27 Nov 2014 | 

Hatefulle ytringer

Noen i vårt samfunn tror at troll sprekker i solen. Det er bare i eventyret det skjer. Nettrollene blir brune i solen. Og jo mer sol, desto brunere blir de. Og brun er ingen god politisk farge. Når vi først er inne på metaforer så kan vi avslutte med trykkokeren. Noen tror på trykkokereffekten. At et samfunn må ha en viss mengde hatefulle ytringer og at det er viktig å få ventilert dette hatet slik at det ikke koker over. NEI, NEI, NEI. Dette er en oppfatning som overhodet ikke er forskningsbasert. Det er fri fantasi. Tvert imot er det forskning som underbygger at hat avler hat. Hatefull tale avler mer hatefull tale.

Ervin Kohn

Ervin Kohn er nestleder ved Antirasistisk Senter, og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo.

Skribent

Ervin Kohn

Ervin Kohn er nestleder ved Antirasistisk Senter, og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo.

Skribent

Hatefulle ytringer – Innlegg på møte hos statsminister Erna Solberg 26.11.14

 

På denne dato for 72 år siden seilte S/S Donau av gårde med 532 norske jøder om bord. I alt 772 jøder ble deportert fra Norge. 34 overlevde. En av disse er fortsatt i live; Samuel Steinmann fra Nordstrand. Han skal hedres i ettermiddag i Festsalen ved UiO med HKH Kronprins Haakon tilstede. Samuel har fortsatt sitt fangenummer fra Auschwitz tatovert på underarmen. På ett døgn gikk han fra å være en 19 år gammel gymnasiast på Nordstrand til å bli fange nr. 79 231 i utryddelsesleiren Auschwitz. Fra himmel til helvete med Ekebergtrikken.

 

Holocaust oppsto ikke i et vakuum. Ingen folkemord har oppstått i et vakuum. Alle folkemord har noe til felles. Det er dehumaniseringen. For å få folk med seg på den ultimate ugjerningen er dehumaniseringen en forutsetning. Folkemord bygger på negative forestillinger om andre mennesker. Gruppen som blir utsatt for massedrap blir sett på som mindreverdig, unyttig eller farlig.

 

Medlemmene i gruppen blir gjerne framstilt som mindre menneskelige. Dette kaller vi umenneskeliggjøring eller dehumanisering. Det er lettere å drepe andre mennesker når man ikke fullt ut regner dem som likeverdige mennesker, eller som mennesker i det hele tatt.

 

En form for dehumanisering er å sammenligne fienden med dyr. For eksempel framstilte nazistene jøder som rotter. Før folkemordet i Rwanda ble Tutsiene i landet kalt kakerlakker i aviser og radio.

 

Holocaust kom til Nore og Europa under WW2. Holocaust representerer et sivilisatorisk sammenbrudd. Tyskland var det siviliserte Europas høyborg. Ledende i vitenskap, kunst og kultur. Det viser at kunnskap og kultur ikke er noen garanti for at man ikke får vondt i holdningene sine. At man ikke får sitt moralske kompass ut av kurs.

 

Et folkemord skjer ikke fra den ene dagen til den andre. Det starter mange dager tidligere. Disse dagene fylles av ord og handlinger. De fylles av hatefull tale. De fylles av stereotypier av den andre. De fylles av påstander om konspirasjoner. De fylles etter hvert av demonisering før man kommer til stadiet av dehumanisering.

 

Vi har akkurat markert Krystallnatten. Den 9.november 1938 startet de nazistiske myndigheter en storstilt pogrom på jødene i Tyskland og Østerrike. Den natten brente SA og SS 1500 synagoger og knuste 7 500 jødisk eide forretninger. Hundrevis ble drept og ydmyket i gatene. Kvinner ble kledd nakne i gatene og menn måtte skure brostein med tannbørste. 30 000 jøder ble internert i konsentrasjonsleire i Tyskland. Jeg nevner dette fordi dette var ett av stadiene forut for utryddelsen – folkemordet. Mange forbinder krystallnatten med Holocaust eller WW2. MEN KRYSTALLNATTEN SKJEDDE I FREDSTID. Det var ikke krig i 1938. Folket var derimot blitt modnet til å tåle det. De var blitt numne i holdningene sine. Deres moralske kompas var helt ute av kurs. Hvordan ble de det?

