Engasjerte skoler tar rasismen på alvor

27. februar 2009

I denne oversikten er skoler fra alle landsdeler representert, fra barneskole til voksenopplæring. Andelen elever med minoritetsbakgrunn varierer, men deres tilstedeværelse er noe alle skoler må forholde seg til både i dag og i fremtiden. Ved mange skoler er elevene så godt vant til en flerkulturell sammensetning at de ser på det som den naturligste ting i verden. De definerer hverandre som venner og medelever – ikke som svarte og hvite, vietnamesere eller pakistanere. Barn ser hverandre som individer og ikke som gruppemedlemmer. Dette er fremtidsrettede holdninger som det er ønskelig at barn ved alle skoler får.
Felles for skolene som er tatt med her er at de viser at de tar utfordringene på strak arm. De viser både planmessige og konkrete grep for å forebygge og stoppe rasisme og diskriminering. Vi håper at skoler som ennå ikke er kommet like langt i dette arbeidet, kan finne ideer og inspirasjon på disse sidene.

Skolene som er representert, har et bredt spekter av fremgangsmåter for å nå sine mål. Det er ingen fasitsvar på hvordan man på best mulig måte forhindrer rasisme og diskriminering – det er mange muligheter og rom for kreativitet. Noen gode råd er det imidlertid mulig å gi. Utgangspunktet må være at man tar utfordringen inn over seg, og ikke feier det under teppet.

Det vi har sett under gjennomgangen av de ulike skolenes tiltak, er at det finnes en rekke ildsjeler. Dette er mennesker med et genuint ønske om å utgjøre en forskjell; mennesker som mer enn gjerne yter ekstra for å bidra til at mangfold og forskjellighet blir en styrke istedenfor et problem. Disse ildsjelene er det essensielt å ta vare på. Vi håper at alle ser hvilke ressurser disse er, og at de gis muligheter til å yte det bidraget de så tydelig viser at de har overskudd til i dette arbeidet.

Finnes det noen fellesnevnere for hvilke initiativ som er nyttigst og gir best resultater? Ja, vi mener at det er noen punkter som enhver skole bør prioritere:

En naturlig del av skolehverdagen. Alle skoler, uansett andel av elever med minoritetsbakgrunn, bør ha en plan slik skolene i denne oversikten har. Erfaringene viser at barnumiddelbart skjønner at rasisme handler om urettferdighet, og det er noe som barn skjønner og er opptatte av. Store arrangemener og årlige fokus-dager er kjempefint og bra, men det aller viktigste er det som skjer i hverdagen, i timen, i friminuttet og i all samhandling mellom elevene. Makter skolen å innarbeide antirasisme som en naturlig del i sin daglige virksomhet er mye gjort.

Positivt fokus. Det å fremstille mangfoldet og det flerkulturelle miljøet som noe positivt er selvfølgelig vesentlig. Man kan både trekke frem hva de ulike kulturene har til felles, og presentere gode sider ved den enkelte kulturs egenart. På den måten kan man vise at mangfoldet er en styrke, og ikke noe skremmende.
Skolene må jobbe for å oppleves inkluderende. Mange av dem markerer tydelig at de har elever fra mange forskjellige land. Flagg henges på veggen, sanger læres, man hilser god dag på forskjellige språk, markerer høytider og merkedager i de forskjellige landene osv. Dette gir elevene en visshet om at bakgrunnen deres blir verdsatt og respektert. Identitetsbygging av denne sorten er helt essensielt for å skape trygghet i skolehverdagen.

