Et land i sorg

23. juli 2011

Gjennom mange år har AUF hatt en klar stemme i kampen mot rasisme, også som en viktig samarbeidspartner for Antirasistisk Senter. De sto blant annet sammen med oss om kampanjen Jeg er også norsk, som handlet om minoritetsungdoms rett til å føle seg norske. AUF er også blant initiativtagerne til en ny ungdomsorganisasjon mot rasisme. I dag er vi, som alle andre i Norge, AUF-ere.

Norge er ikke et land hvor høyreekstreme miljøer står sterkt, noe som blant annet har sammenheng med politiets og andres systematiske arbeid gjennom mange år. Ikke noe samfunn kan imidlertid beskytte seg helt mot enkeltpersoner med ekstreme meninger og ekstrem vilje. Det er åpenbart at vi i tiden som kommer vil måtte rette et enda skarpere lys mot høyreekstreme miljøer og personer. Allerede før fredagens katastrofe var det høyreekstremister som hadde stått bak de langt fleste terroranslag i Norge i nyere tid, inkludert sprengningen av Oktobers bokhandel i Tromsø i 1977, bombingen av 1. maitoget i Oslo i 1979, drapene på to politiagenter i 1982, sprengningen av en moské på Frogner i 1985 og drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Vi slipper nå ikke unna den smertefulle erkjennelsen at det finnes mennesker der ute, selv om de er få, som vil vårt fredelige samfunn ondt.

Selv om de tradisjonelle høyreekstreme miljøene i Norge har vært små de siste årene, har vi sett en fremvekst av miljøer særlig preget av mistro og hat mot muslimer som vi har vært bekymret for. Vi har også sett en forharding av deler av innvandrings- og integreringsdebatten, med tiltagende utvikling av avhumaniserende fiendebilder og krisepregede oppfatninger om samfunnsutviklingen. Gjerningsmannen er alene om ekstremismen i handling. Hans ugjerninger skjer imidlertid ikke i et vakuum. Det er et faktum at mye av tankegodet som gjerningsmannen sto for, har blitt mer utbredt enn vi som samfunn kan være komfortable med.

Vi må alle stå samlet omkring dette: Gjerningsmannens grusomme og onde handlinger skal aldri få endre dette samfunnets karakter. Norge må forbli preget av en fri og åpen debatt, hvor sterkt motstridende syn lever side om side og brynes mot hverandre, i tråd med vårt grunnfestede demokrati. Den demokratiske debatten må imidlertid også være seg bevisst risikoen for fremveksten av udemokratisk ekstremisme. Det betyr at vi må evne å føre den offentlige debatten på en måte som er preget av respekt på tvers av politiske ulikheter. Medmenneskeligheten må være sterkere enn fiendebildene.

Antirasistisk Senter, 23. juli 2011