stjålet bil og ble arrestert ved svenskegrensen noen dager senere. Alle fire tilhørte det nynazistiske miljøet i Stavanger-området, og blant dem var Eiternes og Jarl Stein Vatnamot som hadde stått fram som høyreekstremistene ansikt i pressen. Det var derfor ikke overraskende at nettopp det lille, men svært aktive rasistiske miljøet i Stavanger etablerte Norges første offisielle avdeling av Ku Klux Klan.
Sørlandet
I Kristiansand har gruppen Hugin Skins etablert seg og drevet organisert terrorisering av innvandrere. "Flere steder i byen eksisterer det organiserte miljøer med helt tydelige nynazistiske og rasistiske holdninger. Jeg har selv opplevd å bli slått ned helt uprovosert", sa en representant fra Ungdom For Felles Framtid.66
I oktober ble en fest i Voie Grendehus i Kristiansand angrepet av seks nynazister i 15-20 års alderen som hadde erklært området for "hvit sone". De ankom stedet sent på kvelden og gikk umiddelbart til angrep på ungdom som sto utenfor huset, og det endte i et stort slagsmål.67 En planlagt fest helgen etter ble avlyst i frykt for nye sammenstøt med nynazistene. 18.november samlet hundrevis av kristiansandere seg til en sterk protest mot nynazistisk vold og terror.
Heller ikke sørlandsbyen Risør slipper unna rasismens framvekst. Gruppen V.O.R. (Vern Om Risør) presenterte seg selv i et (ufrivillig?) komisk intervju i Norsk Blad, og har ellers utmerket seg ved å dele ut løpesedler i lokalmiljøet. En lørdag kveld på vå¨ren i 1995 ble tre somaliere i Risør angrepet av nynazister. Somalierne flyktet inn på videosenteret og ble senere kjørt hjem av politiet. Slagvåpen med nazi-merker ble beslaglagt hos nynazistene.68
Jentene kommer
Høyreekstremistiske miljøer er svært mannsdominerte over hele verden, så også i Norge, men i 1995 skjedde det en endring. Valkyria er navnet på en jentegruppe med, i følge egne opplysninger, ca. 20 medlemmer fra forskjellige nasjonalist-miljøer i Østlandsområdet. De skal etter eget utsagn arbeide "mot bordeller og for å hjelpe eldre mennesker".69 Rasespørsmål var sentralt i jentenes verden70: "Blandede ekteskap vil føre til en grå rase. Den hvite rase er helt genuin og må ivaretas." De ønsket et tradisjonelt kjønnsrollemønster der den naturlige kvinnerollen fikk sin rette plass, og man skulle også arrangere studiesirkler der man tok opp vikingetiden. Navnet ble tatt etter valkyrjene som bar døde krigere til Valhall. De tok avstand fra å være nazister og hadde forbud mot heiling på aksjoner, men "hva man gjør på fritiden er en annen sak". Det eksisterer to grupper med Valkyria-navnet i dag; en i Oslo tilknyttet Viking, og en i Drammen tilknyttet Boot Boys.
Fortsatt eksisterende, men i tilnærmet dvaletilstand i 1995 er Djerv i Trondheim. Birkebeiner-gruppen og Hvit Arisk Motstand fra Brumunddal/Gjøvik-traktene må anses som nedlagtt. Den tidligere sentrale lederen i dette miljøet, Jan Holthe, ble til slutt tiltalt for en rekke straffbare forhold bl.a. trusler mot ordføreren i Brumunddal. Høsten 94 kom en "nasjonalistisk studentgruppe" på Universitetet i Oslo. Michael Knutsen formidlet kontakt mellom studentavisen og et angivelig medlem av gruppen som i kjent stil påberopte seg et stort medlemstall. Tusheten fra denne gruppen har vært øredøvende siden.
Paraplyorganisasjonen Norsk Ungdom og deres tidsskrift Ung Front prøver å fungere som viktige bindeledd gruppene imellom, og kan til en viss grad sammenlignes med den koordinerende rolle STORM-tidsskriftet har spilt i Sverige.
Vold og terror
Aktivitetsnivået blant de yngste, militante gruppene har vært svært høyt i 1995. Det er minimalt med propaganda-utsendelser, og de skriveføre i disse miljøene har konsentrert seg om sine tidsskrifter. Aksjoner er viktigst, og tidsskriftene i miljøet er dominert av beretninger om turer og aksjoner. Det meste av rasistisk propaganda er skrevet før, og medlemmer av disse grupperinger ser tydeligvis ikke noe poeng i å tygge dette om igjen. Man forsøker heller å flytte debatten opp på et annet nivå, og snakker om rase og nasjon og ikke om hvor mye asylsøkere får i klesgodtgjørelse, slik Myrdal gjorde i sin tid.
Volden som utøves fra disse miljøene har vist en urovekkende økning, og det høynete aktivitetsnivå har følgelig satt deres meningsmotstandere i alarmberedskap.
Antirasistisk Senter har registrert over 40 direkte voldelige angrep utført av høyreekstremister i 1995, men i tilegg kommer trusler, hærverk o.l. .(Se vedlegg 1). Dette tallet er et anslag og er ikke det totale tall for omfanget av vold og terror fra disse miljøene. Handlingenes grovhet spenner fra bomber og pistolskudd til slag og spark.
Det har ikke vært noen store konfrontasjoner mellom antirasister og nynazister i 1995. Det har forekommet mindre sammenstøt i Tønsberg og Hønefoss, men dette har vært i forbindelse med sene kveldstimer i helger der begge grupperinger har vært ute i byen. Tidligere år har folk fra Blitz-miljøet angrepet puber hvor nynazister forsøkte å etablere et stamsted, og det har vært heftig diskutert hvorvidt dette var en egnet strategi. En konsekvens av dette har imidlertid vært at ingen nynazister marsjerer i Oslos gater. Blitzhuset har vært utsatt for to bombeangrep, røykgranater, ildspåsettelse samt skyting med skarpe skudd gjennom vinduer. Svaret fra Blitz-huset har ikke vært hevnjakt på kjente nynazister, men fredfylte protestdemonstrasjoner. Det er en helt grunnleggende forskjell i menneskesyn, verdier og holdninger i det høyreekstreme miljøte og samfunnet forøvrig. Man ser ikke vold som noen løsning i antirasistiske miljøer. De mest sentrale aktørene i rasistiske grupper er godt kjent i det antirasistiske miljøet, men blir ikke bombet eller hugd med øks av den grunn.
Militante grupper er både et sosialt og et politisk problem. Hadde de vært som andre kriminelle ungdomsgjenger ville de kun vært et sosialt problem. De vanlige instanser som rettsvesen, barnevern o.l. ville tatt seg av det. Imidlertid er det et politisk element som gjør at det skal mere til for å integrere dem tilbake til samfunnet. Den politiske kulturen domineres av rasisme og vold - en blanding som lett gjør at kontakten med virkeligheten blir dårlig og man ser seg selv som en "kriger" som skal frigjøre Norge fra innvandrere, kommunister og "slappe myndigheter".
Det er likevel en tungt å være rasekriger i Norge - de får jo ikke ut alle innvandrere uansett hvordan holdningsklimaet har utviklet seg. Gjennomtrekket i miljøet viser dessuten at ungdom i Norge skjønner at meningen med livet ikke ligger i å bli nynazist.
Rasismen ut til folket
Det er ikke morsomt å sitte i kjelleren og være rasist, nazist eller nasjonalist. Man må ut og gjøre noe, og et vesentlig poeng er at andre får vite om det. Dette kan gjøres ved hjelp av andre medier eller gjennom å lage sine egne. Massemedia fungerer som en kanal til "vanlige folk", mens de egenproduserte trykksaker blir for menighetsblader å regne.
Massemedia
TV og aviser liker saftige saker og en ekstrem uttalelse eller en spektakulær hendelse blir alltid slått opp i media. Norske høyreekstremister har lært seg hva som skal til for å få en sak i avisene. Dette har ført til et tidvis svært tett samarbeid mellom høyreekstremister og media.
VG kunne 24. april 1995 fortelle at de var blitt kontaktet fem ganger av nynazister som ville selge opplysninger om Blitz-bomben mot kontant betaling. Et forsøk som, antagelig ikke uten grunn var basert på rasistenes tidligere erfaringer med sjekkhefte-journalistikk. Michael Knutsen er en svært aktiv mellommann i forhold til den etablerte pressen, og ynder å omtale seg selv som journalist. Bilder fra arrangementer, videofilming ogadresser og kontaktpersoner i høyreekstreme grupperinger - alt kan ordnes bare betalingen er passe. En videofilm produsert av Michael Knutsen om våpentrening i Oslo skapte en viss debatt , men ellers er pressen lite villige til å diskutere denne problemstillingen. Ved å kjøpe stoff fra høyreekstremister kan pressen havne i en felle ved at hele oppslaget kan være bygget på løgn og ikke fakta, plantet av høyreekstremister og behandlet akkurat slik de ønsket. Slik journalistikk er betenkelig utfra flere momenter.
• Høyreekstremistene får penger, og media bidrar derved til å fremme aktiviteter framfor å avsløre dem.
• Det gir høyreekstremistene selvbestemmelse over hva slags mediedekning de vil ha, hvilke vinklinger som skal brukes og hvordan stoffet skal presenteres. Kritisk journalistikk blir erstattet av layout på kildematerialet.
