Et uteliv for alle

1. desember 2010

Næringsetaten i Oslo kommune og Antirasistisk Senter har gjennomført systematiske kontroller av utesteder i Oslo for å avdekke etnisk diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har funnet seks av stedene skyldige i etnisk diskriminering, skriver Oslo politidistrikt og Antirasistisk Senter i et felles innlegg i Dagbladet.

Eiere av utestedene nekter å ha brutt loven, mens en dørvakt uttaler til Dagbladet at det første han lærte av sine sjefer var hvordan han skulle nekte innvandrere adgang til klubbene han jobbet på. Eierne skylder på kundenes forventninger, på innvandrerne selv og spiller aktivt på enkle fordommer om innvandrere. En uttaler til Dagbladet 23. november at «80-90 prosent av vold, utpressing, narkotikasalg, købråk og trusler startes av folk med ikke-norsk bakgrunn». 

Dette er påstander som ikke stemmer med politiets erfaringer. Politiet har gjentatte ganger understreket at det er alkohol og fyll som er den største årsaken til bråk i Oslos uteliv, ikke personer med innvandrerbakgrunn.

Også når det gjelder de kriminelle grupperingene og miljøene som finnes i Oslo, er virkeligheten langt mer sammensatt. Både etniske nordmenn og innvandrere er representert blant torpedoer og gjengmedlemmer. Kriminelle som dette er dessuten ofte gjengangere, og hvis dørvaktene kan jobben sin, kan de lett siles ut.

Det vi noen ganger observerer, er imidlertid det motsatte: De siles inn. Politiet observerer kriminelle på flere av Oslos trendy nattklubber. Det etterlates dermed et inntrykk av at kjente, bemidlede kriminelle er velkommen, mens vanlige, unge menn med minoritetsbakgrunn utgjør en trussel og derfor kan stoppes i døra.

En av utelivsoperatørene som uttaler seg til Dagbladet sier at det er viktig å begrense innvandrerandelen på utestedene. Hvis man ikke gjør det, går det raskt utover fortjenesten: «Har man rykte for å være «utlendingssted», så er det kroken på døra.» Han gir her uttrykk for en praksis som er forbudt ved norsk lov. Mens det naturligvis er akseptabelt å drive et fasjonabelt sted med visse krav til klesdrakt, er det aldri akseptabelt og heller ikke lovlig at et hvitt klientell inngår som en del av klubbkonseptet. 

Vi ser nå et økende engasjement i arbeidet mot etnisk diskriminering. En del av dette arbeidet må være sterkere politisk styring.

Det gjelder som utgangspunkt at utesteder skal være åpne for publikum uten begrensninger. Unntak kan gjøres eksempelvis ved lukkede selskap eller ved bestillinger. Det vi ser nå, er at - eventuelt fiktive - gjestelister benyttes i langt flere tilfeller enn nødvendig. Det bør derfor innføres spesifikke krav til når man kan bruke gjesteliste.
Et annet tiltak som bør vurderes, er godt synlig skilting utenfor utesteder som tydelig angir adgangskriterier som aldersgrense og klesstil. Her bør det også indikeres om stedet er fullt eller om det er gjesteliste. Slik kan man sikre objektive kriterier som ikke endres fra person til person avhengig av den enkeltes hudfarge. 

Politiet har også et forbedringspotensial, de kan blant annet bli bedre til å ta imot henvendelser fra folk som opplever diskriminering. Det oppstår av og til bråk i køen ved avvisninger og politiet bør bli bedre til å undersøke om årsaken til bråket kan ligge i avvisningen. For at politiet skal bli bedre er det viktig å motta tips om steder som man opplever diskriminerer. 

Hvis man aldri har opplevd å bli diskriminert på grunn av hudfarge, kan man kanskje tenke at det å nektes adgang til et utested utgjør begrenset skade. Det vil man ikke tenke hvis man har opplevd det selv. Ideer om at mennesker med en viss etnisitet eller hudfarge er ønsket eller uønsket i ulike typer etablissement, er en sentral del av diskrimineringens historie. Mange husker Rosa Parks, som nektet å sette seg bak i bussen, der hun som svart kvinne i den amerikanske delstaten Alabama var forventet å sitte. Å bli avvist ved et utested fordi man har mørk hud, er for mange en sterkt krenkende opplevelse av rasisme.

Gradvis blir det flere steder med en mangfoldig profil. Det er ikke lenger trendy å være rasist. Dette er en positiv utvikling, men den kan ikke tas for gitt, og det er fortsatt vanlig at personer avvises i døra grunnet hudfarge.

Morten Haukeland, førstebetjent, Sentrum politistasjon
Kari Helene Partapuoli, leder, Antirasistisk Senter