Antisemittisme

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) definerer antisemittisme som følger:

 

”Begrepet antisemittisme kan bli brukt ulikt av forskjellige mennesker, men felles for alle er at det er snakk om negative forestillinger om en gruppe mennesker som kalles ”jøder” (eller ”semitter”). Noen vil hevde at antisemittisme omfatter alle former for fiendtlighet overfor jødene gjennom historien, enten den har vært religiøst eller sekulært begrunnet, mens andre bruker begrepet bare for den rasistiske jødefiendtligheten som oppstod på slutten av 1800-tallet.” (Se HL-senteret.)

 

Forfølgelse av mennesker med jødisk bakgrunn er en av de styggeste delene av den europeiske arven. Antisemittiske holdninger har medført overgrep av et katastrofalt omfang i en rekke land og på en rekke tidspunkt, med Tsar-Russlands pogromer og de tyske nazistenes utryddelsesleire som de mest ekstreme utfallene av en ekstrem historie. Også Norge har en brutal historie med forfølgelse av jøder. En av de mest skammelige delene av denne historien var Grunnlovens opprinnelige forbud mot jøders adgang til riket:

 

”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.”

 

Under annen verdenskrig ble 768 personer med jødisk bakgrunn deportert fra Norge til tyske konsentrasjonsleire; kun 27 overlevde. Også norsk politi deltok i folkemordet; de faktiske pågripelsene ble i stor grad utført av nordmenn. Etter krigen tok det betraktelig tid selv før en ordning med økonomisk kompensasjon til de overlevende og deres familier ble gjennomført; dette ble vedtatt av Stortinget først i 1999.

 

Den internasjonale Holocaustdagen markeres 27. januar hvert år. Det var 27. januar 1945 at Den røde armé frigjorde de få overlevende konsentrasjonsleirfangene i Auschwitz. Dagen ble etablert som minnedag tilegnet ofrene for nazistenes utryddelsesleirer av FNs sikkerhetsråd i 2005.

 

Det har de siste årene vært et nokså betydelig fokus på antisemittiske holdninger blant muslimer. Samtidig som dette problemet må tas alvorlig, kan dette fokuset lett tildekke den omfattende antisemittismen som stadig finnes i Europa helt uavhengig den muslimske befolkningen. Dette ble gjort spesielt tydelig under parlamentsvalget i Ungarn i 2010, da det fascistiske og åpent antisemittiske partiet Jobbik fikk 16 prosent av stemmene. Det svært høye nivået av antisemittisme i Polen er spesielt rystende, gitt at Polen var et primært åsted for Holocaust. Det er også et land med svært få muslimer. Antisemittisme er dessverre en farsott som stadig herjer i det europeiske folkedypet.

 

The Pew Research Center for the People & the Press har gjennomført en undersøkelse som viser at forekomster av antisemittisme og islamofobi i stor grad følger hverandre: I land og befolkningssegment hvor det er et høyt nivå av antisemittisme, er det gjerne også et høyt nivå av islamofobi. Det er eksempelvis høye nivåer av både islamofobi og antisemittisme i Spania og Tyskland. Et land som skiller seg positivt ut i begge sammenhenger, er Storbritannia.

 

Vi siterer Pew Global Attitudes Project (september 2008):

 

“A spring 2008 survey by the Pew Research Center’s Pew Global Attitudes Project finds 46% of the Spanish rating Jews unfavorably. More than a third of Russians (34%) and Poles (36%) echo this view. Somewhat fewer, but still significant numbers of the Germans (25%) and French (20%) interviewed also express negative opinions of Jews. These percentages are all higher than obtained in comparable Pew surveys taken in recent years. In a number of countries, the increase has been especially notable between 2006 and 2008.

 

Great Britain stands out as the only European country included in the survey where there has not been a substantial increase in anti-Semitic attitudes. Just 9% of the British rate Jews unfavorably, which is largely unchanged from recent years. And relatively small percentages in both Australia (11%) and the United States (7%) continue to view Jews unfavorably.

 

Opinions about Muslims in almost all of these countries are considerably more negative than are views of Jews. Fully half of Spanish (52%) and German respondents (50%) rate Muslims unfavorably. Opinions about Muslims are somewhat less negative in Poland (46%) and considerably less negative in France (38%). About one-in-four in Britain and the United States (23% each) also voice unfavorable views of Muslims. Overall, there is a clear relationship between anti-Jewish and anti-Muslim attitudes: publics that view Jews unfavorably also tend to see Muslims in a negative light.”

 

“A notable parallel between anti-Muslim and anti-Jewish opinion in Western Europe is that both sentiments are most prevalent among the same groups of people. Older people and those with less education are more anti-Semitic and anti-Muslim than are younger people or those with more education. Looking at combined data from France, Germany and Spain – the three Western European countries where unfavorable opinions of Jews are most common – people ages 50 and older express more negative views of both Jews and Muslims than do those younger than 50. Similarly, Europeans who have not attended college are consistently more likely than those who have to hold unfavorable opinions of both groups.”

 

Det er per i dag mellom 1100 og 1400 nordmenn med jødisk bakgrunn. Det har de senere årene vært flere hendelser som har gitt grunn til bekymring for økende antisemittisme også i det norske samfunnet. Skuddene mot Det Mosaiske Trossamfunds synagoge i Oslo i 2006 førte til kontinuerlig overvåking av synagogen. Flere tilfeller av skjending av synagogen har også ført til at trossamfundet har advart mot bruk av kippa og andre lettgjenkjennelige symboler i offentligheten av frykt for trakassering eller overfall.