• Journalister havner i et avhengighetsforhold til nazistene for å få mere stoff. Jakten på det sensasjonelle oppslaget er grobunn for en kamp mellom journalister og kan føre til at man blir engstelig for å skru igjen kranen.
• Publikum får høyreekstremistenes syn på hvor viktige og farlige de er, og ikke en kritisk journalistisk vurdering. Ved å selge avsløringer av egen aktivitet kan man lekke opplysninger på en måte og til en tid som passer inn i en strategisk vurdering av egen virksomhet.
Innvandringsmotstandere, rasister og nynazister er godt stoff for media, fordi de nesten alltid gir ekstreme uttalelser eller bisarre bildemuligheter. Dette gjenspeiles i debattprogrammer der rasister av alle avskygninger blir invitert for at alle synspunkter skal komme fram i demokratiets og ytringsfrihetens navn. Dette har bidratt til en normalisering av disse miljøenes standpunkter. Media har i slike tilfeller fungert som en kanal der høyreekstremister fritt kan fremme sine synspunkter. Disse programmenes jakt på "temperatur og action" fører til at f.eks. Antirasistisk Senter får forespørsel om å skaffe en jøde og en nazist som skal diskutere om Holocaust fant sted eller om det bare er løgn. Høyreekstremistenes motiv for å delta i slike program er at dette gir dem en fantastisk mulighet til å levere sitt budskap rett hjem i stuene til folk. De vet de vil bli motsagt, og at noen i programmet vil fordømme dem og ta avstand, men gevinsten ved å kunne få fremføre en rasistisk argumentasjon rett hjem til folk via TV er større enn ulempene.
Ukeblader haroppdaget at høyreekstremister kan være godt stoff, og har trykket flere portrettintervjuer med ledende skikkelser. Det være seg Ole Krogstad i Alle Menn, eller kvinnelige høyreekstremister i "kvinne-blader". Redaksjonsmedlem i Fritt Forum, Lillian Evant, ble intervjuet i bladet "Henne", og avbildet iført myk genser sammen med sin katt. "Benekter du Holocaust?", spurte intervjueren. "Det vil jeg ikke kommentere" lød svaret. 71
Hvorvidt norske høyreekstremister når fram med sitt budskap gjennom massemedia er mer enn tvilsomt, men at det bidrar til å normalisere og avmystifisere rasismen er ingen dristig påstand.
Høyreekstreme media
På toppen av høyreekstremistenes medieverden troner "Knutsens Konsern"; en stadig økende og strammere organisering av publikasjoner og selskap.
Fritt Forum/Norsk Blad er selve krumtappen i dette imperiet, og har utkommet regelmessig med lavt sidetall og 9 utgaver i året. Bladets linje har skiftet de siste to årene. Den samlende paraply-profil fortsetter ved at man søker å gi informasjon om alle grupper på ytterste høyrefløy; i form av brede intervjuer og i notisform. Slik sett fungerer bladet etter sin hensikt som brobygger og felles plattform. Knutsen skriver selv om målet med bladet:
"Hovedtanken bak FF/NB var fra første stund å danne et fellesorgan for norske nasjonalister og innvandringsmotstandere. Dette for å stimulere/støtte både rendyrkede nasjonale partier, og for å virke som en pådriver for en mer restriktiv asyl- og innvandringspolitikk bl.a. overfor Frp."72
Nytt i 1994 var en stadig mer hatsk linje i forhold til miljøer på venstresiden og antirasistiske aktivister ved å trykke "avslørende" artikler om ulike nettverk blant sine meningsmotstandere. Artiklene har imidlertid hatt så mange feil at man kan undres om det er bevisste forsøk på føre folk bak lyset.
I 1995 ble profilen lagt om til en mer ekstrem retning. På lederplass argumenterte man for dette skiftet:
"Vi har i den siste tiden tatt konsekvensene av bl.a. Fremskrittspartiets klare, nasjonal-liberale omdreining og har gjort FF/NB mer frispråklig mht. radikale retninger. Det er intet poeng for oss å være en "blåkopi" av Frp-avisen Fremskritt".73
Denne kursendring har ført til en egen ungdomsside, omtale av fotballvolden på kampen mellom Irland og England som "radikal aktivitet", publisering av adressen til den engelske terrorgruppen Combat 18 og oppfordringer om å sende informasjon om antirasister til det internasjonale Anti-AFA-nettverket.
Fritt Forums Flyktningehjelp har som formål å samle inn penger for å hjelpe flyktninger der de er, og for at de ikke skal komme hit. FNs Høykommisær har bedt om at innsamlingen stanses, men dette har hittil blitt ignorert. En sum penger ble oversendt FN, men summen ble øyeblikkelig returnert.
Norsk Telefonavis har fortsatt åpne linjer og oppdaterte nyheter hver fredag. To hovedsaker og fem notiser samt egen-annonser kan man lytte til for ca. 60 kroner. Tele- og dataforbundet sendt i juli 1995 en henvendelse til ledelsen i Telenor og gjorde ledelsen oppmerksom på telefontjenesten. Telefonen ble stengt, med tre måneders oppsigelsestid. Knutsen anket omgående vedtaket, og saken er i skrivende stund fortsatt til behandling.
Tidsskriftet RAPPORT utkommer hver 14.dag og er et nyhetsbrev om det som skjer i Norge. Fire sider og enkel layout, men ganske sikkert til forargelse for mottakerne der man kan lese om hver eneste ting utlendinger måtte ha gjort av negativ art i Norge. Interessen var imidlertid ikke stor, og etter et kort liv ser Rapport ut til å avgå stille ved døden ved inngangen til 1996.
Utgiver av Knutsens prosjekter har vært "Anders Langes Venner". Finansieringen skjer via abonnement, støttegaver og fondsaksjer. En fondsaksje kostet kr. 475,- og ble gitt som et “rentefritt lån” til bladet i 18 måneder for deretter å kunne løses ut. Skal man tro bladets egne tall innkommer en del penger hvert nummer i form av rene støttegaver. Fritt Forum fremhever Kjuus og SI som de største og mest trofaste bidragsgivere. Foreningen Fritt Forum ble stiftet i 1994 for "å fremme FF/NBs økonomiske investeringskapasitet og økonomi generelt." Ved innbetalingsfristen 4.november 1994 var det kommet inn 109.000 kroner fordelt på andeler á kr. 1.000,- . Av disse var 58.000 tidligere fondsaksjer som ble innløst. Dette ga kr. 51.000 i ny kapital. 40.000 ble trukket ut til et “sted-prosjekt” i Oslo, og netto kapital for Fritt Forum ble kr. 11.000.74 Det planlegges å omdanne det hele til et aksjeselskap i 1996.
I Jessheim-traktene hviler man ikke, og postordre-selskapet NordEffekter ble etablert høsten 1994 med samme postboksadresse som RAPPORT. Her selges T-skjorter, plakater og CD’er med svensk og engelsk viking- og nazi-rock, samt noe litteratur. En egen kolleksjon med klistremerker er produsert med tekster som "Landssviker - autorisert rottebevis", "En god blitzer er en massakrert blitzer" og "Knus røde landssvikere". Knutsen fikk problemer da media avslørte at NordEffekter solgte britiske Combat 18s Redwatch-blad som inneholdt dødslister over norske antirasister. Knutsen bedyret at det var en glipp, men samtidig selger NordEffekter plakater fra Combat 18. Forholdet er under etterforskning.
Rock & Nation var navnet på fanzine/prislisten til NordEffekter; et forsøk på å lage et mer ungdommelig navn. I 1995 skiftet navnet tilBlood & Honour; samme navn som det engelske nynazistiske nazi-rock-nettverket. Trykksaken er en blanding av produktinformasjon og smånotiser om musikk og band, og er et forsøk på å lage et norskt white-power-musikkblad.
NordFilm var neste skritt ut, og selskapet skal selge og produsere videofilmer av interesse for sine meningsfeller. Den tekniske kvaliteten er dårlig, men innholdsmessig er det imidlertid enda verre, og helhetsinntrykket gir et mildt sagt lattervekkende inntrykk. Det er betegnende at man i annonsene vektlegger at filmene kommer i "proff cover-boks" og innpakningen er nok det beste ved disse produktene. Det kan virke som om hensikten er å ha et filmselskap for å styrke inntrykket av en seriøs og voksende bevegelse. Innholdet kan neppe være egnet til annet enn underholdning i godt lag; selv for de mest innvidde.
Første produksjon var fra Fedrelandspartiets årsmøte. I en time kunne man skimte Trefall og andre sentrale aktører svare på spørsmål, samt et lengre innslag akkompagnert av høystemt svensk nasjonalist-rock der rundt 15 landsmøtedeltakerne tuslet rundt i Skudeneshavn og hadde sosialt samvær.
Neste film var dokumentaren "Norwegian Skinheads" som åpnet med bilder fra Hønefoss-marsjen der VIKING-leder Erik Solheim i ført svart slips forklarte om hvordan han kjempet for demokrati og nasjonen Norge. Filmens høydepunkt er Ole Krogstads bulldog som velter seg rundt i godstolen iført Ku Klux Klan-t-skjorte.
