Antirasistisk Senter
HjemOm ossOm rasismeButikkKalenderEnglish

Ansatte Jeg er også norsk Si fra om rasisme Infobank Høyreekstremisme i Norge Internasjonalt Nyhetsarkiv Rasisme og diskriminering Innvandring & integrering Antirasisme Jødehat og islamofobi Urfolk & nasjonale minoriteter FN og menneskerettigheter Lov og rett Arbeidsmarked Boligmarked Barn og ungdom Skole og utdanning Idrett Religion og livssyn Høringer Støtt Senteret Lenker Multimedia

Ghetto er koselig det

Grønland, Grünerløkka og Tøyen har fått mange rare kallenavn og betegnelser de siste årene. "Ghetto" er en av dem. Mange (hvite) nordmenn har sin egen oppfatning om hva som foregår i disse bydelene. Her voldtas det, det selges dop, det utøves vold - ikke bare på nattestid må du tro - og fy så skittent det er overalt. De stakkars få nordmennene som er igjen må flykte hals over hode, for ikke å drukne i mørkhudete.

- Eller?

Det er et faktum at det er mange innbyggere av utenlandsk opprinnelse som er bosatt i disse områdene, men er dette virkelig problematisk? Er det virkelig større narkotikaomsetning og mer vold på Grønland enn på Majorstua? Og hvis så er tilfelle må man kanskje stille et stort spørsmålstegn ved hvorfor...

For undertegnede vil det være relevant å spørre om hvorfor det er så mange innvandere som er bosatt i disse områdene. Dette spørsmålet har det også vært en del artige teorier rundt, blant annet at "de skal holde sammen og bygge seg sterke, og så litt etter litt øke territoriet sitt til de har tatt over hele hovedstaden vår". En mer realistisk grunn er kanskje at man vil gjerne bo på et sted hvor man kan ha litt kontakt med sine medmennesker, og så lenge mange nordmenn ikke kan få seg til å smile til en mørkhudet person engang, så holder man seg i nærheten av noen man kan føre en samtale med. Enkelte nordmenn blir faktisk fortsatt livredde når de ser en innvandrer av afrikansk opprinnelse, og når det har kommet 2 stykker i oppgangen, ja da er det jaggu på tide å komme seg unna. Dermed flytter flere nordmenn ut, og flere innvandrere inn.

Grünerløkka
Et interessant aspekt ved saken er at selv om "Grånlann", "Gronerlåkka" og "Tåjjen" har fått det samme stempelet, så er det fryktelig "hipt" å bo på Grünerløkka, mens Tøyen og særlig Grønland er nesten ikke sosialt akseptert som bosted (for en hvit nordmann). Hva kommer det av at Grünerløkka er "the flavour of the month", og alle - fra studenter til politikere - nærmest slåss om å få bo der? Grünerløkka er et veldig flott og stemningsfullt sted. Det er mange flotte gårder og fasader, flere koselige småparker og konstant liv på de mange kaféene og kroene. Men det er ikke lenger noen billig fornøyelse å bosette seg der; prisene på Løkka har steget betraktelig de seneste årene, takket være den tidligere nevnte motebølgen.

Grønland
Det første inntrykket man får av Grønland, bortsett fra den redselsfulle byggarkitektsorgien som kalles Grønlands Torg, er livet rundt alle de små butikkene som er drevet av innvandrere. Her selges det både eksotiske og mer kontinentale matvarer, smykker, klær, leker, etc. Tidligere byfornyelsesprosjekter har resultert i at nybygg, gamle, nedslitte bygårder og gamle, nyoppussede bygårder står hulter til bulter. Litt ustrukturert, men avgjort ikke uten sjarm. For 1-2 år siden ble det lagt fram planer om ytterligere byfornyelse i Grønlandsområdet, hvor alt stygt skulle bli pent og flott, men med den siste utviklingen på Stortinget spørs det nok om ikke disse planene blir lagt på is. Boligprisene på Grønland er relativt lave, trolig på grunn av den vedvarende frykten for innvandere.

Tøyen
Det man gjerne ser for seg når man tenker på Tøyen, er de røde, firkantede mursteinsblokkene som omgir Tøyen Senter-komplekset. Men også her er det hyggelige områder med parker og fine bygårder. Tøyen er vel det mest tilbudsrike av disse stedene, med Botanisk hage, muséumene, Tøyenbadet, fotballbane og en stor parkeringsplass som titt og ofte benyttes til sirkus, tivoli osv. Boligprisene på Tøyen ligger omtrent "midt på treet", mye takket være dette.

Skillet mellom Tøyen og Grønland er litt obskurt, noen mener at Tøyen går helt ned til Grønlands Torg, andre mener at Tøyens grense går ved nederste del av Tøyensenteret.

