![]() |
|||
|
Kalender |
Det er bare sånn det er!En afrikansk gutt tok toget til Kristiansand for å besøke venner. Vel fremme ble han stoppet av politiet, utspurt og bedt om å holde seg i ro på stasjonen. Vennlig, men svært bestemt ble han beordret ombord på Oslotoget og sendt hjem igjen. Da gutten fortalte om episoden på et seminar kommenterte tilhørerne at han snakket om det på en så hverdagslig måte, og han repliserte med et skuldertrekk: "Det er bare sånn det er...."
Historien er neppe representativ for minoritetsungdoms møte med politiet, men den er langt fra så sjokkerende uvanlig som den burde. Vi har alle inntrykk av hverandre. Bilder som dannes av inntrykk fra media, hva vi hører og ser, hva andre forteller oss og hva vi opplever selv. Politiet har bilder av minoritetene, og minoritetene har bilder av politiet. Det er dessverre ofte at de negative bildene er sterkere enn de positive og da dannes forestillinger om "de andre" basert på et skjevt bilde. Vi har hatt ungdom på Antirasistisk Senter som har kommet tilnærmet sjokkskadd etter møter med politiet. Sjokkert i positiv forstand. En konflikt mellom ungdommen og vektere var endt i en svært aggressiv stemning fra begge parter da en patrulje ankom med to eldre og erfarne tjenestemenn. Deres måte å møte ungdommen på var med gjorde at vår gutt fortalte at "sinnet bare rant av meg". Dette er en lang historie, men den endte i fred og fordragelighet og ungdommene fikk erfare at det er forskjell på folk; også politifolk. Jeg har holdt foredrag for politifolk i mange ulike sammenhenger; også på politihøyskolen. Politiet er i mange tilfeller et tverrsnitt av befolkningen sies det, og det har jeg i sannhet erfart. Det har kommet spørsmål og kommentarer av en art som jeg vanligvis hører når lett aggressive ungdomsskoleklasser er på besøk, og jeg ble i begynnelsen sjokkert over at tjenestemenn med så lang fartstid, eller politiskoleelever som snart skal ut i gatene virkelig kan mene det de sier. Den daglige erfaring med særlig ungdom på Antirasistisk Senter har imidlertid vist at sammenhengen mellom holdning og handling også gjelder politiet. Negative møter med politiet på gateplan blir husket, viderefortalt og danner holdninger. "Hallo der! Hvor skal dere to da?" Redaktøren for vår nærradio ble bestemt stoppet en tidlig høstmorgen på vei til skolen med sin datter. Vår mann, av indisk opprinnelse, forklarte som det var at datteren skulle på leirskole og at de derfor bar på en sovepose og en stor sekk. Legitimasjonen måtte fram og etter en relativt grundig sjekk av soveposen fikk far og datter gå til bussen som ventet med resten av klassen som nysgjerrig kikket ut av vinduene. Eller de to vietnamesiske guttene som måtte stå i bar overkropp og i sokkelesten midt i Storgata en vinterkveld mens politiet ransaket dem og ville sjekke om mobiltelefonen var stjålet. Eller de fire ikke-hvite gutter fra Holmlia som dro med Østerås-banen for å gå i bursdagsselskap til en jente i den nye klassen på videregående. På Makrellbekken svingte tre biler med sirener inn foran trikken og entret vognen. Beskjed var kommet om at en "innvandrergjeng" var på vei med trikken. Fire gutter i dress med presanger i fanget ble tatt av trikken, fraktet til motsatt side og satt på første trikk østover igjen. Dagen etter ble mor oppringt av en tjenestemann som ville vite om hun var klar over at sønnen var blitt gjengmedlem. Her i disse historiene ligger grunnlaget for forholdet mellom politi og minoriteter. Det er fint og riktig at man ønsker økt rekruttering til politiet fra etniske minoriteter, og Antirasistisk Senter har forsøkt å bidra til dette bl.a. ved å bistå i informasjonsmøter i moskeer og andre steder sammen med politiet. Det kan imidlertid synes som om man har urealistisk store forhåpninger til hvilke positive konsekvenser dette kan få for forholdet mellom politi og minoriteter. Økt antall ikke-hvite tjenestemenn vil ikke være noe tryllemiddel som i seg selv kan bedre noe som helst. Det