"Norsk Motstand" er tredje film om aktiviteter i første halvår 1995 med filming fra demonstrasjoner og turer til Sverige for å delta i marsjer og konserter. Endeløse nærbilder på norske nynazister som står, går og sitter og stirrer tomt inn i kamera. Aktørene synes nok selv at det blir litt trøttsomt med kameraet i lengden for de forsøker å sprite opp filmen litt ved å lage litt aktivitet. Mens de ventet i Gøteborg på å bli transportert i busser samlet den norske kontingenten seg på en parkeringsplass med det norske flagget. Når alle er stilt pent opp ser Kyvik seg fornøyd rundt og brøler: "OK - så heiler vi!", og ganske riktig - 20 norske nynazister brøler lydig: "Sieg Heil, Sieg Heil!" i en fem minutters tid, mens Knutsen fortvilet forsøker å få kontroll over zoom-knappen sin.
"Motstand 2" er den nyeste produksjonen. Denne videoen fortsetter tradisjonen fra den foregående med rapporter fra turer til konserter i Sverige, hvor bl.a. Vidkuns Venner spiller med en vokalist som er mistenkelig lik Ole Krogstad. Videoen inneholder ellers opptak fra innsiden av Aker Kulturverksted der de maskerte nynazister løper rundt og samler våpen og spretterter før angrepet på motdemonstrasjonen.
Det er inngått et samarbeid med et annet selskap; NS 88, som er basert i Hillerød i Danmark. Fra deres katalog kan vi finne følgende begrunnelse for selskapets eksistens:
"Alle massemedier er okkupert av jøde-systemet. Det eneste stedet hvor hvite nasjonal-sosialister kan komme ut med Budskapet er på video. Siden det er få i NS-bevegelsen i dag som er i stand til å redigere video skikkelig, er det dette hullet som NS88 forsøker å fylle."75
Dette er en samling av selskaper og postbokser som Erik Blücher ville ha nikket anerkjennende til, og her ligger et opplegg for å flytte penger i stor skala, men spørsmålet gjenstår om det eksisterer noen penger å flytte. Michael Knutsen arbeider uten tvil hardt for å få prosjektene til å fungere sammen, men det hele minner om ordtaket “Tomme tønner romler mest”.
Michael Knutsen blir riktig ilter hvis noen våger å antyde at han er en edderkopp eller fører for høyreekstremistene i Norge, men uansett hvilke grupperinger som måtte ha møter eller samlinger, så er Knutsen tilstede. Ikke for å “føre” eller spinne edderkopp-nett; nei langt i fra, kun for å dekke møtet for Fritt Forum. Knutsen laget i 1993 en "Politisk håndbok for nasjonalister - ideologisk forankring og argumentasjonsteknikk" der store deler av innholdet var viet en presentasjon av ham selv. Han viste med dette heftet at han neppe er noe ideologisk føreremne for en samlet norsk høyreekstrem bevegelse. Knutsens hefte fikk sin avløsning i 1995 av "Aktivisthåndbok for nasjonalister»"produsert av Nasjonalistisk Presse og informasjonstjeneste. Denne var meget detaljert og var klart innrettet mot en mer aksjonsorientert målgruppe med svært grundige tips som f.eks: "Løpesedler finnes i alle mulige størrelser" og "Husk alltid å spørre eieren først før man maler slagord på veggene", og manet alle aktivister til "Oppfør deg alltid verdig i god norsk, nasjonalistisk ånd".
Andre tidsskrifter er Ung Front som er et blad for "radikale nasjonalister". Det finnes mindre kopierte blader som Ragnarokk og Vikingen som begge er av drålig kvalitet og beregnet på de mest iherdige aktivister. Folk og Land fortsatt tutler av gårde. Erik Gjems-Onstad gir ut en underlig trykksak, Nytt og kommentarer, som nærmest er en egen fanklubb-avis for ham selv der han gjengir sine egne leserbrev og andre kommentarer på aktuelle saker. HYSJ heter et oppkopiert tidsskrift som ble distribuert i Grenlands og Horten-området.
Nærradio
Nærradioer har siden starten i 1982 vært en arena der høyreekstremister av ulik kaliber kan boltre seg i innringingsprogrammer, nattsendinger o.l. Tonen er litt mer frivol her enn i NRK, og det har vært programmer og radiostasjoner som har fungert som arenaer for innvandrerhets.
Radio Bergen
Den kjente nærradioredaktør Ivar Garberg har blitt anmeldt for rasistiske uttalelser uten resultat, men har ikke latt det hindre fortsatte sendinger i Bergens-området. Han begynte etterhvert å inkludere uttalelser om sin tidligere kone i sendingene, og da var grensen nådd. Men i retten ble det lagt fram erklæringer om at Garberg ikke var tilregnelig og følgelig ikke var strafferettslig ansvarlig for sine handlinger. Radioens styre støttet fullt ut sin uansvarlige ansvarlige redaktør. Etter mye juridisk spissfinderi har imidlertid saken foreløpig endt med et redaktørskifte der hans sønn har tatt over roret. Garberg selv fortsetter som programleder. Garberg ble høsten 1995 saksøkt av Jan Høegh for å ha startet det feilaktige ryktet om at Høegh var leder for Norges Patriotiske Enhetsparti.
NiteRocket
Oslo-nærradioen NiteRocket ble kastet ut av sine lokaler i Dronningensgate i Oslo i 1994, men fant seg snart til rette i Østerdalsgaten på Vålerenga. Før det skjedde, ble de møtt med en stor demonstrasjon i14.januar 1994 der 20 høyreekstremister ble arrestert av politiet og mange ble stanset ved bomringen inn til Oslo.
Demonstrasjonen stanset på ingen måte redaktør Rune Kjelldahl og hans medarbeider Berit Skarløw . Lokalene på Vålerenga ble gjort hjemmekoselig med hakekors og bilder av Hitler på veggene. Studioet har ofte hatt gjester i helgene. Natt til lørdag 24.september 1994 samlet femti høyreekstremister seg i lokalene i anledning ett-års dagen for dødsfallet til den engelske nazi-rockeren Ian Stuart Donaldson. De samlet seg med fakler, køller og skjold og begynte å rope rasistiske slagord og “Sieg Heil”. Beboerne ble svært skremt og forbipasserende Vålerenga-beboere ble trakassert. Etter rask mobilisering samlet en stor gruppe motdemonstranter seg for å forsvare Vålerenga mot nynazistene. Man hadde friskt i minne 26.12.93 da NiteRocket hadde minnesending for Ian Stuart og det ble avfyrt hagl-skudd og kastet brannbomber mot Blitz-huset. Fredag 16. desember ble det avholdt en stor demonstrasjon på Vålerenga mot NiteRocket. Arrangøren, Vålerenga Vel, samlet bred støtte fra hele lokalmiljøet der alle fra fargehandleren på hjørnet til presten markerte sin misnøye med radioens aktiviteter i deres nærmiljø. Redaktør Kjelldahl lot ikke demonstrasjonene gjøre noe dypt inntrykk og fortsatte sine sendinger.
NiteRocket har fungert som en banebryter for nazi-rockens inntog i Norge, og som kommunikasjonskanal for det høyreekstreme miljøet i Østlandsområdet. Redaktør Kjelldahl selv mener at stempelet som nazi-radio ikke er ufortjent:
"Nei, vi har diverse ting på veggene og vi har spilt låter med nasjonalsosialistisk innhold, og sånn sett er det berettiget....I 1994 ble det allment akseptert å være nasjonalsosialist, og i 1995 kommer nazismen etter. Vår radio har bidratt sterkt til å øke aksepten for det blå/brune miljøet. Vi var de første som viste hakekors til media for to år siden. Nå er det ingen som reagerer.... Vi ferdes i et brunt miljø som ikke driter i buksa bare de ser et hakekors....Jeg er nasjonalsosialist pr. stemmeseddel, pang og ferdig med det...Med det mener jeg den demokratiske, koselig og menneskelige delen, ikke tysklandsversjonen med verdenserobring og trakassering av farvede"76
23.november var det slutt for NiteRocket i Østerdalsgaten. Huseieren maktet endelig å få kastet Kjelldahl ut, og han signaliserte en omlegging av radioen, og påsto at programleder Skarløw var ute: "Nå skal vi drive en rocka, upolitisk og uskyldig men kanskje litt godblå nærradio."77
NiteRocket har spilt en betydelig rolle for det norske høyreekstreme ungdomsmiljøet. Radioen har spredd interesse for nazi-rock, noe som har bidratt til et økt postordresalg av slike plater, og følgelig hatt indirekte betydning for rekrutteringen. Radioens profil har gjort de nattlige sendingene til et forum for utveksling av hilsener og for informasjon om blader, tidsskrifter, konserter og aksjoner. De hakekors-prydete lokalene har fungert som samlingssted for lokale og tilreisende nynazister og derved hatt en viktig sosial funksjon.
Datakommunikasjon
I dag kan man nesten ikke åpne en avis eller blad uten at data-verdenen slår imot en med Internett, databaser, modemer og PC’er. Kommunikasjon over hele verden kan i dag gå raskere, tryggere og enklere enn noensinne. Dette har også norske høyreekstremister oppdaget.