 

Debatten om antisemittisme fikk nytt fokus i Norge etter opptøyene i forbindelse med Gazakrigen i årsskiftet 2008/2009, og igjen med NRKs reportasje om antisemittisme blant norske og svenske muslimer, særskilt innen skolen, i mars 2010. NRK ga rystende eksempler både på fornektelse av Holocaust, antisemittiske konspirasjonsteorier og drapstrusler blant skoleelever, spesielt med bakgrunn fra muslimske land.

 

NRKs oppslag førte til at Oslo kommune bestilte en kartlegging av antisemittisme og rasisme blant elever på ungdomsskoletrinnet i osloskolen. Rapporten, som ble utarbeidet av analyse- og kommunikasjonsbyrået Perduco, ble publisert i juni 2011. Den stadfester et betydelig problem med antisemittisme rettet mot norske skoleelever med jødisk bakgrunn, og konkret at ett av tre jødiske barn blir utsatt for jødehets minst 2-3 ganger per måned.

 

Dette omfatter:

-        Stygge kommentarer fra medelever på grunn av min religion eller tro.

-        Stygge kommentarer fra lærer på grunn av min religion eller tro.

-        Har blitt holdt utenfor på grunn av min religion eller tro.

-        Lettere dytting på grunn av min religion eller tro.

-        Slått eller banket opp på grunn av min religion eller tro.

-        Truet med vold på grunn av min religion eller tro.

 

(Rapporten stadfester ikke forekomstene av de ulike formene for diskriminering spesifikt for barn med jødisk bakgrunn, eksempelvis verbal vs. fysisk sjikane. Oversikten ovenfor er rangert etter forekomstene for alle skolebarn uansett etnisitet, med den mest utbredte formen for diskriminering øverst.)

 

Rapporten stadfester også at ”jøde” ofte brukes som et generelt skjellsord; seks av ti oppgir at det hender elever kaller hverandre for ”jøde” ved deres skole.

 

NRKs oppslag i mars 2010 førte også til at Kunnskapsdepartementet nedsatte en arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen, som i januar 2011 publiserte sin rapport. Antirasistisk Senter deltok i arbeidsgruppen. Gruppen foreslo blant annet følgende tltak:

 

- Grunnlovsjubileet i 2014 bør brukes til en nasjonal mobilisering mot antisemittisme og rasisme.
- Temaene antisemittisme og rasisme må prioriteres i lærerutdanningenes planer. Det bør også jobbes målrettet for å rekruttere flere lærerstudenter med ulik kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn.
- Lærerne må utnytte mulighetene som ligger i skolens læreplaner til å ta opp disse temaene. De må også dyktiggjøres i å bruke medievirkeligheten i klasserommet.
- Et forsøksprosjekt med skolering av foreldre bør gjennomføres. Også middagsbordet må være rasismefri sone, ikke bare skolen.
 

De høyreekstreme grupperingene i Norge forblir små og marginale. Den siste gangen den såkalte rasismeparagrafen (Straffelovens § 135 a) medførte en fellende dom i Norge, var etter at Tore Tvedt, lederen for den nynazistiske organisasjonen Vigrid, uttalte følgende til VG i juli 2003: "Vi ønsker å ta makten i samfunnet, renske ut jødene og sende innvandrerne ut av landet. Jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut.” Det Mosaiske Trossamfund og Antirasisisk Senter gikk til felles anmeldelse mot Tvedt. Tvedt ble dømt i Tingretten, frikjent i Lagmannsretten og dømt i Høyesterett. Etter tre års rettslig behandling ble han idømt 45 dagers fengsel.

 

At Tvedt ble frikjent i Lagmannsretten for så ekstreme uttalelser, sier noe dypt urovekkende om det svake vernet selv mot grov antisemittisme og rasisme i dagens Norge. Likevel er rasismeparagrafen et siste vern mot de mest ekstreme uttalelsene, eksempelvis trusler om vold rettet mot minoritetsgrupper, og spiller derfor en viktig rolle med å holde de aller styggeste formene for hattale ute av debatten. At noen politikere ønsker å fjerne paragrafen, er derfor skremmende.

 

Både rapporten fra Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme og rapporten fra Oslo kommune fremhever betydningen av det arbeidet som gjøres av skolene. Viktige lærdommer for arbeid mot antisemittisme og annen rasisme kan hentes fra kartlegginger av hvordan mobbing i skolen generelt forebygges. Rapporten fra Oslo kommune omtaler blant annet prosjektet Utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen om mobbing og urettferdig behandling eller diskriminering, som ble gjennomført av NIFU STEP i 2010:

 

”Fra casestudiene kom det ytterligere frem at i skoler med relativt lite mobbing, var det enighet i staben om hvordan arbeidet skal drives, retningslinjer var utarbeidet lokalt, trygghet i rutiner, tydelig klasseledelse, tidlig intervensjon, relasjonsbygging mellom elever og foreldre som har tillitt til skolen og bidrar aktivt for et godt skolemiljø/har samme mål som skolen.”

 

-        Det kan skje igjen. Rapport fra Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen, januar 2011.

 

-        Kartlegging av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme. Gjennomført av Perduco for Utdanningsetaten i Oslo kommune, april 2011.

 

-        Flytter fra økende jødehat i Sverige. NRK, 13. mars 2011.

 

-        Lærerne tør ikke å ta tak. NRK, 14. mars 2011.

 

-        Ett av tre jødiske barn hetses på skolen. NRK, 7. juni 2011.

 

-        Moren, sønnen og jødene. Olav Elgvin, 8. juni 2011.