Shoaib Sultan

Shoaib Sultan er kommunikasjonsrådgiver for Norsk folkehjelps avdeling for utvikling og humanitært samarbeid, og aktiv lokalpolitiker for Miljøpartiet de Grønne. For mange er h...

Skribent

Integreringsminister Sylvi Listhaug gikk for langt når hun før helgen bestemte seg for å ta en tur med politiet for å sjekke papirer på utenlandske borgere, med Tv2 på slep, som et grotesk realityshow med desperate mennesker som deltakere. Dette førte til knallhard kritikk fra Ingebrigt Steen Jensen som mente at det hele brakte frem minner fra Warszawa-ghettoen. Kritikken kom, ikke uventet, kjapt, med upresise og gale gjenfortellinger av hva han hadde sagt, for å kulminere på politisk kvarter i morges, der journalisten påstod at Steen hadde kalt statsråden for nazist. Dette er direkte feil.

Det merkelige er likevel at journalisten hisser seg opp over språkbruken, men ikke vil snakke om det saken faktisk gjelder. Er det medienes frykt for å bli oppfattet som venstrevridde som gjør at alt fokus vendes mot kritikerne heller enn det som ble kritisert? Jensen har, som Kristoffer Joner i forrige uke, satt fingeren på noe dypt problematisk. Det virker underlig at mediene lar seg forlede av avsporinger heller enn å sette fokus på det Joner og Jensen peker på, og som skaper stort engasjement. Mediene ender slik opp med å danse etter kommunikasjonsrådgivernes pipe heller enn å oppfylle sitt samfunnsoppdrag.

Resten av regjeringen har også sluppet for lett. For her handler det ikke om hvilke ord statsministeren ville ha valgt. Spørsmålet noen burde stille er om dette er handlinger som statsministeren står inne for, som statsminister er hun vel den øverst ansvarlige for hva alle hennes statsråder foretar seg i embeds medfør? Hva mener Venstre og KrF? Som regjeringens samarbeidspartier bærer de vel noe ansvar de også? Heller enn å forsvare regjeringen mot kritikken og rette søkelys (bare) mot kritikerne bør vel noen journalister se på kritikken og etterspørre svar fra statsministeren og hennes statsråder?

Det virker som at statsråden og Fremskrittspartiet kanskje selv skjønner at de har gått for langt her, for plutselig kan ingen fra de møte. Da synes det viktigste for dem blir å avspore debatten. Det er for så vidt forståelig, men kan mediene la være å hjelpe dem i det?