Antirasistisk Senter
HjemOm ossOm rasismeButikkKalenderEnglish

Ansatte Jeg er også norsk Si fra om rasisme Infobank Høringer Støtt Senteret Lenker Multimedia

En fremtid for hatet?

10. mai 2012

PST_125x71Hvordan ser fremtiden for norsk høyreekstremisme ut etter 22. juli? Hva er det grunn til å være bekymret for, og hvor bekymret bør vi være? spør Antirasistisk Senter i en kronikk i VG 10. juli i forbindelse med lanseringen av en ny rapport om høyreekstremisme.

22. juli tydeliggjorde på forferdelig vis behovet for en bevisst tilnærming til høyreekstreme miljøer og tenkesett. Det er nødvendig både å ha en presis vurdering av den faktiske tilstanden for norsk høyreekstremisme, og treffsikre tiltak som hverken opphausser eller undervurderer risikoen slike miljøer og tenkesett utgjør.

Som et første premiss er det viktig å ha en bevissthet om at det meste av den terroren som har funnet sted på norsk jord, har vært utført av høyreekstreme, inkludert en rekke bombeangrep og flere drap også før 22. juli. Siden dette i stor grad fant sted på 70-, 80-, og 90-tallet, og de nynazistiske grupperingene som sto for denne volden siden har ligget nede, synes denne lærdommen å være mer glemt enn vi som samfunn kan tillate oss. Vi mener ikke at det foreligger en stor risiko for omfattende voldsbruk fra høyreekstrem side i årene som kommer. Vi mener imidlertid at vi må regne med flere tilfeller av vold.

Den primære trusselen i dag er trolig ikke fra de tradisjonelle, mer eller mindre nynazistiske grupperingene. Eksempelvis Vigrids beskrivelse av de fysiske kjennetegnene på en jøde, eller ambisjonen om å trekke sølv ut av finansmarkedet for å ramme den verdensomspennende, jødiske konspirasjonen, har heldigvis liten mulighet til å vinne gjenklang i Norge i dag, selv om antisemittisme fortsatt finnes i samfunnet. Det som finnes av grobunn for høyreekstremisme, synes i hovedsak å være knyttet til frykten og hatet rettet mot norske og europeiske muslimer.

De organiserte antimuslimske miljøene, som Norwegian Defence League (NDL) og Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), har så langt vist seg ineffektive. Det virker derfor ikke sannsynlig at disse organisasjonene vil styrke seg i nevneverdig grad i den kommende tiden. NDL har så langt ikke klart å mobilisere mer enn et titall personer til demonstrasjoner, og den største delegasjonen de har klart å samle så langt er omkring 40 deltagere til Defence League møtet i Århus i mars i år.

Selv om NDL spesifikt er modellert etter English Defence League, en organisasjon som er fordømt av britiske myndigheter for aktivt å bruke vold som et politisk virkemiddel, har de norske antimuslimske organisasjonene så langt heller ikke utviklet seg i en generelt voldelig retning. Det synes også å være en del intern motstand i disse organisasjonene mot en slik utvikling. De benytter riktignok en krigspreget retorikk. Det militære navnet på NDL, «Norsk forsvarsallianse», får ekko blant annet i referanser til muslimsk «okkupasjon» og det stadige slagordet «no surrender». Denne retorikken har imidlertid i liten grad blitt gjenspeilet i handlinger på gateplan.

Den primære risikoen i årene som kommer vil i stedet trolig være fra enkeltpersoner som i større eller mindre grad kan være tilknyttet etablerte organisasjoner eller nettverk, men som i det vesentlige opererer på egen hånd. PST har spesielt advart mot en viss risiko for personer som kan ønske å etterligne Breiviks handlinger.

Skuddene mot et asylmottak i Asker i juli 2008, der en 16 år gammel somalisk gutt ble skadet, og drapet på Mahmed Jamal Shirwac i Trondheim i 2008, må imidlertid også inngå i helhetsbildet når vi vurderer hva vi risikerer å oppleve i årene som kommer.

Altfor få har engang hørt om drapet på Shirwac, sett i lys av at det var et av de mest brutale hatdrapene som noen gang har funnet sted i Norge. Shirwacs morder var en 25 år gammel etnisk nordmann som hadde utarbeidet en liste over hva han ønsket å gjøre i løpet av livet. Dette inkluderte å drepe en muslim. Drapsmannen gikk ut, fant seg et tilfeldig offer, og henrettet ham med omkring tretten skudd. Man kan godt tenke nå at spesielt drapet på Shirwac burde ha vært et varsel i forhold til de mulige konsekvensene av den nokså betydelige mengden frykt og hat rettet mot norske muslimer som dessverre finnes i deler av samfunnet. Faktum er at et grovt, hatefullt drap fikk mer eller mindre den minimale dekningen en drapssak kan bli til del. Det kan langt på vei fremstå som at Norge på det tidspunktet ikke syntes rede til å gjenkjenne farene knyttet til det voksende muslimhatet. Den faren er vi ikke lenger i stand til å ignorere.

