- Det er viktig å sette egne standarder

10. juni 2010

- Vi har laget ris til egen bak med å be om denne rapporten - men det er viktig å sette egne standarder og måle oss sjøl mot disse, og ikke etter hvordan det står til i andre land, sa statsråd Audun Lysbakken da han i dag fikk overlevert skyggerapport til regjeringens redegjørelse til FNs rasediskrimineringskonvensjon.

 - Det er ingen tvil om at vi har et godt stykke å gå, med betydelige diskrimineringsproblemer på ulike samfunnsarenaer, som for eksempel arbeidsliv og uteliv. Jeg akter å reise til FN-komiteen med det som utgangspunkt at vi tar imot kritikk, fortsatte Lysbakken.

Rapporten ble overlevert statsråden av Mari Linløkken, nestleder for Antirasistisk Senter og ansvarlig for utarbeidelsen av organisasjonenes skyggerapport til rasediskrimineringskomiteen. Linløkken sa følgende ved overleveringen:

"Det er en glede å kunne presentere, på vegne av 10 organisasjoner, skyggerapport til FNs rasediskrimineringskomité, CERD. Det er første gang at en slik samlet rapport er laget, og det ville ikke blitt gjort hvis ikke departementet hadde gitt støtte til arbeidet. Derfor, en takk til statsråden og departementet.

I rapporten fokuserer vi på forbedringspotensialene – de områder der vi, med vår bakgrunn og kunnskap og samfunnsforståelse, ser mangler, er kritiske til regjeringens politikk, eller savner konkret oppfølging av politikk. Vi peker på områder der vi oppfordrer myndighetene til å ta grep, til å endre politikk.

Sammenlignet med mange av de andre 172 statene som har ratifisert rasediskrimineringskonvensjonen så kan man si at norsk likestillings- og antidiskrimineringspolitikk har mange fortrinn. Likevel, det er våre egne idealer vi skal sammenligne oss og utviklingen med – idealer om rettighetsoppnåelse, likestilling og likeverd i praksis.

Det er med andre ord det kritiske korrektiv vi tilbyr. Det er nettopp det som er det sivile samfunns rolle. I denne sammenheng betyr det å be FNs rasediskrimineringskomité rette oppmerksomheten mot de historier og de områder vi peker på. Dette er områder der det trengs endringer, opphør av uheldig praksis, eller innføring og gjennomføring av en bedre politikk.

Rapporten er på 60 sider, den kunne vært på 600. Mange flere områder kunne vært behandlet, mange flere saker kunne vært nevnt, mange flere anbefalinger kunne blitt fremmet. Prioriteringen er gitt av organisasjonene som har bidratt.

Rapporten er ikke det en kaller et omforent dokument, det vil si at vi har ikke diskutert oss fram til enighet om innholdet. Det betyr ikke nødvendigvis at vi er uenige. Det betyr at vi respekterer mangfoldet organisasjonene representerer, med ulike fokusområder, ulik kunnskap og standpunkter.

I dag fremmer fem organisasjoner – MiRA-senteret, Leieboerforeningen, Helsingforskomiteen, Norsk Folkehjelp og Antirasistisk Senter – saker de ønsker prioritert.

Her skal jeg nevne to saker organisasjonene er enige om:

- Rasediskrimineringskonvensjonen må inkorporeres i menneskerettsloven, på samme måte som Kvinnekonvensjonen og Barnekonvensjonen.

- Hudfarge og språk må beholdes i opplistingen av grunnlag det skal være forbudt å diskriminere på, i den nye helhetlige diskrimineringsloven som er til behandling i departementet. Begrepet etnisitet er ikke dekkende.

Vi håper at statsråden og departementet bruker rapporten, og at den derigjennom bidrar til en bedre norsk antidiskriminerings- og integreringspolitikk.

Sak på regjeringens hjemmeside
Statsråden mottok skyggerapport om rasisme

Last ned skyggerapporten
NGO Shadow Report 2010 - Supplementing and Commenting on Norway’s Combined 19th/20th Periodic Report Submitted by Norway under Article 9 of the International Convention on the Elimination of all Forms of Racial Discrimination