Nær kontakt med foreldre. Det er svært viktig å jobbe for at skolen får til et like nært samarbeid med de flerkulturelle foreldrene som med de norske. Flerkulturelle foreldre vil i mange tilfeller ha behov for ekstra informasjon om skolens arbeid, og de må settes inn i den tradisjonen som finnes i Norge med nær kontakt mellom skolen og elevenes foresatte. God kontakt skaper tillit. En av skolene som omtales på disse sidene opprettet en ”mødregruppe” der fremmedkulturelle mødre fikk tilbud om opplæring i norsk språk og kultur. Det finnes også eksempler på lærere som har dratt hjem til hver enkelt forelder og forklart betydningen av deres oppmøte og engasjement i saker som har med skolen å gjøre. Slike tiltak fordrer at det finnes ildsjeler som brenner for arbeidet og gjør en ekstra innsats. Dette er ikke noe man kan kreve, men det viser hvor viktige slike personer er. Foreldrene er en ressurs som i mange tilfeller ikke utnyttes, men som kan bidra til at elevene får ytterligere kunnskaper og flerkulturell forståelse.

Kunnskap gir forståelse. Kunnskap om hverandre bidrar til økt forståelse og toleranse. Mange konflikter både på skolene og i samfunnet for øvrig har sine utspring i misforståelser og at det som er ukjent virker skremmende. Ved å lære elevene om hvorfor de er forskjellige, samtidig som man fremhever de fellesverdier som deles av alle, kan man få bukt med mange fordommer. Igjen er det avgjørende at man ikke feier problemer under teppet, men at man tør å innrømme at de eksisterer og snakke åpent om dem. Hvis det kommer en ny elev i klassen: Forbered de andre elevene, fortell om den nyes bakgrunn og vis hvordan de kan hjelpe vedkommende til å føle seg hjemme på sin nye skole.

Impulser utenfra. Selv om mange skoler har store ressurser både blant elever og lærere, kan det både være spennende og lærerikt å komme i kontakt med verden utenfor. Dette kan være at man drar på besøk til religiøse gudshus, konsentrasjonsleire i Polen eller relevante museer. Man kan også invitere enkeltpersoner eller organisasjoner som kan formidle impulser fra andre kulturer, land og folk. På denne måten gis elevene nye kunnskaper og positive opplevelser med noe som fra før kanskje var fremmed.

Gode forbilder. Barn har alltid en del voksne de ser opp til, og flere av disse kan befinne seg i nærmiljøet. Flere skoler har inngått samarbeid med for eksempel lokale idrettslag. Utøvere derfra kommer til skolen for å lære barna idretten sin, men også for å formidle tydelige holdninger mot for eksempel mobbing og rasisme. Det er bra for barn å se at slike holdninger ikke ”bare” er noe skolen lærer bort, men at det er standpunkter som også samfunnet utenfor og mennesker de ser opp til står for.

Solidaritetsprosjekter. Gjennom å vise solidaritet med barn som har det vanskelig i andre deler av verden, kan elevene lære om forholdene rundt omkring, og forståelse for hvorfor en del ser seg nødt til å flykte til for eksempel Norge. Dette kan gjøres gjennom innsamlinger eller andre former for markeringer.

Kompetansebygging hos personalet. Det er ikke bare elevene som trenger kunnskaper om forskjellige kulturer og hvordan man skal gå frem for å fungere sammen på best mulig måte. Dette gjelder i like stor grad for de ansatte ved skolene. Det finnes kurs man kan delta på, og man kan lære av hverandre. Ansatte i vår tids skole bør være åpne for- og interesserte i ulike kulturer, og søke å heve sin kompetanse på dette området.

Få med lokalsamfunnet. Akkurat som personer og organisasjoner fra lokalmiljøet kan komme til skolen, gi impulser og markere holdninger, kan skolen vise lokalsamfunnet hva den står for. Flere av skolene som er presentert på disse sidene har invitert lokalsamfunnet til å se på utstillinger, forestillinger og lignende som har flerkultur og antirasisme som tema. Disse tilstelningene har ofte hatt høye besøkstall. Ofte har lokalpressen møtt opp og dekket arrangementet. Dette er et eksempel på hvordan skolen og nærmiljøet kan jobbe sammen for å fremme holdninger som bidrar til at det blir lettere å leve sammen for mennesker med ulik bakgrunn.

Det er som alle skjønner mye som kan gjøres. Vi håper at disse sidene gir inspirasjon og ideer til et videre arbeid mot rasisme og diskriminering. Det handler om å bry seg, særlig før man må.