En lov som skaper ulikhet

12. april 2011

Lex Amelie: Statsminister Jens Stoltenberg og andre insisterte på at de representerte den eneste prinsipielle tilnærmingen. At hardheten forega å være prinsipiell, ga den utvilsomt en bedre klang, skriver Antirasistisk Senter i Dagbladet.

Men hva er egentlig prinsippet bak den løsningen regjeringen nå har stilt seg bak, regelendringen som gjerne omtales som "Lex Amelie"?

Det er ikke de papirløse som har levd deler av tiden utendørs de siste årene som nå vil få opphold. Det er ikke de som har jobbet for 20 kroner timen og sovet i skitne bakrom. Det er ikke kvinnene som har solgt seg til prostitusjon, eller de som har fått sin fysiske eller psykiske helse ødelagt av et hardt og uforutsigbart liv. Det er kun noen av de mest ressurssterke som nå kan håpe på en løsning, og bare de. Prinsippet er nemlig at de vi kan ha størst nytte av, skal få opphold. Egennytte er for så vidt også et prinsipp, men ikke et å smykke seg med.

Statssekretær i Justisdepartementet Pål Lønseth har sagt at det ville være «blodig urettferdig» å gi opphold til lengeværende papirløse fordi andre avviste asylsøkere har returnert frivillig til hjemlandet. Nå vil regjeringen gi opphold til noen få av de papirløse det norske samfunnet er mest tjent med å ha her, mens de lavt utdannede, de gamle, de syke og de ødelagte skal fortsette sitt liv i de elendige ytterkantene av samfunnet. Dette er en merkelig definisjon av "rettferdighet".

I praksis vil heller ikke mange av de ressurssterke kunne nyttiggjøre seg av regelendringen. De må nemlig først reise tilbake til det landet de har flyktet fra for å kunne søke derfra. De må trosse sin egen frykt og satse livet på norske utlendingsmyndigheters vurdering av at det er trygt, at de ikke vil havne i en torturcelle i Iran eller Etiopia og at ingen av kulene i Sør-Somalia vil ramme dem. Dette må de gjøre like etter at norske myndigheter har returnert to asylsøkere til forfølgelse. Den ene ble grovt torturert i Syria, den andre sitter stadig fengslet i Irans mest beryktede fengsel. Og er du palestiner, må Israel åpne grensene for deg. Det kan ta sin tid.

Her skiller papirløse seg fra mange andre arbeidssøkere som befinner seg i Norge: Arbeidssøkere fra trygge, europeiske land, som kan søke om arbeidstillatelse herfra. Dette er formodentlig heller ikke "blodig urettferdig".

Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig, Antirasistisk Senter