Nasjonal Allianse
SAMORA Magasin avslørte våren 94 det tyske nazi-nettverket “Thule” som via datamaskiner kommuniserte over hele Tyskland. Vertsmaskinen het “Wiederstand BBS” og var en nazistisk database med over 70 konferanser med stoff om alt fra nazistiske publikasjoner til informasjon om fester, markeringer og diskusjoner om nynazistiske strategier. Det ble diskutert flittig i alle konferanser og en konferanse handlet om antirasister, der navn og opplysninger ble utvekslet mellom brukerne av nettverket. Norge har ikke hatt noe lignende selv, om aktører i det høyreekstremistiske miljøet er aktive i diskusjonsgrupper rundt om på vanlige BBS’er. Tidlig høst 1994 var imidlertid den første norske BBS’en av dette slaget et faktum; Nasjonal Allianse BBS. Drivkraft var Fedrelandspartiets Ungdoms leder Arnljot Moseng. Aftenposten avslørte at Nasjonal Allianse hadde tette kontakter til Thule-nettverket. Brukerloggen viste at Arnljot Moseng hadde vært inne på basen 73 ganger. Moseng bekreftet overfor Aftenposten at målet var å koble den norske databasen opp mot et globalt nasjonalistisk nettverk. Nasjonal Allianse hadde reklame for Fedrelandspartiet, samt artikler fra Fritt Forum/Norsk Blad. I konferanse-avdelingen var det opprettet en egen Anti-Antirasisme-konferanse der man oppfordret brukerne til å legge inn meldinger om “Blitz-svin”. Blant meldingene fant man bl.a. følgende:
“Hvis vi hadde gått sammen en 20-30 stykker kunne vi med letthet tatt Blitz-huset en natt hvor de bare har 4-5 vakter tilstede” (Maverick til alle). “Du kunne for eksempel lufte dette for Viking-gutta”. (Moseng svarer Maverick)
Moseng benektet alle Aftenpostens funn uten å kunne gi noen forklaring på hvordan “noen” hadde fått tak i hans passord på den tyske nazi-databasen. Moseng la ned basen og trakk seg som leder av Fedrelandspartiets Ungdom.
Motstand BBS
Oppfordringer om å utrydde muslimer med gass, bombe Blitz-huset, grov innvandrerhets, nazi-slagord, Ku Klux Klan-propaganda og NS-plakater fra krigen, var noe av tilbudet fra den elektroniske oppslagstavlen Motstand BBS. "Vi trenger ikke pakkiser som knivstikker og klager på politikere her i landet! Hvis de ikke er fornøyd med systemet, så send dem til helvete hjem! Og kommer de hit og stikker ned noen, så til helvete skyt dem for faen!!! Forbannede svin!" lød en av meldingene på anlegget. Database-eieren oppga at han er medlem av Viking.78 Politiet aksjonerte mot basen, og et 26 år gammelt medlem av Fedrelandspartiet og en 19 år gammel nasjonalist ble arrestert og siktet for å ha fremsatt trusler mot offentlig tjenestemann. Siktelsen kom følge av etterforskning av trusler fremsatt på databasen. En navngitt polititjenestemann ved Oslo Politikammer ble uthengt som "pedofilt svin", og at han "står bak terror og trakasserer ungdom i Oslo øst".79
Internett
Norske høyreekstremister har ennå ikke etablert en egen side på Internett, og norske Internet-leverandører har holdt en streng linje på hva de ønsker å slippe ut via sine maskiner. Internasjonalt er det imidlertid en mengde steder for en som er interessert i rasisme og nazisme, og norske meningsfeller har lagt igjen sine hilsener på flere steder. En av de mest profesjonelle nazistiske Internett-sidene heter "Stormfront" og inneholder en stor internasjonal seksjon, der man kan finne opplysninger om den norske "Motstand BBS". Musikk er en viktig aktivitet blant nynazister, og inntil nylig var Resistance Records den ubestridte ener, som bl.a. sendte ut et elektronisk nyhetsbrev, der norske nynazisters aktiviteter ble omtalt på lik linje med hendelser i Tyskland og England.
Internett er en enkel og rimelig måte å kommunisere med andre på. De nazistiske nettverk kan bidra til å opprettholde moralen ved at man kan holde kontakt med andre likesinnede, og på den måten minske følelsen av å være alene. En aktivist som ønsker å skolere seg, kan hente ned store mengder dokumenter fra Internett om alt fra historisk revisjonisme til taktikk for nazistiske organisasjoner. Datateknologien vil hjelpe norske høyreekstremister å kommunisere med sine meningsfeller, men det er aktiviteter i Norge som vil avgjøre deres troverdighet.
Den todelte mediestrategi som er skissert i dette kapittelet er høyreekstemistenes viktigste vei ut til folk. Selv de reportasjer som avdekker vold og trusler kan tolkes positivt av miljøet selv, fordi det birdrar til å spre frykt hos sine meningsmotstandere. Denne type reportasjer kan også fremkalle forståelse hos enkelte forskere og politikere, som ser volden på som et tegn på hvor stor motstand det er mot innvandring i Norge, og løsningen kan bli at man gjør noe med volden og ikke med voldsutøverne.De egenproduserte medier har en innvortes funksjon ved å styrke kampmoral og nettverksoppbyggende informasjon om hverandres aktiviteter. Det har også en rekrutteringsfunksjon ved at en så stor samling av ulike medier, postorrdreselskap osv. skal gi inntrykk av at dette er en bevegelse som både har orden i sysakene og som er i sterk vekst, og derved virke mer lokkende på nye folk.
På den annen side kan det hele få et komisk skjør ved at man år ut og år inn gjentar de samme argumenter, maler på det samme fiendebilde og tviholder på bilde av seg selv som nasjonsen og rasens redningsmenn. Det prøves av alle krefter å lage seriøse og tillittsvekende produkter, men det er et umiskjennelig russeavis-preg over det hele som gjør at den storepolitiske og rekrutteringsmessige framgang uteblir.
Anti-antifa
Uttrykket “Anti-antifa” kommer opprinnelig fra Tyskland og betyr aksjoner og høyreekstrem virksomhet rettet mot antirasister og andre meningsmotstandere. Dette foregår over hele verden parallelt eller i forkant av angrep på minoriteter. Hensikten er å skremme, og i verste tilfeller, eliminere meningsmotstandere og derved få "fri bane" for ens egentlige handlinger. Virksomheten er todelt, først samles inn personalia om motstandere for deretter å iverksette handlinger mot dem.
Allerede på 70-tallet aksjonerte personer tilknyttet Norsk Front mot meningsmotstandere og butikker som f.eks. de venstre-orienterte Oktober-bokhandlene . Myrdal startet landssviker-registeret sommeren 1992 for å "registrere nye landsforrædere som går utlendingenes ærend". Fritt Forum/Norsk Blad har sin egen form for anti-antifa med artikler om antirasister og folk med tilhørighet til Blitz. Sannhetsgehalten har ikke vært imponerende stor, men gjentatte artikler har skapt et inntrykk av en dulgt trussel. Anti-antifa foregår på mange plan i Norge i dag, og en egen gruppe er opprettet med dette som sin hovedoppgave. Denne gruppens eksistens ble bekreftet i Fritt Forum nr. 9-95 da man omtalte voldshandlingene mot antirasister som en aksjon utført av fire Anti-AFA-medlemmer.80
Denne volds- og terror-virksomheten kan beksrives slik:
Utøverne er alt fra privatpersoner til medlemmer av organiserte grupper og ikke minst Anti-antifa-gruppen.
Virkemidlene har et stort spenn fra trusselbrev, telefonterror, falske postordrebestillinger, innklaging av antirasistiske organisasjoner til myndigheter, injuriesøksmål, falske anmeldelser, klager til pressens utvalg, hærverk, vold, bomber, brannstiftelse og publisering av dødslister.
Ofrene er f.eks. aktive antirasister, antirasistiske organisasjoner, offentlig institusjoner, offentlig ansatte, politikere, journalister, enkeltpersoner som har engasjert seg offentlig, flyktningesekretærer, leserbrevskribenter mm. Dette foregår i stor utstrekning over hele landet, men har i all hovedsak vært skjult for offentligheten fordi ofrene ikke vil stå fram av frykt for å få mere ubehageligheter.
Konsekvensene får direkte konsekvenser for offeret, men man gir også andre et signal om at motstand mot rasisme betyr represalier. "Innbitte og tøffe aktivister" kan regne slike ting som en del av hverdagen, og ikke ta så hardt på det. "Folk flest" har imidlertid aldri blitt utsatt for slike trusler, og det er dessverre mange eksempler på at folk har latt seg skremme til taushet. Ikke minst gjelder dette når trusler er rettet mot foreldre, egne barn eller kjærester.
Det er en stor variasjon i utvelgelsen av ofre, og hvilke virkemidler som tas i bruk. I oktober 1995 ble en jente fra Pakistan nektet å arbeide i en Dressmann-butikk i Oslo fordi hun var pakistansk. Hennes medelever reagerte sterkt og møtte opp hos arbeidsgiver for å protestere. Etter betydelig mediedekning gikk arbeidsgivere tilbake på sin avgjørelse.
Kort tid etter mottok skolen et brev:
"Til de avbildete elever.
