Antirasistisk Senter
HjemOm ossOm rasismeButikkKalenderEnglish

Ansatte Jeg er også norsk Si fra om rasisme Infobank Høyreekstremisme i Norge Internasjonalt Nyhetsarkiv Rasisme og diskriminering Innvandring & integrering Antirasisme Jødehat og islamofobi Urfolk & nasjonale minoriteter FN og menneskerettigheter Lov og rett Arbeidsmarked Boligmarked Barn og ungdom Skole og utdanning Idrett Religion og livssyn Høringer Støtt Senteret Lenker Multimedia

Kalender

Europas høyreside - populisme eller ekstremisme?

Fremskrittspartiets voldsomme fremgang har av mange blitt tolket som nok et tegn på den høyrebølge som skyller over Europa, både i stemmelokalene og blant sittende regjeringer. Festning Europa bygger murene høyere og selv små annerledesland utenfor EU føler presset.
Norske myndigheter har skviset ut penger fra et trangt politibudsjett til en måneds ekstra advents-innsats fra tusen politifolk mot "ulovlig innvandring". Men lar vi oss forlede? Er det en bølge, og hvis ja - er det populister eller ekstremister vi må vokte på?

Høyreekstremister og høyrepopulister er to begrep som svirrer i debatten om hva som foregår i Europa, og bekymringen skjøt virkelig fart med Le Pens suksess under første runde av det franske presidentvalget. Europa var i sjokk over at han fikk 4.805.301 stemmer (16,86%) og Europas høyreekstreme som British National Party og Nationaldemokratische Partei Deutschlands jublet høyt og trodde deres tid var endelig kommet.

Le Pens suksess sendte ham videre til den (for ham katastrofale) duellen med Jacques Chirac, men førsterunden ble likevel beviset for media og politikere som et symbol på en dyp vesteuropeisk krise og at nå kom et høyreekstremt jordskjelv over hele kontinentet. Mange så Le Pens "gjennombrudd" som en del av en høyreekstrem valgsuksess på linje med andre høyreekstreme partier i Italia, Østerrike, Tyskland, Sveits, Nederland og Skandinavia. Dette er ikke direkte feil, men virkeligheten er ikke så enkel at man kan putte alle disse partier i en og samme sekk.

Det som er klart er at i de siste årene har partier med en dagsorden bestående av rasisme, anti-innvandring og anti-asylsøkere maktet å etablere seg i velgerskaren. De har fått ette premisser for den offentlige debatt og de har gjort gode resultater i valg på ulike nivåer i flere land. I Italia og Østerrike har høyreekstreme partier blitt lillebrødre i regjeringen de to siste år, mens i Sveits har partiet til høyrepopulisten Christophe Blocher holdt regjeringsmakten. I Skandinavia gjorde Sverigedemokratene et historisk valg da de fikk 39 representanter fordelt på 20 kommuner.
Det Danske Folkepartiet fikk 12% ved siste valg, og innvandring var et hett tema i hele valgkampen.
I Norge har vi et FrP som har klort seg fast på 30%, og den innvandrerfiendtlige retorikken opprettholdes av Per Sandberg som får sette premisser i de tv-debatter FrP blir invitert til. Med andre ord: samtlige. Resten av partiet løper etter folket for å lede dem dit de allerede er på vei.
I Tyskland er bildet mer variert, og etter at Deutsche Volksunion fikk 12,9% ved valget i Sachsen-Anhlat i 1998 falt partiet sammen og de siste riksdagsvalg har ikke gitt de høyreekstreme noe å glede seg over. Engelske BNP gjorde sitt beste valg i mai med fikk fire innvalgte kandidater, og i ordførervalget i Stoke i oktober fikk de 8000 stemmer (18%).

Det har imidlertid vært Le Pen som har hatt den mest markante fremgang og det var interessant å se hvordan Europas høyrepopulister løp om kapp for ikke å bli satt i bås med LePen etter hans valgskred. Gianfranco Fini og hans Alleanza Nazionale var klare: "Det er ikke den ringeste mulighet for samarbeid verken med Le Pens parti eller Haiders." I Østerrike mente Haider først at Le Pens resultat var en seier for demokratiet, men hevdet senere at Le Pens "rasistiske holdninger" gjorde et samarbeid umulig. Haider lanserte for en tid tilbake et samlingsinitativet "New Europe" en blokk som ifølge Haider hadde "stort potensiale i Danmark, Nederland og Italia". Frankrike ble ikke lenger nevnt. Det var kun Vlaams Blok i Belgia som var positive til Le Pen. Dette skillet viser klart at det er viktig å skille mellom høyrepopulister og høyreekstremister i dagens Europa.

Høyrepopulistiske partier har ingen synlig historisk eller ideologisk bagasje - f.eks. antisemittisme - og bruker ikke fascisme som referansepunkt. Det skiller dem klart fra BNP i Storbritannia, NPD i Tyskland, Vlaams Blok i Belgia eller Fini og Haider. Slike tradisjonelle høyreekstremister med sine røtter i nasjonalsosialismen har ingen framtid i dagens Europa, og det er ingen tegn som tyder på at de vil makte å samarbeid med høyrepopulistene.

Høyrepopulistene foretrekker det frie markedets ultra-liberalisme, lokalt selvstyre, aksepterer det parlamentariske demokrati. Høyreekstremistene ønsker en autoritær stat, korporativsisme og bygger på en rase-basert oppfatning av nasjonen og dens medlemmer. Metodene er ulike, men målet om å gjøre noe med usikkerhet og kriminalitet kan de enes om, likeledes analysen der tilstedeværelsen av etniske minoriteter tillegges avgjørende vekt..

