En gjengs oppfatning

Kriminalsjef Roger Andresen ved Oslo Politikammer refset pakistanske og muslimske ledere for ikke å ha tatt tak i voldsproblemene i Oslo. Han hevdet at gjengmedlemmene måtte forstå at de levde i et norsk rettssamfunn, og at dette ikke kunne forklares med kultur og religion.

Andresens utspill fikk bred mediedekning på sitt utspill, men det må være tillatt å spørre om hva kriminalsjef faktisk vet om hva som tas opp i de muslimske miljøene i Oslo? Hva som skjer etter fredagsbønnen i byens moskeer?

Den tragiske konflikten i Oslo har vært et hett tema i årevis og medført store diskusjoner og dyp bekymring i det pakistanske miljøet i Oslo som er mer fortvilet enn noen andre over det som skjer. Disse miljøene blir rammet hardere enn noen andre når drap som det vi når har opplevd skjer, men jakten på løsningen har foreløpig ikke lyktes. Det har vært diskutert innad i miljøene, folk har gått ut i mediene og tatt avstand og oppfordret i lange baner. Mekling har vært gjennomført en rekke ganger med ulike aktører, men så blusser det opp igjen. Men ingen har tenkt å gi opp for det.

Oppfordringer om å ta kraftig avstand og være skarp mot miljøer som bruker vold i den grad som disse miljøene gjør, kan også være lettere sagt enn gjort. Det er lang erfaring fra andre områder som MC-gjenger og nynazister at belastningen kan bli svært stor for enkeltmennesker som står opp og taler slike miljøer midt i mot. Men går man tilbake i utklippsarkivene de siste ti årene har det ikke vært noen mangel på utspill fra minoritetsmiljøer når det gjelder avstandstagning til vold. Men volden har ikke blitt borte av den grunn.

Antirasistisk Senter reagerer også med undring på en annen side ved utspillet, nemlig troen på at muslimske og politiske ledere skulle ha noen innflytelse over disse miljøene. Det kommer uklare påstander om at det skulle være "noe" disse kunne gjort som de ikke vil gjøre. Men hva dette "noe" skulle være er det vanskelig å få øye på. I vår medieverden er det heller ikke bare å "gå ut i media". Man er avhengig av at ens utspill er godt nok stoff til å komme på trykk. Det selger bedre å lage en helside med gjengmedlemmer poserende foran sine fine biler, enn det gjør å trykke intervju med en bekymret imam.

Men anklagene mot det påstått tause pakistanske miljøet fortsetter med uforminsket styrke, og det er egnet til å skape undring. Ingen ville be sogneprester om å "ta tak i voldsproblemer" i MC-miljøene, men tror man at imamer skulle kunne løse den pågående konflikten i Oslo? I saker som dette er det svært liten grunn til å tro at de involverte ville stoppe sin aktivitet fordi en religiøs leder sier det. Det være seg prest eller imam. Vi er enige med psykolog Magne Raundalen som er en av Norges fremste på området ungdom og vold: " De unge gjengmedlemmene får trening i kriminalitet og vold, noe som gir livet spenning og mening. De blir hektet på æren, makten og volden. Og det er lite foreldrene kan gjøre for å stoppe det", sier Raundalen. Ungdommene som alle snakker om hører ikke på sine foreldre eller foreldrenes imam. De lever i sin egen verden.

Debatten om ungdom med minoritetsbakgrunn og vold er hverken ny, spesielt norsk eller overvettes fruktbar. De samme argumenter kommer om og om igjen. Hagen skylder på snillistisk innvandringspolitikk, politiet skylder på imamene, barnevernet på politikerne og alle skylder på politiet.