Vi reagerer med avsky og sinne på deres reaksjoner mot daglig leder ....i Dressmann etter at han ikke ønsket pakistanske Sadia i sin stab. Hva har dere med dette forholdet å gjøre? Er det slik å forstå at dere drittunger skal bestemme hvem som skal få arbeid i norske bedrifter og forretninger Alle arbeidsgivere har sin fulle rett i å ansette hvem de vil etter kvalifikasjoner og erfaring. Tenk å forårsake så mye oppstyr og kvalme om en slik fillesak bare fordi dette gjaldt en innvandrerpike. Vi har sendt blomster og takk til ..... og det vil vi gjøre overfor alle som følger samme prinsipp. Nå er vi i den heldige situasjon at vi kjenner deres identitet på grunn av foto og vi kjenner også til deres bostedsadresse så nå skal vi "aksjonere" mot dere. Og det skal føles på kroppen. Denne piken kan ta seg arbeide i en av de altfor mange innvandrerbutikker i Oslo hvor hun er velkommen og sikkert vil trives sammen med sine egne. Vi vil ikke ha henne i norske forretninger. Da vil vi miste kunder. I de fleste innvandrerbutikker vanker det både rotter og mus er de tpåvist av helsemyndighetene så der må det være spennende å arbeide. Vokt dere. Kunder av Dressmann"
Personer som har uttrykt sin motstand mot rasisme og rasistiske grupperinger har blitt forsøkt stanset ved hjelp av klager til Pressens Faglige Utvalg, Kringkastingsrådet og injuriesøksmål. Antirasistisk Senter mottar mange trusler, samt flere forsøk på å ramme og diskredittere Senteret. Dette er forsøk på å få myndigheter og andre til å stanse støtte til Senteret og dets prosjekter. Dette er en annen form for anti-antifa-virksomhet som skaper frustrasjoner og stjeler tid. Sammen med voldelige aksjoner fører det til at antirasistisk arbeid blir tyngre for de allerede aktive, og det kan skremme andre fra å begynne.
I oktober 1994 ble det avslørt at Blitz hadde vært infiltrert i nesten ett år av en 16 år gammel jente. Infiltratøren hadde vært svært aktiv i antirasistisk arbeid og hadde gitt sine oppdragsgivere på ytterste høyre jevnlige informasjoner om aktiviteter og personer i Blitz-miljøet. Jentas identitet ble avslørt etter intern spaning i Blitz-miljøet og hun har siden forsterket sine kontakter til nynazistiske miljøer. Infiltratøren stjal mobiliseringslisten fra Blitz-huset noe som medførte en serie med telefontrusler til hundrevis av aktivister i Osloområdet og også til deres foreldre og slektninger. VG trykket artikler der opplysninger fra infiltratøren ble presentert som fakta. Fritt Forum nr. 9/94 trykket en rapport fra infiltratøren. Artikkelen er en oppramsing av navn og utdrag fra brev og interne møter, og viste at infiltratøren fikk tak i mange opplysninger og detaljer. I desember 94 sirkulerte løpesedler i Oslo med bilde og navn på antirasistiske aktivister som skulle "tas". Etterforskningen har foreløpig ikke gitt noen resultater.
Den britiske nynazistiske kampgruppen Combat 18 sendte ut dødslister over sine hovedmotstandere i Norge. Disse nordmennene er først og fremst personer med tilknytning til Blitz-miljøet i Oslo.81 Listen ble senere publisert i svenske nynazistiske tidsskrifter.
Høsten 1995 var det en organisert hetskampanje mot lokalpolitikere med innvandrerbakgrunn. Den hvite sørafrikaneren Anthony Hawke, 3. kandidat på Senterpartiets kommunevalgliste i Gjøvik ba om politibeskyttelse etter trusler om at han står øverst på norske nynazisters hatliste. I krasse ordelag omtales det tidligere ANC-medlemmet som "hvit raseforræder fra Sør-Afrika". Det oppfordres til å sende brev og postkort med hets og sjikane til ham og åtte andre navngitte politikere. Om listetopp Athar Ali på Flerkulturell liste i Oslo heter det at han er "tidligere RV svin", og leder av en "svartingliste". Angrepet på RV-lederen Magdahls hjem i september 1995 er det mest alvorlige angrepet mot en politiker i 1995, men de mest alvorlige angrep har blitt rettet mot nynazistenes erklærte hovedfiende - "blitzerne". Utallige skriftlige og telefoniske trusler, flere bombeattentat, ildspåsetting og skyting gjennom vinduer vitner om hvor sterke virkemidler norske høyreekstremister er villige til å ta i bruk.
Lov og rett
Lovverket og politiets praksis har aldri vært noen stor hindring for rasismen i Norge, men i 1994 kom to meget interessante dommer.
En 29 år gammel mann i Stavanger hadde knust vinduet til en butikk tilhørende en pakistaner, skrevet ordene "KKK" og "Pakkis" på veggen, samt tent på et trekors utenfor butikken. Dette skjedde etter at han hadde sett en film om Ku Klux Klans herjinger. Høyesterett slo fast at hærverket sammen med de skrevne ord kom inn under rammene for §135a (som forbyr rasistisk propaganda) og at det var særlig grunn til å reagere fordi de var "egnet til å representere en trussel". Dommen ble 60 dagers ubetinget fengsel og ble senere stadfestet i Høyesterett.82a
Den andre saken gjaldt to svarte ungdommer som ble sjikanert og trakassert da de var på restaurantbesøk med venner. Ved nabobordet satt tre gutter som kom med rasistiske tilrop. De to ungdommene forlot stedet, havnet i slåsskamp med guttene fra nabobordet, men greide å komme seg i sikkerhet på den lokale politistasjonen. Retten uttalte i dommen: "Forhånelser som fremsettes på et offentlig sted på en slik måte som er omhandlet i denne sak er en sterk uønsket atferd. Dette er oppførsel som ikke er uvanlig i visse miljøer. Denne atferden må man reagere strengt mot for å gi minoritetsgrupper i samfunnet tilstrekkelig beskyttelse". Dommen ble betinget fengsel i 30 dager og en bot på kr. 5.000.82b
Begge disse sakene rammes altså klart av § 135a, og denne paragrafen er slett ikke er begrenset til kun å omhandle propaganda slik mange har trodd.
Et annet viktig signal ble gitt av Haugesund byrett i år.82c I en sak mot tre voldstiltalte høyreekstremister kom det fram motstridende vitneutsagn. En av voldsofrene benektet at noe galt hadde skjedd, og at han ikke husket hvordan han hadde fått skadene. Retten fastslo at offeret antagelig ennå var redd de tiltalte, og valgte å se bort fra offerets forklaring og heller feste lit til to andre vitner som fortalte hvordan de tre tiltalte hadde gått løs på offeret. En av de mest sentrale tiltalte, Tom Eiternes, ble dømt til ett års ubetinget fengsel. Dommen var meget klar: "Eiternes synes i det hele å ha en særdeles liten innsikt i det forkastelige i sine gjerninger...." Dommen ga således et krystallklart signalom hvor grensen for "innvandringsmotstand" går.
Politiet har blitt kritisert for å bagatellisere rasistiske voldsepisoder ved å unnlate å annerkjenne handlingens rasistiske komponent, og ufarliggjøre det hele med uttrykk som "guttestreker" eller "fyllerør". To eksempler på politiets reaksjoner på korsbrenning kan illustrere dette:
Fire unggutter satte fyr på et kors utenfor huset til en innvandrerfamilie. Lensmannsbetjenten sa at de fire ungdommene har forklart at det ikke ligger rasisme bak handlingen, og det tror han på. "Det er ganske enkelt guttestreker", sier han. Helse- og sosialsjefen var av samme oppfatning: "Jeg anser dette for å være kjekkasserier".82d Senere i 1995 ble den første offisielle norske Ku Klux Klan avdelingen opprettet i samme område som "kjekkasseriene" fant sted.
Politiet kan også ta slike hendelser på en annen måte:
Syv ungdommer tente på kors og skrek ukvemsord mot en chilensk familie. De ble tatt, og lensmannen var stolt over rask oppklaring. Han mente man må reagere raskt og kontant mot slike ting. "Vi håper det som er skjedd de siste dagene kan bli en advarsel mot slike utskudd i vårt lokalsamfunn. Alle skjønner vel at vi ikke kan ha slike episoder i våre nærområder."82e
Til tross for at sakene ikke kan sies å være identiske, så gir politiets uttalelser indikasjoner på hvor ulikt man anser at slike saker skal behandles.
Myndighetene har også på andre områder blitt kritisert for ikke å ta ta den voksende høyreekstremismen i Norge på alvor. Det vakte forbauselse da Arne Myrdal, dømt for å ha planlagt å sprenge asylmottak med dynamitt, talte på Youngstorget på Krystallnatten i Oslo beskyttet av et stort politioppbud.
Politiet ble beskyldt for å beskytte nynazister etter konserten på Varlo Grendehus i sommer, noe som ble kontant tilbakevist. Men hva skal man si når politiet legger en jernring rundt konsertlokalet, ignorerer vold mot pressefolk og kjører alle deltakerne i kortesje hjem igjen? Vidkuns Venner-konserten i desember er i samme mønster. Politet omringet konsertlokalet med skjold,, skuddsikre vester, køller og hadde hundepatruljer i bakhånd - i tilfelle antirasistiske demonstranter skulle dukke opp. I samme område fikk arrangørene av et raveparty beskjed om at det måtte være åtte polititjenestemenn som vakter, og at dette ville koste kr. 25.000.
