Grovt og stigmatiserende fra Dagsrevyen

26. mai 2011

Oslo Politidistrikt publiserte 25. mai rapporten "Voldtekt i den globale byen", basert på anmeldte voldtekter i Oslo i 2010. Dette ble dekket som første sak både i Dagsrevyen og Dagsrevyen 21 samme dag, skriver Antirasistisk Senter i et åpent brev til Dagsrevyens redaksjonssjef.

Til sammen er det snakk om 189 anmeldelser i ulike kategorier: Festrelaterte voldtekter, relasjonsvoldtekter, sårbarhetsvoldtekter og overfallsvoldtekter. De fleste voldtektene er fest- eller relasjonsrelaterte, mens 24 av de anmeldte sakene er overfallsvoldtekter. Overfallsvoldtektene utgjør dermed 12,9 prosent av de anmeldte voldtektene. Politiet regner samtidig med at så mye som 90 prosent av alle voldtekter aldri anmeldes. Trolig dreier dette seg i all hovedsak om overgrep på fest og i nære relasjoner. En av rapportens observasjoner er at de festrelaterte voldtektene blir stadig mer dominerende.

Rapporten stadfester videre at flertallet av de kjente gjerningsmennene uavhengig av voldtektstype har vestlig (stort sett etnisk norsk) bakgrunn. Når det gjelder overfallsvoldtekter spesifikt, var det i 2010 fem kjente gjerningsmenn. Alle disse hadde minoritetsbakgrunn, mens flere ukjente gjerningsmenn er beskrevet som nordiske/vestlige av utseende:

”Dersom man utvider materialet med også de 16 overfallsvoldtektene der personen ikke er identifisert, men gitt et signalement fra offerets side, oppstår et annet bilde: 8 av gjerningsmennene hadde afrikansk/mørkhudet utseende, 5 var vestlige/lyse/nordiske og 4 hadde asiatisk utseende.” (side 55)

Forskerne har identifisert en rekke faktorer som ligger bak voldtektene, og er tydelige i avvisningen av etnisitet som en sentral forklaring. De viser blant annet til at to av de fem kjente gjerningsmennene bak overfallsvoldtektene i 2010 hadde psykiatriske diagnoser. Som forskerne skriver kan disse ”ikke regnes som representative for sin etniske kultur” (side 86). En belastet bakgrunn av denne typen, herunder kontakt med psykisk helsevern, er også i tråd med det generelle bildet for gjerningsmenn uavhengig av etnisitet. I tillegg var to av de fem under 18 år. Forskerne skriver i sine konklusjoner:

"Grove generaliseringer om at Oslos voldtektsmenn er utlendinger og i hovedsak muslimer, er både feilaktig, utlistrekkelig og uheldig." (side 86)

Forskerne har gått spesielt grundig inn i spørsmålet om etnisitet. De gir innledningsvis følgende beskrivelse av den offentlige debatten:

”De siste årene er det blitt lagt stor vekt på at personer med utenlandsk landbakgrunn har vært overrepresentert blant de anmeldte voldtektsmennene. I media har dette framstått som en slags mystisk forklaringsvariabel, som har vært ekstra egnet til å skape frykt. Lite dokumentasjon og forskningsbaserte teorier har blitt utviklet og/eller publisert om hvorfor denne egenskapen er knyttet til hendelsesforløp eller mellommenneskelige prosesser som ender med voldtektsanmeldelse. Monsterbilder av fremmede og uforståelige gjerningsmenn har dermed fått godt spillerom. I rapporten forsøker vi å komme bak overflaten av overrepresentasjon og beskrive nærmere både likhetstrekk, nyanser og variasjoner i hva personer med bakgrunn fra Norge, Europa og andre kontinenter anmeldes for. Målet er å erstatte feilaktige risikobeskrivelser med nøkterne vurderinger av empiriske data, samt åpne opp et rom for utvikling av testbare teorier om mekanismer bak voldtekt.” (side 11)

Rapporten omfatter også et eget kapittel med tittelen ”Advarsel mot årsakskonklusjoner”, hvor forskerne spesifikt advarer mot hangen til etniske forklaringsmodeller:

”Når overrepresentasjonen av ”fremmede” lettere forstås som tegn på økt risikofaktor enn andre og mer entydige overrepresentasjoner, så som kategoriene ”menn” og ”unge”, har dette antakelig bakgrunn i en viss grad av fremmedfrykt.” (side 18)

Beskrivelsene ovenfor er dessverre presise for Dagsrevyens dekning samme dag.

I sitt oppslag om rapporten valgte Dagsrevyen utelukkende å fokusere på overfallsvoldtekter, som altså utgjør 12,9 prosent av voldtektsbildet. Som så ofte i dekningen av voldtekter blir det store flertallet av voldtekter overhodet ikke nevnt, selv om et av de skremmende utviklingstrekkene nettopp er økningen av festvoldtekter. Et perspektiv som også omfattet andre voldtektstyper kom kun frem mot slutten av sendingen, i Viggo Johansens intervju av leder av vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt Hanne Kristin Rohde, og ikke i Dagsrevyen 21.

Dagsrevyens hovedpoeng var at samtlige gjerningsmenn bak overfallsvoldtekter i Oslo de siste fem årene har ikke-vestlig bakgrunn. Dette etniske perspektivet lar seg først og fremst knytte til overfallsvoldtekter. Det fremstår som at kombinasjonen av en særlig stygg overgrepstype og etnisitet var så fristende fra et tabloid perspektiv, at samtlige andre aspekter ved rapporten dermed ble stilt i skyggen.

