Forslag til endringer i utlendinsforskriften av 18.07.2000 - Høringsuttalelse

Antirasistisk Senter takker for anledningen til å kommentere Justisdepartementets forslag til endringer i utlendingsforskriften.

Innledningsvis ønsker vi nok en gang å bemerke Departementets manglende begrunnelser for sine ønsker om endringer. I flere tilfeller benyttes kun ordet "bør" som begrunnelse for nye forslag.

Antirasistisk Senter er også svært bekymret over at konsekvensene for søker ikke antydes eller utredes bedre. Uten slik kunnskap kan det være vanskelig for høringsinstansene å vurdere rekkevidden av forslagene.

En annen bekymring er retningen i ulike lov- og forskriftsendringer, som oftest innebærer forslagene innstramninger i muligheter og fleksible løsninger for innvandrere og flyktninger. Vi kunne derfor ha ønsket oss langt flere forslag som gjør det enklere for mennesker med reelle behov å få nødvendige tillatelser.

Samtidig er vi selvfølgelig glade for de forenklinger som er gjort når det for eksempel gjelder asylsøkeres muligheter for arbeidstillatelse under søknadsbehandlingen og rent generelt de nye mulighetene for utlendinger til arbeidsmarkedet i Norge.

For å kunne følge bedre med regelverket til en hver tid ber vi om at departementet informerer høringsinstansene om de endringer som gjøres i utlendingsforskriften etter høringsrunden og dato for iverksetting. Vi ønsker også å være til stede hvis utlendingsmyndighetene offentliggjør endringene i form av pressekonferanse o.l.

§ 2a og 4a om fredskorpsdeltakere

Det er positivt at norske samarbeidspartnere til Fredskorpssambandet, særlig ungdom, skal kunne komme til Norge for opplæring i inntil 4 år. Det er også bra at vedkommende etterpå kan søke om videre utdanning i Norge.

Antirasistisk Senter har forståelse for formålet for den spesielle ordningen som gjelder fredskorpsdeltakerne, og ønsker at muligheten for videreutdanning gjøres reell. Samtidig mener vi at bestemmelsen om at vedkommende ikke kan søke andre tillatelser i Norge før etter fem års opphold utenfor riket er unødvendig stivbent. Det kunne tenkes at det ville være formålstjenelig for søker med arbeidspraksis i Norge.

§ 24 fjerde ledd — foreldres rett til besøk i Norge

Foreldre kan besøke voksne barn i landet i inntil ni måneder. Departementet mener nå at de bør kunne gjøre dette gjentatte ganger, men det er en betingelse at de har ett års opphold utenfor riket mellom hvert langvarige besøk.

Antirasistisk Senter er selvfølgelig glade for at foreldre skal kunne besøke sine barn gjentatte ganger, men synes fortsatt det er uanstendig at de ikke skal kunne gjøre dette fritt etter behov. Vi mener EØS-regelverket kan være en modell også for denne gruppen borgere. Her er det fritt fram for slike besøk, dersom foreldrene kan/eller blir forsørget av seg selv/familien. Vi foreslår derfor en endring i forskriftsteksten som framhever dette.

§ 11 og 12 og § 108 og 109 om første gangs tillatelse og besøksvisum

Ved søknad om arbeid/oppholdstillatelse stadfestes det at søker som er i utlandet skal levere søknad ved personlig oppmøte, selv om det også skal kunne være mulig å innlevere søknad om tillatelse til Norge gjennom posten. Foreldre i Norge kan ikke sende inn søknad herfra på vegne av barn i utlandet, det skal gjøres av omsorgspersoner i utlandet. Men dersom sterke rimelighetsgrunner tilsier det, kan herboende søke på vegne av barn i utlandet.

Antirasistisk Senter er skuffet over at det ikke lages mer fleksible løsninger for innlevering av søknader gjennom post, siden det for enkelte kan være svært vanskelig å få til et personlig oppmøte. Vi ønsker også at tredje ledd endres slik at foreldre i Norge som en hovedregel kan søke på vegne av barn bosatt i utlandet. Det er de som har den reelle omsorgen, andre med en midlertidig omsorg bør ikke pålegges dette ansvaret som kan bety mye unødig bruk av tid og krefter. Vi gjør oppmerksom på at det kan dreie seg om midlertidige omsorgspersoner som ikke er i stand til å fremme en søknad på egen hånd slik at de må ha hjelp fra en tredje person som f.eks reiser sammen med dem eller fyller ut en søknadsskjema som er nødvendig å fylle mot betaling. Vi har mange eksempler på at personale ved norske ambassader ikke er behjelpelig med utfylling av søknader. I steden for blir de henvist av ambassadepersonale til privatpraktiserende personer som står " stasjonert" i nærheten og disse personene tjener grovt på den "virksomheten" fordi de kan et språk, engelsk, de andre ikke kan. Det er helt meningsløs at foreldre ikke skal kunne fremme søknad om opphold her på vegne av deres barn. Vi ber derfor om at dette blir endret i teksten.

§ 24 - helsøsken

Det kan kun søkes om familiegjenforening med helsøsken dersom søker er uten omsorgspersoner i utlandet/hjemlandet.

Antirasistisk senter mener at det i forskriftene må tas høyde for om omsorgspersonene i utlandet/hjemlandet er kvalifiserte for oppgaven og ber om at dette presiseres som en betingelse.

§ 45 — bosettingstillatelse til utenlandsk ektefelle/samboer til norsk borger ansatt ved norsk utenriksstasjon

Ektefelle/samboer fra land utenfor EØS-området til norsk borger ansatt ved norsk utenriksstasjon skal nå få anledning til å opparbeide seg bosettingstillatelse i Norge gjennom oppholdet ute. Dette gjelder imidlertid ikke for utlendinger som oppholder seg i utlandet med sin norske ektefelle, som utfører annet lønnet arbeid enn ved en utenriksstasjon.

Antirasistisk Senter mener at også i det sistnevnte tilfellet bør det lages regler som gjør det enklere for ektefelle å få godkjent hele eller deler av oppholdet ute med den norske ektefellen som botid i Norge. Det innebærer en betydelig bedring av denne gruppens rettssikkerhet.