Etter at 70 nynazister hadde marsjert gjennom Hønefoss i 1994, ønsket folk i byen å arrangere et fakkeltog i protest. De fikk avslag på søknaden av det lokale politiet, men fikk gjennomført toget likevel etter å ha anket avslaget inn for Justisdepartementet.
Andre distrikter har forholdt seg til nynazistiske grupper på en annen måte. Bydelspolitiet i Vikings kjerneområde i Oslo har f.eks. jobbet målrettet og systematisk i forhold til å slå ned på volden, også med tanke på å hindre rekruttering til miljøet.
Lover og regler kan ikke fjerne rasisme, men samfunnet må og skal reagere når samfunnets borgere blir utsatt for handlinger vi ikke godtar. Hvis samfunnet ikke reagerer, gir det signaler til offeret og til medlemmer av offerets gruppe om at de ikke er fullverdige samfunnsmedlemmer. Det signaliserer til gjerningsmannen og andre potensielle gjerningsmenn at det er fritt fram for å fortsette med slike handlinger.
Ut i verden
1995 ble året da norske høyreekstremister ble innlemmet i det verdensomspennende ariske broderskap på alvor. Tidligere har norske rasister vært ansett som fylliker og rotehoder i utlandet, men bildet er nå endret radikalt.
Musikk er en sentral ingrediens i aktiviteten blant de yngste på ytterste høyre. Den såkalte "white-power-bevegelsen" som ble startet av den engelske nynazisten Ian Stuart Donaldson og hans band Skrewdriver på åtti-tallet, harhatt musikk som viktigste lokkemiddel for ungdom.
Strategien har spredd seg over hele verden. Sverige er det land i verden med flest band og konserter. Rasismen har blitt forkledd vikingdrakt for å gjøre den mer akseptabel. Sentral i dette arbeidet er Erik Blücher, som alltid har vært en forretningsmann i sitt høyreekstremistiske arbeid. Han var lederen for norske nynazister i en rekke år, og forlot Norge på begynnelsen av 80-talle og har bodd i utlandet siden, og da særlig i Sverige. I 1985 drev han postordrefirmaet Edelweiss og solgte gamle tyske propagandafilmer og Hitler-taler. Det gikk ikke bra og konkursen kom. I 1993 fikk han en kompanjong Lars-Magnus Westrup, som hadde drevet i samme "bransje". Sammen startet de Ragnarock Records og Warrior Publications. Det hevdes at de selger viking-rocken i store opplag, og Ragnarock Records har hatt helsides annonser i svenske kveldsaviser. Ingenting tyder foreløpig på at Erik Blücher akter seg tilbake til Norge.
4.-5.mars 1995ble det arrangert et internasjonalt anti-antifa et møte i DNSBs lokaler i Greve i Danmark. Deltakelsen fra Norge var fra kretsen rundt Fritt Forum. Målsettingen med møtet var å samordne de nasjonale bevegelser. Strategien på møtet var femdelt:
1. Hvite mennesker skal forenes i kampen mot den felles fiende (antifascismen)
2. Gjennomføre felles demonstrasjoner som f.eks. Hess-markeringer
3. Profittmakere og "politiske klovner" skal bannlyses
4. Forening i kampen mot antifascister.
5. Samarbeide skal føre til at de europeiske nasjonalister vokser seg sterke.
Denne dramatiske vendingen for norske nynazister fikk snart sine første konkrete tegn. 5. juni ble det arrangert en anti-antifa-marsj i Hillerød i Danmark. Norsk flaggbærer var ingen ringere enn Johnny Olsen, og filmfotograf var Michael Knutsen som senere solgte "avslørende bilder" av Olsens flaggbæring til Dagbladet.
Etter mye press hadde europeiske nynazister besluttet å flytte den årlige marsjen til minne om Rudolf Hess fra Tyskland til Danmark. 19.august i Roskilde gikk marsjen av stabelen og samlet et par hundre nazister fra England, Danmark og Sverige. En liten norsk kontingent deltok med medlemmer fra Valkyria, Vern av Østfold og ZORN 88. Knut Hedbo fra Skien ble avbildet i ført uniform bærende på den gamle solkorsfanen. Marsjen endte med at nazistene ble kjeppjaget ut av byen av lokalbefolkning og tilreisende demonstranter.
Samarbeidet kan også ta andre former. Høsten 1995 gikk det rykter om at den engelske, ekstremt voldelige nynazist-gruppa Combat 18skulle komme til landskampen mellom Norge og England i oktober. Combat 18 sto bak tribunebråket i Dublin 15. februar. Fritt Forum hevdet at norske Anti-AFA-grupper "vil være behjelpelige med å skaffe overnatting og billetter til landskampen".83 "Hvis engelske nynazister er nøytralt kledt og holder kjeft, kan vi ikke forhindre at de kommer seg inn på Ullevaal til landskampen mellom Norge og England 11. oktober", innrømmet informasjonssjefen i Norges Fotballforbund.84 Medlemmer av den engelsk terrorgruppen Combat 18 ble stanset av norsk politi på vei til Oslo og Ullevaal. I alt 15 personer ble pågrepet i Sarpsborg og Asker. I bagasjen fant politiet et banner med påskriften Combat 18 og en dødningeskalle.85
Norske høyreekstremister har kommet med i internasjonale nettverk for alvor i 1995. Dette kan definitivt føre til både impulser fra utlandet og et press for å utøve aktiviteter i Norge for å vise seg tilliten verdig.
Skal vi le eller gråte?
Ingen annen samfunnsdiskusjon er så følelsesladet som innvandringsdebatten. Ingen andre områder i samfunnet kan vise til tilsvarende stor organisasjonsflora som innvandringsmotstanden. Debatten har rast med økende styrke de siste femten årene. Rasistisk propaganda i store opplag, gatemøter og talløse leserinnlegg i aviser har lyttet grensene for hvilke uttrykk og argumenter som er akseptert å bruke i innvandringsdebatten. Likevel ser vi stadig at mange indignert hevder at det "er umulig å være kritisk til norsk innvandringspolitikk".
Partier og organisasjoner har fått sine saker på dagsorden i langt større utstrekning enn tidligere, og dette har medført en sterk radikalisering av partiene som f.eks. Hvit Valgallianse. Høyreekstremistenes aktiviteter er flerdelte, men det er ingen "sterk mann" som fører hele bevegelsen etter en nøye uttenkt strategi. Enigheten om målet er bred og ulike virkemidler, metoder og strategier fungerer side om side; enten det dreier seg om bombeangrep eller å få gjennom forslag på Stortinget.
Norske høyreekstremister har blitt betraktet som useriøse og latterlige i utlandet. Konserter hjemme og ute, datanettverk og deltakelse i internasjonale strategimøter viser imidlertid en annen utvikling. En ny generasjon har vunnet utenlandske meningsfellers tillit ved å organisere seg og å opptre på en helt annen måte enn forgjengerne.
Gruppene ser hverandres aktiviteter som tegn på at utviklingen går deres vei, og tolker de oppnådde resultater som en effekt av den samlede innsats.
De endelige konsekvenser for samfunnet er imidlertid ikke bare avhengig av høyreekstrem aktivitet. Samfunnets reaksjoner, eller mangel på sådanne, spiller en viktig rolle i denne sammenhengen.
Etter de grove overgrepene i 1995, hadde man trodd at politikere ville reagere på bomber og pistoloverfall, men den rikspolitiske tausheten er tilnærmet total. Det snakkes om mangel på debatt, at man må ha forståelse og respekt for folks "naturlige" frykt for de fremmede, og høyreekstremistiske grupper forsøkes å ties i hjel.
Fra ulike fagdisipliner og ståsted har forskere kastet seg inn i debatten. Tore Bjørgo har forsket på terrorisme, norske høyreekstremister og deres meningsmotstandere. Hans tese er at voldsaktiviteten i stor grad består av to (tilnærmet) like gjenger som trenger hverandre i en slags cowboy-og-indianer-lek. Sosiolog Katrine Fangens rapport fra høyreekstreme ungdomsmiljøer ble sterkt kritisert for å bagatellisere volden, og for å henge seg på "de er like gærne alle sammen"-linjen. Begge forskere har advart mot marginalisering og sosial utfrysning av høyreekstremister, og ser episoder med vold fra antirasistiske aktivister som en drivkraft i en høyreekstrem voldsspiral.
Sosiale utfrysningsmekanismer som rammer unge rasister, nasjonalister og nynazister er ikke spesielt for denne gruppen. Sosial samhandling innebærer at man unngår kontakt med folk man ikke liker. Ungdom merker at hvis de åpent tilkjennegir rasistiske og menneskefiendtlige synspunkter og handlinger, så vil ikke andre ha noe med dem å gjøre. Den store gjennomstrømning i disse miljøene er tvert i mot et tegn på at sosial utstøting fungerer. Å forlange at ungdom skal se bort fra holdninger og handlinger i sitt valg av venner er noe fjernt fra virkeligheten.
Det er et svært lite antall konfrontasjoner mellom høyreekstemister og antirasister generelt, og den påståtte erketypiske konflikt mellom "blitzere" og nazister er fraværende i 1995. En forklaring som tillegger antirasister ansvaret for at motstanderne tvinges inn i en voldsspiral får ikke støtte i de erfaringer vi har i Norge i dag.