er ikke dermed sagt at det er uviktig, og Politihøyskolen fortjener ros for å ha iverksatt et målrettet og aktivt arbeid for å oppnå sine mål. Den viktigste konsekvensen vil være den indremedisinske effekt som fler-etniske pauserom kan ha. I mange år har jeg forsøkt å få Oslo Politikammer til å innse den uheldige signaleffekten av at alle rasisme-saker er samlet under utlendingsseksjonen. En ungdom født og oppvokst i Norge av utenlandsfødte foreldre må pent banke på døren merket "utlending" når en rasistisk handling har inntruffet. Mine mange henvendelser har blitt møtt med vennlighet, men ingen forståelse. Gir dette et signal om at man er "en av oss" eller "en av de andre"? Politiet vil, skal og må ha et godt forhold til alle grupper i befolkningen. Side opp og side ned er skrevet av gode forslag, velmente strategidokumenter og handlingsplaner. Denne utviklingen har vært svært gledelig og innad i politiet, som på en rekke andre områder i samfunnet, har det de siste årene kommet en erkjennelse av AT rasisme og diskriminering er en realitet. Dette er et helt nødvendig første skritt for å kunne gjøre noe. Problemet er ikke topptungt, men de vakre ord fra toppen har ikke nådd helt nedover i systemet. "Dette er prisen vi må betale for å ha vært for naive" mente Kripos-sjef Arne Huuse etter en drapssak i vår. Et utsagn man kunne ha trodd var fra Arne Myrdals løpesedler eller fra internettsiden til Boot Boys, men fra sjefen for Kripos Arne Huuse. En enkelt uttalelse som blir husket av mange som dessverre betyr mer enn hundrevis av sider med handlingsplaner mot rasisme. Forholdet mellom minoriteter og politiet avhenger av det daglige politiarbeidet; både på gaten, administrativt og i media. Politiet er ofte den del av staten som ungdom oftest kommer i kontakt med, og politiets opptreden blir et signal til ungdom om i hvilken grad de er akseptert som likeverdige medlemmer av samfunnet eller om de fortsatt er "de andre". av Henrik Lunde Henrik Lunde er sosiolog og informasjonsleder ved Antirasistisk Senter |
Medieklipp
3. februar 2012
Ble buet ut Leder av Stopp islamiseringen av Norge ble avbrutt av ropende kritikere i innvandringsdebatten på Kvarteret i Bergen.
30. januar 2012
Yemane Teferi (54) har vært 20 år på asylmottak Slik har han bodd i 20 år. Yemane Teferi (54) frykter han blir værende på asylmottaket resten av livet.
26. januar 2012
– Lønseth har dårlige argumenter Antirasistisk Senter reagerer på statssekretær Pål Lønseths utfall mot papirløskampanjen.
25. januar 2012
Voldsomme fabuleringer fra Jørgen Sandemose Svar til Sandemose fra Antirasistisk Senter, på document.no.
25. januar 2012
Bløffmakeren, LO-pampen og ypperstepresten Innlegg fra Jørgen Sandemose på document.no, rettet blant annet mot Antirasistisk Senter.
23. januar 2012
– Det norske folk må vite at deres sikkerhet vil være truet Den ekstreme retorikken fra Arfan Bhatti og andre møtte lite støtte foran Stortinget fredag. Antirasistisk Senter deltok blant motdemonstrantene.
20. januar 2012
Garolin (24) drømte om et bedre liv i Norge. Mandag tror politiet at hun tok sønnen med seg i døden. - Hun kom for å få beskyttelse og trygghet. Så ble livet hennes bare verre her, sier advokaten.
20. januar 2012
Håper krigsmotstandere og muslimer boikotter demonstrasjon Inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) og imam Senaid Kobilica i Islamsk Råd håper norske muslimer og krigsmotstandere holder seg unna demonstrasjonen fredag.
20. januar 2012
Mann pågrepet for trusler mot Støre, Haakon og Stoltenberg Innrømmer at han la ut videoen, men erkjenner ikke straffskyld.
19. januar 2012
Facebook-truet av radikale islamister Maruan Tammaoui sendte mail på Facebook hvor han ba radikale muslimer droppe morgendagens demonstrasjon i Oslo. Nå har han innboksen full av alvorlige trusler. Flere saker. |
|
| Antirasistisk Senter, Storgata 25, Postboks 244, Sentrum, NO-0103 Oslo Tlf.: +47 23 13 90 00, Fax: +47 23 13 90 13, e-post: epost@antirasistisk-senter.no | |||