En tvilsom redningsoperasjon

Anfindsen har flere ganger erklært åpent at han har gjennomgått en prosess med kritisk gjennomgang av eget samfunnssyn etter 22. juli. Det står det i utgangspunktet respekt av. Når han nå bruker sin reformerte posisjon til delvis å forsøke å restituere Fjordman som en profet for vår tid, risikerer det derfor først og fremst å skade ham selv.

Anfindsen skriver at Fjordman har gitt viktige bidrag til ”vår” forståelse av samfunnsutviklingen. Unnskyld, ”vår”? Hvem er dette ”vi”? Mener Anfindsen virkelig at det norske samfunnet står i en slags gjeld til Fjordman fordi han, med sine monomane utlegninger om islams redsler og våre regjeringers daglige forræderi, har lært oss så mye? Den som har lært av Fjordman, er først og fremst Breivik. Det er det ingen grunn til å være takknemlig for.

Anfindsen finner det riktignok problematisk at Fjordman ikke har tatt tilbake en formulering om at muslimer skal fysisk fjernes fra Europa. Man får nesten inntrykk av at denne løsrevne setningen er et slags unntak fra Fjordmans tankeverden, som om alt var i orden bare man fjernet noen formuleringer her og der. Denne setningen er imidlertid en integrert del av Fjordmans opphaussede, konspiratoriske og hatefulle verdensbilde. Det er også den åpenbare konklusjonen på skriveriene hans om et Europa under angrep. Slik sett er det bedre at Fjordman fortsetter å si det åpent, heller enn bare å la det være implisitt.

Man får et mer enn tydelig nok innblikk i Fjordmans verdenssyn i et blogginnlegg fra 9. juni i år, hvor han fremhever at islam ikke er den primære fienden, men statene vi bor i. Islam er slik sett en ”infeksjon”, men bare en ”sekundær infeksjon”. Fjordman betrakter USA og Frankrike med spesielt hat fordi de har godtatt blanding av ulike folkeslag. Han mener at USA er ”Det anti-hvite imperiet”. Innvandrere er ”kolonisatorer”. Det som pågår, er en ”invasjon”. Hollywood m.fl. fremmer ”genetisk kommunisme”. Hvite utsettes for ”etnisk rensning”. Muslimer har angivelig en gudegitt rett til å massakrere Fjordmans ”folk”. Muslimer er et ”et folk som er fiendtlig inntil det voldelige”. Han ”avskyr” islam. Folket i USA og Frankrike frarøves sine rettigheter, sin identitet og til sist kanskje sin eksistens, alt med herskernes velsignelse. Ja: Regjeringene i alle vestlige land begår ”landsforræderi” hver dag. Det er et verdenssyn preget av sofisteri og vanvidd. I tillegg til mye annet er det også et dypt rasistisk verdenssyn. Hos Fjordman går hudfarge, genetikk og religion over i hverandre; trusselen mot de ”hvite” står sentralt. Dette inngår i hva Anfindsen omtaler som ”en intellektuell prestasjon av de sjeldne”.

Dette var altså hva Fjordman skrev en måneds tid før Breivik gikk ut og begikk sine myrderier, ut fra et mentalt univers som på sentrale punkter ligger tett opp til Fjordmans. Spørsmålet er: Er det bare myrderiene, eller også verdenssynet som er problemet med Breivik? Det må nødvendigvis ha mye å si for hvordan man skal vurdere Fjordmans bidrag til det norske samfunnet.

Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig, Antirasistisk Senter