En rapport som fra forskernes side er ment å nyansere bildet og bekjempe forenklede forestillinger fra et solid faglig utgangspunkt, ble dermed et utgangspunkt for et oppslag som i høy grad styrket disse fordommene. Ikke bare anla Dagsrevyen det perspektivet rapporten så sterkt kritiserer. Dagsrevyen gjorde det uten forbehold, og uten å referere til at rapporten eksplisitt og i sterke ordelag advarer mot vektleggingen av den etniske faktoren.

Dagsrevyen orienterte heller ikke om at det i 2010 kun dreide seg om fem kjente gjerningsmenn bak overfallsvoldtektene, eller hva som faktisk vites om bakgrunnen til disse. Dagsrevyens eneste tallmessige presentasjon var en oversikt over samlet antall overfallsvoldtekter de siste fem årene, som også er det tallet som gir det mest dramatiske inntrykket. Når hovedpoenget er gjerningsmennenes etnisitet, blir det inkonsekvent ikke å nevne det faktiske antallet gjerningsmenn, som er langt lavere enn antallet overgrep. Når seerne skal gjøre seg opp en mening om hvor farlig hovedstadens minoritetsbefolkning er, må det kunne regnes som essensiell informasjon at det i 2010 kun var snakk om fem kjente gjerningsmenn ut av en minoritetsbefolkning i hovedstaden på ca. 160 000.

I den påfølgende sendingen, Dagsrevyen 21, fikk Antirasistisk Senter slippe til med tilbakevisning av den etniske faktoren. Igjen var det ingen henvisning fra Dagsrevyens side til at dette er i tråd med rapportens konklusjon. Dette blir dermed stående kun som vår vurdering, løsrevet fra den rapporten som faktisk utgjør utgangspunktet for oppslaget.

I sum fremsto Dagsrevyen som uinteressert i å dekke rapportens faktiske innhold. Forskernes konklusjoner, basert på grundig analyse av de aktuelle sakene, var fraværende i dekningen. Rapporten ble dermed kun en anledning for Dagsrevyen til å gjenta en etablert nyhet og dessverre i dens mest stigmatiserende utgave, uten hensyn til rapportens faglige innhold.

En så selektiv og tabloidisert dekning bidrar i betydelig grad til å befeste det motsatte inntrykket av hva rapporten gir grunnlag for. Dette bygger oppunder et sterkt fordomsfullt syn på et betent samfunnsproblem. I tillegg til at dette uunngåelig vil understøtte stigmatiserende forestillinger, forvrenger det en viktig debatt om kriminalitetsbekjempelse som er avhengig av presisjon og balanse.

Forskerne som har undersøkt sakskomplekset har påpekt hvilke faktorer de mener er sentrale bak voldtekter. Hvis innsatsen mot voldtekter skal kunne ha noen virkning, må den nødvendigvis rettes mot de faktorene som er relevante. Gitt sakens alvor og betydningen av effektive tiltak, forstår vi ikke hvordan Dagsrevyen kan være komfortabel med å sette fokus på en av de faktorene forskerne mener er mindre relevant, og det uten å nevne forskernes motforestillinger.

Vi er kjent med at NRKs totale dekning ga et videre bilde, når man ser hen til Brennpunkts sending 24. mai og dekning på web. Dette endrer imidlertid ikke på hva som ble formidlet gjennom den bredeste sendeflaten, nemlig Dagsrevyen.

Dette er langt fra den standard vi er vant til fra Dagsrevyen i dekningen av et så alvorlig tema som voldtekter, og i omgangen med temaer hvor etnisitet er berørt. En nyhetsinstitusjon vil åpenbart kunne hente en rekke ulike reportasjevinklinger ut fra rapporten, eksempelvis relatert til voldtekter på fest og i relasjoner, som altså utgjør nesten 90 prosent av de anmeldte voldtektene og trolig en enda større andel hvis man regner med det betydelige antallet uanmeldte voldtekter. Dagsrevyen valgte temaet med den sterkeste etniske tilknytningen. Også et slikt oppslag kunne vært gjennomført på ulike måter, men Dagsrevyen presenterte det utvalget av informasjon som i høyest grad etterlot et inntrykk av overfallsvoldtekter som et problem relatert til etnisitet.

Fra Antirasistisk Senters side er vi bekymret for at negative fortellinger knyttet opp mot etnisitet har blitt langt mer akseptable i den offentlige debatten de senere årene. Skandaliseringer av ”fremmede” har blitt nesten daglig kost. Man skal kunne snakke åpent om problemer i samfunnet, men premissene for hvordan vi diskuterer slike problemer ser ut til å ha endret seg.

Hva vi ønsker oss, er ikke en tildekking av problemer eller relevante faktorer. Det bør imidlertid være et krav at når man tar for seg en rapport om et alvorlig emne, bør det være en sammenheng mellom oppslaget og rapportens innhold. En stigmatiserende fremstilling som er oppnådd gjennom en nesten total tilsidesetting av rapporten, representerer det motsatte.

Med vennlig hilsen,
for Antirasistisk Senter,

Kari Helene Partapuoli
leder

Rune Berglund Steen
kommunikasjonsansvarlig