Ungdom som har gått så langt inn i sin egen verden kan ikke forvandles over natten. Mange har det faktisk bra i sine tette gjenger. De får oppfylt behov om respekt, materielle goder og fellesskap i disse miljøene - behov som de ikke får oppfylt ute i samfunnet.
Barnevernet ønsker å få ungdommene vekk fra gata, men mangler lovhjemler og ressurser. En tanke som også støttes av psykolog Raundalen som mener et intensivt rehabiliteringsopplegg må til. "Det som kjennetegner dem er at de ikke finner noe naturlig tilholdssted og klatrestige i samfunnet. Ofte har de problemer på skolen, slik at de støtes ut i kulden og kommer i en negativ gråsone. Derfor søker de sosial støtte og en ny tilhørighet i asosiale og samfunnsfiendtlige gjenger." Raundalen mener at unge gjengmedlemmer må ha hjelp for å lære å tilpasse seg vanlige samfunnsnormer. "De må lære å gå opp neste trappetrinn i samfunnet uten å bruke vold", sier Raundalen.
*
Hvis man skal oppføre seg som et fullverdig ansvarsbevisst samfunnsmedlem så må også storsamfunnet være villige til å gi signaler om nettopp dette. Samfunnets arenaer må åpne seg og respekt for enkeltpersoner må komme tydelig fram.
Vi kan ikke fortsette å holde grupper av ungdom utenfor samfunnets viktigste arenaer, for så å klage på at de står utenfor. Storsamfunnet - det store "vi" må slippe dem inn. Ellers vil de fortsatt stå utenfor.

Når far har søkt 200 jobber uten å få svar - hvorfor skal man da ta høyere utdanning? Når samfunnets utstøtelsesmekanismer overfor ungdom med minoritetsbakgrunn oppleves så sterkt for noen kan resultatet at man gir opp og sier: OK, jeg trekker meg. Jeg går min egen vei, inn i min egen verden.

Kultur og religion blir tidvis, heldigvis sjeldnere og sjeldnere, trukket fram som forklaring i disse debattene. Det er ikke "pakistansk kultur" eller islam som utgjør årsaken til konflikten vi opplever i Norge. Hvis det var tilfellet ville vi hatt langt større problemer enn det de titalls gjengmedlemmer utgjør i dag. Men en kulturkonflikt i forhold til foreldre kan gjøre seg gjeldende. Foreldre som ønsker å stramme inn for sine barn kan oppleve at det norske lovverk og normer for barneoppdragelse setter rammer som de føler er for trange for det de ønsker å gjøre, og når politiet toer sine hender og barnevernet gir opp - da blir det få alternativer igjen for foreldrene. Det er en promille av ungdom med minoritetsbakgrunn som havner inne i en voldsspiral slik vi har sett det i Oslo. Dermed faller også alle store forklaringer som kultur, religion osv. sin kraft. Det kommer en generasjon med ungdom nå som ikke vil være villige til å sitte stille å se på at de blir holdt utenfor. De vil inn, for de er en like stor del av dette samfunnet som alle andre.

Politiets forhold til ungdom med minoritetsbakgrunn har vært et problem i mange år, og den siste tids utvikling og utspill vil dessverre neppe bidra til å bedre dette. Når man ikke får lov å levere anmeldelse, eller når samtlige saker blir henlagt så blir alternativene å gi opp eller å ta saken i egne hender. Direktør Ingrid Killengreen i Politidirektoratet sier da også nå at politiet forsømte seg da gjengene i Oslo fikk vokse seg store og farlige. Raske reaksjoner har vært etterlyst fra flere hold, og de burde komme tidligere. Historiene om hvordan man ikke ble trodd av politiet, om hvordan anmeldelser ble nektet mottatt er for mange til å neglisjeres. Holdningen hos deler av politiet til ungdom med minoritetsbakgrunn er heller så fri for fordommer som man skulle kunne ønske.

De problemer som disse ungdommene forårsaker og samtidig rammes av, er ikke noe som kan løses av en instans alene; det være seg politi, barnevern eller foreldre. Alternativene til gjeng-livet må tydeliggjøres og gjøres mulige å oppnå. De må, som Magne Raundalen sier, lære å gå opp neste trappetrinn i samfunnet. Men det krever at samfunnet lar dem få slippe inn.

Nadeem Butt, leder Antirasistisk Senter