Ytringsfrihetsdebatten er en gjenganger i innvandringsdebatten. Det hevdes at man må la disse gruppene få komme til orde ellers vil de gå under jorden og ty til vold for å fremme sitt syn. Den samme tankegang er brukt av påtalemyndigheten for å begrunne de mange henleggelser av rasistisk propaganda. Konsekvensene av dette er at samfunnet i realiteten aksepterer at rasister kan true seg til ytringsfrihet, fordi riset bak speilet er en bølge av vold og terror. Rasistisk propaganda blir fritt spredd, og holdningsklimaet blir mer negativt til innvandrere med rasistisk trakassering, diskriminering og vold som resultat. Det bidrar også til å skape grobunn for rekruttering til ekstreme grupperinger.
Erfaringene over hele Europa viser at vold og rasistisk propaganda ikke er to sider av samme sak, men at det går hånd i hånd. I Norge har ingen blitt mer utskjelt som rasist enn Arne Myrdal, men ingen har heller skrevet flere leserinnlegg og løpesedler eller avholdt politibeskyttete gatemøter enn ham. Samtidig har Myrdal vært innblandet i flere voldsepisoder og blitt dømt for planleggingen av å sprenge asylmottaket på Tromøya. Et tilbakeblikk på vår nære historie på den ytterste høyrefløy gir liten støtte for tesen om at samfunnet må velge mellom rasistisk propaganda eller rasistisk vold.
Det er viktig å forsøke å nyansere bildet av høyreekstremistene, samt å drøfte ulike strategier slik Bjørgo og Fangen gjør. Det ligger imidlertid et faremoment i slike analyser ved at man kan bagatellisere symbolbruk, propaganda og rasistiske utsagn. Det kan derved bidra til å alminneliggjøre og delvis ufarliggjøre virksomheten, med de alvorlige langsiktige følger dette kan få.
Pasifistgruppen Folkereisning Mot Krig (FMK) fant ut at de skulle gjøre noe konkret i forhold til nynazistisk vold. 9.november markerte Antirasistisk Senter Krystallnatten med flere arrangementer i Oslo. Mange organisasjoner ble invitert til å delta til å delta, og alle svarte ja. Unntatt en: FMK. Forklaringen kom noen dager senere. FMK skulle starte skolering av nynazister for å få dem til å slutte å bruke vold. De kunne derfor ikke delta på noe Antirasistisk Senter arrangerte, fordi nynazistene anså Senteret som sine fiender. Noen dager senere unnskyldte FMK sin beslutning med at de hadde vært "politisk bevisstløse".
Kurset har til formål å gjøre Viking-medlemmene politisk bevisste og lære dem argumentasjonsteknikk. FMKs prosjektleder definerte seg som patriotisk sosialist, og erklærte at det foregikk en heksejakt på nasjonalister. "Viking får legitimitet ved å gå inn i en dialog og læringsprosess, og den legitimiteten er velfortjent." 86 Prosjektlederen ble intervjuet i Fritt Forum der han tidligere hadde skrevet en artikkel om nasjonalisme. Intervjuet ble foretatt mens han deltok på boksetreningen til Viking, noe han kommenterte slik: "Det er bedre å bruke vold enn å være feig." Målet er å skape en dialog preget av gjensidig debatt, og premissene er klare: "Hvis Viking har de beste argumentene, vil FMK rette seg etter det."87
Det er et farlig og naivt spill som FMK har innlatt seg på med dette kurset, og det vitner om svært liten bevissthet om hvilke konsekvenser dette kan få.. Innvandrerfiendtlige grupper og deres virksomhet er til skade for hele samfunnet, og denne skaden blir ikke mindre ved å pynte med argumenter isteden for vold. Volden er ikke hovedproblemet med disse gruppene, men en del av deres virksomhet. Ekstreme nasjonalistiske og nynazistiske grupper trenger legitimitet. Kurstilbud i argumentasjonsteknikk er med på fremme deres handlinger og ideer.
Troen på at nynazister skal la seg overbevise av "det beste argument" i en åpen og likeverdig dialog, er en vakker tanke, men dessverre langt fra virkelighetens verden.
FMKs kursopplegg er rene drømmen for høyreekstremistenes strateger. Et kurs med kjente forskere som forelesere, bidrar til å hjelpe Viking inn i varmen. Derved blir deres meninger og menneskesyn gjort mer akseptable, og følgelig lettere å formidle til andre.
Antirasistiske aktivister må absolutt tenke grundig over hvordan man skal få folk ut av voldelige høyreekstreme grupperinger, men dette naive medie-jippoet vil kunne få mer alvorlige konsekvenser for innvandrere og antirasister enn hva FMK hadde tenkt.
Volden er ett av flere problem med rasismen, og det er i den sammenheng ganske underlig å hevde at "heksejakten på høyreekstremister" er problemet. Dette faller inn i et mønster i samfunnets reaksjoner på høyreekstrem virksomhet. Noen ønsker å tie dem i hjel; å sitte i sofaen, lukke øynene og håpe at det går over av seg selv. Andre bidrar til en av-verdifisering av problemet ved å sidestille rasisme med andre legitime synspunkter i samfunnsdebatten. Derved bidrar man til å senke terskelen for rasistisk diskriminering og trakassering, og går høyreekstremistenes ærend, selv om dette ikke var intensjonen.
Det er et blindspor å fokusere kun på voldsutøvelsen i disse miljøene, fordi deres aktivitet har flere nivåer:
• Rasistisk, nasjonalistisk, nazistisk ideologi
• Stueren propaganda fra bekymrede mennesker
• Vulgærpropaganda med klare fiendebilder
• Rasistisk vold og trakassering
Dette må ikke forstås som en pyramide der ett nivå forutsetter et annet, men et bilde på den sammensatte trussel høyreekstremisme utgjør for et samfunn. En vellykket strategi fordrer en helhetlig analyse, og det er mange perspektiver som kan anvendes.
Valgresultatet og ikke minst innspurten i valgkampen vil nok bli et interessant tema for valgforskere. Det er viktig å nyansere oppfatningen av årets valg som at alle rasister krøp ut av sofaen og stemte Frp. Ved 1995-valget var i liten grad andre partier på banen i innvandringssaken, og Frp rådde grunnen alene. Avsløringene av samarbeidet med Den norske Forening bidro til ytterligere fokus på Frp, og fikk nok mange innvandrerfiendtlige sympatisører opp av sofaen. Det var også et fravær av andre politiske saker som bidro til at innvandringssaken fikk en så sentral plass i debatten.
Det høyreekstreme landskapet består av to hovedtyper grupperinger. Organisasjoner og partier på den ene siden, og militante ungdomsgrupperinger på den andre. Begge typer grupperinger har maktet å komme seg rundt sine meningsmotstanderes argumenter ved å bruke andre aktører som spydspiss inn i det politiske landskapet. Denne manøver har til hensikt å ufarliggjøre rasismen, ved å stadig gjenta at "dette må det være lov å hevde" og ved å fremstille seg selv som forfulgte, utskjelte og "jaktbytte" for onde antirasister. Rasistiske grupperinger har innsett at de ikke makter å influere det norske samfunnet direkte, og har følgelig brukt "agenter" for å oppnå sine politiske mål.
De innvandrerfiendtlige organisasjoner og partier har langt på vei å ha lykkes i å sette sine synspunkter på dagsordenen ved å bruke Hedstrøm og Frp som agenter. De lyktes i å få Stortinget til å fatte et vedtak som var identisk med deres egne argumenter.
Den militante siden har en lengre vei å gå; ikke minst fordi de har valgt å bruke så ladede symboler som de nazistiske. De har imidlertid valgt å true seg til dialog, fordi de har postulert en voldsutøvelse som gjør at man i en slags panikk velger å gå i dialog med dem, for å unngå vold. Denne begynnende aksept blir forsterket ved vold, terror og trusler fra Anti-antifa-grupperinger.
Samfunnets manglende respons gjør at dette kan fungere. Det antirasistiske bolverket har hittil vært innrettet mot rasistenes forsøk på direkte innflytelse og har således vært lite forberedt på å takle de utfordringer man står ovenfor når man blir omgått på denne måten. Den indirekte manøvreringen manifesteres ytterligere ved den påtagelige mangel på direkte virksomhet som løpesedler og gatemøter, men arbeidet har foregått på andre måter og i andre fora.
En slik analyse kan gi inntrykk av at det sitter personer og utvikler veloverveide strategier som blir utført av lydige soldater lenger ned i pyramiden. Dette er imidlertid ikke tilfellet. Det er ingenting som tyder på noen sterk ledelse som har kontroll over mylderet av grupperinger og organisasjoner.
De høyreekstreme grupperinger forsøker å skape seg en egen plattform for å få ut sin aggresjon, engstelse og frustrasjon over et samfunn som ikke er helt slik de kunne tenke seg. Det er marginale grupperinger som i kraft av sine voldsomme virkemidler får langt større påvirkning i det norske samfunnet enn grupper av tilsvarende størrelse får på andre samfunnsområder. På direkte spørsmål i holdningsundersøkelser kan det virke som om nordmenn blir mer og mer skeptiske eller direkte motstandere av innvandring, men holdningsundersøkelser er en ting, den praktiske hverdagslivet er noe annet.