På bakgrunn av dette fant vi at det kunne være lurt å prate med noen "innfødte" nordmenn som er bosatt i disse områdene. Kanskje disse har sin egen oppfatning om hvordan situasjonen er i Oslos "ghetto"?

Eva Helen Woldsæter 22 år bosatt på Grünerløkka siden januar -96 ansatt på utested på Grünerløkka

- Hvorfor flyttet du til Grünerløkka?

Jeg har bodd på Kampen mesteparten av mitt liv, og bodde på Ekeberg da jeg fikk tilbud om en leilighet her. Grünerløkka har lenge vært et drømmested, på grunn av stemningen, atmosfæren, menneskene som bor her... Du har alt innen umiddelbar nærhet. Jeg pleide å være her før jeg flytta hit, og etter å ha bodd her litt skjønner jeg at jeg ikke kommer til å flytte ut igjen. Jeg synes det er vanskelig bare å skulle krysse Akerselva, og komme på "feil side". Er jeg borte i en halv time så savner jeg allerede Løkka...

- Det sies at det er mer kriminalitet på Grünerløkka, Grønland og Tøyen enn på andre steder i Oslo. Hvordan ser du på dette?

- Tull! Det er bare mer åpent her, alt synes, i motsetning til på vestkanten, hvor det er like mye narkotikaomsetning og vold, bare at det foregår bak lukkede dører. Dessuten er det et spørsmål om prioritering av politi. Når politiet kjører gjennom Løkka er de mer ute etter folk, istedetfor å konsentrere seg om forebyggende arbeid. De har hengt seg opp i en gruppe mennesker som de mener begår alle byens kriminelle handlinger. De ødelegger mer enn de gjør nytte. Jeg er overbevist om at det ikke er mer kriminalitet her enn ellers i byen.

- Hva synes du om at Grünerløkka har fått stempelet "innvandrerområde"?

- Det er jo mer innvandrere her enn på vestkanten for eksempel, og det er noe av det som er så fint med å bo her. Det blir feil å kalle det "innvandrerområde", innvandrere dominerer ikke Grünerløkka. Alle er like mye verdt her, og folk trives sammen. Det er kjempekommunikasjon mellom innvandrere og nordmenn.

- Ser det ut som om det er en spesiell type nordmenn som bor her?

- Ja, det er det. Men det er to forskjellige typer beboere her; du har de som bor på Grünerløkka, og så har du de som bor på Løkka. De som bor på Løkka er de som bor her på grunn av menneskene, stemningen og de sosiale tilbudene, du kan nesten se på dem hvor de kommer fra. De som bor på Grünerløkka er de som bor her fordi det er "in", som bare har kastet seg på motebølgen og tror det gjør dem politisk "korrekt". De som bor på Løkka er mye mer glad i bostedet sitt.

- Hvordan reagerer venner og familie på at du bor her?

- Mest familien, men også noen venner, synes det er veldig skremmende å dra hit. De skjønner ikke at jeg tør å gå ut om kvelden, og tror at jeg blir voldtatt veldig ofte. Men det har mye å si hvor du kommer fra, og hva du er vant til selv. Dette er ukjent for dem, og blir dermed litt redde. Men de fleste synes selvsagt at "Grünerløkka er kult", og har ikke problemer med å dra hit.

Hanne Svärd 22 år Bosatt på Grønland siden juli -95, oppvokst på Holtet Ansatt i parfymeri

- Hvorfor flyttet du til Grønland?

- Samboeren min og jeg var på utkikk etter leilighet, og vi fant en fin leiliget her. Førsteinntrykket var at "her vil vi bo". Men vi hadde ikke bestemt oss for å flytte hit, vi var på visninger på Grünerløkka, Tøyen, Sinsen, stort sett overalt. Når sant skal sies, så var dette en av de få leilighetene som lå i vår prisklasse, men vi hadde lyst til å flytte hit, og har aldri trives så godt noe annet sted.

- Tror du at det er riktig at det er mer kriminalitet her enn andre steder i Oslo?

- Det kan jeg hverken bekrefte eller avkrefte, men selv har jeg aldri sett noe eller havnet borti noe som skulle tilsi det. Dessuten ligger jo politistasjonen et steinkast unna, og de kjører rundt her titt og ofte. Ikke det at jeg føler det så betryggende i seg selv, men det kan ihvertfall avskrekke andre. Jeg har aldri sett noe til åpenlys stoffomsetning, jeg tror samboeren min har blitt tilbudt hasj én gang.

- Hvordan er kommunikasjonen mellom nordmenn og innvandrere her?