Drapet på Shirwac må også være en påminnelse om at Breiviks handlinger ikke må isoleres i sin grusomhet. Breiviks angrep var så grusomme, så katastrofale, at det er nesten like vanskelig å forestille seg at noen skulle gjøre noe lignende igjen i Norge, som de var å forutse før 22. juli. Slik sett kan de andre hendelsene være bedre indikasjoner på hva slags handlinger vi må forvente kan skje igjen. Det er mer enn alvorlig nok til å rettferdiggjøre en økt årvåkenhet overfor høyreekstremisme.

Det er ikke minst maktpåliggende at norsk sikkerhetspoliti i langt større grad monitorer nettfora hvor ekstreme synspunkter kommer til uttrykk. Det er også nødvendig at PST har adgang til å registrere personer etter en noe lavere terskel enn ved eksplisitte referanser til voldsbruk. Høyreekstreme miljøer vil ofte være svært godt klar over at PST har en så høy terskel for registrering, og kan dermed lett unngå dette, akkurat slik Breivik gjorde. Vi har svært vondt for å forstå hvorfor eksempelvis spredning av hatefulle og rasistiske ytringer i seg selv ikke skulle nå terskelen for hva som skal kunne registreres av PST, så lenge det er klare rutiner for registrering, bruk og sletting.

På et mer generelt plan er det opp til oss som samfunn å føre den offentlige debatten på en måte som ikke gir ekstremister unødig mange ekko. Vi mener ikke at risikoen for tilfeller av høyreekstrem vold bør prege det norske samfunnet som sådan, eller opplevelsen vi som borgere har av å leve her. Tvert om: Norge er et trygt samfunn, og terror, drap og vold i rasismens navn er unntakene. Det vil de trolig også forbli. Det som har endret seg, er at vi ikke lenger har lov til naivitet.

Kari Helene Partapuoli, leder
Mari Linløkken, nestleder
Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig
Shoaib Sultan, rådgiver med fokus på høyreekstremisme, Antirasistisk Senter
 

dot



  • Tip a friendTips en venn

Medieklipp

13. januar 2014
Kronprinsen kommer til Vestby
Tirsdag 28. januar vil Kronprins Haakon gjennomføre en Dignity Day på Vestby videregående skole i Akershus. I tillegg til Kronprinsen vil det komme eksterne veiledere fra blant annet Antirasistisk Senter.
12. november 2013
Fikk nye trusler etter NRK-intervju
Florence Aryanik skulle holde appell under Krystallnatt-markeringen, men trakk seg på grunn av drapstrusler. Etter å ha fortalt NRK om beslutningen, ble hun truet på nytt.
31. oktober 2013
Regjeringen holder hastemøte om radikalisering
Regjeringen er ikke fornøyd med de rødgrønnes innsats mot ekstremisme. Neste uke kaller justisministeren flere statsråder til et hastemøte om radikalisering. Antirasistisk Senter og andre organisasjoner som jobber mot ekstremisme er fornøyde med signalene fra den nye regjeringen.
18. oktober 2013
Kunnskapsministeren dropper støtte til "norsk-påbud" i skolegården
- Generelt tenker jeg at det er naturlig og gunstig at vi i størst mulig grad har et felles språk i skolen, men et forbud mot ulike språk i skolegården virker veldig overdrevet og veldig problematisk, uttaler leder i Antirasistisk Senter Rune Berglund Steen til NRK.
11. oktober 2013
I kjølvannet av den «unge muslimske vekkelsen»
De aller færreste norske moskeer og muslimer vil forsvare steining for utroskap eller homoseksuell praksis i dag, skriver Marius Linge.
30. september 2013
Et godt pedagogisk eksempel på når man ikke skal bruke rasismebegrepet
Leder for Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, er klar på at bussjåføren ikke hadde noen grunn til å kalle Anna rasist.
25. september 2013
PFU: Denne tegneserien er ikke rasistisk
Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener at Dagbladet ikke brøt god presseskikk ved å trykke en tegneseriestripe av Tomas Drefvelin.Nå uttrykker både Antirastisk Senter og Det Mosaiske Trossamfund skuffelse over PFUs konklusjon tirsdag.
20. september 2013
Flere utesteder kontrolleres for diskriminering
Dobbelt så mange steder er under lupen i år som i fjor. Osloby ble med på kontroll en fredag kveld.
18. september 2013
Kan borgerkrig bli reklame?
Gamestop Norge postet i dag dette bildet for å reklamere for dataspillet Grand Theft Auto 5. - Å bruke bilder fra en av verdens verste væpnede konflikter for å promotere et spill er ekstremt usmakelig, sier Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk senter, til Opplysningen 99,3.
19. august 2013
Hvor er antirasistene nå?
- Det er dessverre flere eksempler på at minoritetspolitikere i Frp møtes på et vis som gjør deres hudfarge og bakgrunn til et tema, noe som er uakseptabelt, uttaler leder i Antirasistisk Senter Rune Berglund Steen til Dagbladet.

Flere saker.
Antirasistisk Senter, Storgata 25, Postboks 244, Sentrum, NO-0103 Oslo
Tlf.: +47 23 13 90 00, Fax: +47 23 13 90 13, e-post: epost@antirasistisk-senter.no