Populistene kombinerer en liberal holdning til utvalgte saker med en knallhard linje på kriminalitet og innvandring, og lar sin vinglete holdning i mange saker bli et eksempel på at de er i takt med tiden og følger folkets røst. Fascistene blir sett på som dogmatiske, utdaterte og rasistiske og antisemittiske på en måte som er uakseptabelt i dagsens samfunn.

Høyrepopulister tar opp reelle bekymringer. Carl I. Hagen fremstiller seg som folkets talsmann i motsetning til "de andre partiene " som bare vil mele sin egen kake. FrP har konsentrert seg om folks hverdagslige problemer og latt makroøkonomiske teorier og vurderinger seile sin egen sjø. Det samme kan sies om høyrepopulister over hele Europa, godt eksemplifisert i Nederland. Pim Fortuyn ble spurt om å delta i et av de største talkshowene for å snakke om den økonomiske utviklingen i Nederland. Til programlederens forbauselse var han ikke interessert. "Jeg vil snakke om prisen på leiligheter", sa Fortuyn.

Høyrepopulismen har til nå blitt sett på som et "en-saks-protest"-fenomen, nå ser ut til å bli av mer permanent art. Norge og FrP har vært i en særstilling i så måte ved at FrP har vært en faktor i norsk politikk i så mange år, og nå som ved et trylleslag har blitt landets desidert største parti.

Høyrepopullistenes fremgang har satt antirasister og demokrater over hele Europa i en kattepine og nye strategier må utvikles. Høyrepopulistene har ingen fastspikret ideologi og det gjør dem vanskeligere å sette fast, fordi de skifter meninger og standpunkt enkelt og ubesværet og de gjør det hele tiden. De rekrutterer også velgere fra det som tidligere var venstresidens tradisjonelle grunnlag, og det gjør jobben dobbelt vanskelig for motstanden mot en høyredreining av hele Europa. Store demonstrasjoner mot rasisme og nazisme har det vært mange av de siste årene, og Antirasistisk Senters fakkeltog etter Holmlia-drapet er et utmerket eksempel i så måte. Men demonstrasjoner kan ikke stanse høyrepopulismen, og ei heller bremse opp for en stadig mer sosialt akseptert rasisme i mange land.

I Norge har media denne høsten brakt en endeløs rekke med negative oppslag om minoriteter, og enkeltstående kriminelle handlinger danner premisser for den offentlige debatt og hodeløse utspill fra markeringsivrige populister av alle slags kolører.

Man kan undres om skillet mellom populist og ekstremist er så viktig når de har felles mål og felles fiender, men skal en effektiv handlingsrettet strategi utvikles må analysen gi rom for de vesentlige skiller som faktisk finnes i bølgen vi rammes av. Alle er forskjellig, men det er utenpå.

Henrik Lunde
SAMORA Magasin 6/2002
dot



  • Share on Facebook
  • Add to Twitter
  • Tip a friendTips en venn

Medieklipp

3. februar 2012
 Ble buet ut
Leder av Stopp islamiseringen av Norge ble avbrutt av ropende kritikere i innvandringsdebatten på Kvarteret i Bergen.
30. januar 2012
 Yemane Teferi (54) har vært 20 år på asylmottak
Slik har han bodd i 20 år. Yemane Teferi (54) frykter han blir værende på asylmottaket resten av livet.
26. januar 2012
 – Lønseth har dårlige argumenter
Antirasistisk Senter reagerer på statssekretær Pål Lønseths utfall mot papirløskampanjen.
25. januar 2012
 Voldsomme fabuleringer fra Jørgen Sandemose
Svar til Sandemose fra Antirasistisk Senter, på document.no.
25. januar 2012
 Bløffmakeren, LO-pampen og ypperstepresten
Innlegg fra Jørgen Sandemose på document.no, rettet blant annet mot Antirasistisk Senter.
23. januar 2012
 – Det norske folk må vite at deres sikkerhet vil være truet
Den ekstreme retorikken fra Arfan Bhatti og andre møtte lite støtte foran Stortinget fredag. Antirasistisk Senter deltok blant motdemonstrantene.
20. januar 2012
 Garolin (24) drømte om et bedre liv i Norge. Mandag tror politiet at hun tok sønnen med seg i døden.
- Hun kom for å få beskyttelse og trygghet. Så ble livet hennes bare verre her, sier advokaten.
20. januar 2012
 Håper krigsmotstandere og muslimer boikotter demonstrasjon
Inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) og imam Senaid Kobilica i Islamsk Råd håper norske muslimer og krigsmotstandere holder seg unna demonstrasjonen fredag.
20. januar 2012
 Mann pågrepet for trusler mot Støre, Haakon og Stoltenberg
Innrømmer at han la ut videoen, men erkjenner ikke straffskyld.
19. januar 2012
 Facebook-truet av radikale islamister
Maruan Tammaoui sendte mail på Facebook hvor han ba radikale muslimer droppe morgendagens demonstrasjon i Oslo. Nå har han innboksen full av alvorlige trusler.

Flere saker.
Antirasistisk Senter, Storgata 25, Postboks 244, Sentrum, NO-0103 Oslo
Tlf.: +47 23 13 90 00, Fax: +47 23 13 90 13, e-post: epost@antirasistisk-senter.no