- Det er ikke slik at alle går rundt og er bestevenner her, det er litt opp og ned. Noen har god kontakt, og andre har ikke god kontakt. Men jeg tror ikke det er mange av de nordmennene som bor her som ikke er åpne for å bo i et slkt miljø. Hvis det bare hadde bodd nordmenn her, så hadde ikke alle gått rundt og vært glad i hverandre for det. Jeg opplever faktisk at de fleste av de som er hyggelige og hilser ute i bakgården for eksempel, er innvandrerne. Det er sjelden det kommer en nordmann bort og sier hei.

- Er det en spesiell type nordmenn som bor her?

- Du ser alle typer mennesker her, men det er ikke godt å se hvem som bor her, og hvem som bare er ute og går tur. Det er en del pensjonister i strøket, men det er hovedsaklig et ganske ungt miljø, som er sammensatt av folk fra alle kategorier. Hvorvidt du er åpen for å bo på et sted som Grønland kommer an på hva du er vant til, hvilket syn du har vokst opp med, og avgjort hvor du har vokst opp. Det er dårlig med sosser her. Gudskjelov.

- Hva synes venner og familie om at du bor her?

- I starten var det veldig problematisk. Når venninner hadde vært på besøk, så måtte jeg stå i vinduet og følge med til de hadde fått låst seg inn i bilen. Samboeren min måtte gå til trikkestoppen - som ligger fem minutter unna - og stå klar når de skulle komme. Når de skulle hjem, måtte han følge dem tilbake. Moren min var også rimelig skeptisk når vi skulle flytte hit, hun spurte ofte om jeg torde dette, og om ikke dette var farlig. Men det går bedre nå, når de har vent seg til tanken, og sett at det faktisk ikke er så ille. Det er så mange som har gjort seg opp en mening om enkelte ting, selvom de ikke har noe grunnlag for å gjøre det. Jeg tror det er tryggere å gå ute om natta her enn det er mange andre steder, for her er det alltid folk i gatene. Men uansett går jeg ikke alene hjem fra byen om natta, men det er fordi verden er full av gærninger, og ikke fordi alle befinner seg på Grønland.

dot



  • Share on Facebook
  • Add to Twitter
  • Tip a friendTips en venn

Medieklipp

10. mai 2012
Galtung leker med ilden
Fredsprofessor Johan Galtung beveger seg farlig nær ideen om at verden i virkeligheten kontrolleres av jøder og frimurere, skriver medieviter og journalist John Færseth i Dagbladet.
10. mai 2012
Verdenskjent, norsk professor mener man må forske på jødemakt
Johan Galtung (81) anbefaler andre å lese "nazibibelen". Nå kritiseres han for å være ekstrem.
24. april 2012
Kulturdepartementets menneskerettighetspris til bok om papirløse
Kulturdepartementets menneskerettighetspris vil i år bli tildelt Caroline Rugeldal og Janne Kjellberg, forfatterne av boka "Illegal. Papirløs i Norge".
23. april 2012
Raser mot Breiviks uttalelser om at han er antirasist
- Breiviks handlinger er hundre prosent rasistisk motiverte. Han bruker til og med gamle raseteorier i sitt manifest, sier leder i Antirasistisk Senter Kari Helene Partapuoli til Dagbladet.
23. april 2012
Møte avbrutt av konspirasjonsteoretiker
Muslimsk studentsamfunn arrangerte debatt om konspirasjonstenkning blant muslimer. Shoaib Sultan og Akhtar Chaudry advarte mot konspirasjonstenkning som en farlig blindgate, men ble selv avbrutt av en kjent konspirasjonsteoretiker.
23. april 2012
AUF-erne svarer på fremmed hat
For Utøya-generasjonen blir kampen mot rasisme og fremmedfrykt en kamp som vil prege resten av deres politiske liv.
23. april 2012
Gir blanke i navn og bakgrunn
Alle søknadene DNB får, anonymiseres. Storbanken er ute etter de beste hodene – uavhengig av hvor du kommer fra.
20. april 2012
Gull til Mediacom
Mediacom Norge stakk av med seieren i kategoriene "Best Communication Strategy" og "Best Public Service Campaign" for kampanjen Tea Time for Antirasistisk Senter under Festival of Media i Montreux. Tea Time ble også kåret til Campaign of the Year.
18. april 2012
Marte Michelet: - Jeg må ha gjort noe rett i livet
Marte Michelet, journalist i Dagbladet, synes det er ubehagelig at Behring Breivik er så opptatt av henne, men liker at hun representerer det motsatte av det han står for.
17. april 2012
– Seier for høyreekstreme hvis han kjennes utilregnelig
Det vil være en seier for høyreekstreme miljøer dersom Breivik kjennes utilregnelig, uttaler rådgiver Shoaib Sultan i Antirasistisk Senter.

Flere saker.
Antirasistisk Senter, Storgata 25, Postboks 244, Sentrum, NO-0103 Oslo
Tlf.: +47 23 13 90 00, Fax: +47 23 13 90 13, e-post: epost@antirasistisk-senter.no