Oppslutningen om rasistiske grupperinger er fremdeles liten. Militante grupperinger har ingen oppslutning blant norsk ungdom. Ungdom har tvert i mot rasisme som det viktigste samfunnsspørsmål de kunne tenke seg å engasjere seg i, noe som kan skyldes at det fundamentalt urettferdige i rasismen engasjerer ungdom. De ser at bidraget fra de høyreekstreme gruppene er vold og hat, og ingen vei til et bedre samfunn. Engasjementet fra ungdom og voksne mot rasistiske grupperinger har da vært kraftig og sterkt gjennom hele 1995, og vil ventelig fortsette.
Det rasistiske budskapet vinner stadig mer innpass i den politiske debatt, og er således med på å sette premisser for samfunnsutviklingen.
Mange miljøer har vært lite forberedt på å takle utfordringer man står ovenfor når man blir omgått på denne måten. Den indirekte knipetangsmanøveren krever nytenking og andre strategier enn det antirasistiske arbeidet i Norge har hatt de siste årene.
Det arbeid som utføres av tusenvis av mennesker over hele Norge har tvunget rasistiske krefter til å skifte taktikk.
Utfordringen blir å kunne endre den antirasistiske taktikken i samme grad, men samtidig holde fast på prinsippene om rettferdighet og likeverd for alle.
Noter
1 Fritt Forum nr.4-94
2 Fritt Forum nr. 9-94
3 Aftenposten 150.9.95
4 Dagbladet 31.08.95
5 Bergens Tidende 25.08.95 og 14.09.95
6 Fritt Forum nr. 5-94
7 Aftenposten 17.12.95
8 Aftenposten 17.12.95 og Klassekampen 16.12.95
9 VG 06.02.95
10 Arbeiderbladet 01.04.95
11 Valen og Aardal: ref
12 Aftenposten 18.09.94
13 Dagbladet 26/4, Aftenposten 27/4
14 SAMORA Magasin nr. 3-4/95
15 VG 04.09.95
16 VG 05.09.95
17 Aftenposten 07.09.95
18 Dagbladet 03.09.95
19 Arbeiderbladet 04.09.95
20 Dagbladet 08.09.95
21 Fædrelandsvennen 04.09.95
22 Aftenposten 08.09.95
23 utgår
24 Fritt Forum nr. 8-95
25 Fædrelandsvennen 19.04.95
26 Fædrelandsvennen 06.09.95
27 Opprop fra konferansen på Haraldsheimen. Egen kopi.
28 SAMORA Magasin nr. 3-4/95
29 Dagbladet 30.09.95
30 Dagbladet 01.10.95
31 NTB 25.10.95
32 Telemarksavisa 15.09.95
33 Helgeland arbeiderblad 19.07.95
34 Klassekampen 26.10.95
35 Gjallarhorn nr. 3-94
36 Dagbladet 3.12.95
37 Østlendingen 1.11.95
38 Dagbladet 24.06.95
39 Drammens Tidende og Buskerud Blad 26.07.95
40a Aftenposten 11.11.95
40b Drammens Tidende & Buskerud Blad02.01.96
41 Arbeiderbladet 17.08.95
42 Tønsbergs Blad 01.03.95
43 Tønsbergs blad 02.05.95
44 Tønsbergs Blad 29.08.95
45 Tønsberg Blad 11.11.95
46 VG 01.12.95
47 Aftenposten 18.02.95
48 Fritt Forum nr.4/95
49 Aftenposten 13.02.95
50 VG 11.09.95
51 Arbeiderbladet 03.10.95
52 NTB 22.03.95
53 Dagbladet 24.03.95
54 VG 27.03.95
55 Flere aviser bl.a.a VG og Arbeiderbladet10.-15.07.95
56 Dagbladet 20.10.95
57 Arbeiderbladet 20.12.95
58 Dagbladet 05.11.95
59 Dagbladet m.fl. 10.11.95
60 Aftenposten 5.12.95
61 Arbeiderbladet 1.12.95
62 Fra VIF-Klanens vedtekter pkt. 8 i Apestreken nr. 5-95
63 Haugesunds Avis 04.01.95
64 Haugesunds Avis 03.04.95
65 Rogalands Avis 09.10.95
66 Fedrelandsvennen 27.04.95
67 Fedrelandsvennen 30.10.95
68 Aust-Agder Blad 11.04.95
69 Fritt Forum nr. 4-95
70 Det Nye nr. 10-95
71 Henne nr. 9.95
72 Fritt Forum nr. 9-95
73 Fritt Forum nr. 5-95
74 Fritt Forum nr. 9-94
75 NS88s videokatalog. Egen oversettelse.
76 Urban juni 1995
77 Arbeiderbladet 24.11.95
78 Aftenposten 14.03.95
79 VG 15.10.95
80 Fritt Forum nr. 9-95
81 VG 23.08.95
82a Høyesterett 07.10.94
82b Sør-Gudbrandsdal Herredsrett 10.10.94
82c Rettsbok for Haugesund byrett. Sak nr. 95-00365M
82d Rogalands Avis 28.01.95
82e Flere avsier 30.01.93
83 Fritt Forum nr. 2-3/95
84 Arbeiderbladet 24-25.03.95
85 VG 10.10.95
86 Dagbladet 17.11.95
87 Fritt Forum nr. 9-95
Tips en venn
Skriv ut
Medieklipp
3. februar 2012
Ble buet ut
Leder av Stopp islamiseringen av Norge ble avbrutt av ropende kritikere i innvandringsdebatten på Kvarteret i Bergen.
Ble buet ut
Leder av Stopp islamiseringen av Norge ble avbrutt av ropende kritikere i innvandringsdebatten på Kvarteret i Bergen.
30. januar 2012
Yemane Teferi (54) har vært 20 år på asylmottak
Slik har han bodd i 20 år. Yemane Teferi (54) frykter han blir værende på asylmottaket resten av livet.
Yemane Teferi (54) har vært 20 år på asylmottak
Slik har han bodd i 20 år. Yemane Teferi (54) frykter han blir værende på asylmottaket resten av livet.
26. januar 2012
– Lønseth har dårlige argumenter
Antirasistisk Senter reagerer på statssekretær Pål Lønseths utfall mot papirløskampanjen.
– Lønseth har dårlige argumenter
Antirasistisk Senter reagerer på statssekretær Pål Lønseths utfall mot papirløskampanjen.
25. januar 2012
Voldsomme fabuleringer fra Jørgen Sandemose
Svar til Sandemose fra Antirasistisk Senter, på document.no.
Voldsomme fabuleringer fra Jørgen Sandemose
Svar til Sandemose fra Antirasistisk Senter, på document.no.
25. januar 2012
Bløffmakeren, LO-pampen og ypperstepresten
Innlegg fra Jørgen Sandemose på document.no, rettet blant annet mot Antirasistisk Senter.
Bløffmakeren, LO-pampen og ypperstepresten
Innlegg fra Jørgen Sandemose på document.no, rettet blant annet mot Antirasistisk Senter.
23. januar 2012
– Det norske folk må vite at deres sikkerhet vil være truet
Den ekstreme retorikken fra Arfan Bhatti og andre møtte lite støtte foran Stortinget fredag. Antirasistisk Senter deltok blant motdemonstrantene.
– Det norske folk må vite at deres sikkerhet vil være truet
Den ekstreme retorikken fra Arfan Bhatti og andre møtte lite støtte foran Stortinget fredag. Antirasistisk Senter deltok blant motdemonstrantene.
20. januar 2012
Garolin (24) drømte om et bedre liv i Norge. Mandag tror politiet at hun tok sønnen med seg i døden.
- Hun kom for å få beskyttelse og trygghet. Så ble livet hennes bare verre her, sier advokaten.
Garolin (24) drømte om et bedre liv i Norge. Mandag tror politiet at hun tok sønnen med seg i døden.
- Hun kom for å få beskyttelse og trygghet. Så ble livet hennes bare verre her, sier advokaten.
20. januar 2012
Håper krigsmotstandere og muslimer boikotter demonstrasjon
Inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) og imam Senaid Kobilica i Islamsk Råd håper norske muslimer og krigsmotstandere holder seg unna demonstrasjonen fredag.
Håper krigsmotstandere og muslimer boikotter demonstrasjon
Inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) og imam Senaid Kobilica i Islamsk Råd håper norske muslimer og krigsmotstandere holder seg unna demonstrasjonen fredag.
20. januar 2012
Mann pågrepet for trusler mot Støre, Haakon og Stoltenberg
Innrømmer at han la ut videoen, men erkjenner ikke straffskyld.
Mann pågrepet for trusler mot Støre, Haakon og Stoltenberg
Innrømmer at han la ut videoen, men erkjenner ikke straffskyld.
19. januar 2012
Facebook-truet av radikale islamister
Maruan Tammaoui sendte mail på Facebook hvor han ba radikale muslimer droppe morgendagens demonstrasjon i Oslo. Nå har han innboksen full av alvorlige trusler.
Facebook-truet av radikale islamister
Maruan Tammaoui sendte mail på Facebook hvor han ba radikale muslimer droppe morgendagens demonstrasjon i Oslo. Nå har han innboksen full av alvorlige trusler.
Flere saker.
Tlf.: +47 23 13 90 00, Fax: +47 23 13 90 13, e-post: epost@antirasistisk-senter.no