Diskriminerende fengslingsregime

26. august 2010

Regjeringen ønsker å gjøre det enklere å fengsle avviste asylsøkere: Bevisterskelen skal bli lavere, og fengslingstiden skal bli lengre. Statssekretær Pål Lønseth presiserer i Dagbladet 20. august at det ikke er snakk om ”straff”: Straffeloven skal stadig være lik for alle. Dette handler derimot om et særfelt av fengslingslovgivningen, nemlig fengslinger etter utlendingsloven, skriver Antirasistisk Senter i Dagbladet.

Det er en viktig presisering: De avviste asylsøkerne skal ikke fengsles for å ha slått noen, stjålet noe eller engang drukket på offentlig sted. De skal fengsles på grunn av deres fysiske nærvær i feil land. For dette skal de kunne fengsles på nivå med (eller mer enn) grov vold eller væpnet ran. Hvis du ikke samarbeider om retur til noen av verdens verste krigsområder, skal du nemlig kunne fengsles i inntil 18 måneder.

Som regjeringen skriver i høringsbrevet: ”Frihetsberøvelse er det mest inngripende virkemiddel en stat kan iverksette mot enkeltindivider.” Det er en presis formulering av den ordinære tilnærmingen i det norske rettssystemet. Når mulighetene for fengsling økes så kraftig på ett område i strid med denne konservative tilnærmingen, og dette området kun omfatter utenlandske borgere, finner vi grunn til å reagere.

Forslaget blir spesielt stygt når det ses i sammenheng med andre innstramninger: Blant dem som i dag får avslag, finner man en rekke grupper som ifølge FNs høykommissær for flyktninger har krav på internasjonal beskyttelse. Som departementet skriver i høringsbrevet: ”For de andre situasjonene viser departementet særlig til at det i de senere år har vært et høyt antall asylsøkere og et økende problem med utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge etter endt avslag.” Hovedforklaringen er enkel: Stadig flere har fått FN-stridige avslag som de simpelthen ikke ser seg i stand til å rette seg etter.

Langvarig fengsling av krigsflyktninger og torturofre har blitt et av de mest aksepterte overgrepene i dagens Europa. Den europeiske menneskerettskonvensjonen godtar fengsling av avviste asylsøkere i lange perioder. Dette er et av områdene hvor menneskerettskonvensjonen svikter. Konvensjonen er tross alt laget av de europeiske statene, og representerer ikke bare ideelle, menneskerettslige standarder, men også statenes interesser. At konvensjonen ikke har forbudt langvarig fengsling av avviste asylsøkere, hvor belastende dette enn er for dem som rammes, kan imidlertid ikke frita regjeringen for de grunnleggende etiske innvendingene.

Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig, Antirasistisk Senter