 

Forut for krystallnattenvar Nürnberglovene av 1935. Jødiske tyskere ble fratatt sine statsborgerskap og borgerrettigheter. Det ble forbudt for jøder å gifte seg med ”ariere”. O hva kom før Nürnberglovene? Det var ”arier”-paragrafen av 1933. Jødiske forretninger ble merket. Jødiske leger mistet jobbene sine. Jødiske kunstnere fikk yrkesforbud. Jødiske advokater mistet sine bevillinger. Embedsmenn ble avsatt. De mistet sine pensjoner. Sterk begrensning av antallet jødiske studenter ved universitetene.

 

Hva kom før ”arier-paragrafen”? Det var 8 år med målrettet propaganda. Hitlers manifest Mein Kampf ble skrevet mens han satt i fengsel i 1924 og ble utgitt i 1925. I Mein Kampf legger Hitler til grunn at de fiktive Sions vises protokoller er autentiske. Av disse forfalskede «protokollene» fremgår eksistensen av en jødiskverdens-sammensvergelse. Julius Streicher startet sitt nasjonalsosialistiske ukemagasin Der Stürmer i 1923. Hovedtemaet i magasinet var jødehat, og tidsskriftet var en viktig del av det nazistiske propagandamaskineriet. I motsetning til det offisielle partiorganet Völkischer Beobachter, som utad søkte å ha et seriøst preg, brukte Der Stürmer ofte obskønt materiale som pornografi kombinert med ekstreme antisemittiske karikaturtegninger. I tillegg til angrep på jøder, presenterte bladet også hyppige utfall mot den katolske kirken, som ble omtalt som «jødiskinspirert», og mot kommunistene.

 

Fra 1923 til 1938 er det gått 15 år. Man skapte fiendebilder. Jødene hadde skylden for tyskernes vanskelige økonomiske situasjon. Jødene hadde skylden for Tysklands ydmykelse etter WW1. Jødene var de farlige kommunistene og jødene var de slemme kapitalistene. Antisemittismen er en meget fleksibel fordom.

 

Stikkordet er fordommer og gruppetenking. De antisemittiske forestillingene lever i beste velgående. De gamle konspirasjonsteoriene lever også. Nye er kommet til. Vi kjenner alle konspirasjonsteorien om den muslimske plan om å overta Europa – Eurabiateorien.

 

Noen i vårt samfunn er litt forvirret. Vi møter dem i debattene om ytringsfrihet og demokrati. Ytringsfriheten er en av grunnpilarene i et demokrati. Men et demokrati kjennetegnes også av i hvilken gran det klarer å beskytte sine minoriteter. Ytringsfriheten blir holdt frem som et skjold når man fremsetter fordomsfulle stereotypier om svake grupper. Men det var aldri meningen da Grunnlovens §100 ble til. Ytringsfriheten skal være et vern mot de mektige i samfunnet. §100 er ikke et vern for den som kommer med verbale overgrep mot svake grupper.

 

Noen i vårt samfunn tror at troll sprekker i solen. Det er bare i eventyret det skjer. Nettrollene blir brune i solen. Og jo mer sol, desto brunere blir de. Og brun er ingen god politisk farge. Når vi først er inne på metaforer så kan vi avslutte med trykkokeren. Noen tror på trykkokereffekten. At et samfunn må ha en viss mengde hatefulle ytringer og at det er viktig å få ventilert dette hatet slik at det ikke koker over. NEI, NEI, NEI. Dette er en oppfatning som overhodet ikke er forskningsbasert. Det er fri fantasi. Tvert imot er det forskning som underbygger at hat avler hat. Hatefull tale avler mer hatefull tale.

 

Avslutningsvis har jeg tre bønner til statsministeren:

  1. At politiet snart begynner å registrere antisemittiske hendelser som egen kategori – I alle politidistrikter.
  2. At vi får en ny handlingsplan mot rasisme.
  3. At sivilsamfunnet får økonomiske ressurser til forskning og overvåking av ekstremisme – I tillegg til at det etableres et forskningssenter .

Ervin Kohn

Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.